Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Bumetanid elimineres både renalt og ikke-renalt; i gjennomsnitt finner man 34 % av dosen uendret i urinen (Marshall et al.).
Clearance øker med økt postnatal alder, fra 0,2–1,0 ml/min/kg hos premature nyfødte til 2,7±1,9 ml/min/kg hos spedbarn [Lopez et al., Sullivan et al.].
Gjennomsnittlig halveringstid hos premature spedbarn: 6–7 timer (område 4–19 timer).
Studien av Sullivan et al. viser at halveringstiden går ned eksponensielt i løpet av den første levemåneden, hovedsakelig grunnet økt clearance. Gjennomsnittlig halveringstid hos spedbarn: 2,3 ± 1,4 timer.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

• Blandekort (ekstern søkeside. Søk på generisk navn)

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Diuretika for ødem
Oralt 1 måned til 18 år [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] 0,01 - 0,1 mg/kg/dose 1–4 ganger daglig. Maks: 0,2mg/kg/dose, men ikke mer enn 10 mg/døgn. Intravenøst 1 måned til 18 år [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] 0,01 - 0,1 mg/kg/dose 1–4 ganger daglig. Maks: 0,2mg/kg/dose, men ikke mer enn 10 mg/døgn.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:

GFR 50-80 ml/min/1,73 m2

Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR 30-50 ml/min/1,73 m2

Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR 10-30 ml/min/1,73 m2

Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR < 10 ml/min/1,73 m2

Ingen generelle anbefalinger kan gis

Kliniske konsekvenser

Ved nedsatt nyrefunksjon, må bumetanid ofte gis med høyere dosering for å oppnå tilstrekkelig diuretisk effekt.

Bivirkninger spesifikke for barn

Ved høye doser og ved langvarig bruk kan det oppstå hørselsskader og elektrolyttforstyrrelser, særlig hypokalemi og hypomagnesemi. Ekstra forsiktighet må utvises når andre ototoksiske legemidler brukes samtidig (inkludert aminoglykosider, indometacin, amfotericin B).

Særlig hos barn kan dehydrering føre til tromboemboliske prosesser eller kollaps.

Hos premature spedbarn har det blitt observert forhøyede konsentrasjoner av serumkreatinin, total bilirubin og direkte bilirubin. 

 

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for gruppen slyngediuretika:
Hypokalemi, hypokloremi, hypomagnesemi og hypokalsemi. Elektrolyttforstyrrelsene kan gi alvorlig ventrikulær arytmi og plutselig død. Hyppigheten tiltar ved økende dose. Retensjon av urinsyre. Nedsatt glukosetoleranse (sjelden) som synes å være relatert til hypokalemi. Allergiske hudreaksjoner, vaskulitt, trombocytopeni. Gastrointestinalt besvær. Hypokalemi, hypomagnesemi og hypokloremi kan motvirkes ved å bruke lav dose og ved kombinasjon med amilorid, aldosteronantagonist, ACE hemmer eller angiotensin II reseptorantagonist. Kaliumtilskudd er lite effektivt. Metabolsk alkalose, som synes å være assosiert med hypokalemi og dehydrering. Blodtrykksfall, ev. sirkulasjonskollaps kan sees ved intravenøs injeksjon av slyngediuretika, spesielt hos dehydrerte pasienter. Hyponatremi med salttapsyndrom (dilution og depletion syndrom) forekommer ved langvarig bruk og store doser av slyngediuretika og/eller tiazider, kombinert med kalium , magnesiumsparende diuretika. Diuretikaindusert hypovolemi er en alvorlig bivirkning, særlig hos eldre, og kan forverre/utløse nyresvikt. Mange har hypovolemi kombinert med perifere ødemer. Økning av serum-triglyserider og lett økning av LDL og totalkolesterol kan sees hos enkelte pasienter, særlig ved vektøkning. Den kliniske betydningen er usikker. Øresus og hørselsnedsettelse kan sees ved høye plasmakonsentrasjoner, særlig hos pasienter med redusert nyrefunksjon som behandles med intravenøs infusjon av høye doser. Problemet ser ut til å være noe mindre ved bruk av bumetanid enn furosemid.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for gruppen slyngediuretika:
Alvorlig leversvikt. Anuri ved nyresvikt. Hypovolemi.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Forsiktighet må utvises hos nyfødte med hyperbilirubinemi. På grunn av den forlengede halveringstiden hos premature spedbarn må dosen som gis ikke overskride maksdose.

Dose-effekt-forhold for doser over 0,2 mg/kg mangler, derfor anbefales det ikke høyere dose. Ved doser over 0,2 mg/kg, observerer man kun en svært svak økning i diurese, men risikoen for elektrolyttproblemer og ototoksisitet øker.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for gruppen slyngediuretika:
Hypokalemi, hyponatremi. Hypovolemi. Alvorlig leversvikt (nedsetter ammoniakkutskillelsen). Tidligere urinsyregikt eller forhøyet serum-urinsyre (> 500–600 μmol/l). Tillegg av allopurinol overveies.

Kontroll og oppfølging:
Kreatinin, GFR, kalium, natrium, magnesium, glukose og urinsyre måles ved oppstart/doseendring, etter 4-6 uker og 1-2 ganger årlig hos stabile pasienter. Ved urinsyre > 500-600 μmol/l bør slyngediuretikum kombineres med urinsyrereduserende behandling. Ved kalium < 3,0 mmol/l må primær hyperaldosteronisme mistenkes. Alle hjertesviktpasienter som behandles med slyngediuretikum bør i tillegg få en ACE-hemmer eller en angiotensin II-reseptorantagonist samt en betareseptorantagonist. I tillegg kan en aldosteronantagonist vurderes ved vedvarende symptomer og særlig ved samtidig hypokalemi. Dette krever nøye oppfølging pga. risiko for alvorlig hyperkalemi. Kalium- og magnesiummangel foreligger ofte samtidig (Serum-magnesium er ikke nødvendigvis representativ for kroppens magnesiumbalanse. Lave nivåer indikerer magnesiummangel, mens normale serumnivåer ikke utelukker intracellulær mangel). Ved terapiresistent hypokalemi bør det derfor i tillegg til kalium også gis magnesiumtilskudd (5-15 mmol daglig). Ved nedsatt nyrefunksjon skal det vanligvis ikke gis kaliumtilskudd; i alle fall må stor forsiktighet utvises og hyppige elektrolyttkontroller foretas.

Interaksjoner

https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx

Sulfonamider, usammensatte preparater
	Furosemid Diural, Furix, Furix Retard, Furosemid, Furosemide Kalceks, Lasix Prolongatum, Lasix Retard Related Medicines Menu">	C03CA01

Referanser

1. Oliveros M, et al, The use of bumetanide for oliguric acute renal failure in preterm infants, Pediatr Crit Care Med, 2010, Jul 9
2. Marshall JD, et al, Pharmacokinetics and pharmacodynamics of bumetanide in critically ill pediatric patients, J Clin Pharmacol, 1998, Nov;38(11), 994-1002
3. Lopez-Samblas AM, et al, The pharmacokinetics of bumetanide in the newborn infant., Biol Neonate, 1997, 72(5), 265-72
4. Sullivan JE, et al, Dose-ranging evaluation of bumetanide pharmacodynamics in critically ill infants, Clin Pharmacol Ther, 1996, Oct;60(4), 424-34
5. Sullivan JE, et al, Analysis of the variability in the pharmacokinetics and pharmacodynamics of bumetanide in critically ill infants, Clin Pharmacol Ther, 1996, Oct;60(4), 414-23
6. Sullivan JE, et al, Pharmacokinetics of bumetanide in critically ill infants, Clin Pharmacol Ther, 1996, Oct;60(4), 405-13
7. Walker PC, et al, The bilirubin-displacing capacity of bumetanide in critically ill neonates, Dev Pharmacol Ther, 1988, 11(5), 265-72
8. Ward OC, et al, Bumetanide in heart failure in infancy, Arch Dis Child, 1977, Nov;52(11), 877-82

Oppdateringer