Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Aldosteronantagonister:
Aldosteronantagonistene binder seg til den intracellulære mineralkortikoidreseptoren (MR) og hemmer derved kompetitivt bindingen av aldosteron. Dermed reduseres aldosteroninduserte effekter i en rekke vev. I de distale nyretubuli reduseres reabsorpsjon av natrium og utskillelse av kalium-, magnesium- og hydrogenioner. Størst effekt i kombinasjon med tiazider eller slyngediuretika. Andre aldosteroninduserte effekter som kan motvirkes, er: kardial og perivaskulær fibrose, venstre ventrikkel hypertrofi og remodellering, myokardial nekrose, vaskulær skade og inflammasjon, endotelial dysfunksjon, økt effekt av katekolaminer. I tillegg til hovedproduksjonen i binyrebarken produseres aldosteron også i andre vev, bl.a. i hjerte og blodårer. Aldosteron øker ved flere kardiovaskulære lidelser, særlig ved hjertesvikt. Kardiale og vaskulære effekter av aldosteronantagonister synes å kunne forekomme ved doser som gir små effekter på elektrolytter. Aldosteronantagonistene klassifiseres i to grupper: ikke-selektive (spironolakton og kanrenoat) og selektive (eplerenon). De ikke-selektive binder seg også til androgen-, østrogen- og progesteronreseptorer. Derved utøver de antiandrogene, partielle østrogene og progestine (gestagene) effekter. Dessuten er spironolakton vist å hemme produksjonen av testosteron. Disse egenskapene er ansvarlig for noen av bivirkningene og begrenser den kliniske anvendelse av de ikke-selektive aldosteronantagonistene, spesielt hos menn. Eplerenon har betydelig høyere selektivitet for MR og utøver ikke effekter via andre steroidreseptorer.
Ikke vurdert.
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Væskeretensjon og ødem. |
---|
|
Ascites |
---|
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
Hyperkalemi kan forekomme hos barn med nedsatt nyrefunksjon. Kaliumsparende diuretika som spironolakton kan øke denne risikoen. Det er ikke utført studier på bruk av spironolakton ved nedsatt nyrefunksjon uten hemodialyse.
Hyperkalemi, gynekomasti hos menn.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Aldosteronantagonister:
Hyperkalemi. Nyresvikt. Gastrointestinale plager, tretthet, hodepine. Erytematøse hudreaksjoner. Spironolakton og kanrenoat kan (særlig ved høye doser) gi endokrine bivirkninger (gynekomasti, impotens, testisatrofi, menstruasjonsforstyrrelser) som reverseres ved seponering.
Bruk hos barn med moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Informasjon dessverre ikke tilgjengelig i KOBLE. Se aktuell monografi på kinderformularium.nl (benytt Google translate).
Barn og pasienter med mildt nedsatt nyrefunksjon har en høyere risiko for å utvikle hyperkalemi. Risiko for arytmi, vis forsiktighet ved samtidig bruk av digoksin eller kortikosteroider. Ved hyperkalemi kombiner behandlingen med hydroklorotiazid.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Aldosteronantagonister:
Spironolakton har fremkalt og stimulert tumorvekst i forsøksdyr; et moment som vurderes.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.