Preparatomtale

Aranesp Injeksjonsvæske (injeksjon), oppløsning i ferdigfylt sprøyte/penn.

Indikasjoner:
Behandling av symptomatisk anemi hos voksne og barn med kronisk nyresvikt (chronic renal failure (CRF)).
Dosering:
Aranesp skal gis enten subkutant eller intravenøst for å øke hemoglobinkonsentrasjonen til maksimalt 12 g/dl (7,5 mmol/l). Subkutan administrering er å foretrekke hos pasienter som ikke mottar hemodialyse for å unngå punktering av perifere vener.  Pasienter bør overvåkes nøye for å sikre at den lavest godkjente effektive dosen av Aranesp anvendes for å gi adekvat kontroll av symptomene på anemi samtidig som man opprettholder en hemoglobinkonsentrasjon under eller på 12 g/dl (7,5 mmol/l). Målverdien for hemoglobinkonsentrasjonen ligger mellom 10 g/dl (6,2 mmol/l) og 12 g/dl (7,5 mmol/l).
Behandling med Aranesp er delt i to trinn, justerings- og vedlikeholdsfase.

Pediatrisk populasjon med kronisk nyresvikt:
Det er ikke gjennomført randomiserte, kliniske studier på behandling av pediatriske pasienter under 1 år.

Justeringsfase:
For pasienter ≥ 1 år er den første dosen 0,45 mikrog/kg kroppsvekt, gitt subkutant eller intravenøst som en enkelt injeksjon én gang per uke. Pasienter som ikke får dialyse kan eventuelt få en startdose på 0,75 mikrog/kg subkutant som en enkelt injeksjon én gang annenhver uke. Hvis økningen i hemoglobinkonsentrasjonen ikke er tilstrekkelig (mindre enn 1 g/dl (0,6 mmol/l) i løpet av fire uker), økes dosen med cirka 25 %. Doseøkninger skal ikke foretas oftere enn én gang hver fjerde uke.
Hvis økningen i hemoglobinkonsentrasjonen er høyere enn 2 g/dl (1,25 mmol/l) i løpet av fire uker, skal dosen reduseres med cirka 25 %, avhengig av økningshastigheten. Hvis hemoglobinkonsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/l), bør en dosereduksjon vurderes. Hvis hemoglobinkonsentrasjonen fortsetter å øke, skal dosen reduseres med cirka 25 %. Hvis
hemoglobinkonsentrasjonen fortsetter å stige etter en dosereduksjon, skal behandlingen midlertidig utsettes inntil verdien begynner å falle. Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er cirka 25 % lavere enn forrige dose. Hemoglobinkonsentrasjonen skal måles hver uke eller annenhver uke inntil stabilt nivå oppnås. Deretter kan hemoglobinkonsentrasjonen måles med lenger mellomrom. Korreksjon av anemi hos pediatriske pasienter med Aranesp ved dosering én gang i måneden har ikke blitt studert.

Vedlikeholdsfase:
I vedlikeholdsfasen for barn ≥ 1 år kan behandlingen med Aranesp fortsette med én enkelt injeksjon én gang i uken eller annenhver uke. Pasienter < 6 års alder kan ha behov for større doser til vedlikehold av hemoglobinnivået enn pasienter over denne alderen. Dialysepasienter som går over fra dosering med Aranesp én gang i uken til én gang annenhver uke, skal gis en startdose som er det dobbelte av den ukentlige dosen som ble gitt. Pasienter ≥ 11 års alder som ikke får dialyse, kan – så snart ønsket hemoglobinnivå er oppnådd med én dosering annenhver uke – få Aranesp subkutant én gang i måneden. Startdosen skal da være det dobbelte av dosen som ble gitt annenhver uke. Kliniske data har vist at barn som får r–HuEPO to  eller tre ganger i uken, kan gå over til behandling med Aranesp én gang i uken, og de som får r–HuEPO én gang i uken, kan gå over til behandling med Aranesp én gang annenhver uke. For barn kan den første ukentlige dosen med Aranesp (mikrog/uke) beregnes ved å dele total ukentlig dose med r-HuEPO (IE/uke) på 240. Den første dosen av Aranesp annen hver uke (mikrog/annen hver uke) kan beregnes ved å dele den totale, kumulative dosen med r–HuEPO som administreres over en toukersperiode, på 240. På grunn av individuelle forskjeller, må titrering til optimal terapeutisk dose for hver enkelt  asient forventes. Ved utskifting av r–HuEPO med Aranesp, bør samme administreringsmåte benyttes, og hemoglobinkonsentrasjonen kontrolleres hver uke eller annenhver uke. Dosen skal titreres etter behov for å oppnå ønsket hemoglobinnivå. Hvis en dosejustering er nødvendig for å opprettholde ønsket hemoglobinnivå, anbefales det at dosen
justeres med cirka 25 %. Hvis økningen i hemoglobinkonsentrasjonen er høyere enn 2 g/dl (1,25 mmol/l) i løpet av fire uker,
skal dosen reduseres med cirka 25 %, avhengig av økningshastigheten. Hvis  hemoglobinkonsentrasjonen overstiger 12 g/dl (7,5 mmol/l), bør en dosereduksjon vurderes. Hvis hemoglobinkonsentrasjonen fortsetter å øke, skal dosen reduseres med cirka 25 %. Hvis hemoglobinkonsentrasjonen fortsetter å stige etter en dosereduksjon, skal behandlingen midlertidig
utsettes inntil verdien begynner å falle. Gjenoppta deretter behandlingen med en dose som er cirka 25 % lavere enn forrige dose. Pasienter som begynner med dialyse under behandling med Aranesp bør overvåkes nøye med henblikk på tilstrekkelig kontroll av hemoglobinnivået. Ved dosejusteringer eller justeringer i doseringsplanen skal hemoglobinkonsentrasjon følges opp hver uke eller annenhver uke. Doseendringer i behandlingens vedlikeholdsfase bør ikke foretas oftere enn annenhver uke. Hvis administrasjonsmåten endres, skal samme dose brukes og hemoglobinnivået må kontrolleres hver uke eller annenhver uke slik at de nødvendige dosejusteringene kan gjøres for å vedlikeholde det ønskede hemoglobinnivået. 

I en europeisk observasjons-/registerstudie på 319 pediatriske pasienter med kronisk nyresykdom (13 (4,1 %) pasienter < 1 års alder, 83 (26,0 %) pasienter 1-< 6 års alder, 90 (28,2 %) pasienter 6-< 12 års alder og 133 (41,7 %) pasienter ≥ 12 års alder) som fikk darbepoetin alfa, forble gjennomsnittlig hemoglobinkonsentrasjon i området mellom 11,3 og 11,5 g/dl og gjennomsnittlig vektjustert dose av darbepoetin alfa relativt konstante (mellom 2,31 mikrog/kg måned og 2,67 mikrog/kg måned) gjennom studieperioden hos hele studiepopulasjonen.
I disse studiene ble det ikke påvist forskjeller av betydning mellom sikkerhetsprofilen for pediatriske
pasienter og den som tidligere var rapportert for voksne pasienter