Naproksen

Generisk navn
Naproksen
Handelsnavn
Bonyl, Napren-E, Naproxen Evolan, Naproxen Norfri, Naproxen Orion, Naproxen Viatris, Naproxen al, Naproxen-E Mylan, Proxan
ATC-kode
M01AE02

Informasjon til barn og foreldre
Doseringer
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper (PK/PD)

Regulatorisk status
Tilgjengelige preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:

L17.1.1.13 Naproksen
Naproksen har egenskaper som andre tradisjonelle NSAIDs. 

L17.1.1 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)
Raskt innsettende antiinflammatorisk, analgetisk og antipyretisk effekt. Symptomdempende effekt ved revmatiske sykdommer, men ingen sikker sykdomsmodifiserende virkning. Kan også være nyttig som analgetika i noen tilfeller hvor inflammasjon ikke er en viktig del av smertegenesen, f.eks. ved tannekstraksjoner, postoperative smerter, menstruasjonssmerter og migrene.

Den viktigste virkningsmekanismen for NSAID synes å være hemning av prostaglandinsyntesen via blokkering av enzymet syklooksygenase (COX) i de fleste av kroppens celletyper, inkludert inflammatoriske celler. Midlene påvirker også nøytrofile granulocytter og makrofager.

Enzymet syklooksygenase finnes i to former, syklooksygenase-1 (COX-1) og syklooksygenase-2 (COX-2). COX-1 er konstitutivt til stede i mange celler og vev. Hemning av COX-1 medfører reduksjon av blodplatenes aggregering. Dessuten reduseres produksjonen av prostaglandiner med protektive effekter i mageslimhinnen, noe som bryter balansen mellom beskyttende og skadelige faktorer i slimhinnen. Konsekvenser av COX-1-hemning vil kunne være økt blødningstendens og økt risiko for magesår, gastrointestinale blødninger og gastroduodenale perforasjoner. COX-1-indusert platehemning utnyttes også terapeutisk, først og fremst med lavdose acetylsalisylsyre, for å forebygge tromboembolisk sykdom. Acetylsalisylsyre gir i motsetning til de andre NSAID irreversibel hemning av plateaggregasjonen. (Se ….)

COX-2 oppreguleres (induseres) ved inflammasjon. Hemning av COX-2 er en viktig forklaring på antiinflammatoriske og analgetiske effekter av NSAID. Konstitutivt uttrykt COX-2 er også til stede, bl.a. i nyre og vaskulært endotel.

Tradisjonelle NSAID er hemmere av både COX-1 og COX-2 (ikke-selektive hemmere). Hemning av konstitutivt COX-1 forklarer mange av midlenes bivirkninger, særlig hemning av blodplatenes aggregering og risiko for magesår, gastrointestinale blødninger og gastroduodenale perforasjoner. Hemningen av COX‑1 varierer mellom ulike NSAID. Diklofenak, meloksikam og nabumeton er sannsynligvis svakere hemmere av COX-1 (litt mer COX-2-selektive) enn mange av de andre tradisjonelle NSAID.

Koksiber, eller selektive COX-2-hemmere (celekoksib, etorikoksib, parekoksib) er en gruppe NSAID som ikke hemmer COX-1 i terapeutiske doser. De gir lavere risiko for magesår og hemmer heller ikke blodplatenes aggregering. Imidlertid har kontrollerte kliniske studier og farmakoepidemiologiske undersøkelser vist at koksiber gir økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. Det er behov for flere studier som viser i hvilke subgrupper av pasienter COX-2-hemmere bør foretrekkes fremfor tradisjonelle NSAID.

Mekanismen for den protrombotiske effekt av koksiber er trolig større hemning av dannelsen av prostasyklin (COX-2-mediert) enn av tromboksan (COX-1-mediert) i små kar, noe som i så fall tilsier at trombotiske kardiovaskulære bivirkninger er en klasseeffekt for COX-2-selektive NSAID.

Metaanalyser og nyere farmakoepidemiologiske undersøkelser har vist at tradisjonelle NSAID (med unntak av naproksen som er en sterk COX-1-hemmer) også er assosiert med økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. En klinisk studie (MEDAL-programmet) viste også at det ikke var forskjell i forekomst av kardiovaskulære hendelser mellom diklofenak og etorikoksib.

En felleseuropeisk gjennomgang av data viser at diklofenak øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og derfor er kontraindisert hos pasienter med slik sykdom.

Legemiddelmyndighetene har gitt advarsel om bruk av koksiber hos pasienter med aterosklerotisk hjertesykdom eller tidligere hjerneslag, og at varsomhet skal anvendes i forskrivning av slike legemidler til pasienter med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som hypertensjon, hyperlipidemi (økt kolesterolnivå), diabetes og røyking, samt hos pasienter med perifer vaskulær sykdom. Søkelys rettes mot alle ikke-selektive NSAID når det gjelder slike bivirkninger. En god klinisk anbefaling bør være at forskrivning av koksiber og NSAID må veies mot risiko for alvorlige bivirkninger, særlig kardiovaskulære og gastrointestinale. Tilsvarende bør man, ved spørsmål om vedlikehold av behandlingen, vurdere risiko i forhold til oppnådd helsegevinst (som pasienten selv vil kunne beskrive ved at det dreier seg om symptommodifiserende legemidler).

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

I tre studier på barn i alderen 3 måneder - 14 år ble følgende farmakokinetiske parametere funnet etter oral administrasjon (Valitalo et al. 2012, Wells et al. 1994, Ansell et al. 1975): 

Parameter Verdi Alder Antall Referanse
Cmax 47-95 mg/L (dosering 3,7-7,6 mg/kg) 8-14 år 22 (Wells et al. 1994)
  Gjennomsnittlig 72±29 mg/L (dosering 10 mg/kg) 3 måneder-12 år 53 (Valitalo et al. 2012)
Tmax 1-8 timer
Gjennomsnittlig 2,2±2,1 timer for suspensjon (n=10), og 2,7±2,0 timer for tablett (n=12)		 3 måneder-14 år 84 (Ansell et al 1975, Wells et al 1994, Valitalo et al 2012)
t1/2 5-18 timer 5-14 år 31 (Ansell et al 1975, Wells et al 1994)
Cl/F 0,1-0,2 ml/min/kg 8-14 år 22 (Wells et al. 1994)
Vd/F ved steady state 90-200 ml/kg 8-14 år 22 (Wells et al. 1994)

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Smertebehandling (blant annet juvenil idiopatisk artritt):

    • Oralt:
      • 3 måneder - 5 år og ≤25 kg: Off label
        ≥ 5 år og > 25 kg: 10 mg/kg/dag (fordelt på 2 doser med 12 t intervall) ved juvenil revmatoid artritt: On label
        ≥ 5 år og > 25 kg: 10-15 mg/kg/dag: Off label
        >12 år  og > 40 kg: On label for indikasjonene juvenil revmatoid artritt og korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter og muskel- og leddsmerter
    • Rektalt: Uregistrert preparat 

 

Preparatomtale Preparatomtale

Preparatomtale

Naproxen Orion 250 mg tabletter

  • Indikasjoner:
    • Naproxen Orion er indisert til barn over 5 år og 25 kg ved Juvenil revmatoid artritt.
      Naproksen anbefales ikke brukt ved andre indikasjoner hos barn under 16 år.
  • Doseringer:
    • Pediatrisk populasjon (over 5 år, over 25 kg): 10 mg/kg/dag fordelt på 2 doser med 12 timers intervall.

(SPC til Naproxen Orion 250 mg tabletter, 15-11007, oppdateringsdato: 24.03.2023).

Naproxen Evolan 250 mg tabletter

  • Indikasjoner:
    • Naproxen Evolan er indisert til barn over 12 år og 50 kg ved Revmatiske sykdommer (inkl . Juvenil revmatoid artritt) og akutt mild til moderat smerte, Akutte anfall av migrene, Dysmenoré og Akutte smerter med mild til moderat intensitet.
  • Doseringer:
    • Pediatrisk populasjon: Barn over 12 år og 50 kg skal gis voksendosen. 

Behandlingen bør startes med den laveste forventede effektive dosen, som muliggjør senere justering
som respons på behandlingen og mulige bivirkninger. Under langvarig behandling ønskes en lav
vedlikeholdsdose. Risikoen for bivirkninger kan minimeres ved å bruke den laveste effektive dosen i
kortest mulig tid for å kontrollere symptomene (se pkt. 4.4).
Revmatiske sykdommer og akutt mild til moderat smerte
Voksne: 250–500 mg om morgenen og kvelden, til maksimalt 1000 mg/dag. Pasienter med distinkt
morgenstivhet og/eller nattesmerter bør ta 500 mg ved sengetid. For pasienter som har en vedlikeholdsdose på 1000 mg, er anbefalt inntak 500 mg om morgenen og om kvelden. Noen pasienter
kan imidlertid ta 750–1000 mg én gang daglig. En enkelt dose på 1000 mg anbefales å tas om kvelden.
Akutte anfall av migrene
750 mg, innledningsvis og deretter 250 mg etter behov. Maksimal daglig dose er 1250 mg. Det er vesentlig at Naproxen Evolan tas ved første tegn på migreneanfallet.
Dysmenoré
250–500 mg etter behov til maksimalt 1250 mg/dag. Begynn behandlingen ved første tegn på
menstruasjonssmerter.

(SPC til Naproxen Evolan 250 mg tabletter, 20-13748, oppdateringsdato: 16.03.2023).

Statens legemiddelverk sin virkestoffrapport (sammendrag for godkjent reseptfri bruk) angir følgende for naproksen:
1.1 Indication
Til voksne og barn over 40 kg (12 år): korttidsbehandling av milde til moderate smerter som hodepine, tannpine, menstruasjonssmerter og muskel- og leddsmerter.
1.2 Posology
Voksne og barn over 40 kg (12 år): 250 mg–500 mg som startdose. Deretter 250 mg ved behov. Ikke ta mer enn 750 mg i døgnet.
Kontakt lege etter 5 dager hvis plagene blir verre eller ikke blir bedre.

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Bonyl tab 250 mg - Krever godkjenningsfritak
Bonyl tab 500 mg - Krever godkjenningsfritak
Napren-E enterotab 250 mg
Napren-E enterotab 375 mg
Napren-E enterotab 500 mg
Naproxen Evolan tab 250 mg
Naproxen Norfri tab 250 mg
Naproxen Orion tab 250 mg
Naproxen Orion tab 500 mg
Naproxen Viatris tab 250 mg
Naproxen Viatris tab 500 mg
Naproxen al tab 250 mg - Krever godkjenningsfritak
Naproxen-E Mylan enterotab 250 mg
Naproxen-E Mylan enterotab 375 mg
Naproxen-E Mylan enterotab 500 mg
Proxan tab 250 mg

 Det finnes ingen tilgjengelige rektale preparater i Norge med dette virkestoffet. Kontakt apoteket for å undersøke om det kan skaffes fra utlandet.

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Tas i forbindelse med måltid for å redusere gastrointestinale bivirkninger.

 

Doseringer

Smertebehandling (blant annet juvenil idiopatisk artritt (JIA))
  • Oralt
    • 3 måneder til 18 år
      [1] [6] [7] [8] [9]
      • 10 - 15 mg/kg/døgn fordelt på 2 - 3 doser. Maks: 1000 mg/døgn.
      • Råd om inntak/administrering:

        Tas i forbindelse med måltid for å redusere risikoen for gastrointestinale bivirkninger.

      • Off-label til barn < 5 år og ≤ 25 kg.  Delvis On-label til barn > 5 år. Se mer detaljert informasjon i fanen "Regulatorisk status, Preparater, Egenskaper".

  • Rektalt
    • 3 måneder til 18 år
      [1]
      • 10 - 15 mg/kg/døgn fordelt på 2 - 3 doser. Maks: 1000 mg/døgn.

      • Uregistrert

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:

GFR 50-80 ml/min/1,73 m2
Vurder om bruk av en NSAID er berettiget.
Når naproksen forskrives til barn med risikofaktorer: kontroller nyrefunksjonen før oppstart og innen den første uken etter oppstart.
GFR 30-50 ml/min/1,73 m2
Vurder om bruk av en NSAID er berettiget.
Når naproksen forskrives til barn med risiko: kontroller nyrefunksjonen før oppstart og innen den første uken etter oppstart.
GFR 10-30 ml/min/1,73 m2
Vurder om bruk av en NSAID er berettiget.
Når naproksen forskrives til barn med risiko: kontroller nyrefunksjonen før oppstart og innen den første uken etter oppstart.
GFR < 10 ml/min/1,73 m2
Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Kliniske konsekvenser

Risikofaktorer er: hjertesvikt, levercirrhose, nefrotisk syndrom, kronisk nyresykdom, forhold som kan medføre dehydrering (f.eks. oppkast, ekstrem varme) og bruk av andre legemidler som reduserer nyrefunksjonen (f.eks. diuretika eller RAS-hemmere).

NSAIDs (inkludert COX-2-hemmere) kan forårsake akutt nyresvikt grunnet redusert nyreperfusjon (grunnet hypovolemi). Økt prostaglandinsyntese i nyrene vil normalt forhindre en rask nedgang i nyreperfusjon, men NSAIDs forstyrrer denne kompensasjonsmekanismen. Redusert nyreperfusjon fører også til vann- og saltretensjon, noe som gi eller forverre hypertensjon og hjertesvikt.

Ved dialyse

Hemodialyse / kontinuerlig venovenøs hemodialyse eller hemo(dia)filtrasjon:

  • Noe restfunksjon (urinproduksjon): Unngå bruk for å bevare den gjenværende nyrefunksjonen.
  • Ingen restfunksjon (urinproduksjon): Ingen grunn til å unngå bruk.

Pasienter som får dialyse har høyere blødningsrisiko, trolig grunnet unormal blodplatefunksjon. Det kan være økt blødningsrisiko når lavmolekylært heparin (LMWH) brukes i starten av dialysebehandlingen for å unngå koagulasjon i den ekstrakorporale sirkulasjonen.

Bivirkninger spesifikke for barn

Pseudoporfyri kan oppstå med naproksen hos barn med juvenil idiopatisk artritt. Pseudoporfyri kjennetegnes av huden er svært skjør og lett skades, det dannes blemmer og arr. [Lang et al 1994]

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:

L17.1.1 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

Gastrointestinale bivirkninger, fra dyspeptiske symptomer til livstruende blødninger og perforasjoner. Symptomene kan skrive seg fra øsofagus, ventrikkel, duodenum, tynntarm og kolon/rektum, men ventrikkel‑ og duodenalforandringene er hyppigst og klinisk mest viktige. Det er ikke sammenheng mellom grad av slimhinneforandringer og symptomatisk besvær. Høy alder, tidligere ulcussykdom, samtidig bruk av glukokortikoider øker risikoen for gastrointestinale komplikasjoner (alvorlig magesår, gastrointestinal blødning, perforasjon). Det er sammenheng mellom dose av NSAID og utvikling av ulcussykdom, og man bør alltid tilstrebe å bruke den lavest mulige effektive dosen i kortest mulig tid. Intermitterende behandling bør etterstrebes.
Selektive NSAID som ikke hemmer COX-1 (koksiber), bør foretrekkes hos pasienter med risiko for gastrointestinale bivirkninger. Koksiber kan også gi magesmerter og dyspepsi, men med mindre forekomst enn tradisjonelle NSAID.
Alternativt kan ulcusprofylakse overveies hos risikopasienter i form av protonpumpehemmer eller misoprostol, ev. kombinasjonen diklofenak–misoprostol. H2‑antagonister kan ha en beskyttende effekt mot ulcus duodeni. Ved dyspeptisk besvær kan symptomatisk behandling med ulcusmidler forsøkes sammen med NSAID (H2‑antagonister, protonpumpehemmere, antacida, sukralfat).

Nyre og kretsløp: Hos pasienter med nyresvikt eller alvorlig hjertesvikt kan NSAID (både selektive og ikke-selektive) føre til ytterligere reduksjon i nyrefunksjonen med nedsatt nyregjennomblødning og natriumretensjon. Forverring eller fremprovosering av hypertensjon er blitt rapportert, likeledes hjertesvikt.

Hjerte/tromboser: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom. 

Andre: Bronkokonstriksjon kan utløses eller forverres hos spesielt utsatte pasienter som allergikere og astmatikere, samt personer med kjent overømfintlighet for acetylsalisylsyre (kryssreaktivitet innen hele gruppen prostaglandinsyntesehemmere). Noen studier indikerer at dette problemet kan være mindre med koksiber. Cerebrale bivirkninger (hodepine, svimmelhet, depresjon, hallusinasjoner, øresus) er hyppigst hos eldre, til en viss grad doseavhengige, og sees hyppigst med indometacin. Generell blødningstendens pga. den hemmende effekt på blodplateaggregering (gjelder ikke koksiber).

Sjeldne: Utslett og allergisk reaksjon, forhøyede leverenzymnivåer (sannsynligvis hyppigere med diklofenak enn andre NSAID), histologiske leverforandringer, hematologiske bivirkninger (aplastisk anemi, agranulocytose, levkopeni, trombocytopeni). NSAID er blant de viktigste legemiddelårsaker til anafylaktisk sjokk, Stevens–Johnsons syndrom og Lyells syndrom. Celekoksib og parekoksib er sannsynligvis assosiert med økt forekomst av utslett hos sulfaallergikere.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:

L17.1.1 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

Må ikke brukes ved kjent overømfintlighet. Celekoksib og parekoksib er kontraindisert ved kjent sulfaallergi. Salisylindusert astma (risiko for akutt bronkokonstriksjon (astma)). Hvis en pasient har reagert med akutt bronkokonstriksjon på ett av disse midlene, er det stor risiko for en tilsvarende reaksjon på de andre. Ev. terapiforsøk med lavdose av koksib eller et ikke-selektivt NSAID med kort plasmahalveringstid (ketoprofen, ibuprofen, diklofenak). Aktivt ulcus pepticum, pågående gastrointestinal blødning. Selektive COX-2-hemmere er kontraindisert hos pasienter med aterosklerotisk hjertesykdom eller tidligere hjerneslag.

Diklofenak er kontraindisert hos pasienter med kjent hjerte- og karsykdom som hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV), iskemisk hjerteykdom, perifer arteriell sykdom eller cerebrovaskulær sykdom.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:

L17.1.1 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

Forsiktighetsregler

Behandling bør gjennomføres med lavest mulig effektive dose. Legemidler med kort plasmahalveringstid foretrekkes fremfor midler med lang plasmahalveringstid hos pasienter med økt risiko for alvorlige bivirkninger. Depotformuleringer og enterotabletter gir ikke vesentlig mindre risiko for alvorlige bivirkninger enn vanlige formuleringer.

Stor forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom, hjertesvikt og kjent hypertensjon, for diklofenak også ved hyperlipidemi, diabetes og røyking. Ikke-selektive NSAID bør ikke brukes til blødere eller andre med redusert hemostasekontroll (f.eks. antikoagulerte pasienter). Stor forsiktighet bør utvises ved tidligere ulcus og hos pasienter med høy risiko for ulcussykdom (se foran under L17.1.1 gastrointestinale bivirkninger). Seponering, spesielt av acetylsalisylsyre, ev. også ikke-selektive NSAID, bør overveies ved operasjoner (tidspunkt avhengig av plasmahalveringstid) og større skader pga. blødningsrisiko. Seponeringstidspunkt bør avklares med den kliniske avdelingen som ev. skal utføre en elektiv kirurgisk prosedyre. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom.

Stor varsomhet til pasienter med sterkt nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon (cirrhose). Forsiktighet hos pasienter med væskeretensjon og hos brukere av diuretika, samt generelt hos eldre. Generelt bør NSAIDs unngås i svangerskap (se foran, L17.1.1 Graviditet, amming). Ibuprofen og naproksen kan brukes i deler av svangerskapet, men må uansett seponeres 8 uker før termin. (Se NSAID og selektive COX-2 hemmere: Bakgrunn for råd angående legemiddelbehandling, fra St. Olavs hospital.)

NSAID kan maskere vanlige tegn og symptomer på infeksjoner.

Langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den blodproppforebyggende effekten av lavdose acetylsalisylsyre. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Antiinflammatoriske og antireumatiske midler, ekskl. steroider

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Eddiksyrederivater og lignende substanser

Diklofenak

Diclo 1a pharma, Diclofenac Bluefish, Dicuno, Modifenac, Voltaren, Voltarol
M01AB05

Indometacin, oral og parenteral

Indocid, Indometacin accord, Indometacin aliud, Indometacin belupo, Indometacin crescent, Indometacine aurobindo, Indometacine cf, Indoxen
M01AB01
Oksikamer

Piroksikam

Brexidol, Piroxicam Viatris
M01AC01
Propionsyrederivater

Ibuprofen (smerte, feber, inflammasjon)

Brufen Retard, Ibugard mikst 100mg/5ml, Ibumetin, Ibuprofen B. Braun, Ibuprofen Zentiva, Ibux, Ipren, Nureflex, Nurofen, Nurofen Forte, Nurofen Junior, Nurofen Junior Fiebersaft Orange, Nurofen Junior nordic prime
M01AE01
Koksiber

Celekoksib

Celebra, Celebrex, Celecoxib Medical Valley
M01AH01

Referanser

  1. Armbrust W et al, Werkboek Kinderreumatologie, VU Uitgeverij, 2014, 3e druk
  2. Kamps WA et al, Werkboek ondersteundende behandeling kinderoncologie, VU Uitgeverij, 2005
  3. Lang et al., Naproxen-induced pseudoporphyria in patients with juvenile rheumatoid arthritis, J Pediatr, 1994, April, 124(4), 639-42
  4. Wells, T. G., et al, Comparison of the pharmacokinetics of naproxen tablets and suspension in children, J Clin Pharmacol, 1994, 34(1), 30-3
  5. Valitalo, P., et al, Plasma and cerebrospinal fluid pharmacokinetics of naproxen in children, E J Clin Pharmacol, 2012, 52(10), 1516-26
  6. Ruperto, N., et al , A randomized, double-blind clinical trial of two doses of meloxicam compared with naproxen in children with juvenile idiopathic arthritis: short- and long-term efficacy and safety results, Arthritis Rheum, 2005, 52(2), 563-72
  7. Reiff, A., et al , Evaluation of the comparative efficacy and tolerability of rofecoxib and naproxen in children and adolescents with juvenile rheumatoid arthritis: a 12-week randomized controlled clinical trial with a 52-week open-label extension, J Rheumatol, 2006, 33(5), 985-95
  8. Kvien, T. K., et al, Naproxen and acetylsalicylic acid in the treatment of pauciarticular and polyarticular juvenile rheumatoid arthritis. Assessment of tolerance and efficacy in a single-centre 24-week double-blind parallel study, Scand J Rheumatol , 1984, 13(4), 342-50
  9. Foeldvari, I.et al , A prospective study comparing celecoxib with naproxen in children with juvenile rheumatoid arthritis, J Rheumatol, 2009, 36(1), 174-82
  10. Ansell, B. M., et al, Naproxen absorption in children, Curr Med Res Opin, 1975, 3(10, 46-50
  11. Aurobindo Pharma (Malta) Limited, SPC Naproxen Orion 250 mg tabletter (15-11007) og 500 mg tabletter (15-11008), https://www.legemiddelsok.no/, 24.3.2023
  12. Virkestoffrapport fra Statens legemiddelverk, OTC use in Norway for naproxen, ATC-code: MO1AE02, 06.01.202

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose