Infeksjoner kan være forårsaket av bakterier, sopp, virus, protozoa og parasitter. Effekten av den antimikrobielle behandlingen avhenger av hvor følsomme mikroorganismene det behandles mot er for det valgte antiinfektiva. Hvordan det antiinfektive legemidlet distribueres i kroppen er også avgjørende, da det må nå infeksjonsfokuset og oppnå tilstrekkelig konsentrasjon der.

Ved mistanke om infeksjon bør man bl.a. vurdere følgende:

• Har pasienten faktisk en infeksjon, eller er det andre mulige forklaringer på de kliniske symptomene?
• Kan du vente på prøvesvar før du igangsetter behandling, eller krever pasientens kliniske situasjon empirisk antimikrobiell behandling?

I de fleste tilfeller hvor en mistenker en bakteriell infeksjon, vil man starte med empirisk behandling så snart prøvemateriale er tatt og sendt til dyrkning. Valg av empirisk behandling gjøres ut ifra de mest sannsynlige patogenene i sykdomsbildet, og regimet er ofte bredspektret. Noen ganger brukes en kombinasjon av flere antimikrobielle legemidler. Det er viktig å endre legemiddelregimet så snart prøvesvarene foreligger. Ved valg av nytt regime vil følgende kriterier være sentrale:

• Pasientkarakteristikk
• Antimikrobielt spekter
• Farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper
• Toksisitet
• Best egnet administrasjonsvei og legemiddelform
• Nasjonale og lokale retningslinjer for antibiotika bruk

Det må alltid gjøres en vurdering av prøvesvaret mht om det er sannsynlig at mikroben(e) som er funnet er årsak til infeksjonen. Hvis det er tilfellet, kan den empiriske behandlingen erstattes med et mer smalspektret regime, basert på prøvesvarene. Dette selv om pasienten har respondert godt på den opprinnelige empiriske behandlingen.

I tillegg kan det være aktuelt å iverksette andre ikke-medikamentelle tiltak, som å drenere en abscess eller fjerne et infisert fremmedlegeme (f.eks. en intravenøs inngang eller et kateter).

Inntil KOBLE er oppdatert ift norske retningslinjer, basert på tilbakemeldinger fra interessegruppen for infeksjonssykdommer i NBF, vil indikasjoner, doser og behandlingsvarighet for antiinfektiva være basert på nederlandske forhold. Avvik fra norske retningslinjer, som tabellen «Antibiotikadosering til barn og ungdom» (for bruk i sykehus) og «Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten», vil derfor forekomme. 

Dosering ved infeksjon med bakterier som er følsomme ved økt eksponering (EUCAST)
Basert på vedtatt endring av definisjonene for klassifisering av bakteriers følsomhet, endret EUCAST (European Committee for Antimicrobial Susceptibility Testing) i 2019 definisjonen av I-kategorien fra «intermediær følsom» til «følsom ved økt eksponering». Dette innebærer at en bakterie kan være følsom ved økt antibiotika eksponering, for eksempel ved oppkonsentrering på infeksjonsstedet (for eksempel i urinveiene) eller ved høyere dosering av antibiotika. Den nederlandske Antibiotic Policy Working Group (SWAB) har derfor økt sine doseringsanbefalinger for voksne ved visse mikroorganisme-legemiddelkombinasjoner.

Trolig betyr dette at det er behov for å justere doseringsanbefalingene også for bruk hos barn, slik at man oppnår tilsvarende økt eksponering. Per mars 2023 foreligger det ingen studier på barn som bekrefter hvilke doseringer som gir tilstrekkelig god eksponering. SWAB-ID, en arbeidsgruppe bestående av pediatriske infeksjonsleger, har derfor blitt enige om doseringsanbefalinger for aktuelle kombinasjoner av mikroorganismer og legemidler. Den økte dosen er vanligvis hentet fra øvre del av eksisterende doseringsintervall eller fra doser anbefalt for alvorlige infeksjoner, og er ekstrapolert fra doseringsanbefalinger til voksne.

I samarbeid med Radboud University Medical Centre planlegger Kinderformularium å undersøke hvorvidt populasjons-farmakokinetiske modeller bekrefter om de foreslåtte høyere dosene faktisk gir ønsket eksponering hos barn.

De nye doseringsanbefalingene for infeksjoner med bakterier som er følsomme ved økt eksponering legges løpende inn som egne indikasjoner på de aktuelle legemiddelomtalene i KOBLE. Dette etter ønske og i samarbeid med barnelege innen infeksjonsmedisin.

Sist revidert: 24. april 2023