Ibuprofen

Generisk navn
Ibuprofen
Handelsnavn
Brufen Retard, Ibumetin, Ibuprofen B. Braun, Ibux, Nurofen, Nurofen Junior, Nurofen Junior nordic prime
ATC-kode
M01AE01

Informasjon til barn og foreldre (ekstern søkeside)
Regulatorisk status, Preparater, Egenskaper
Doseringer

Administrasjon
Nedsatt nyrefunksjon
Lignende legemidler
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler
Interaksjoner
Referanser
Oppdateringer

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Brufen Retard depottab 800 mg
Ibumetin tab 400 mg
Ibuprofen B. Braun inf, oppl 200 mg
Ibuprofen B. Braun inf, oppl 400 mg
Ibuprofen B. Braun inf, oppl 600 mg
Ibux kaps 200 mg
Ibux kaps 400 mg
Ibux mikst susp med jordbærsmak 20 mg/ml
Ibux tab 200 mg
Ibux tab 400 mg
Ibux tab 600 mg
Nurofen Junior Mikst med appelsinsmak 40 mg/ml - Krever godkjenningsfritak
Nurofen Junior mikst susp med jordbærsmak 40 mg/ml - Krever godkjenningsfritak
Nurofen Junior nordic prime stikkpille 125 mg - Krever godkjenningsfritak
Nurofen Junior nordic prime stikkpille 60 mg - Krever godkjenningsfritak
Nurofen Junior stikkpille 125 mg - Krever godkjenningsfritak
Nurofen Junior stikkpille 60 mg - Krever godkjenningsfritak
Nurofen Mikst 20 mg/ml - Krever godkjenningsfritak
Nurofen mikst susp med appelsinsmak 40 mg/ml
Nurofen mikst susp med jordbærsmak 40 mg/ml

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Ibuprofen har egenskaper som andre tradisjonelle NSAIDs. Har muligens mindre bivirkninger enn andre NSAID, men forskjellen i favør av ibuprofen kan skyldes
sammenligning av ikke-ekvipotente doser. Det foreligger muligheter for interaksjon mellom ibuprofen og lavdose acetylsalisylsyre, ved at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose ASA på plateaggregering.

Generelt for NSAIDs: Raskt innsettende antiinflammatorisk, analgetisk og antipyretisk effekt. Symptomdempende effekt ved revmatiske sykdommer, men ingen sikker sykdomsmodifiserende virkning. Kan også være nyttig som analgetika i noen tilfeller hvor inflammasjon ikke er en viktig del av smertegenesen, f.eks. ved tannekstraksjoner, postoperative smerter, menstruasjonssmerter og migrene.

Den viktigste virkningsmekanismen for NSAID synes å være hemning av prostaglandinsyntesen via blokkering av enzymet syklooksygenase (COX) i de fleste av kroppens celletyper, inkludert inflammatoriske celler. Midlene påvirker også nøytrofile granulocytter og makrofager.

Enzymet syklooksygenase finnes i to former, syklooksygenase-1 (COX-1) og syklooksygenase-2 (COX-2). COX-1 er konstitutivt til stede i mange celler og vev. Hemning av COX-1 medfører reduksjon av blodplatenes aggregering. Dessuten reduseres produksjonen av prostaglandiner med protektive effekter i mageslimhinnen, noe som bryter balansen mellom beskyttende og skadelige faktorer i slimhinnen. Konsekvenser av COX-1-hemning vil kunne være økt blødningstendens og økt risiko for magesår, gastrointestinale blødninger og gastroduodenale perforasjoner. COX-1-indusert platehemning utnyttes også terapeutisk, først og fremst med lavdose acetylsalisylsyre, for å forebygge tromboembolisk sykdom. Acetylsalisylsyre gir i motsetning til de andre NSAID irreversibel hemning av plateaggregasjonen. (Se L4.5.7 Blodplatehemmere.)

COX-2 oppreguleres (induseres) ved inflammasjon. Hemning av COX-2 er en viktig forklaring på antiinflammatoriske og analgetiske effekter av NSAID. Konstitutivt uttrykt COX-2 er også til stede, bl.a. i nyre og vaskulært endotel.

Tradisjonelle NSAID er hemmere av både COX-1 og COX-2 (ikke-selektive hemmere). Hemning av konstitutivt COX-1 forklarer mange av midlenes bivirkninger, særlig hemning av blodplatenes aggregering og risiko for magesår, gastrointestinale blødninger og gastroduodenale perforasjoner. Hemningen av COX‑1 varierer mellom ulike NSAID. Diklofenak, meloksikam og nabumeton er sannsynligvis svakere hemmere av COX-1 (litt mer COX-2-selektive) enn mange av de andre tradisjonelle NSAID.

Koksiber, eller selektive COX-2-hemmere (celekoksib, etorikoksib, parekoksib) er en gruppe NSAID som ikke hemmer COX-1 i terapeutiske doser. De gir lavere risiko for magesår og hemmer heller ikke blodplatenes aggregering. Imidlertid har kontrollerte kliniske studier og farmakoepidemiologiske undersøkelser vist at koksiber gir økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. Det er behov for flere studier som viser i hvilke subgrupper av pasienter COX-2-hemmere bør foretrekkes fremfor tradisjonelle NSAID.

Mekanismen for den protrombotiske effekt av koksiber er trolig større hemning av dannelsen av prostasyklin (COX-2-mediert) enn av tromboksan (COX-1-mediert) i små kar, noe som i så fall tilsier at trombotiske kardiovaskulære bivirkninger er en klasseeffekt for COX-2-selektive NSAID.

Metaanalyser og nyere farmakoepidemiologiske undersøkelser har vist at tradisjonelle NSAID (med unntak av naproksen som er en sterk COX-1-hemmer) også er assosiert med økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. En klinisk studie (MEDAL-programmet) viste også at det ikke var forskjell i forekomst av kardiovaskulære hendelser mellom diklofenak og etorikoksib.

En felleseuropeisk gjennomgang av data viser at diklofenak øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og derfor er kontraindisert hos pasienter med slik sykdom.

Legemiddelmyndighetene har gitt advarsel om bruk av koksiber hos pasienter med aterosklerotisk hjertesykdom eller tidligere hjerneslag, og at varsomhet skal anvendes i forskrivning av slike legemidler til pasienter med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som hypertensjon, hyperlipidemi (økt kolesterolnivå), diabetes og røyking, samt hos pasienter med perifer vaskulær sykdom. Søkelys rettes mot alle ikke-selektive NSAID når det gjelder slike bivirkninger. En god klinisk anbefaling bør være at forskrivning av koksiber og NSAID må veies mot risiko for alvorlige bivirkninger, særlig kardiovaskulære og gastrointestinale. Tilsvarende bør man, ved spørsmål om vedlikehold av behandlingen, vurdere risiko i forhold til oppnådd helsegevinst (som pasienten selv vil kunne beskrive ved at det dreier seg om symptommodifiserende legemidler).

Farmakokinetiske data

Følgende farmakokinetiske parametere ble funnet etter intravenøs administrasjon hos premature nyfødte (Hirt et al. 2008, Van Overmeire et al. 2001, Aranda et al. 1997):

  PNA 0-3 timer (n=21) PNA 3 dager (n=93) PNA 5 dager (n=93)
Cmax (mg/L) 1 dose (10 mg/kg): 180.6 ± 11.1 1 dose (10 mg/kg): 33.3-43.5 3 doser (10-5-5 mg/kg): 28.4-42.4
t½ (t) 30.5 ± 4.2 42.2-43.1 19.7-26.8
Cl (ml/t/kg) 2.1 ± 0.3 9.5 ± 6.8 10.8 ± 6.5
Vd (ml/kg) 62.1 ± 3.9 357 ± 121 349 ± 152

Etter oral administrasjon hos premature nyfødte har følgende farmakokinetiske parametere blitt observert (Barzilay et al. 2012, Sangtawesin et al. 2006, Sharma, Garg og Narang 2003):

Cmax (10 mg/kg) n=55 20,1-31,8 mg/L
Tmax n=55 3-17 timer
t 1/2 n=20 15,7 ± 3,8 timer
Vd n=22 313 ml/kg

Etter en enkel rektal administrasjon på 20 mg/kg etter induksjon av anestesi til 24 spedbarn (1-52 uker), ble Tmax nådd etter 1-2 timer. Ingen forskjeller ble funnet i Cmax og t½ mellom spedbarn og voksne (Kyllönen et al. 2005).

Følgende farmakokinetiske parametere ble funnet hos barn fra 3 måneder til 17 år som fikk administrert ibuprofen oralt (Brown et al. 1992, Rey et al. 1994, Kelley et al. 1992, Nahata et al. 1991, Gelotte et al. 2010, Tarabar et al. 2020, Kauffman and Nelson 1992, Playne et al. 2018):

Tmax (time) 0,5-6,1
T 1/2 (time) 1,3-2
Cl (ml/minutt/kg) 1-1,8
Vd (ml/kg) 147-217

I tillegg ble det observert en Cmax fra 25-53 mg/L ved en enkelt oral administrasjon på 7-10 mg/kg/dose hos barn fra 3 måneder til 12 år (Playne et al. 2018, Gelotte et al. 2010, Kauffman and Nelson 1992, Brown et al. 1992, Nahata et al. 1991).

Doseringer

Smertelindring og betennelsesdempende (inkludert juvenil idiopatisk artritt (JIA)); Feber
  • Oralt
    • 3 måneder til 12 år
      [4]
      • 7 - 10 mg/kg/dose, ved behov opptil 3-4 ganger daglig, maks: 30mg/kg/døgn, men ikke mer enn 1600 mg/døgn. Maksimal enkeltdose: 400 mg/dose.
      • Yngre barn trenger ofte doser i øvre del av doseringsområdet

    • 12 år til 18 år
      [4]
      • 200 - 400 mg/dose, ved behov, maks. 6 ganger daglig, maks: 30mg/kg/døgn, men ikke mer enn 1600 mg/døgn. Maksimal enkeltdose: 400 mg/dose. Maksdose ved korttidsbruk: 2400 mg/døgn.
  • Rektalt
    • 3 måneder til 12 år
      [3]
      • 7 - 10 mg/kg/dose, ved behov opptil 3-4 ganger daglig, maks: 30 mg/kg/døgn.
Lukking av ductus arteriosus
  • Intravenøst
    • Premature spedbarn, gestasjonsalder < 37 uker
      [11] [14]
      • Postnatal alder < 72 timer
        Dag 1: 10 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 2:      5 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 3:      5 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Postnatal alder 72–108 timer
        Dag 1: 14 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 2:      7 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 3:      7 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Postnatal alder ≥108 timer
        Dag 1: 18 mg/kg fødselsvekt* i én enkeltdose
        Dag 2:      9 mg/kg fødselsvekt* i én enkeltdose
        Dag 3:     9 mg/kg fødselsvekt* i én enkeltdose

        *Hvis faktisk vekt er høyere enn fødselsvekt, skal dosen beregnes ut ifra faktisk vekt.

      • Hvis ductus arteriosus ikke har lukket seg etter en 3-dagersbehandling, kan man gå rett på en ny 3-dagersbehandling med ibuprofen. Følg doseanbefalingen for nåværende postnatal alder, men IKKE gi dobbel dose dag 1; dose angitt for dag 2 og 3 skal gis alle tre dagene.

        Hvis det går 48 timer eller mer etter første 3-dagersbehandling, og ductus fremdeles ikke har lukket seg eller har åpnet seg igjen, kan en tilsvarende kur som den første kuren (dobbel dose dag 1 i forhold til dose på dag 2 og 3) gis på nytt. Følg doseanbefalingen for nåværende postnatal alder.

  • Oralt
    • Premature spedbarn, gestasjonsalder < 37 uker
      [11] [14] [15] [16] [17]
      • Postnatal alder < 72 timer
        Dag 1: 10 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 2:      5 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 3:      5 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Postnatal alder 72–108 timer
        Dag 1: 14 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 2:      7 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Dag 3:      7 mg/kg fødselsvekt i én enkeltdose
        Postnatal alder ≥108 timer
        Dag 1: 18 mg/kg fødselsvekt* i én enkeltdose
        Dag 2:      9 mg/kg fødselsvekt* i én enkeltdose
        Dag 3:     9 mg/kg fødselsvekt* i én enkeltdose

        *Hvis faktisk vekt er høyere enn fødselsvekt, skal dosen beregnes ut ifra faktisk vekt.

      • Hvis ductus arteriosus ikke har lukket seg etter en 3-dagersbehandling, kan man gå rett på en ny 3-dagersbehandling med ibuprofen. Følg doseanbefalingen for nåværende postnatal alder, men IKKE gi dobbel dose dag 1; dose angitt for dag 2 og 3 skal gis alle tre dagene.

        Hvis det går 48 timer eller mer etter første 3-dagersbehandling, og ductus fremdeles ikke har lukket seg eller har åpnet seg igjen, kan en tilsvarende kur som den første kuren (dobbel dose dag 1 i forhold til dose på dag 2 og 3) gis på nytt. Følg doseanbefalingen for nåværende postnatal alder.

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler
Det anbefales å lese retningslinjen før bruk av Knuse-/delelisten.

Håndtering av parenterale legemidler
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Annen praktisk informasjon

  • Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:

GFR 50-80 ml/min/1,73 m2
Vurder om bruk av NSAIDs er berettiget.
Dersom ibuprofen skal administreres til pasient, og pasienten tilhører en risikogruppe: Sjekk nyrefunksjonen før oppstart, og innen 1 uke etter oppstart av ibuprofen.
GFR 30-50 ml/min/1,73 m2
Vurder om bruk av NSAIDs er berettiget.
Dersom ibuprofen skal administreres til pasient, og pasienten tilhører en risikogruppe: Sjekk nyrefunksjonen før oppstart, og innen 1 uke etter oppstart av ibuprofen.
GFR 10-30 ml/min/1,73 m2
Vurder om bruk av NSAIDs er berettiget.
Dersom ibuprofen skal administreres til pasient, og pasienten tilhører en risikogruppe: Sjekk nyrefunksjonen før oppstart, og innen 1 uke etter oppstart av ibuprofen.
GFR < 10 ml/min/1,73 m2
Ingen generelle anbefalinger kan gis
Kliniske konsekvenser

Risikofaktorer ved bruk av ibuprofen ved redusert nyrefunksjon er: hjertesvikt, skrumplever, nefrotisk syndrom, kronisk nyresykdom, forhold som fører til dehydrering (f.eks. sommervarme), bruk av andre legemidler som kan redusere nyrefunksjonen slik som diuretika eller RAAS-hemmere (RAAS = renin-angiotensin-aldosteronsystemet).

NSAIDS (inkludert COX-2-hemmere) kan forårsake akutt nyresvikt grunnet redusert renal utskillelse (pga hypovolemi). Normalt sett vil en sterk reduksjon av nyrenes perfusjongrad forhindres av en økt prostaglandinsyntese i nyrene, men NSAIDS forstyrrer denne kompensasjonsmekanismen. Redusert renal utskillelse fører også til saltretensjon, noe som fører til eller forverrer hypertensjon og hjertesvikt.

Ved dialyse

Hemodialyse / kontinuerlig venovenøs hemodialyse / hemo (dia) filtrasjon: 

  • Restfunksjon (urinproduksjon) BEVART: Unngå bruk for å redde restfunksjonen til nyrene
  • Restfunksjon (urinproduksjon) IKKE TILSTEDE: Ingen grunn til å unngå bruk

Pasienter som gjennomgår dialyse har høyere blødningsrisiko, sannsynligvis relatert til unormal platefunksjon. Blødningsrisikoen kan være økt ved bruk av lavmolekylært heparin (LMWH) i starten av dialysebehandlingen for å unngå koagulasjon i den ekstrakorporale sirkulasjonen. 

Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, ekskl. steroider

Eddiksyrederivater og lignende substanser

Diklofenak

Cataflam, Diclofenac Bluefish, Ignorin, Modifenac, Voltaren, Voltarol
M01AB05

Indometacin, oral og parenteral

Indocid, Indomet ratiopharm, Indometacin accord, Indometacin actavis, Indometacin aliud, Indometacin crescent, Indometacin genethics, Indometacine aurobindo, Indometacine cf, Indomethacin sandoz, Indoxen, Liometacen
M01AB01
Oksikamer

Piroksikam

Brexidol, Piroxicam Mylan
M01AC01
Koksiber

Celekoksib

Celebra, Celebrex, Celecoxib Medical Valley
M01AH01

Bivirkninger spesifikke for barn

Parenteral administrasjon (hos premature nyfødte):

    • Svært vanlige (> 10%): Nøytropeni, trombocytopeni, økt serumkreatinin, redusert natriumkonsentrasjon i blod. Bronkopulmonær dysplasi.
    • Vanlige (1-10%): Intraventrikulær blødning, periventrikulær leukomalasi, pulmonal blødning, nekrotiserende enterokolitt, intestinal perforasjon, oliguri, væskeansamling, hematuri.
    • Mindre vanlige (0,1-1%): Hypoksemi, gastrointestinalblødninger, akutt nyresvikt.
    • Følgende er også rapportert: Pulmonal hypertensjon. 

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Generelt for NSAIDs:

  • Gastrointestinale bivirkninger, fra dyspeptiske symptomer til livstruende blødninger og perforasjoner. Symptomene kan skrive seg fra øsofagus, ventrikkel, duodenum, tynntarm og kolon/rektum, men ventrikkel‑ og duodenalforandringene er hyppigst og klinisk mest viktige. Det er ikke sammenheng mellom grad av slimhinneforandringer og symptomatisk besvær. Høy alder, tidligere ulcussykdom, samtidig bruk av glukokortikoider øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner (alvorlig magesår, gastrointestinal blødning, perforasjon). Det er sammenheng mellom dose av NSAID og utvikling av ulcussykdom, og man bør alltid tilstrebe å bruke den lavest mulige effektive dosen i kortest mulig tid. Intermitterende behandling bør etterstrebes.
  • Selektive NSAID som ikke hemmer COX-1 (koksiber), bør foretrekkes hos pasienter med risiko for gastrointestinale bivirkninger. Koksiber kan også gi magesmerter og dyspepsi, men med mindre forekomst enn tradisjonelle NSAID.
    Alternativt kan ulcusprofylakse overveies hos risikopasienter i form av protonpumpehemmer eller misoprostol, ev. kombinasjonen diklofenak–misoprostol. H2‑antagonister kan ha en beskyttende effekt mot ulcus duodeni. Ved dyspeptisk besvær kan symptomatisk behandling med ulcusmidler forsøkes sammen med NSAID (H2‑antagonister, protonpumpehemmere, antacida, sukralfat).
  • Nyre og kretsløp: Hos pasienter med nyresvikt eller alvorlig hjertesvikt kan NSAID (både selektive og ikke-selektive) føre til ytterligere reduksjon i nyrefunksjonen med nedsatt nyregjennomblødning og natriumretensjon. Forverring eller fremprovosering av hypertensjon er blitt rapportert, likeledes hjertesvikt.
  • Hjerte/tromboser: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom. 
  • Andre: Bronkokonstriksjon kan utløses eller forverres hos spesielt utsatte pasienter som allergikere og astmatikere, samt personer med kjent overømfintlighet for acetylsalisylsyre (kryssreaktivitet innen hele gruppen prostaglandinsyntesehemmere). Noen studier indikerer at dette problemet kan være mindre med koksiber. Cerebrale bivirkninger (hodepine, svimmelhet, depresjon, hallusinasjoner, øresus) er hyppigst hos eldre, til en viss grad doseavhengige, og sees hyppigst med indometacin. Generell blødningstendens pga. den hemmende effekt på blodplateaggregering (gjelder ikke koksiber).
  • Sjeldne: Utslett og allergisk reaksjon, forhøyede leverenzymnivåer (sannsynligvis hyppigere med diklofenak enn andre NSAID), histologiske leverforandringer, hematologiske bivirkninger (aplastisk anemi, agranulocytose, levkopeni, trombocytopeni). NSAID er blant de viktigste legemiddelårsaker til anafylaktisk sjokk, Stevens–Johnsons syndrom og Lyells syndrom. Celekoksib og parekoksib er sannsynligvis assosiert med økt forekomst av utslett hos sulfaallergikere.

Kontraindikasjoner spesifikke for barn

Intravenøs administrasjon:

  • Livstruende infeksjon
  • Aktiv blødning, særlig intrakraniell eller gastrointestinal blødning
  • Trombocytopeni eller koagulasjonsforstyrrelser
  • Alvorlig nyreinsuffisiens.
  • Kongenitale hjertesykdommer hvor ductus arteriosus må holdes åpen for å sikre tilstrekkelig pulmonal eller systemisk sirkulasjon (f.eks. alvorlige tilfeller av Fallots tetralogi, alvorlig koarktasjon av aorta)
  • Kjent eller mistenkt nekrotiserende enterokolitt

 

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Generelt for NSAIDs: Må ikke brukes ved kjent overømfintlighet. Celekoksib og parekoksib er kontraindisert ved kjent sulfaallergi. Salisylindusert astma (risiko for akutt bronkokonstriksjon (astma)). Hvis en pasient har reagert med akutt bronkokonstriksjon på ett av disse midlene, er det stor risiko for en tilsvarende reaksjon på de andre. Ev. terapiforsøk med lavdose av koksib eller et ikke-selektivt NSAID med kort plasmahalveringstid (ketoprofen, ibuprofen, diklofenak). Aktivt ulcus pepticum, pågående gastrointestinal blødning. Selektive COX-2-hemmere er kontraindisert hos pasienter med aterosklerotisk hjertesykdom eller tidligere hjerneslag.

Diklofenak er kontraindisert hos pasienter med kjent hjerte- og karsykdom som hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV), iskemisk hjerteykdom, perifer arteriell sykdom eller cerebrovaskulær sykdom.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Ibuprofen kan kun brukes reseptfritt til barn ≥ 12 måneder og ≥ 10 kg. Bruk til barn < 12 måneder og < 10 kg: kun etter avtale med lege.

Barn 3–5 måneder: Kontakt lege dersom symptomene vedvarer etter 24 timer eller hvis tilstanden forverres til tross for bruk av ibuprofen.

Barn > 5 måneder: Kontakt lege dersom symptomene vedvarer etter 3 dager eller hvis tilstanden forverres til tross for bruk av ibuprofen. 

Nyfødte har redusert glomerulær filtrasjon og ibuprofen utskilles derfor langsommere fordi det er avhengig av renal clearance. Vær også oppmerksom på risiko for nedsatt nyrefunksjon hos barn og ungdom som er dehydrerte.

I unntakstilfeller kan varicella føre til alvorlige komplikasjoner med infeksjon i hud og bløtvev. Hittil har det ikke vært mulig å utelukke muligheten for at NSAIDs spiller en rolle i forverring av slike infeksjoner. Det anbefales derfor at ibuprofen ikke brukes ved varicella (kilde: Preparatomtale).

Hos overvektige barn: basert på begrensede data, anbefales dosering basert på justert kroppsvekt (ABW) (Ross et al. 2015). Dette kan beregnes som følger:
ABW = ideal kroppsvekt + 0,4 x (total kroppsvekt-ideal kroppsvekt)
Fordelingen av ibuprofen i kroppsvekt over ideal kroppsvekt ser ut til å være omtrent 0,44 ganger så omfattende som fordelingen i ideal kroppsvekt.

Ved intravenøs administrering:

Profylaktisk bruk under graviditet anbefales ikke. Skal ikke brukes til spedbarn med betydelig forhøyede bilirubinkonsentrasjoner. Ved bruk hos premature spedbarn før gestasjonsalder uke 27, ble effekten funnet å være begrenset ved anbefalt dose (ductus arteriosus lukkningshastighet lav (33-50%)).

Før ibuprofen gis, bør det utføres tilstrekkelig ekkokardiografisk undersøkelse for å bekrefte en hemodynamisk signifikant åpen ductus arteriosus og for å utelukke pulmonal hypertensjon og duktalavhengig hjertesykdom.

Observer den nyfødte for tegn på blødning, på grunn av risiko for mulig hemming av blodplateaggregering av ibuprofen.

Monitorer pulmonalt arterielt trykk hvis hypoksemi oppstår.

Hvis oliguri oppstår ved påfølgende administrering, vent til diuresen har normalisert seg. 

Ibuprofen kan maskere tegn på infeksjon.

Ibuprofen metaboliseres primært av CYP2C8 og CYP2C9. CYP2C polymorfisme påvirker ikke virkningen av ibuprofen ved lukking av ductus arteriosus.

 

 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Generelt for NSAIDs: Behandling bør gjennomføres med lavest mulig effektive dose. Legemidler med kort plasmahalveringstid foretrekkes fremfor midler med lang plasmahalveringstid hos pasienter med økt risiko for alvorlige bivirkninger. Depotformuleringer og enterotabletter gir ikke vesentlig mindre risiko for alvorlige bivirkninger enn vanlige formuleringer.

Stor forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom, hjertesvikt og kjent hypertensjon, for diklofenak også ved hyperlipidemi, diabetes og røyking. Ikke-selektive NSAID bør ikke brukes til blødere eller andre med redusert hemostasekontroll (f.eks. antikoagulerte pasienter). Stor forsiktighet bør utvises ved tidligere ulcus og hos pasienter med høy risiko for ulcussykdom. Seponering, spesielt av acetylsalisylsyre, ev. også ikke-selektive NSAID, bør overveies ved operasjoner (tidspunkt avhengig av plasmahalveringstid) og større skader pga. blødningsrisiko. Seponeringstidspunkt bør avklares med den kliniske avdelingen som ev. skal utføre en elektiv kirurgisk prosedyre. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom.

Stor varsomhet til pasienter med sterkt nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon (cirrhose). Forsiktighet hos pasienter med væskeretensjon og hos brukere av diuretika, samt generelt hos eldre. Generelt bør NSAIDs unngås i svangerskap. Ibuprofen og naproksen kan brukes i deler av svangerskapet, men må uansett seponeres 8 uker før termin. (Se NSAID og selektive COX-2 hemmere: Bakgrunn for råd angående legemiddelbehandling, fra St. Olavs hospital.)

NSAID kan maskere vanlige tegn og symptomer på infeksjoner.

Langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den blodproppforebyggende effekten av lavdose acetylsalisylsyre. Fare for legemiddelinteraksjoner.

Spesifikt for ibuprofen:

Referanser

  1. Rademaker C.M.A. et al, Geneesmiddelen-formularium voor Kinderen, 2007
  2. Allegaert K et al, Impact of ibuprofen administration on renal drug clearance in the first weeks of life., B.J. Methods Find EXp Clin Pharmacol, 2006, Oct:28(8), 519-22
  3. Reckitt Benckiser Healthcare B.V, SPC Nurofen zetpil 60-125 mg (RVG 33132/31759), www.cbg-meb.nl, Geraadpleegd 10 juli 2010, http://db.cbg-meb.nl/IB-teksten/h31759.pdf
  4. Reckitt Benckiser Healthcare B.V. 17/11/2008, SPC Nurofen suspensie 100 mg/5 ml (RVG 19838) 01-07-2016, www.cbg-meb.nl
  5. Orphan Europe SARL, SPC Pedea (EU/1/04/284/001) 11-12-2015, www.ema.europa.eu
  6. NVK, Richtlijn pijnmeting en behandeling pijn bij kinderen, www.nvk.nl, 2007, http://www.nvk.nl/Kwaliteit/Richtlijnenenindicatoren/Richtlijnen/Pijnmetingenbehandelingvan/tabid/348/language/nl-NL/Default.aspx
  7. CBO, Richtlijn Postoperatieve Pijnbehandeling, www.cbo.nl, 2003, 127-156, http://www.cbo.nl/Downloads/108/postoppijn2003.pdf
  8. Franssen MJAM et al, Werkboek Kinderreumatologie, VU Uitgeverij, 2008, 2e druk
  9. Farmanco/KNMP, Geneesmiddeltekorten, www.farmanco.knmp.nl, http://www.farmanco.knmp.nl/tekortgeneesmiddelen/diversen/pedea
  10. Bijl, D., Varicella zoster, herpes zoster en NSAID’s: ernstige dermatologische complicaties, Geneesmiddelbulletin, 2010, 44: 9 (Sept), 103-4
  11. Werkgroep Neonatale Farmacologie NVK sectie Neonatologie, Expert opinie 13 nov 2018
  12. Aranda, J. V. et al , Pharmacokinetics and protein binding of intravenous ibuprofen in the premature newborn infant." , Acta Paediatr 86, 1197, 86 (3), 289-93
  13. Barzilay, B. et al 2012. , Pharmacokinetics of oral ibuprofen for patent ductus arteriosus closure in preterm infants, Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed, 2012, 97 (2), F116-9
  14. Hirt, D. et al , An optimized ibuprofen dosing scheme for preterm neonates with patent ductus arteriosus, based on a population pharmacokinetic and pharmacodynamic study, Br J Clin Pharmacol , 2008, 65 (5), 629-36
  15. Ohlsson, A. et al, Ibuprofen for the treatment of patent ductus arteriosus in preterm or low birth weight (or both) infants, Cochrane Database Syst Rev , 2015, (2) , Cd003481
  16. Sangtawesin, V. et al, Oral ibuprofen prophylaxis for symptomatic patent ductus arteriosus of prematurity., J Med Assoc Thai, 2006, 89(3), 314-21
  17. Sharma, P.K. et al, Pharmacokinetics of oral ibuprofen in premature infants., J Clin Pharmacol, 2003, 43(9), 968-73
  18. Van Overmeire, B. et al, Ibuprofen pharmacokinetics in preterm infants with patent ductus arteriosus, Clin Pharmacol Ther , 2001, 70(4), 336-43
  19. Nahata, M. C., et al, Pharmacokinetics of ibuprofen in febrile children, Eur J Clin Pharmacol, 1991, 40 (4), 427-8
  20. Anderson, B. J., et al., A target concentration strategy to determine ibuprofen dosing in children., Paediatr Anaesth, 2019, 29 (11), 1107-1113
  21. Gelotte, C. K., et al, Multiple-dose pharmacokinetics and safety of an ibuprofen-pseudoephedrine cold suspension in children, Clin Pediatr (Phila), 2010, 49 (7), 678-85
  22. Brown, R. D., et al , Single-dose pharmacokinetics of ibuprofen and acetaminophen in febrile children, J Clin Pharmacol, 1992, 32 (3), 231-41
  23. Kauffman, R. E., et al, Effect of age on ibuprofen pharmacokinetics and antipyretic response, J Pediatr, 1992, 121 (6), 969-73
  24. Kelley, M. T., et al , Pharmacokinetics and pharmacodynamics of ibuprofen isomers and acetaminophen in febrile children, Clin Pharmacol Ther, 1992, 52 (2), 181-9
  25. Kyllönen, M., et al, Perioperative pharmacokinetics of ibuprofen enantiomers after rectal administration, Paediatr Anaesth, 2005, 15 (7), 566-73
  26. Playne, R., et al, Analgesic effectiveness, pharmacokinetics, and safety of a paracetamol/ibuprofen fixed-dose combination in children undergoing adenotonsillectomy: A randomized, single-blind, parallel group trial, Paediatr Anaesth, 2018, 28 (12), 1087-1095
  27. Rey, E., et al. , Stereoselective disposition of ibuprofen enantiomers in infants, Br J Clin Pharmacol, 1994, 38 (4), 373-5
  28. Tarabar, S., et al, Phase I Pharmacokinetic Study of Fixed-Dose Combinations of Ibuprofen and Acetaminophen in Healthy Adult and Adolescent Populations., Drugs R D, 2020, 20 (1), 23-37

Oppdateringer

  • 19 mars 2021 15:22: Lagt til "Migreneliknende hodepine" til indikasjonen "Feber og smerte".

Konsentrasjonsmåling


Overdose