Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Farmakokinetiske studier hos barn mangler.

Hos voksne gjelder følgende farmakokinetiske parametere [SmPC Mytolac, SmPC Somatuline AutoSolution]:

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

• Klikk her for guide for klargjøring av en 30 mg dose lanreotid

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Kliniske konsekvenser

 Pasienter med alvorlig nyresvikt har omtrent en halvering av total serumclearance av lanreotid, med en tilsvarende økning i halveringstid og AUC. Det er imidlertid ikke nødvendig å justere startdosen hos pasienter med nyresvikt, da serumkonsentrasjonene av lanreotid i disse pasientgruppene forventes å ligge godt innenfor området som sees hos friske frivillige.

Bivirkninger spesifikke for barn

En liten reduksjon i vekst og forhøyede leverenzymer er observert [van der Steen 2018] og Gallestein [Cuff 2022].

Generelle bivirkninger

Norsk legemiddelhåndbok per 19.6.2026, fra L3.4.2.2 Lanreotid, oktreotid (Revidert: 16.06.2024):

Vanlige: Lokal reaksjon på injeksjonsstedet (forbigående smerte og lokal rødme), diaré, bløt avføring, abdominalsmerte, flatulens, anoreksi, kvalme, oppkast. Disse bivirkningene er milde til moderate og opptrer vanligvis i begynnelsen av behandlingen, for så å avta i hyppighet og intensitet ved fortsatt behandling.
Gallesteinsdannelse, oftest asymptomatisk, er rapportert ved langtidsbehandling.
Endret regulering av blodglukosen hos diabetikere kan forventes, men er sjelden problematisk.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

• Vekst og thyreoideafunksjon: Det anbefales å overvåke vekst og thyreoideaparametere minst hver 6. måned [van der Steen 2018].
• Leverenzymer: Kontroller leverenzymer hver 4.–6. uke og gjenta ultralyd abdomen hver 3.–6. måned [Van der Steen 2018].
• Nyfødte: På grunn av lang halveringstid og potensiell risiko for nekrotiserende enterokolitt anbefales ikke bruk av lanreotid i nyfødtperioden [Corda 2017, van der Steen 2018].

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Norsk legemiddelhåndbok per 19.6.2026, fra L3.4.2.2 Lanreotid, oktreotid (Revidert: 16.06.2024):
Forsiktighetsregler: Forsøk hos dyr og mennesker har vist at lanreotid og oktreotid, på samme måte som somatostatin, hemmer insulin- og glukagonsekresjonen. Pasienter med diabetes kan under behandling oppleve endringer i blodglukose. Blodglukose og HbA1c bør derfor kontrolleres regelmessig, og om nødvendig bør diabetesbehandlingen endres. Somatostatinanalog kan redusere galleblæremotiliteten. Gallestein som utvikles under behandlingen gir vanligvis ikke symptomer. Det anbefales ultralydundersøkelse av galleblæren og leverrelaterte parametre ved start av behandling, senere ved symptomer. Symptomgivende gallesteiner behandles som ellers. Ved nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon bør organfunksjonene vurderes regelmessig og om nødvendig bør doseintervallet justeres.

Kontroll og oppfølging: Ultralydundersøkelse av galleveier og leverrelaterte parametre før behandling og ved symptomer. Ved behandlingen av akromegali følges rutiner for oppfølging av grunnsykdom.

Interaksjoner

• Hormoner til systemisk bruk, unntatt kjønnshormoner og insuliner
• Hypofyse-, hypothalamushormoner og analoger

Hypothalamushormoner

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. Modan-Moses D, et al., Treatment of congenital hyperinsulinism with lanreotide acetate (Somatuline Autogel)., J Clin Endocrinol Metab, 2011, 96(8), 2312-7
2. Souabni SA, et al., Congenital hyperinsulinemic hypoglycemia (HH) requiring treatment as the presenting feature of Kabuki syndrome., Clin Case Rep, 2023, 11(6), e7336
3. Cuff H, et al., The Use of Lanreotide in the Treatment of Congenital Hyperinsulinism., J Clin Endocrinol Metab., 2022, 107(8), e3115-e20
4. van der Steen I, et al., A Multicenter Experience with Long-Acting Somatostatin Analogues in Patients with Congenital Hyperinsulinism. , Horm Res Paediatr., 2018, 89(2), 82-9
5. Kühnen P, et al., Long-term lanreotide treatment in six patients with congenital hyperinsulinism., Horm Res Paediatr., 2012, 78(2), 106-12
6. Dastamani A, et al., The Use of a Long-Acting Somatostatin Analogue (Lanreotide) in Three Children with Focal Forms of Congenital Hyperinsulinaemic Hypoglycaemia., Horm Res Paediatr., 2019, 91(1), 56-61
7. Corda H, et al., Treatment with long-acting lanreotide autogel in early infancy in patients with severe neonatal hyperinsulinism., Orphanet J Rare Dis, 2017, 12(1), 108
8. Shah P, et al., Use of Long-Acting Somatostatin Analogue (Lanreotide) in an Adolescent with Diazoxide-Responsive Congenital Hyperinsulinism and Its Psychological Impact., Horm Res Paediatr., 2015, 84(5), 355-60
9. Kiff S, et al., Partial diazoxide responsiveness in a neonate with hyperinsulinism due to homozygous ABCC8 mutation., Endocrinol Diabetes Metab Case Re, 2019, p. 2019
10. Uppal S, et al., Hepatoblastoma and Wilms' tumour in an infant with Beckwith-Wiedemann syndrome and diazoxide resistant congenital hyperinsulinism., Endocrinol Diabetes Metab Case Rep, 2019
11. Takasawa K, et al., Clinical management of diazoxide-unresponsive congenital hyperinsulinism: A single-center experience., Clin Pediatr Endocrinol., 2024, 33(3), 187-94

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Overdose

Ved mistanke om forgiftning vurder å ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpent).
Informasjon fra Giftinformasjonen i Norsk Legemiddelhåndbok per 11.03.25 (Oppdatert: 12.10.2023):
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.