Furosemid

Generisk navn
Furosemid
Handelsnavn
Diural, Furix, Furix Retard, Furosemid, Furosemide Kalceks, Lasix Prolongatum, Lasix Retard
ATC-kode
C03CA01

Informasjon til barn og foreldre
Doseringer
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper

Regulatorisk status; preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Slyngediuretika:
Legemidler med raskt innsettende, kraftig og kortvarig diuretisk virkning. Virker ved å hemme kotransportøren som er ansvarlig for reabsorpsjonen av natrium, kalium og klorid i den oppadstigende del av Henles sløyfe. Dette gir også økt utskillelse av kalsium og magnesium. Slyngediuretika gir relativt raskt en venedilatasjon som reduserer venøs tilbakestrøm til hjertet, dvs. reduserer preload og dermed hjertets fylning og arbeid. Den diuretiske virkningen er langt kraftigere enn tiazidenes, og effekten reduseres i mindre grad av nedsatt nyrefunksjon, selv om det da kreves større doser for å oppnå tilsiktet diurese. Det er god korrelasjon mellom dose og effekt. I motsetning til tiazidene øker slyngediuretika kalsiumutskillelsen. Gir hypoton urin i motsetning til tiazider. Den gunstige effekten av slyngediuretika ved lungeødem skyldes først venedilatasjon med reduksjon av fylningstrykk i hjertet, dernest den diuretiske effekten. Bumetanid kan ha en bedre effekt enn furosemid ved kreatinin > 300 μmol/l. Ved refraktære ødemer hos pasienter med nyre og/eller hjertesvikt kan bumetanid være mer effektivt, antagelig på grunn av bedre biotilgjengelighet etter peroral administrasjon. Slyngediuretika vil, særlig i høye doser, stimulere renin-angiotensin-systemet, og bruk ved hjertesvikt bør derfor alltid kombineres med ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonist.

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Etter en enkel intravenøs dose på 0,91-1 mg/kg til premature (26-36 uker GA, 1-69 dager PNA) og nyfødte født til termin, ble følgende gjennomsnittlige (gjennomsnittlig range eller ± SE) farmakokinetiske parametere funnet (Peterson et al. 1980, Vert et al. 1982):

 

Preamture (26-36 uker GA, 1-69 dager PNA):

Nyfødt
Antall 22 7
Cmax (mg/L) 4,9 ± 0,5 (dose: 1 mg/kg) -
t1/2 (time) 19.9-26.8 13,4 ± 3,3
Cl (ml/kg/time) 6,9-10,6 11,8 ± 3,5
Vd (L/kg) 0,20-0,24 0,52 ± 0,16

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Diural dråper, oppl 10 mg/ml
Diural dråper, oppl 10 mg/ml - Krever godkjenningsfritak
Furix Retard depotkaps, hard 30 mg
Furix inj, oppl 10 mg/ml
Furix tab 20 mg
Furix tab 40 mg
Furix tab 500 mg
Furosemid tab 20 mg
Furosemid tab 40 mg
Furosemid tab 500 mg
Furosemide Kalceks inj/inf, oppl 10 mg/ml
Lasix Prolongatum depotkaps, hard 30 mg - Krever godkjenningsfritak
Lasix Retard depotkaps, hard 30 mg

Frusol 10 mg/ml mikstur, uregistrert preparat og krever godkjenningsfritak. For mer informasjon: se miksturlisten.

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

  • Blandekort (ekstern søkeside. Søk på generisk navn)

Annen praktisk informasjon

  • Intravenøs administrasjon: Injeksjonsvæsken er svært basisk: administreres i et separat lumen, og ikke sammen med andre legemidler.
  • Mikstur: Se «Miksturlisten» for informasjon vedrørende bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Doseringer

Væskeretensjon og ødem.
  • Oralt
    • Premature nyfødte, gestasjonsalder < 37 uker
      [4] [11] [12] [14]
      • 0,5 - 1 mg/kg/dose, ved behov. Maks: 2 mg/kg/døgn.
    • nyfødt født til termin
      [4] [11] [12] [14]
      • 0,5 - 1 mg/kg/dose, ved behov. Maks: 2 mg/kg/døgn.
    • 1 måned til 18 år
      [1] [3]
      • 1 - 4 mg/kg/døgn fordelt på 2 - 4 doser.
      • Råd om inntak/administrering:

        Unngå diurese om natten ved å administrere furosemid før kl. 17.00.

      • Maksimal dose ved kronisk nedsatt nyrefunksjon eller proteinuri: 12 mg/kg/døgn

  • Intravenøst
    • Premature nyfødte, gestasjonsalder < 37 uker
      [4] [7] [10] [12] [13]
      • 0,05 - 2 mg/kg/døgn, kontinuerlig infusjon.
      • Alternativ: Intermitterende administrasjon: 0,5–1 mg/kg/dose, maks. 2 mg/kg/døgn.

    • nyfødt født til termin
      [4] [8] [10] [13]
      • 0,05 - 2 mg/kg/døgn, kontinuerlig infusjon. Maks: 5 mg/kg/døgn. Ved alvorlig behandlingsresistens: Maks 12 mg/kg/døgn..
      • Alternativ: Intermitterende administrasjon: 0,5–1 mg/kg/dose, maks. 2 mg/kg/døgn. 

         

    • 1 måned til 18 år
      [1] [5] [9]
      • 1 - 2 mg/kg/dose, ved behov. Maksimal enkeltdose: 4 mg/kg/dose.
      • Alternativ: Kontinuerlig intravenøs administrasjon: 2–4 mg/kg/døgn (maksimalt 12 mg/kg/døgn i tilfeller med alvorlig behandlingsresistens).

        Injeksjonsvæsken er svært basisk: Administreres i et separat lumen, og ikke sammen med andre legemidler.

Hypertensjon
  • Oralt
    • 1 måned til 18 år
      [1] [2] [3] [6]
      • 0,5 - 2 mg/kg/døgn fordelt på 1 - 2 doser. Maks: 6 mg/kg/døgn.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:

GFR 50-80 ml/min/1,73 m2
Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR 30-50 ml/min/1,73 m2
Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR 10-30 ml/min/1,73 m2
Start på normal dose, og øk dosen om nødvendig i henhold til effekt.
GFR < 10 ml/min/1,73 m2
Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Kliniske konsekvenser

Sterkt økt diurese kan føre til reversibel nedsatt nyrefunksjon. Tilstrekkelig hydrering er nødvendig. 

Ved dialyse

Intermitterende hemodialyse, kontinuerlig venovenøs hemodialyse, hemo(dia)filtrasjon og peritonealdialyse: Start på normal dose, og øk dosen om nødvendig i henhold til effekt.

Bivirkninger spesifikke for barn

Hørselsskade (ved langvarig bruk), hypokalemi, hypomagnesemi. Spesielt hos barn kan dehydrering føre til tromboemboliske prosesser eller kollaps.

Nefrokalsinose og nyrestein har blitt rapportert hos premature spedbarn.

 

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Slyngediuretika:
Hypokalemi, hypokloremi, hypomagnesemi og hypokalsemi. Elektrolyttforstyrrelsene kan gi alvorlig ventrikulær arytmi og plutselig død. Hyppigheten tiltar ved økende dose. Retensjon av urinsyre. Nedsatt glukosetoleranse (sjelden) som synes å være relatert til hypokalemi. Allergiske hudreaksjoner, vaskulitt, trombocytopeni. Gastrointestinalt besvær. Hypokalemi, hypomagnesemi og hypokloremi kan motvirkes ved å bruke lav dose og ved kombinasjon med amilorid, aldosteronantagonist, ACE hemmer eller angiotensin II reseptorantagonist. Kaliumtilskudd er lite effektivt. Metabolsk alkalose, som synes å være assosiert med hypokalemi og dehydrering. Blodtrykksfall, ev. sirkulasjonskollaps kan sees ved intravenøs injeksjon av slyngediuretika, spesielt hos dehydrerte pasienter. Hyponatremi med salttapsyndrom (dilution og depletion syndrom) forekommer ved langvarig bruk og store doser av slyngediuretika og/eller tiazider, kombinert med kalium , magnesiumsparende diuretika. Diuretikaindusert hypovolemi er en alvorlig bivirkning, særlig hos eldre, og kan forverre/utløse nyresvikt. Mange har hypovolemi kombinert med perifere ødemer. Økning av serum-triglyserider og lett økning av LDL og totalkolesterol kan sees hos enkelte pasienter, særlig ved vektøkning. Den kliniske betydningen er usikker. Øresus og hørselsnedsettelse kan sees ved høye plasmakonsentrasjoner, særlig hos pasienter med redusert nyrefunksjon som behandles med intravenøs infusjon av høye doser. Problemet ser ut til å være noe mindre ved bruk av bumetanid enn furosemid.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Slyngediuretika:
Alvorlig leversvikt. Anuri ved nyresvikt. Hypovolemi.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Det anbefales å bruke lav dose furosemid i starten av behandlingen hos barn for å forhindre plutselig diurese som kan gi hypovolemi med sirkulasjonssvikt. Kombiner med spironolakton ved hypokalemi. Furosemid skal ikke brukes som vedlikeholdsbehandling for nyfødte (hyperkalsiuri) med mindre det foreligger en kardiologisk indikasjon. Hos nyfødte som er blitt behandlet med furosemid over lenger tid ble det funnet osteoklastisk benskade, antakelig som et resultat av økt kalsiumutskillelse med påfølgende hyperparatyreoidisme.

Vis forsiktighet ved arytmi, bruk av digoksin eller kortikosteroider.

Hos premature spedbarn med lungesvikt, øker furosemid risikoen for at ductus arteriosus Botalli forblir åpen hvis legemiddelet administreres i de første ukene etter fødselen. Hos premature spedbarn kan nefrokalsinose og dannelse av nyrestein oppstå. Monitorer nyrefunksjonen og utfør ultralyd av nyrene.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Slyngediuretika:
Hypokalemi, hyponatremi. Hypovolemi. Alvorlig leversvikt (nedsetter ammoniakkutskillelsen). Tidligere urinsyregikt eller forhøyet serum-urinsyre (> 500–600 μmol/l). Tillegg av allopurinol overveies.

High-ceiling diuretika

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Sulfonamider, usammensatte preparater

Bumetanid

Bumetanide teva, Burinex
C03CA02

Referanser

  1. Rademaker C.M.A. et al, Geneesmiddelen-Formularium voor Kinderen, 2007
  2. Heijden, van der AJ, Werkboek Kindernefrologie, VU Uitgeverij, 2010, 2e druk
  3. Centrafarm BV, SmPC Furosemide (RVG 57091) 14-05-2020, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
  4. Werkgroep Neonatale Farmacologie NVK sectie Neonatologie, Expert opinie, 28 maart 2018
  5. Fresenius Kabi, SmPC Furosemide (RVG 34774) 18-12-2019, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
  6. Lurbe, E. et al, European Society ofHypertension guidelines for the management of high blood pressure in children and adolescents, J Hypertens, 2016, 34 (1) , 1-34
  7. Yeh, T. F., et al, Early furosemide therapy in premature infants (less than or equal to 2000 gm) with respiratory distress syndrome: a randomized controlled trial, J Pediat, 1984, 105 (4), 603-9
  8. Karabayir, N., et al, Intravenous frusemide for transient tachypnoea of the newborn: a randomised controlled trial., J Paediatr Child Health, 2006, 42 (10), 640-2
  9. Klinge, J. M., et al, Intermittent administration of furosemide versus continuous infusion in the postoperative management of children following open heart surgery., Intensive Care Med, 1997, 23 (6), 693-7
  10. van der Vorst, M. M., et al, An exploratory study with an adaptive continuous intravenous furosemide regimen in neonates treated with extracorporeal membrane oxygenation, Crit Care, 2007, 11 (5), R111
  11. Mirochnick, M. H., et al, Furosemide pharmacokinetics in very low birth weight infants., J Pediatr, 1988, 112 (4), 653-7
  12. Stewart, A., et al, Intravenous or enteral loop diuretics for preterm infants with (or developing) chronic lung disease, Cochrane Database Syst Rev, 2011, (9), Cd001453
  13. van der Vorst, M. M., et al, Evaluation of furosemide regimens in neonates treated with extracorporeal membrane oxygenation, Crit Care, 2006, 10 (6), R168
  14. Wiswell, T. E., et al, Effect of furosemide on the clinical course of transient tachypnea of the newborn, Pediatrics , 1985, 75 (5), 908-10

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose