On-/off-label, uregistrert preparat

On-label:       Dosering og angitt bruk er omtalt i norsk produktomtale (SPC).

Off-label:       Aktuell dosering og/eller bruk er ikke omtalt i norsk SPC.

Uregistrert:   Legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge. Disse har ikke en norsk SPC og on/off-label-betegnelsen kan ikke brukes. Dosering og bruk beskrevet i KOBLE kan være on/off-label i andre land hvor produktet har markedsføringstillatelse.

KOBLE jobber med å få på plass informasjon om dette i fanene "Doseringer" og «Regulatorisk status; preparater». Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 2024.

Markedsføringstillatelse (MT) for legemidler gis av legemiddelmyndighetene etter vurdering av dokumentasjon av effekt og sikkerhet fra legemiddelfirmaet. I Norge gjøres dette av Direktoratet for medisinske produkter (DMP). MT gjelder blant annet for gitte indikasjoner, definerte aldergrupper, spesifiserte doser og administreringsmåte. Bruk i henhold til markedsføringstillatelsen kalles "on-label". Bruk av legemidler utenfor eller uten norsk myndighetsgodkjenning er ikke uvanlig, spesielt på sykehus.

• Utenfor norsk myndighetsgodkjenning/off-label: Legemiddel som er godkjent i Norge, men som brukes utenfor dokumentasjonen som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen firmaet har for legemidlet i Norge, blir omtalt som «off-label»-bruk.
• Uten norsk myndighetsgodkjenning/uregistrert: Legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge kalles uregistrerte legemidler, og er uten norsk myndighetsgodkjenning.

Ved forskrivning utenfor eller uten MT legges et større ansvar på legen. Det er derfor viktig å vite hvilken markedsføringsstatus legemidlet har, samt å være oppmerksom på om man forskriver utenfor det legemidlet er godkjent for.

Bruk av legemidler utenfor norsk godkjenning («off-label»)

All bruk som ikke er som angitt i produktomtalen (SPC) klassifiseres som bruk utenfor godkjenning (off-label). Ettersom barn ofte ekskluderes fra kliniske studier, skjer off-label-forskrivning forholdsvis hyppig innen pediatrien. I en studie utført av Teigen A. et al. ved en nyfødtavdeling og tre pediatriske sengeposter med totalt 67 sengeplasser ved Oslo- og Akershus Universitetssykehus fikk hele 83 % av pasientene forskrevet legemidler utenfor godkjenning under sitt sykehusopphold (1).

I KOBLE er beslutningen om hvorvidt bruken av et legemiddel til barn er on- eller off-label basert på hva som er angitt i preparatets norske SPC under punktene 4.1. og 4.2. Hvis indikasjonene i punkt 4.1 ikke omtaler en spesifisert alder (barn: < 18 år) og/ eller hvis punkt 4.2 ikke inneholder en spesifikk doseringsanbefaling for barn, antas det at doseringsanbefalingene som er oppgitt kun gjelder for voksne. Legemidlet mangler da godkjenning for bruk til barn.

Doseanbefalingene i KOBLE vil kunne skille seg fra det som oppgis i norsk SPC. En årsak kan være at nyere vitenskapelig forskning gir grunnlag for endret dosering eller indikasjonsutvidelser. Som kunnskapsbasert oppslagsverk vil KOBLE i mange tilfeller vektlegge vitenskapelig forskning mer enn informasjon som er oppgitt i SPC. Kildene som ligger til grunn for doseringsanbefalingene i KOBLE er angitt i sin helhet i referanselisten. Flere av doseringsanbefalingene har direkte kildehenvisning, og det jobbes løpende med direkte kildehenvisning for resterende doseringsanbefalinger. 

Bruk av legemidler uten norsk godkjenning/ uregistrerte preparater*

*Andre vanlige begreper: uten markedsføringstillatelse

For at et legemiddel skal få markedsføringstillatelse må det ha vært gjort omfattende forskning som viser at legemidlet er effektivt og trygt til bruk ved angitte indikasjoner, i en gitt pasientgruppe, og eventuelt i en gitt aldersgruppe. I Norge utstedes markedsføringstillatelse av Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Det enkelte legemiddelfirma velger derimot selv i hvilke land de ønsker preparatet markedsført. Apotekproduserte legemidler og NAF-preparater regnes formelt også som uregistrerte, da det ikke stilles samme krav til dem som andre preparater med markedsføringstillatelse. Uregistrerte legemidler kan ha lengre leveringstid enn legemidler med norsk MT.

Studien til Teigen A. et al. viste også utstrakt bruk av uregistrerte legemidler. I studien fikk 59 % av barna legemidler uten norsk markedsføringstillatelse under sitt sykehusopphold (1). Ettersom Norge er et land med få innbyggere og en liten barnepopulasjon, er den økonomiske gevinsten for et legemiddelfirma ofte for liten til at de ønsker å ha «barnepreparater» på markedet. Dette er en av årsakene til at det er forholdsvis få barnepreparater markedsført i Norge, og at legemidler uten norsk markedsføringstillatelse må benyttes hyppig. Forskrivende lege må søke SLV om godkjenningsfritak for å ta i bruk et uregistrert preparat (gjelder ikke NAF preparater og apotekproduserte legemidler, som kan forskrives uten særskilt godkjenning).

I KOBLE angis legemidler uten godkjenning i Norge med «Krever godkjenningsfritak» slik som vist her for Fenobarbital (per 02.02.24):

Tilgjengelige preparater

Aphenylbarbit tab 50 mg - Krever godkjenningsfritak
Fenemal NAF tab 15 mg
Fenemal tab 100 mg - Krever godkjenningsfritak
Fenemal tab 50 mg
Fenobarbital SA inj, oppl 10 mg/ml
Fenobarbital SA mikst 10 mg/ml
Fenobarbital SA mikst 5 mg/ml
Fenobarbitalnatrium NAF inj, oppl 100 mg/ml

1. Off-label and unlicensed medicines to hospitalised children in Norway. Teigen A et al. J Pharm Pharmacol. 2017 Apr;69(4):432-438.

Oppdatert: 02. februar 2024