Hydroklortiazid

Generisk navn
Hydroklortiazid
Handelsnavn
Esidrex, Hydrochlorothiazide Orifarm, Hydroklortiazid SA, Hydromed
ATC-kode
C03AA03
Doseringer
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper

Regulatorisk status; preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Tiazider: 
Øker utskillelsen av vann, natrium og klorid ved å hemme reabsorpsjon av natrium og klorid i proksimale del av distale tubuli. Utskillelsen av kalium og magnesium økes også, mens utskillelsen av kalsium og urinsyre reduseres. Metabolsk alkalose kan sees ved kronisk tiazidbehandling og kan motvirkes ved tilskudd av kaliumklorid. Den diuretiske effekten avtar sterkt ved betydelig redusert nyrefunksjon (kreatininclearance < 30–50 ml/minutt svarende til kreatinin > ca. 150–200 μmol/l), men midlene kan anvendes ved moderat reduksjon av nyrefunksjon. Ved avansert nyresvikt benyttes i stedet slyngediuretika, selv om enkelte nyere studier viser tilleggseffekt av tiazider i form av økt natriumutskillelse og blodtrykkssenkning, også ved mer avansert nyresvikt. Alle tiazider antas å ha prinsipielt samme virkninger. De skiller seg fra hverandre først og fremst ved forskjeller i dose og virkningstid. Den blodtrykkssenkende virkningen skyldes både den diuretiske effekt med reduksjon i plasmavolum og hjerteminuttvolum, samt vasodilatasjon som synes å ha en kompleks virkningsmekanisme. I symptomatisk behandling av hjertesvikt vil en vanligvis starte med slyngediuretika, men et tiazid i kombinasjon med et slyngediuretikum kan være effektivt ved behandlingsresistente ødemer.

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Ikke vurdert.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Esidrex tab 25 mg
Hydrochlorothiazide Orifarm tab 25 mg
Hydroklortiazid SA mikst 1 mg/ml
Hydroklortiazid SA mikst 5 mg/ml
Hydromed tab 12,5 mg

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

  • Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Doseringer

Diurese, hypertensjon, nefrogen diabetes insipidus, hyperkalsiuri, bronkopulmonal dysplasi.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Ved dialyse

Unngå bruk: tiazider har ingen effekt på dialysepasienter uten egendiurese.

 

Bivirkninger spesifikke for barn

Studier hos voksne har vist at langtidsbruk av hydroklorotiazid gjør huden mer utsatt for skade fra UV-stråling, og kan derfor forårsake hudkreft [Pedersen 2018]. Det er ikke kjent om den samme effekten forekommer hos barn. 

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Tiazider: 
Svimmelhet, hodepine. Hypokalemi, magnesiumtap, hyponatremi, hypokloremi og kalsiumretensjon. Metabolsk alkalose, som synes å være assosiert med hypokalemi og dehydrering, kan motvirkes med kaliumtilskudd og ev. volumkorreksjon. Urinsyreøkning og ev. urinsyregiktanfall. Elektrolyttforstyrrelser er et relativt lite problem ved behandling med lave doser hos stabile pasienter. Elektrolyttforstyrrelser opptrer lettere ved alvorlig hjertesvikt (induksjon av sekundær hyperaldosteronisme). Ved å kombinere et tiazid-diuretikum med ACE-hemmer, angiotensin II reseptorantagonist, amilorid eller aldosteronantagonist reduseres faren for hypokalemi. Kaliumtilskudd kan gis, men normalt ikke samtidig med et kaliumsparende diuretikum, ACE-hemmer eller angiotensin II reseptorantagonist over lengre tid. Magnesiumtilskudd kan være aktuelt, særlig ved terapiresistent hypokalemi. Diuretikaindusert hypovolemi er en alvorlig bivirkning, særlig hos eldre. Tiazidbruk er assosiert med lett økning i fastende blodglukose, nedsatt glukosetoleranse, ev. manifestering av en latent diabetes. Økningen er mindre ved bruk av lave doser. Hos enkelte pasienter sees økning i serum-triglyseridnivået og lett økning av kolesterol, særlig ved vektøkning. De metabolske bivirkningene er imidlertid oftest uten klinisk betydning ved så lave tiaziddoser som svarende til 12,5 mg hydroklortiazid daglig eller mindre. Tretthet og impotens sees sjelden ved lave doser, men av og til ved litt større doser. Andre bivirkninger er gastrointestinale plager (kvalme, obstipasjon og diaré), allergiske reaksjoner, trombocytopeni, nøytropeni, eosinofili og parestesier.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Tiazider:
Sterkt nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Refraktær hypokalemi, hypomagnesemi, hyperkalsemi. Symptomgivende hyperurikemi. Preeklampsi. Overfølsomhet mot tiazider og beslektede sulfonamider.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Vis forsiktighet ved arytmier, og ved samtidig bruk av digoksin eller kortikosteroider. Spironolakton bør brukes ved lave kaliumnivåer (< 3,5 mmol/L).

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Tiazider:
Ved betydelig nedsatt nyrefunksjon svekkes virkningen av tiazider. Ved kreatinin > 150–200 μmol/l (kreatininclearance < 30–50 ml/minutt) brukes slyngediuretika. Diabetes mellitus (kan gi økt behov for insulin og perorale antidiabetika). Nedsatt glukosetoleranse. Hyperkalsemi (primær hyperparatyreoidisme). Hyperurikemi. Hypertensjon i svangerskap.

Low-ceiling diuretika, tiazider

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

  1. Werkgroep Neonatale Farmacologie NVK sectie Neonatologie, Expert opinie, 28 maart 2018
  2. Flynn JT et al. , Clinical Practice Guideline for Screening and Management of High Blood Pressure in Children and Adolescents., Pediatrics. , 2017 , Sep;140(3), pii: e20171904
  3. Choi JN et al., Low-dose thiazide diuretics in children with idiopathic renal hypercalciuria. , Acta Paediatr, 2011 , Aug;100(8), e71-4
  4. el-Dahr S et al, Hypercalciuria in the premature infant: influence of diuretic therapy and phosphate depletion., Am J Dis Child, 1988, Mar;142(3), 256-7
  5. Naseri M et al. , Role of high-dose hydrochlorothiazide in idiopathic hypercalciuric urolithiasis of childhood. , Iran J Kidney Dis., 2011 , Jul;5(3), 162-8
  6. Reusz GS et al. , Hydrochlorothiazide treatment of children with hypercalciuria: effects and side effects. , Pediatr Nephrol., 1993, Dec;7(6), 699-702
  7. Weigert A et al. , Nephrolithiasis and Nephrocalcinosis in Childhood-Risk Factor-Related Current and Future Treatment Options., Front Pediatr., 2018, Apr 12;6, 98
  8. Albersheim SG et al, Randomized, double-blind, controlled trial of long-term diuretic therapy for bronchopulmonary dysplasia., J Pediatr, 1989, Oct;115(4), 615-20
  9. Engelhardt B et al. , Effect of spironolactone-hydrochlorothiazide on lung function in infants with chronic bronchopulmonary dysplasia., J Pediatr., 1989, Apr;114(4 Pt 1), 619-24
  10. Andersen, O , The renin-aldosterone system in nephrogenic diabetes insipidus and the influence of hydrochlorothiazide and indomethacin, Acta Paediatr Scand, 1983, 72 (5):, 717-20
  11. Kirchlechner, V. , Treatment of nephrogenic diabetes insipidus with hydrochlorothiazide and amiloride, Arch Dis Child, 1999, 80 (6), 548-52
  12. Knoers, N. , Amiloride-hydrochlorothiazide versus indomethacin-hydrochlorothiazide in the treatment of nephrogenic diabetes insipidus, J Pediatr , 1990, 117(3), 499-502
  13. Monnens, L. , Response to indomethacin and hydrochlorothiazide in nephrogenic diabetes insipidus." , Clin Sci (Lond), 1984, 66(6), 709-15
  14. Rascher, W , Congenital nephrogenic diabetes insipidus-vasopressin and prostaglandins in response to treatment with hydrochlorothiazide and indomethacin, Pediatr Nephrol, 1987, 1 (3), 485-90
  15. Smoyer, W. E. , Medical management of postobstructive polyuria, Am J Dis Child, 1991, 145 (12), 1345-8

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose