Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Respons på interferon alfa-2 ved malign sykdom antas hovedsakelig å være en følge av dels antiproliferativ effekt direkte på tumorceller, og dels stimulering av immunforsvaret (bl.a. aktivering av cytotoksiske T‑lymfocytter og NK‑celler (= natural killer cells)), men andre mekanismer kan også være involvert, bl.a. celledifferensiering og hemning av angiogenese. Respons sees ved flere solide tumores og levkemier, men bruksområdet er fortsatt ikke klarlagt. Interferon alfa‑2 foreligger som to nær beslektede varianter, a og b. I tillegg foreligger begge som modifiserte former med en kovalent bundet polyetylenglykolgruppe i molekylet, peginterferon a og b. Modifisering gir en forlenget halveringstid, men i prinsippet samme effekt.
Dosekorrigerte Cmax-, Cmin- og AUC-verdier ligner de man finner hos voksne
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Kronisk aktiv hepatitt B |
---|
|
Kronisk aktiv hepatitt C |
---|
|
Laryngeal papillomatose (humant papillomavirus) |
---|
|
GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Vekttap og veksthemming er vanlig hos barn. Hyppig rapportert hos barn og ungdom: reaksjoner på injeksjonsstedet, feber, anoreksi, oppkast, emosjonell labilitet, selvmordstanker, selvmordsforsøk.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Influensalignende symptomer som feber, frysninger, hodepine, artralgier, myalgier og slapphet er vanlig, men krever sjelden seponering. Cytopenier er relativt vanlig og kan kreve dosereduksjon. Ellers er det rapportert kvalme, brekninger, hudaffeksjon med dermatitt, kløe, alopeci, tretthet, svakhet og i alvorlige tilfeller forvirringstilstander, kramper, depresjon. Autoimmune reaksjoner kan også forekomme og da spesielt autoimmun tyreoiditt med funksjonsforandringer fra thyreoidea. Effektene synes å være reversible ved seponering. Myelosuppresjon er vanlig. Affeksjon av hjerte (infarkt er beskrevet), lever og nyrer forekommer også. Astmatiske reaksjoner. Netthinneforandringer inklusive blødninger (sjelden). Psykiske bivirkninger som depresjon kan også forekomme.
Barn og ungdom med pågående eller tidligere alvorlig psykiatrisk tilstand, spesielt alvorlig depresjon, selvmordstanker eller selvmordsforsøk.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Alvorlig hjerte-, nyre- eller leversykdom. Epilepsi. Transplanterte pasienter som får immunsuppressiva.
Selvmordsatferd ble observert oftere hos barn og ungdom enn hos voksne (2,4 % versus 1 %). Monitorer barn og ungdom hver tredje måned for tegn på dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen. Det anbefales at veksten hos barn som mottar ribavirin kombinert med interferon α-2b overvåkes.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Pasienter med koronarinsuffisiens, psoriasis eller redusert leverfunksjon. Forsiktig ved lungesykdom, trombosetendens, myelosuppresjon og psykisk sykdom.
Kontroll og oppfølging: Blodbildet, leverenzymer og thyreoideaparametre kontrolleres regelmessig. EKG ved hjertesykdom og hypertensjon. Oftalmoskopi hos pasienter med diabetes mellitus eller hypertensjon.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Kolonistimulerende midler | ||
---|---|---|
Accofil, Neupogen, Nivestim, Zarzio
|
L03AA02 |
Interferoner | ||
---|---|---|
Pegasys
|
L03AB11 |
Andre immunstimulerende midler | ||
---|---|---|
Copaxone, Copemyl
|
L03AX13 | |
Mozobil, Plerixafor Seacross, Plerixafor Teva, Plerixafor Vivanta
|
L03AX16 |