Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Følgende farmakokinetiske parametere er kjent etter intravenøs administrasjon til premature nyfødte (Hirt et al. 2008, Van Overmeire et al. 2001, Aranda et al. 1997):

PNA= Postnatal alder

Følgende farmakokinetiske parametere er kjent etter oral administrasjon til premature nyfødte (Barzilay et al. 2012, Sangtawesin et al. 2006, Sharma, Garg, and Narang 2003):

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

• Lukking av ductus arteriosus:
  • Intravenøst:
    • Gestasjonsalder < 34 uker, postnatal alder < 72 timer: On-label
    • Gestasjonsalder > 34 uker, postnatal alder ≥ 72 timer: Off-label
  • Oralt: Off-label

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

• Blandekort (ekstern søkeside. Søk på generisk navn)

Annen praktisk informasjon

• Oral administrasjon: Ibuprofen-miksturer kan inneholde propylenglykol som hjelpestoff. Velg mikstur uten propylenglykol, eller med lavest mulig innhold per ml dersom mulig. Se mer informasjon under "Tilgjengelige preparater". 

• Propylenglykol i miksturer: Ibuprofen-miksturer kan inneholde propylenglykol som hjelpestoff. Velg mikstur uten propylenglykol, eller med lavest mulig innhold per ml dersom mulig. Se mer informasjon under "Tilgjengelige preparater". 

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Bivirkninger spesifikke for barn

• Svært vanlige (> 10%): Nøytropeni, trombocytopeni, økt serumkreatinin, redusert natrium. Bronkopulmonal dysplasi.
• Vanlige (1-10%): Intraventrikulær blødning, periventrikulær leukomalasi, lungeblødning, nekrotiserende enterokolitt, tarmperforasjon, oliguri, væskeretensjon, hematuri.
• Mindre vanlige (0,1-1%): Hypoksemi, gastrointestinal blødning, akutt nyresvikt.  
• Også rapportert (ukjent frekvens): Pulmonal hypertensjon.  

Generelle bivirkninger

Norsk Legemiddelhåndbok per 29.8.2025, L17.1.1 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), Revidert: 18.02.2021):

• Gastrointestinale bivirkninger, fra dyspeptiske symptomer til livstruende blødninger og perforasjoner. Symptomene kan skrive seg fra øsofagus, ventrikkel, duodenum, tynntarm og kolon/rektum, men ventrikkel‑ og duodenalforandringene er hyppigst og klinisk mest viktige. Det er ikke sammenheng mellom grad av slimhinneforandringer og symptomatisk besvær. Høy alder, tidligere ulcussykdom, samtidig bruk av glukokortikoider øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner (alvorlig magesår, gastrointestinal blødning, perforasjon). Det er sammenheng mellom dose av NSAID og utvikling av ulcussykdom, og man bør alltid tilstrebe å bruke den lavest mulige effektive dosen i kortest mulig tid. Intermitterende behandling bør etterstrebes.
  Selektive NSAID som ikke hemmer COX-1 (koksiber), bør foretrekkes hos pasienter med risiko for gastrointestinale bivirkninger. Koksiber kan også gi magesmerter og dyspepsi, men med mindre forekomst enn tradisjonelle NSAID. Alternativt kan ulcusprofylakse overveies hos risikopasienter i form av protonpumpehemmer eller misoprostol, ev. kombinasjonen diklofenak–misoprostol. H2‑antagonister kan ha en beskyttende effekt mot ulcus duodeni. Ved dyspeptisk besvær kan symptomatisk behandling med ulcusmidler forsøkes sammen med NSAID (H2‑antagonister, protonpumpehemmere, antacida, sukralfat).
• Nyre og kretsløp: Hos pasienter med nyresvikt eller alvorlig hjertesvikt kan NSAID (både selektive og ikke-selektive) føre til ytterligere reduksjon i nyrefunksjonen med nedsatt nyregjennomblødning og natriumretensjon. Forverring eller fremprovosering av hypertensjon er blitt rapportert, likeledes hjertesvikt.
• Hjerte/tromboser: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom. 
• Andre: Bronkokonstriksjon kan utløses eller forverres hos spesielt utsatte pasienter som allergikere og astmatikere, samt personer med kjent overømfintlighet for acetylsalisylsyre (kryssreaktivitet innen hele gruppen prostaglandinsyntesehemmere). Noen studier indikerer at dette problemet kan være mindre med koksiber. Cerebrale bivirkninger (hodepine, svimmelhet, depresjon, hallusinasjoner, øresus) er hyppigst hos eldre, til en viss grad doseavhengige, og sees hyppigst med indometacin. Generell blødningstendens pga. den hemmende effekt på blodplateaggregering (gjelder ikke koksiber).
• Sjeldne: Utslett og allergisk reaksjon, forhøyede leverenzymnivåer (sannsynligvis hyppigere med diklofenak enn andre NSAID), histologiske leverforandringer, hematologiske bivirkninger (aplastisk anemi, agranulocytose, levkopeni, trombocytopeni). NSAID er blant de viktigste legemiddelårsaker til anafylaktisk sjokk, Stevens–Johnsons syndrom og Lyells syndrom. Celekoksib og parekoksib er sannsynligvis assosiert med økt forekomst av utslett hos sulfaallergikere.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

• Forebyggende bruk under graviditet: Skal ikke brukes forebyggende under graviditet.
• Forhøyet bilirubin: Skal ikke brukes til spedbarn med markant forhøyede bilirubinkonsentrasjoner.
• Bruk ved GA < 27 uker: Det er vist at lukningshastigheten av ductus arteriosus hos premature nyfødte spedbarn med gestasjonsalder under 27 uker er lav (33 til 50 %) ved anbefalte doseringsregimer.
• EKG før administrasjon: Før administrering av Pedea bør det utføres adekvat ekkokardiografisk undersøkelse for å detektere hemodynamisk signifikant persisterende ductus arteriosus samt ekskludere pulmonal hypertensjon og medfødt ductusavhengig hjertefeil.
• Hemmet plateaggregering: Ibuprofen kan hemme plateaggregering. Nyfødte bør derfor monitoreres med hensyn til tegn på blødning.
• Hypoksemi: Dersom hypoksemi oppstår under eller etter infusjon av Pedea, bør pulmonalt trykk følges nøye.
• Anuri/ oliguri: Dersom anuri eller manifest oliguri inntreffer etter første eller andre dose, bør ikke neste dose gis før urinutskillelsen er normalisert. 
• Maskere infeksjon: Ibuprofen kan maskere tegn på infeksjon.
• CYP-polymorfisme og påvirkning av effekt: Ibuprofen metaboliseres hovedsakelig av CYP2C8 og CYP2C9. CYP2C-polymorfismer påvirker ikke virkningen av ibuprofen ved lukking av ductus arteriosus.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Norsk Legemiddelhåndbok per 29.8.2025, L17.1.1 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), (Revidert: 18.02.2021):

• Behandling bør gjennomføres med lavest mulig effektive dose. Legemidler med kort plasmahalveringstid foretrekkes fremfor midler med lang plasmahalveringstid hos pasienter med økt risiko for alvorlige bivirkninger. Depotformuleringer og enterotabletter gir ikke vesentlig mindre risiko for alvorlige bivirkninger enn vanlige formuleringer.
• Stor forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom, hjertesvikt og kjent hypertensjon, for diklofenak også ved hyperlipidemi, diabetes og røyking. Ikke-selektive NSAID bør ikke brukes til blødere eller andre med redusert hemostasekontroll (f.eks. antikoagulerte pasienter). Stor forsiktighet bør utvises ved tidligere ulcus og hos pasienter med høy risiko for ulcussykdom (se foran under L17.1.1 gastrointestinale bivirkninger). Seponering, spesielt av acetylsalisylsyre, ev. også ikke-selektive NSAID, bør overveies ved operasjoner (tidspunkt avhengig av plasmahalveringstid) og større skader pga. blødningsrisiko. Seponeringstidspunkt bør avklares med den kliniske avdelingen som ev. skal utføre en elektiv kirurgisk prosedyre. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom.
• Stor varsomhet til pasienter med sterkt nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon (cirrhose). Forsiktighet hos pasienter med væskeretensjon og hos brukere av diuretika, samt generelt hos eldre. Generelt bør NSAIDs unngås i svangerskap (se foran, L17.1.1 Graviditet, amming). Ibuprofen og naproksen kan brukes i deler av svangerskapet, men må uansett seponeres 8 uker før termin. (Se NSAID og selektive COX-2 hemmere: Bakgrunn for råd angående legemiddelbehandling, fra St. Olavs hospital.)
• NSAID kan maskere vanlige tegn og symptomer på infeksjoner.
• Langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den blodproppforebyggende effekten av lavdose acetylsalisylsyre. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

L17.1.1.7 Ibuprofen
Bruk av ibuprofen ved vannkopper kan i sjeldne tilfeller føre til alvorlige, livstruende bakterielle infeksjoner i hud og bløtvev.

Interaksjoner

Referanser

1. Barzilay, B. et al, Pharmacokinetics of oral ibuprofen for patent ductus arteriosus closure in preterm infants, Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed, 2012, 97 (2), F116-9
2. Sharma, P.K. et al, Pharmacokinetics of oral ibuprofen in premature infants, J Clin Pharmacol, 2003, 43(9), 968-73
3. Aranda, J. V. et al, Pharmacokinetics and protein binding of intravenous ibuprofen in the premature newborn infant., Acta Paediatr, 1997, 86 (3), 289-93
4. Orphan Europe SARL, SPC Pedea (EU/1/04/284/001) Rev 14;18-06-2019, www.ema.europa.eu
5. Werkgroep Neonatale Farmacologie NVK sectie Neonatologie,, Expert opinie , 13 nov 2018
6. Hirt, D. et al , An optimized ibuprofen dosing scheme for preterm neonates with patent ductus arteriosus, based on a population pharmacokinetic and pharmacodynamic study, Br J Clin Pharmacol, 2008, 65 (5), 629-36
7. Van Overmeire, B. et al, Ibuprofen pharmacokinetics in preterm infants with patent ductus arteriosus, Clin Pharmacol Ther, 2001, 70(4), 336-43
8. Sangtawesin, V. et al, Oral ibuprofen prophylaxis for symptomatic patent ductus arteriosus of prematurity, J Med Assoc Thai, 2006, 89(3), 314-21
9. Ohlsson, A. et al, Ibuprofen for the treatment of patent ductus arteriosus in preterm or low birth weight (or both) infants., Cochrane Database Syst Rev, 2018, Sep 28;9(9), Cd003481

Oppdateringer

• 29 august 2022 08:16: Ny separat monografi for bruk av ibuprofen ved lukking av ductus arteriosus hos nyfødte