Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Det foreligger ingen kjente farmakokinetiske data for barn.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Bivirkninger spesifikke for barn

Pasientens acetylatorstatus spiller en nøkkelrolle. Langsomme acetylatorer gir høyere sulfapyridinkonsentrasjoner og har derfor større risiko for bivirkninger. De vanligste bivirkningene er gastrointestinale bivirkninger, anoreksi, kvalme, oppkast, feber, erytem, hodepine, perifer nevropati, unormal blodstatus, hypersensitivitetsreaksjoner, endrede serum-immunoglobulin, lever- og nyrelidelser.
Sjeldne bivirkninger slik som toksisk epidermal nekrolyse (TEN), interstitiell nefritt, pneumonitt og perikarditt har også blitt beskrevet i kasuistikker av barn.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok: 
Bivirkninger er vanligst første 3 måneder av behandlingen, hvorav noen er doserelaterte. Gastrointestinale/cerebrale bivirkninger er vanligst (kvalme, oppkast, magesmerter, diaré, hodepine, tretthet, feber, vertigo), deretter mukokutane reaksjoner (utslett, kløe) og levkopeni, feber, hemolytisk anemi. Sjeldne, men alvorlige bivirkninger kan være nøytropeni (ca. 1 %), trombocytopeni, agranulocytose, megaloblastisk anemi, hepatotoksisitet, feber, interstitiell pneumonitt, fibroserende alveolitt. Påvirker spermiogenesen og er hyppig årsak til nedsatt fertilitet, men seponering gir umiddelbar normalisering. Overømfintlighetsreaksjoner og intoleranse kan opptre hos 10–20 % og nødvendiggjør vanligvis seponering. En meget sjelden gang inntrer alvorlige bivirkninger; så og si alle organsystemer kan affiseres.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Bruk av sulfasalazin hos barn med systemisk juvenil idiopatisk artritt (JIA) kan føre til symptomer som ligner serumsyke. Bruk av sulfasalazin til slike pasienter anbefales derfor ikke.
Barn med JIA ser også ut til å være mer utsatt for endringer i serum-immunoglobulinverdier. Det anbefales derfor å kontrollere serum-immunoglobulinnivåene ved behandling med sulfasalazin.
Fordi sulfasalazin kan forårsake krystalluri og dannelse av nyrestein, skal tilstrekkelig væske inntas under behandlingen. Sulfasalazin kan også forårsake folatmangel fordi absorpsjon og metabolisme av folinsyre hemmes. Folinsyretilskudd (5 mg/uke) anbefales derfor. Blodstatus bør kontrolleres før behandling på grunn av risiko for hematologiske abnormaliter. Dette bør gjøres hver måned i de første tre behandlingsmånedene, og deretter hver 2.–3. måned. Kontroll av lever- og nyrefunksjon anbefales også før og under behandling.
 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om 5-Aminosalisylsyreforbindelser: 
Det er mulig at 5-ASA-forbindelser kan forårsake nyreskade. Det anbefales derfor årlig vurdering av nyrefunksjonen med måling av s-kreatinin hvis ikke andre forhold tilsier at hyppigere kontroll er nødvendig.

Interaksjoner

• Fordøyelsesorganer og stoffskifte
• Antidiarroika, tarmantiseptika og antiinflammatoriske midler

Antiinflammatoriske midler ved tarmlidelser

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. Turner D, et al, Management of pediatric ulcerative colitis: joint ECCO and ESPGHAN Evidence-Based Consensus Guidelines. , JPGN , 2012, 55(3), 340-61
2. Ferry GD, et al, Olsalazine versus sulfasalazine in mild to moderate childhood ulcerative colitis: results of the Pediatric Gastroenterology Collaborative Research Group Clinical Trial., J Pediatr Gastroenterol Nutr, 1993, 17, 32-8
3. Huang JL, et al, Sulphasalazine in the treatment of children with chronic arthritis, Clin Rheumatol, 1998, 17, 359-63
4. Imundo LF, et al, Sulfasalazine therapy for juvenile rheumatoid arthritis, J Rheumatol, 1996, 23, 360-6
5. Kirschner BS, Ulcerative colitis in children, Pediatr Clin North Am, 1996, 43, 235-54
6. Koutras A, et al, Sulfasalazine and renal tubular function: lack of an effect., J Pediatr Gastroenterol Nutr., 1985, 4, 103-6
7. van Rossum MA, et al, Sulfasalazine in the treatment of juvenile chronic arthritis: a randomized, double-blind, placebo-controlled, multicenter study. Dutch Juvenile Chronic Arthritis Study Group, Arthritis Rheum, 1998, 41, 808-16
8. van Rossum MA, et al, Effects of sulfasalazine treatment on serum immunoglobulin levels in children with juvenile chronic arthritis. Dutch Juvenile Chronic Arthritis Study group, Scand J Rheumatol, 2001, 30, 25-30
9. van Rossum MA, et al, Long-term outcome of juvenile idiopathic arthritis following a placebo-controlled trial: sustained benefits of early sulfasalazine treatment. Dutch Juvenile Idiopathic Arthritis Study group, Ann Rheum Dis., 2007, 66, 1518-24
10. Wilson D, et al, Systematic Review of the Evidence Base for the Medical Treatment of Paediatric Inflammatory Bowel Disease, J Pediatr Gastroenterol Nutr, 2010, 50, S1-S34
11. Pfizer BV, SPC Salazopyrine zetpil 13-6-2013, www.cbg-meb.nl
12. Hagen S et al., Toxic Epidermal Necrolysis in a Pediatric Patient, Minn Med., 2016, May-Jun;99(3), 49-50

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Overdose