Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin:
Begge virkestoffene er syntetiske analoger til det naturlige hypofysebaklapphormonet vasopressin (=antidiuretisk hormon), men har ulike egenskaper på grunn av strukturelle forskjeller. Terlipressin brytes ned til lysinvasopressin i kroppen, er vasokonstriktorisk og brukes ved blødende øsofagusvaricer og (forsøksvis) ved hepatorenalt syndrom. Desmopressin er V-2 reseptor-selektivt og har betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering. I tillegg til å virke antidiuretisk hever desmopressin nivået av koagulasjonsfaktor VIII og von Willebrand faktor ved bruk av høyere doser. Desmopressin i høyere dose er derfor et hemostatisk alternativ ved kontroll av blødning, ved reduksjon eller normalisering av forlenget blødningstid samt som blødningsprofylakse hos pasienter med mild hemofili A og von Willebrands sykdom type I og 2A. Det anbefales at pasienter med disse tre tilstandene får målt endringen i blodkonsentrasjon av koagulasjonsfaktor VIII og von Willebrand faktor etter en testdose med desmopressin da ikke alle pasienter responderer adekvat (særlig pasienter med von Willebrands sykdom type 2A). Det er videre verdt å merke seg at desmopressin ikke har noen plass i behandlingen av moderat eller alvorlig hemofili A eller ved von Willebrands sykdom type 2B og 3. Effekten er avtagende pga. uttømming av depotene.
Desmopressin i lavere dose kan administreres intranasalt eller som sublingval smeltetablett og gir redusert diurese. Kun smeltetablett er godkjent til bruk ved sengevæting og ved nokturi til voksne, og kan gis over lang tid uten å tape effekt.
Ikke vurdert.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Ikke vurdert.
Vær oppmerksom på om preparatet angir mengden virkestoff som desmopressin eller desmopressinacetat.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Sublingualt: Smeltetabletten skal plasseres under tungen hvor den løses opp uten behov for vann.
Samtidig matinntak reduserer absorpsjonen og kan redusere effekten av desmopressin; smeltetabletten bør derfor alltid tas til samme tid i forhold til måltid (Preparatomtale Minirin smeltetablett).
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Enuresis nocturna |
---|
|
Behandling av lett til moderat alvorlig blødning og forebygging av blødning ved mindre prosedyrer ved mild hemofili A og Von Willebrands sykdom |
---|
|
Diabetes insipidus |
---|
|
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varseltegn og symptomer; hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning, nedsatt serumnatrium og i alvorlige tilfeller kramper (koma og dødsfall) (Preparatomtale Minirin). Hyponatremi hos barn er ofte forbundet med endringer svettemønster.
Oral bruk:
Nasal bruk, observert hovedsaklig hos barn og ungdom:
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin:
Bivirkningene er minst uttalt med desmopressin, og færre ved lavere dose. Væskeretensjon pga. antidiuretisk effekt med hyponatremi og symptomer som hodepine, kvalme/oppkast, abdominalsmerter, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper er den alvorligste bivirkningen. For de nasale preparatene forekommer også nesetetthet, rhinitt og neseblødning. Vanligst for terlipressin er hodepine, bradykardi, perifer vasokonstriksjon, perifer iskemi, ansiktsblekhet, hypertensjon og forbigående magekramper og diaré.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Barn < 3 år er en relativ kontraindikasjon grunnet risiko for overhydrering.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin:
Habituell og psykogen polydipsi. Ustabil angina pectoris. Kjent eller mistenkt hjertesvikt eller andre tilstander som krever behandling med diuretika. von Willebrand sykdoms type 2B. Moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon. Kjent hyponatremi. Graviditiet (terlipressin).
For indikasjonen hemofili A/Von Willebrands sykdom bør desmopressin kun administreres intravenøst hos små barn <20 kg på grunn av høye doser. Særlig hos disse små barna må man være oppmerksom på takykardi og hetetokter, men også forekomsten av vannforgiftning (hyperhydrering). I 12 timer etter bruk av desmopressin er det en streng væskebegrensning på 100 ml. Dette er årsaken til at mange hemofilibehandlingssentre ikke administrerer desmopressin til barn under 3 år, og kun gis med forsiktighet og under nøye observasjon med hensyn til væskeinntak og utskillelse hos barn mellom 3-6 år (Pabinger 2015). Grunnet risikoen for alvorlige bivirkninger (kramper, koma grunnet hyponatremi), ved administrering av desmopressin til små barn som veier < 20 kg, anbefales det at effekten overvåkes klinisk med kontroller av serumnatrium opp til 24 timer etter administrasjon. Spesielt hos små barn eller ved gjentatt administrasjon, vær oppmerksom på at hyponatremi kan forekomme grunnet den antidiuretiske effekten av desmopressin.
Ved samtidig bruk av legemidler som forstyrrer frigjøringen av ADH, slik som tricykliske antidepressiva, SSRIer, klorpromazin, loperamid og carbamazepin er det en økt risiko for vannforgiftning. Hyponatremi kan også forekomme med samtidig bruk av NSAIDer
Effekten på levring etter administrasjon av desmopressin varierer i stor grad fra individ til individ. Hos hvert individ er responsen konstant. Det anbefales at en testdose gis for å fastslå effekten av administrasjonen på faktor VIII plasmakonsentrasjonen, VWF:RCo og VWG:Ag, trombocyttall og, om nødvendig, PFA100, samt for å dokumentere toleranse hos den enkelte pasient (desmopressintest). Desmopressin er ikke effektiv ved alvorlig hemofili A, alle typer hemofili B og Von Willebrands sykdom type 3.
Utfør bare en renal konsentrasjonstest hos spedbarn når dette er strengt indisert og i klinikken.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin:
Desmopressin bør gis med forsiktighet til pasienter med økt risiko for hyponatremi, ved forstyrret væske- og/eller elektrolyttbalanse og ved risiko for økt intrakranielt trykk. Væskeinntak skal følges nøye og begrenses til minst mulig i perioden fra 1 time før til 8 timer etter inntak. Ved økende kroppsvekt og serumnatrium < 130 mmol/l bør behandlingen seponeres, i alle fall forbigående og ev. gjenopptas med redusert dose. Under behandling med terlipressin skal blodtrykk, hjertefrekvens og væskebalanse skal monitoreres. Pasienter med hypertensjon eller kjent hjertesykdom bør behandles med forsiktighet, og terlipressin bør ikke anvendes til pasienter i septisk sjokk med lavt minuttvolum.
Desmopressin er forbudt iht. WADAs dopingliste.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.