Kaptopril

Generisk navn
Kaptopril
Handelsnavn
Captopril Viatris, Captopril abz, Kaptopril SA
ATC-kode
C09AA01

Informasjon til barn og foreldre
Doseringer
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper (PK/PD)

Regulatorisk status
Tilgjengelige preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, og hentet fra gruppeomtale av angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Hemmer selektivt det angiotensinkonverterende enzym (ACE) og nedsetter derved omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II (karkontraherende) og nedbrytningen av bradykinin (vasodilaterende) som katalyseres av samme enzym. Effektene av ACE-hemmere skyldes først og fremst reduksjonen av angiotensin II. Økningen av bradykinin bl.a. med økt prostaglandinsyntese og NO-dannelse kan bidra til effektene. Reduksjonen av angiotensin II fører til økning av renin som ytterligere øker angiotensin I. Angiotensin I omdannes også av andre enzymer til angiotensin II og til angiotensin II-lignende peptider som har noen av de samme effektene som angiotensin II, men ikke alle. Det er mulig at disse metabolismeveiene av angiotensin I i noen grad begrenser og modifiserer virkningene av ACE-hemmere. Blodtrykket reduseres ved flere mekanismer.

Reduksjonen av angiotensin II nedsetter sympatikusaktiviteten. Det skjer en balansert dilatasjon av arterier og vener. Den perifere karmotstand reduseres. Frisettingen av aldosteron fra binyrene reduseres. Det fører til økt utskillelse av natrium og vann og nedsatt utskillelse av kalium og magnesium. Nyregjennomblødningen øker. Utøver dessuten cellulære protektive effekter i glomeruli.

ACE-hemmere har en gunstig hemodynamisk virkningsprofil og påvirker flere patogenetiske faktorer ved hjertesvikt, hypertensjon og hjerteinfarkt. Ved hjertesvikt reduseres lungekapillærtrykket, preload og afterload reduseres og hjertets minuttvolum øker. Hjertefrekvensen øker ikke. Myokardhypertrofi reduseres. Gir redusert remodellering av hjertet (særlig venstre ventrikkel), noe som bedrer hjertets pumpefunksjon. Minsker sekresjon av antidiuretisk hormon. Tørsten ved hjertesvikt reduseres.

ACE-hemmere reduserer dødeligheten hos pasienter med svekket venstre ventrikkelfunksjon etter hjerteinfarkt, hos pasienter med hjertesvikt med nedsatt systolisk funksjon og hos pasienter med gjennomgått infarkt uten svekket venstre ventrikkelfunksjon. Har også god symptomatisk effekt ved hjertesvikt. Bl.a. bedres skjelettmuskelfunksjonen.

ACE-hemmere reduserer morbiditet og mortalitet også ved hypertensjon og ved andre risikotilstander for hjerte- og karsykdom, spesielt er det gunstig å velge ACE-hemmere ved behandling av hypertensjon hos diabetikere. ACE-hemmere og AT1-reseptorantagonister har også god dokumentasjon i behandling og forebygging av mikroalbuminuri hos pasienter med hypertensjon eller diabetes. Sannsynligvis bør alle pasienter med diabetes ha behandling med ACE-hemmere eller AT1-reseptorantagonister. Det er nå god dokumentasjon for at ACE-hemmere har gunstige langtidseffekter også ved koronarsykdom. Samlet sett viser det seg at ACE-hemmere motvirker myokardial og vaskulær remodellering ved hjerte- og karsykdommer.

Klinisk kan det ikke gis strikte kriterier for valg av det ene midlet fremfor det andre i gitte situasjoner.

Studier tyder på at ACE-hemmere reduserer forekomsten av migreneanfall og behov for anfallsbehandling mot migrene, og at de derfor kan brukes som migreneprofylakse (ikke godkjent indikasjon). Dette er best dokumentert for lisinopril.

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Ikke vurdert.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Captopril Viatris tab 25 mg
Captopril Viatris tab 50 mg
Captopril abz tab 25 mg - Krever godkjenningsfritak
Captopril abz tab 50 mg - Krever godkjenningsfritak
Kaptopril SA mikst 1 mg/ml
Kaptopril SA mikst 5 mg/ml

Kaptopril 1 og 5 mg/ml mikstur, produsert av sykehusapotek. For mer informasjon: se miksturlisten.

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

  • Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Doseringer

Kongestiv hjertesvikt, hypertensjon
  • Oralt
    • nyfødt født til termin
      [10] [12]
      • Startdose: 0,03 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser.
      • Vedlikeholdsdose: Titrer i henhold til effekt. Maksdose: 2 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser.
      • På grunn av risiko for alvorlig hypotensjon anbefales det å gi en testdose på 0,01 mg/kg.

    • 1 måned til 1 år
      [5] [6] [7] [8]
      • Startdose: 0,3 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser.
      • Vedlikeholdsdose: Titrer i henhold til effekt. Vanlig vedlikeholdsdose i norsk praksis er 3 mg/kg/døgn, fordelt på 3 doser. Maksdose: 4 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser.
      • På grunn av risiko for alvorlig hypotensjon anbefales det å gi en testdose på 0,1 mg/kg.

    • 1 år til 18 år
      [1] [2] [4] [6] [8] [9] [11]
      • Startdose: 0,3 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser.
      • Vedlikeholdsdose: Titrer i henhold til effekt. Vanlig vedlikeholdsdose i norsk praksis er 3 mg/kg/døgn, fordelt på 3 doser. Maksdose: 6 mg/kg/døgn fordelt på 3 doser. Og ikke mer enn 150 mg/døgn.
      • På grunn av risiko for alvorlig hypotensjon anbefales det å gi en testdose på 0,1 mg/kg.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:

GFR 50-80 ml/min/1,73 m2
Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR 30-50 ml/min/1,73 m2
50 % av normal enkeltdose, og intervall mellom to doser: 8 timer . Bestem deretter dosen avhengig av effekten. Konsentrasjonene av kreatinin og kalium må kontrolleres innen 2 uker etter at behandlingen starter, og deretter minst én gang i året, avhengig av pasientens kliniske tilstand.
GFR 10-30 ml/min/1,73 m2
50 % av normal enkeltdose, og intervall mellom to doser: 8 timer . Bestem deretter dosen avhengig av effekten. Konsentrasjonene av kreatinin og kalium må kontrolleres innen 2 uker etter at behandlingen starter, og deretter minst én gang i året, avhengig av pasientens kliniske tilstand.
GFR < 10 ml/min/1,73 m2
Ikke mulig å gi generelle anbefalinger.
Kliniske konsekvenser

ACE-hemmere reduserer det intraglomerulære filtrasjonstrykket og reduserer proteinuri. Dette betyr at de sannsynligvis har en beskyttende effekt på nyrefunksjonen på lengre sikt. I spesialisthelsetjenesten blir derfor ofte høyeste tolererte dose gitt ved nedsatt nyrefunksjon. Ved oppstart med ACE-hemmer, kan serumkreatininkonsentrasjonen øke som et resultat av redusert intraglomerulært filtrasjonstrykk.

Bivirkninger spesifikke for barn

Kløende hoste, eksantem, utslett, tapt smakssans, proteinuri, nefrotisk syndrom, nøytropeni og unormal blodstatus. ACE-hemmere kan forårsake hypotensjon – muligens alvorlig – etter behandlingstart og når dosen økes. Dette gjelder særlig nyfødte og enkelte høyrisikogrupper med alvorlig hjertesvikt, reninavhengig hypertensjon, signifikant volumdeplesjon og/eller mangel på natrium eller med dialyse. Spesielt ved nedsatt nyrefunksjon og hjertesvikt kan ACE-hemmere øke serumkaliumnivået. Nedsatt nyrefunksjon er rapportert hos premature spedbarn med svært lav fødselsvekt.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, og hentet fra gruppeomtale av angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Relativt hyppige ved moderate og store doser, mens små doser vanligvis tolereres godt. Tørrhoste er relativt vanlig, særlig om natten og særlig hos kvinner (kan forsvinne ved dosereduksjon). Denne bivirkningen skyldes sannsynligvis økning av bradykinin og andre inflammasjonsmediatorer. Redusert smakssans (doseavhengig). Tretthet, asteni, kvalme, hypotensjon (inkludert ortostatisk), svimmelhet og hodepine. Stomatitt. Økte leverenzymer. Eksantem, kløe, fotosensibilisering, angioødem og feber. Økning av serum-kalium. Risiko for betydelig økning av serum-kreatinin hos pasienter med generell arteriosklerose pga. hyppig forekomst av nyrearteriestenose. Risikopasienter er også menn med prostatisme og eldre pasienter med risiko for dehydrering. Akutt uremiutvikling samt kaliumstigning kan skje hos disse. Levkopeni. Agranulocytose er rapportert ved bruk av kaptopril.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, og hentet fra gruppeomtale av angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Graviditet. Alvorlig aorta- eller mitralstenose. Nyresvikt med hyperkalemi.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Doseringen bør justeres ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet anbefales hos nyfødte; selv svært lave doser kan føre til alvorlige hypotensive reaksjoner, og doseringen bør bestemmes i henhold til sykdomsbildet.
Tilsvarende dosering basert på klinisk bilde er også indisert ved alvorlig hjertesvikt, alvorlig volumdeplesjon og/eller saltmangel, alvorlig reninavhengig hypertensjon, dialyse, og dersom betydelig blodtrykksfall er risikofylt som ved iskemisk hjertesykdom og cerebrovaskulær sykdom. På grunn av risiko for nøytropeni, skal pasienten anbefales å kontakte lege umiddelbart dersom det oppstår tegn på infeksjon i løpet av de første tre månedene av behandlingen. Spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, og særlig dersom ledsaget av kollagensykdommer eller behandling med immunsuppressiva, bør blodstatus (særlig leukocyttallet) kontrolleres grunnet økt risiko for nøytropeni. Forsiktighet anbefales ved nyrearteriestenose og ved kombinasjon med diuretika. Administrer kun med tilstrekkelig hydrering. Hos spedbarn bør både nyrefunksjon, blodtrykk og metning kontrolleres før og regelmessig under bruk.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, og hentet fra gruppeomtale av angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Den initiale blodtrykksreduksjon kan være svært kraftig etter saltfattig kost, ved salttap (svetting, brekninger, diaré), ved diuretikabehandling og hos dialysepasienter. Kan unngås ved dosereduksjon eller forbigående seponering av diuretika når man starter behandling med ACE-hemmer, og/eller ved anvendelse av lav initial dose. Kontroll av nyrefunksjon med kreatininbestemmelse før behandling og etter 14 dager. ACE-hemmere kan gi noe økt serum-kreatinin. Ved mer enn 30 % økning må dosereduksjon vurderes. Vær oppmerksom på at i noen tilfeller skyldes betydelig kreatininstigning hypovolemi, slik at man da skal redusere diuretikadosen. Kontroll av natrium og kalium i serum under behandling. Uventet stort blodtrykksfall kan gi mistanke om ensidig nyrearteriestenose. Blodtrykksfallet varer betydelig lenger med enalapril, lisinopril, prandolapril, ramipril og i mindre grad zofenopril enn med kaptopril. ACE-hemmere er indisert ved renovaskulær hypertensjon, men må brukes ved forsiktighet (risiko for forverret nyrefunksjon) med kontroll av kreatinin og kalium. Forsiktighet må også utvises ved perifer arteriesykdom fordi det da er betydelig økt forekomst av nyrearteriestenose. Både glomerulær og systemisk hypotensjon kan gi nyreskade ved overbehandling med ACE-hemmere. Glomerulonefritt er observert. Risiko for cerebral iskemi hos pasienter med carotisstenose.

Brukes med forsiktighet hos pasienter med systolisk blodtrykk under 100 mm Hg (lav startdose). ACE-hemmere er generelt kontraindisert ved alvorlige klaffestenoser (brukes dog av og til ved disse tilstandene etter nøye vurdering; spesialistoppgave). Hos pasienter med nyrearteriestenose eller manifest nyresvikt (kreatinin > 200 μmol/l) kan ACE-hemmere forverre nyrefunksjonen betydelig og føre til farlig hyperkalemi. Særlig forsiktighet bør utvises ved kombinasjonsbehandling med aldosteronantagonist. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller renin-hemmer (aliskiren) er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Slike kombinasjoner frarådes derfor. Hvis kaliumsparende diuretika gis samtidig med en ACE-hemmer, må det gjøres under nøye kontroll av serum-kalium. Skal ikke brukes sammen med NSAID pga. risiko for forverring av nyrefunksjon og motvirkning av behandlingseffekten. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke klarlagt.

Kontroll og oppfølging: Serum-natrium, serum-kalium og nyrefunksjon bør kontrolleres regelmessig. Ved betydelig nedsatt nyrefunksjon bør denne kombinasjonen ikke brukes, i stedet anvendes kombinasjon ACE-hemmer og slyngediuretikum.

ACE-hemmere, usammensatte preparater

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

ACE-hemmere, usammensatte preparater
C09AA07

Enalapril

Enalapril Krka, Enalapril SA, Enalapril Sandoz, Enalaprilat hikma, Renitec
C09AA02

Lisinopril

Lisinopril ratiopharm, Zestril
C09AA03

Ramipril

Ramipril Actavis, Ramipril Hexal, Triatec
C09AA05

Referanser

  1. Friedman WF, et al, New concepts and drugs in the treatment of congestive heart failure., Pediatr Clin North Am, 1984, 31, 1197-227
  2. Levy M, et al., Captopril pharmacokinetics, blood pressure response and plasma renin activity in normotensive children with renal scarring., Dev Pharmacol Ther, 1991, 16, 185-93
  3. Pereira CM, et al., The pharmacokinetics of captopril in infants with congestive heart failure., Ther Drug Monit., 1991, 13, 209-14
  4. Mirkin BL, et al., Efficacy and safety of captopril in the treatment of severe childhood hypertension: report of the International Collaborative Study Group, Pediatrics, 1985, 75, 1091-100
  5. Montigny M, et al., Captopril in infants for congestive heart failure secondary to a large ventricular left-to-right shunt., Am J Cardiol., 1989, 63, 631-3
  6. National High Blood Pressure Education Program Working Group on High Blood Pressure in Children and Adolescents., Fourth report on the diagnosis, evaluation, and treatment of high blood pressure in children and adolescents., Pediatrics, 2004, 114, 555-76
  7. Scammell AM, et al., Captopril in treatment of infant heart failure: a preliminary report., Int J Cardiol., 1987, 16, 295-301
  8. Shaw NJ, et al, Captopril in heart failure secondary to a left to right shunt, Arch Dis Child, 1988, 63, 360-3
  9. Orchard EA, et al, Use of captopril in paediatric congestive cardiac failure: early effects on blood pressure and renal function, Arch Dis Child, 2010, 95, 566-7
  10. Gantenbein MH, et al, Side effects of angiotensin converting enzyme inhibitor (captopril) in newborns and young infants, J Perinat Med, 2008, 36, 448-52
  11. Sunder RA, et al, Captopril induced hyperkalemia in a child, Paediatr Anaesth, 2009, 19, 404-5
  12. Tan LH, et al, Captopril induced reversible acute renal failure in a premature neonate with double outlet right ventricle and congestive heart failure, World J Pediatr, 2011 , Feb;7(1), 89-91

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose