Ingen legemidler har blitt vist enda. Trykk på ‘legemidler’ og deretter på et element som for å vise informasjon om et legemiddel. Legemidlene du klikket på sist blir vist på denne listen.
(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for hele gruppen serotoninantagonister.) Serotonin (5-hydroksytryptamin; 5-HT3)-reseptorantagonister viser god effekt mot kvalme utløst av cytostatika- eller strålebehandling. De kvalmestillende effektene utøves på 5-HT3-reseptorer både sentralt og perifert. Stoffene blir generelt godt tolerert og er forbundet med færre bivirkninger enn eldre midler. I metaanalyser fremstår palonosetron som mer effektiv og med færre bivirkninger enn de andre 5-HT3 -reseptorantagonistene. Det er imidlertid grunn til å påpeke at forskjellene er relativt små og at behandling med palonosetron faller vesentlig dyrere enn behandling med førstegenerasjons 5-HT3 -reseptorantagonister. Både ved høyemetogen og moderat emetogen kjemoterapi benyttes 5-HT3-reseptorantagonistene i kombinasjon med andre antiemetika; dvs. aprepitant og deksametason (ref. Cytostatikaboken).
Flere kliniske studier har vist bedre klinisk effekt og mindre bivirkninger ved bruk av 5-HT3-reseptorantagonister enn ved høydosebehandling med metoklopramid. Midlene har best effekt på den initiale kvalmen som oppstår etter cytostatikabehandling, mens effekten på forsinket kvalme utover to til tre døgn generelt er mindre overbevisende. Dette er i overensstemmelse med evidens for at 5-HT3-reseptoren i særlig grad er involvert i den akutte kvalmeresponsen etter cytostatikabehandling, mens nevrokininreseptorer av type NK1 har en fremtredende rolle i den forsinkede kvalmeresponsen. Det er imidlertid visse holdepunkter for et komplekst samspill mellom både 5-HT3-reseptorer og NK1-reseptorer i kvalmereaksjonene etter cytostatikabehandling.
Palonosetron som er en 2. generasjons 5-HT3-reseptorantagonist, skiller seg fra 1. generasjonsantagonistene med ca. 100 ganger høyere bindingsaffinitet til 5-HT3-reseptor og lengre halveringstid (ca. 40 timer). Nyere studier har også vist at palonosetron, til forskjell fra 1. generasjonsantagonistene, utøver en allosterisk binding til 5-HT3-reseptoren, samt en vedvarende hemning av reseptorfunksjonen. Det er i tillegg holdepunkter for at palonosetron kan motvirke også substans P-utløste effekter gjennom sin virkning via 5-HT3-reseptor.
Ved bruk av 5-HT3-reseptorantagonister i behandling av stråleindusert kvalme, bør den kvalmestillende terapien fortsettes så lenge strålebehandlingen pågår. Det er også vist effekt av 5-HT3-reseptorantagonister ved postoperativ kvalme. Midlene har derimot ingen effekt ved kvalme utløst av bevegelsessyke. Selv om de ulike 5-HT3-reseptorantagonistene synes å ha samsvarende egenskaper på effektsiden, er det grunn til å være oppmerksom på individuelle forskjeller i respons, noe som bl.a. kan være betinget i individuelle genetiske variasjoner i legemiddelmetabolisering og -transport. Videre kan erfaringene etter hvert også tyde på visse forskjeller i bivirkningsprofil mellom midlene, slik at bivirkninger ved et enkelt middel ikke nødvendigvis representerer en klasseeffekt. Disse forhold kan dels ha sammenheng med at de ulike stoffene følger ulike hovedmetaboliseringsveier. I tillegg kan utfall i organfunksjon stille ulike krav til dosejustering for midlene, f.eks. fordrer sviktende leverfunksjon dosereduksjon for ondansetron.
5-HT3-reseptorantagonistene har en relativt bratt dose-respons-kurve slik at suboptimal dosering raskt kan resultere i en sviktende kvalmekontroll. En bør derfor prøve doseøkning eller kortere doseringsintervall (f.eks. ondansetron 8 mg x 3) dersom virkningen ikke er tilfredsstillende.
Farmakokinetiske data spesifikke for barn
Følgende farmakokinetiske parametere er observert etter intravenøs administrering (SPC Zofran) (Mondick et al. 2010, Spahr-Schopfer et al. 1995):
Postoperativ kvalme og oppkast (PONV):
Alder
n=
t½ (timer)
Cl (L/t/kg)
Vd (L/kg)
1-4 mnd
19
6,7
0,40
3,5
5-24 mnd
22
2,9
0,58
2,3
3-12 år
21
2,9
0,44
1,65
Kjemoterapi-indusert kvalme og oppkast (CINV):
Alder
n=
t½ (timer)
Cl (L/t/kg)
Vd (L/kg)
1-48 mnd
115
4,9
0,58
3,65
4-18 år
21
2,8
0,60
1,9
On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE
Ikke vurdert.
Tilgjengelige preparater
Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.
GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Bivirkninger spesifikke for barn
QT-forlengelse (Trivedi et al. 2016).
Generelle bivirkninger
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for hele gruppen serotoninantagonister: Forstoppelse og hodepine er det vanligste. Sedasjon, diaré og forbigående transaminasestigning er sett. Ondansetron kan være forbundet med noe høyere forekomst av sentralnervøst betingede bivirkninger. Ekstrapyramidale reaksjoner er rapportert for ondansetron i sjeldne tilfeller. Også anafylaktiske reaksjoner er blitt rapportert. Det er også registrert tilfelle av serotonergt syndrom ved bruk av 5-HT3-reseptorantagonister, enten alene eller i kombinasjon med andre serotonerge agens (f.eks. SSRI, SNRI). Granisetron og ondansetron er rapportert å kunne forlenge QT-intervallet (se SPC). For palonosetron er det ikke observert klinisk signifikant påvirkning av QT-tiden.
Generelle kontraindikasjoner
Ingen informasjon.
Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn
Pediatriske pasienter som mottar ondansetron kombinert med hepatotoksiske kjemoterapeutika skal overvåkes nøye for nedsatt leverfunksjon.
Studier hos voksne viser at ondansetron i doser på > 32 mg/dose kan forårsake en doseavhengig forlengelse av korrigert QT-intervall, som potensielt kan føre til hjertearytmi, inkludert torsades de pointes. Publikasjoner av Brenner (2016), Nathan (2011) og McKechnie (2010) beskriver forlengelse av korrigert QT-intervall som fører til unormal hjerterytme hos barn med hjertefeil/medfødt langt QT-intervallsyndrom. Bruk av ondansetron bør unngås hos barn med medfødt langt QT-intervallsyndrom. Forsiktighet må utvises ved risikofaktorer for forlengelse av QT-intervallet: Hypokalemi, nedsatt nyrefunksjon, diabetes mellitus, samtidig bruk av legemidler som forlenger korrigert QT-intervall eller som øker serumkonsentrasjon av ondansetron, høye doser, pre-eksisterende forlenget korrigert QT-intervall eller langt korrigert QT-intervallsyndrom. Dersom risikofaktorer er tilstede bør EKG utføres før oppstart av behandling.
En kasusrapport beskriver dødelig effekt av ondansetron hos et barn med malign hypertermi (Gener 2010).
Generelle advarsler og forsiktighetsregler
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for hele gruppen serotoninantagonister: Svimmelhet, tretthet og døsighet kan forekomme, noe som kan påvirke evnen til å føre motorkjøretøy eller utføre risikofylt arbeid. Ondansetron og palonosetron forlenger tiden for tykktarmspassasje, og administrasjon til pasienter med subakutt intestinal obstruksjon skal overvåkes. Forsiktighet ved bruk av tropisetron hos pasienter med hypertensjon og ved rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet. Generelt forsiktighet ved bruk av 5-HT3-reseptorantagonister hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QT-intervall. Mulighet for farmakokinetiske interaksjoner via CYP450-enzymsystemet bør vurderes før oppstart hvis pasienten bruker flere legemidler.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Carter B. et al, Antiemetic treatment for acute gastroenteritis in children: an updated Cochrane systematic review with meta-analysis and mixed treatment comparison in a Bayesian framework, BMJ Open, 2012, Jul 19;2(4)
Van de Wetering, MD, Werkboek Supportive Care, www.skion.nl, 2017
Alhashimi D, et al, Antiemetics for reducing vomiting related to acute gastroenteritis in children and adolescents, Cochrane Database Syst Rev, 2009, Apr 15;(2), CD005506
Roslund G, et al, The role of oral ondansetron in children with vomiting as a result of acute gastritis/gastroenteritis who have failed oral rehydration therapy: a randomized controlled trial., Ann Emerg Med, 2008, Jul;52(1), 22-29
Lincke, CR, Ondansetron tegen braken bij acute gastro-enteritis, Farmacother Kind, 2010, 1, 12-8
Szajewska H, et al, Meta-analysis: ondansetron for vomiting in acute gastroenteritis in children., Aliment Pharmacol Ther., 2007, Feb 15;25(4), 393-400
Stork CM, et al, Emergency department treatment of viral gastritis using intravenous ondansetron or dexamethasone in children., Acad Emerg Med, 2006, Oct;13(10), 1027-33
Freedman SB, et al, Oral ondansetron for gastroenteritis in a pediatric emergency department, N Engl J Med, 2006, Apr 20;354(16), 1698-705
Reeves JJ, et al, Ondansetron decreases vomiting associated with acute gastroenteritis: a randomized, controlled trial, Pediatrics, 2002, Apr;109(4), e62
Ramsook C, et al, A randomized clinical trial comparing oral ondansetron with placebo in children with vomiting from acute gastroenteritis, Ann Emerg Med, 2002, Apr;39(4), 397-403
DeCamp LR, et al, Use of antiemetic agents in acute gastroenteritis: a systematic review and meta-analysis, Arch Pediatr Adolesc Med, 2008, Sep;162(9), 858-65
Nathan AT, et al, Implications of anesthesia in children with long QT syndrome, Anesth Analg, 2011 , May;112(5):, 1163-8
McKechnie K et al, Ventricular tachycardia after ondansetron administration in a child with undiagnosed long QT syndrome, Can J Anaesth, 2010, May;57(5), 453-7
Fedorowicz Z et al., Antiemetics for reducing vomiting related to acute gastroenteritis in children and adolescents, Cochrane Database Syst Rev, 2011, Sep 7;(9), CD005506
Gener B et al, Administration of ondansetron is associated with lethal outcome, Pediatrics, 2010, Jun;125(6), e1514-7
GlaxoSmithKline BV. , Product Information Zofran (IV, tablets), dec 2013, http://us.gsk.com/products/assets/us_zofran_tablets.pdf <br/>http://us.gsk.com/products/assets/us_zofran.pdf
Roossien N, et al, Is ondansetron effectief en veilig bij braken door acute gastro-enteritis?, Praktische Pediatrie, 2012, Dec;4, 237
Brenner SM et al., Fatal Cardiac Arrest in 2 Children: Possible Role of Ondansetron, Pediatr Emerg Care., 2016, Nov;32(11), 779-784
Trivedi S et al., Effect of Ondansetron on QT Interval in Patients Cared for in the PICU., Pediatr Crit Care Med., 2016, Jul;17(7), e317-23
Dupuis, L. L.,et al., Guideline for the prevention of acute nausea and vomiting due to antineoplastic medication in pediatric cancer patients., Pediatr Blood Cancer, 2013, 60(7), 1073-82
Patel, P., et al, Guideline for the prevention of acute chemotherapy-induced nausea and vomiting in pediatric cancer patients: A focused update, Pediatr Blood Cancer, 2017, 64(10)
Bowhay, A. R., et al , A randomized controlled trial of the antiemetic effect of three doses of ondansetron after strabismus surgery in children., Paediatr Anaesth , 2001, 11(2), 215-21
Lawhorn, C. D., et al. , Ondansetron dose response curve in high-risk pediatric patients., J Clin Anesth, 1997, 9 (8), 637-42
Kovacs, G., et al., Palonosetron compared with ondansetron in pediatric cancer patients: multicycle analysis of a randomized Phase III study., Future Oncol, 2017, 13(19), 1685-98
Shen, Y. D., et al., Dexamethasone, ondansetron, and their combination and postoperative nausea and vomiting in children undergoing strabismus surgery: a meta-analysis of randomized controlled trials., Paediatr Anaesth, 2014, 24(5), 490-8
Splinter, W. M., et al, Prophylactic antiemetics in children undergoing tonsillectomy: high-dose vs low-dose ondansetron, Paediatr Anaesth, 1997, 7(2), 125-9
Jain, S., et al , A randomized, open-label non-inferiority study to compare palonosetron and ondansetron for prevention of acute chemotherapy-induced vomiting in children with cancer receiving moderate or high emetogenic chemotherapy, Support Care Cancer, 2018, 26(9), 3091-3097
Tan, J., et al. , Palonosetron is nonsuperior to ondansetron in acute phase but provides superior antiemetic control in delayed phase for pediatric patients administered highly emetogenic chemotherapy., Pediatr Blood Cancer, 2018, 65 (2)
Watcha, M. F., et al , The dose-response relationship of ondansetron in preventing postoperative emesis in pediatric patients undergoing ambulatory surgery., Anesthesiolog, 1995, y85 (1), 47-52
Mondick, J. T., et al. , Population pharmacokinetics of intravenous ondansetron in oncology and surgical patients aged 1-48 months., Eur J Clin Pharmacol, 2010, 66(1), 77-86
Sadhasivam, S., et al, Prophylactic ondansetron in prevention of postoperative nausea and vomiting following pediatric strabismus surgery: a dose-response study, Anesthesiology, 2000, 92(4), 1035-42
Spahr-Schopfer, I. A., et al 1995. "." 58 (3):316-2, Pharmacokinetics of intravenous ondansetron in healthy children undergoing ear, nose, and throat surgery, Clin Pharmacol Ther, 1995, 58(3), 316-21
Tomasik, E., et al, Systematic review with meta-analysis: ondansetron for vomiting in children with acute gastroenteritis, Aliment Pharmacol Ther, 2016, 44 (5), 438-46
Uptodate: UpToDate®, Pediatric Drug information: Ondansetron Lexicomp® Topic 9719 Version 315.0, accessed 01/19
AVOXA , ABDA-Datenbank Wirkstoffdossier Ondansetron, Letzte Bearbeitung 07/2015, aufgerufen am 24.08.2018
Bonvanie IJ et al., Oral ondansetron for paediatric gastroenteritis in primary care: a randomised controlled trial, Br J Gen Pract, 2021, Jun 25
Fugetto F et al., Single-dose of ondansetron for vomiting in children and adolescents with acute gastroenteritis-an updated systematic review and meta-analysis, Eur J Pediatr., 2020, Jul;179(7), 1007-1016