On-/off-label, uregistrert preparat

On-label:       Dosering og angitt bruk er omtalt i norsk produktomtale (SPC).

Off-label:       Dosering og eller angitt bruk er ikke omtalt i norsk SPC.

Uregistrert:   Legemidler uten markedsføringstillatelse i Norge. Disse har ikke en norsk SPC og on/off-label-betegnelsen kan ikke brukes. Dosering og bruk beskrevet i KOBLE kan være on/off-label i andre land hvor produktet har markedsføringstillatelse.

Innledning

Når et legemiddel får markedsføringstillatelse gjelder denne blant annet for angitte indikasjoner, definerte aldergrupper med spesifiserte doser, og administrert på angitt måte. Bruk ihht markedsføringstillatelsen kalles "on-label". Bruk av legemidler utenfor eller uten norsk myndighetsgodkjenning er ikke uvanlig, spesielt på sykehus:

• Utenfor norsk myndighetsgodkjenning: Legemiddel som er godkjent i Norge, men som brukes utenfor godkjenningen som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen (MT) firmaet har for legemidlet i Norge, blir omtalt som «off-label»-bruk.
• Uten norsk myndighetsgodkjenning: Legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i Norge kalles uregistrerte legemidler, og er uten norsk myndighetsgodkjenning.

Ved forskrivning av et preparat utenfor eller uten godkjenning legges et større ansvar på legen. Det er derfor viktig å vite hvilken markedsføringsstatus legemidlet har, samt å være oppmerksom på om man forskriver utenfor det legemidlet er godkjent for. I KOBLE vil informasjon om markedsføringsstatus for hvert enkelt legemiddel bli tilgjengelig i løpet av 2022. Dette vil angis i doseringsomtalen, samt under fanen «Regulatorisk status» som "On-label", "Off-label" eller "Uregistrert".

Bruk av legemidler utenfor norsk godkjenning («off-label»)

All bruk som ikke er som angitt i produktomtalen (SPC) klassifiseres som bruk utenfor godkjenning (off-label). Ettersom barn ofte ekskluderes fra kliniske studier, skjer off-label-forskrivning forholdsvis hyppig innen pediatrien. I en studie utført av Teigen A. et al. ved en nyfødtavdeling og tre pediatriske sengeposter med totalt 67 sengeplasser ved Oslo- og Akershus Universitetssykehus fikk hele 83 % av pasientene forskrevet legemidler utenfor godkjenning under sitt sykehusopphold (1).

I KOBLE er beslutningen om hvorvidt bruken av et legemiddel til barn er on- eller off-label basert på hva som er angitt i preparatets norske SPC under punktene 4.1. og 4.2. Hvis indikasjonene i punkt 4.1 ikke omtaler en spesifisert alder (barn: < 18 år) og/ eller hvis punkt 4.2 ikke inneholder en spesifikk doseringsanbefaling for barn, antas det at doseringsanbefalingene som er oppgitt kun gjelder for voksne. Legemidlet mangler da godkjenning for bruk til barn.

Doseanbefalingene i KOBLE vil kunne skille seg fra det som oppgis i den norske SPCen. En årsak kan være at nyere vitenskapelig forskning gir grunnlag for endret dosering eller indikasjonsutvidelser. Som kunnskapsbasert oppslagsverk vil KOBLE i mange tilfeller vektlegge vitenskapelig forskning mer enn informasjon som er oppgitt i SPC. Kildene som ligger til grunn for doseringsanbefalingene i KOBLE er angitt i sin helhet i referanselisten. Flere av doseringsanbefalingene har direkte kildehenvisning, og det jobbes løpende med direkte kildehenvisning for resterende doseringsanbefalinger.  

On- og off-label status for doseringsanbefalingene vil ikke være angitt ved lansering, men publiseres løpende. Dette forventes å være på plass i løpet av 2022.

Bruk av legemidler uten norsk godkjenning/ uregistrerte preparater*

*Andre vanlige begreper: uten markedsføringstillatelse

For at et legemiddel skal få markedsføringstillatelse må det ha vært gjort omfattende forskning som viser at legemidlet er effektivt og trygt til bruk ved angitte indikasjoner, i en gitt pasientgruppe, og eventuelt i en gitt aldersgruppe. I Norge utstedes markedsføringstillatelse av Statens legemiddelverk (SLV). Det enkelte legemiddelfirma velger derimot selv i hvilke land de ønsker preparatet markedsført. Apotekproduserte legemidler og NAF preparater regnes for øvrig formelt sett også som uregistrerte, da det ikke stilles samme krav til dem som andre preparater med markedsføringstillatelse.

Studien til Teigen A. et al. viste også utstrakt bruk av uregistrerte legemidler. I studien fikk 59 % av barna legemidler uten norsk markedsføringstillatelse under sitt sykehusopphold (1). Ettersom Norge er et land med få innbyggere og en liten barnepopulasjon, er den økonomiske gevinsten for et legemiddelfirma ofte for liten til at de ønsker å ha «barnepreparater» på markedet. Dette er en av årsakene til at det er forholdsvis få barnepreparater markedsført i Norge, og at legemidler uten norsk markedsføringstillatelse må benyttes hyppig. Forskrivende lege må søke SLV om godkjenningsfritak for å ta i bruk et uregistrert preparat (gjelder ikke NAF preparater og apotekproduserte legemidler, som kan forskrives uten særskilt godkjenning).

I KOBLE angis legemidler uten godkjenning i Norge med «Krever godkjenningsfritak» slik som vist her for Fenobarbital:

Tilgjengelige preparater
Aphenylbarbit Tab 50 mg - Krever godkjenningsfritak
Fenemal NAF Tab 15 mg
Fenemal Tab 100 mg - Krever godkjenningsfritak
Fenemal Tab 50 mg
Fenemal Tab 50 mg - Krever godkjenningsfritak
Fenobarbital SA Inj væske 10 mg/ml
Fenobarbital SA Mikst 10 mg/ml
Fenobarbital SA Mikst 5 mg/ml
Fenobarbital Tab 50 mg - Krever godkjenningsfritak
Fenobarbitalnatrium NAF Inj væske 100 mg/ml

1. Off-label and unlicensed medicines to hospitalised children in Norway. Teigen A et al. J Pharm Pharmacol. 2017 Apr;69(4):432-438.

Oppdatert: 01. september 2023