Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Risperidon metaboliseres av CYP2D6 til blant annet 9-hydroksyrisperidon, som har tilsvarende farmakologisk aktivitet som risperidon. Risperidon og 9-hydroksyrisperidon utgjør sammen den aktive antipsykotiske fraksjonen. Farmakokinetikken for risperidon, 9-hydroksyrisperidon og den aktive antipsykotiske fraksjonen hos barn (4 til 15 år) ligner den man finner hos voksne. Etter oral administrasjon til psykotiske pasienter, elimineres risperidon med en halveringstid på omtrent 3 timer. Halveringstiden for 9-hydroksyrisperidon og for den aktive antipsykotiske fraksjonen er 24 timer. Tabletter og smeltetabletter er bioekvivalente.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

• Pediatrisk delirium hos alvorlig syke barn:
  • Oralt:
    • 0 år til 18 år: Off-label
      
      
• Atferdsforstyrrelser:
  • Oralt:
    • 5 år til 18 år: On-label*
      
      
• Pervasive utviklingsforstyrrelser (autismespekterlidelse, ASD), tics:
  • Oralt:
    • 5 år til 18 år: Off-label
      
      
• Psykose/schizofreni, bipolar lidelse (mani):
  • Oralt:
    • 5 år til 18 år: Off-label

*Vedvarende agresjon ved utagerende atferd med under middels intellektuell funksjon eller mental retardasjon diagnostisert iht. DSM-IV kriterier

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Risperdal mikstur: Miksturen må ikke tas sammen med te på grunn av innhold av benzosyre som feller ut med tanniner i garvesyre som finnes i te (grønn og svart te).

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

Halver dosen ved alvorlige lever- og nyrelidelser. Dosetitrering oppover bør foregå langsommere i slike tilfeller.

Bivirkninger spesifikke for barn

Søvnighet/sedasjon, økt matlyst, vektøkning, utmattelse, hodepine, oppkast, infeksjon i de øvre luftveiene, tett nese, magesmerter, svimmelhet, hoste, feber, tremorer, diaré, enurese, økte prolaktinnivåer, galaktoré, ekstrapyramidale symptomer og seponeringsrelatert dyskinesi. Det er også rapportert akutt leukopeni og hepatotoksisitet. Salivasjon og inerti (Ghanizadez 2014).  Økt FT3 (frie tri-iodothyronin) nivåer (Margari 2013).

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:

Felles for antipsykotika generelt:
Sedasjon er spesielt knyttet til førstegenerasjons høydoseantipsykotika samt kvetiapin, olanzapin og klozapin.

Metabolske: Diabetes, lipidforandringer og vektøkning forekommer relativt hyppig. Dette sees oftest ved annengenerasjons antipsykotika. Selv om det er klare forskjeller mellom de ulike legemidlene, bør man være observant ved bruk av alle antipsykotika.

• Vektøkningen er ofte uavhengig av dose og sees ganske ofte ved førstegenerasjons høydosemidler samt ved flere annengenerasjonsmidler, spesielt klozapin og olanzapin, men kan også i mindre grad forekomme for de fleste andre antipsykotika. Mekanismen bak vektøkningen er ikke kjent i detalj, men den skyldes i hovedsak økt appetitt og inaktivitet og kan i prinsippet forebygges ved diett og fysisk aktivitet.
• Diabetes i form av type 2-diabetes oppstår ikke bare sekundært til vektøkning. Mekanismen er ukjent, men økt insulinresistens spiller en rolle. Det er viktig å observere over tid for å hindre diabetesutvikling. Det er beskrevet tilfeller av nyoppstått diabetes med utvikling av ketoacidose som første symptom under behandling med annengenerasjons antipsykotika, men dette er meget sjelden. Se "Kontroll og oppfølging" under forsiktighetsregler.
• Lipidforandringene sees oftest som økning av triglyserider, men kolesterolverdiene kan også endres i ugunstig retning. Dette er ofte sekundært til vektøkningen.

De metabolske bivirkningene vil vanligvis oppstå i løpet av de første 3 måneder av behandlingen. Det er også vist økt risiko for metabolsk syndrom hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser uavhengig av medikasjon. Det er derfor viktig at somatisk helse kontrolleres regelmessig hos alle pasienter.

Motoriske bivirkninger sees både i startfasen og under langtidsbehandling. Forekommer relativt ofte, er knyttet til antidopaminerg effekt og er doserelatert. I mindre grad ved annengenerasjons antipsykotika.

• Akinesi er karakterisert av sterkt nedsatt motorikk.
• Akutt dystoni (spasmer i muskulaturen i strupe, svelg, hals/nakke og øyne) kan gi respirasjonsbesvær og kan være dramatisk og angstfremkallende. Behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel (ev. benzodiazepin), først som injeksjon (helst intravenøs), senere i tablettform.
• Parkinsonisme (akinesi, rigiditet og tremor) behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel.
• Akatisi (kriblende uro i kroppen kombinert med merkbare vansker med å holde seg i ro). Akutt form behandles med antikolinerge antiparkinsonmidler. Ikke‑selektive og lipidløselige betareseptorantagonister som propranolol virker ofte bedre på kronisk form av akatisi. Det er ikke alltid mulig å få full symptomkontroll.

Kroniske former av dystoni, parkinsonisme og akatisi forekommer relativt ofte og bør behandles i samråd med spesialist. NB! De antikolinerge antiparkinsonmidlene kan gi nedsatt kognitiv funksjon og skal derfor ikke brukes over lengre tid. Midlene må doseres med stor forsiktighet til eldre og til pasienter med hjerneskade. De misbrukes ikke sjelden som rusmidler og bør forsøkes seponert etter et par måneder.

Tardive dyskinesier sees etter lengre tids behandling (> 3 måneder) spesielt ved førstegenerasjons antipsykotika. De ytrer seg oftest som ufrivillige bevegelser i tunge og ansiktsmuskulatur, men andre muskelgrupper kan være involvert. Høy alder og hjerneskade er risikofaktorer, samt høy dose. Stress aksentuerer bevegelsene, og de forsvinner under søvn. Ved seponering kan man se kortvarig forverring før bedring i løpet av 3-9 måneder. Alvorlige symptomer, særlig hos eldre, kan være irreversible (ca. 10 %).
Hvis tardive dyskinesier opptrer og behandling med antipsykotika ikke kan seponeres, bør man skifte til annengenerasjonsmidler. Risikoen er lavest ved klozapin, som bør vurderes. Spesialistoppgave.

Intellektuell og emosjonell hemning (må skilles fra depresjon) sees ofte i øvre doseområde ved førstegenerasjons høydosemidler (antipsykotikadosering). Dette gjelder i mindre grad annengenerasjons midler. Spesielt hos eldre bør man forsøke å unngå antikolinerge preparater mot motoriske bivirkninger pga. risiko for forvirring.

Malignt antipsykotikasyndrom (nevroleptikasyndrom) med endret bevissthet, hypertermi, muskelrigiditet, pulsøkning og endring i blodtrykk opptrer sjelden. Økt kreatinkinase (s‑CK), myoglobinuri og levkocytose er viktige indikatorer. Dødeligheten er høy (ca. 20 %). Antipsykotika samt ev. antikolinergika og litium seponeres øyeblikkelig. Pasienten skal snarest innlegges i avdeling hvor det kan gis intensiv symptomatisk behandling.

Krampeterskelen senkes av alle antipsykotika. Derfor må spesiell varsomhet utøves ved epiletiske tilstander. Det er størst risiko ved bruk av klozapin.

Kardiovaskulære: Hypotensjon sees oftest i forbindelse med preparater med betydelig alfablokkerende effekt. Plutselig, uventet dødsfall forekommer en sjelden gang under behandling med antipsykotika. Mange antipsykotika gir EKG-forandringer i form av forlenget QT-tid, et fenomen som tilskrives preparatenes virkning på hjertets ionekanaler. Genetiske faktorer, hjertesykdom, rusmisbruk, hypokalemi, legemiddelinteraksjoner, diabetes og overvekt, er risikofaktorer. En QTc-tid > 500 msek. antas å øke risikoen for fatale arytmier. Det er ukjent om antipsykotika generelt øker risikoen for myokarditt/kardiomyopati. Det er imidlertid vist at klozapin øker denne risikoen til mellom 1/20 000 og 1/1000. Risikoen er størst den første måneden etter behandlingsstart. Flere antipsykotika kan gi økning av hjertefrekvensen, men risikoen er størst ved klozapin.

Autonome: Munntørrhet, obstipasjon, akkomodasjonsbesvær, vannlatingsproblemer og svetting sees oftest ved bruk av preparater med antikolinerg effekt. Salivasjon er en av de vanligste bivirkningene av klozapin (svekket svelgrefleks?).

Hematologiske: Agranulocytose kan utvikle seg hos nesten 1 % av pasientene som får klozapin, kan medføre sepsis og være fatal. Dette kommer som regel ganske tidlig i behandlingsforløpet. Agranulocytosen reverseres som regel ved seponering. Det er rapportert økt risiko for venøs tromboemboli ved behandling med klozapin og olanzapin.

Hormonelle: Hyperprolaktinemi er en vanlig bivirkning av mange antipsykotika, spesielt risperidon og førstegenerasjons lavdoseantipsykotika. Risikoen er minst for aripiprazol, klozapin, kvetiapin, olanzapin og ziprasidon. Seksuell dysfunksjon: Doseavhengig bivirkning ved de fleste preparater og særlig de som gir prolaktinstigning.

Diverse:

• Feber. Innenfor de første ukene av klozapinbehandling sees ofte noen dager med 1-2 graders hypertermi. OBS! Feber skal alltid foranledige øyeblikkelig telling av levkocytter pga risiko for nøytropeni.
• Lysømfintlighet er mest knyttet til klorpromazin og levomepromazin. Solkrem med høy beskyttelsesfaktor kan forhindre solforbrenning om sommeren.
• Leverreaksjoner med økning i leverenzymer og ev. bilirubin er oftest rapportert i forbindelse med klorpromazin, men sees også i forbindelse med andre midler.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Risperdal mikstur må ikke tas sammen med te på grunn av innhold av benzosyre som feller ut med tanniner i garvesyre som finnes i te (grønn og svart te).

Oppsummering
Risperidon har ingen effekt på kjernesymptomene på autismespekterforstyrrelser. Et behandlingsprogram som omfatter psykososial og pedagogisk intervensjon bør etableres. Informer pasienten om økning i kroppsvekt. Fastende glukose- og lipidnivåer bør måles. Ved langvarig bruk bør behandlingen følges opp med tanke på mulig påvirkning på læringsevne. Vær oppmerksom på forekomsten av tardive dyskinesier. Ikke øk dosen ved tilfeller av akatisi. Regelmessige kontroller av endokrinologisk status anbefales.

Ingen tilgjengelige psykofarmaka har en primær effekt på kjernesymptomene på autismespekterforstyrrelser. Medikamentell behandling kan imidlertid redusere atferdsproblemene som ofte er forbundet med autisme.

Medikamentell behandling bør være en integrert del av et mer omfattende behandlingsprogram, inkludert psykososial og pedagogisk intervensjon.

Ved forskriving av risperidon bør pasienten og foreldrene advares om økt apetitt. Vekten ved oppstart bør måles og følges opp. Kostholdsråd og råd om fysisk aktivitet er indisert.

Fastende glukose- og lipidnivåer bør måles før og under behandling med risperidon (f.eks. etter 1 måned, 3 måneder og deretter hvert halve eller hele år).

Sedasjon med risperidon bør overvåkes nøye hos barn på grunn av mulige konsekvenser for læringsevnen. Endring i administrasjonstidspunkt kan potensielt redusere den utilsiktede effekten sedasjon kan ha på konsentrasjonen hos barn og ungdom.

Regelmessige kontroller for ekstrapyramidale symptomer og andre motoriske lidelser bør utføres under behandling med risperidon. Ekstrapyramidale symptomer er en risikofaktor for tardiv dyskinesi. Vurder å seponere alle antipsykotiske legemidler ved tegn og symptomer på tardiv dyskinesi.

Grunnet mulige effekter av forlenget hyperprolaktinemi på vekst og kjønnsmodning hos barn og ungdom, bør regelmessig klinisk overvåkning av endokrinologisk status vurderes; inkludert måling av høyde, vekt, kjønnsmodning, menstruasjonssyklus og andre mulige effekter av prolaktin.

Det anbefales å vurdere om ny eller økt følelse av nervøsitet eller rastløshet hos pasienten kan skyldes mulig akatisi før en eventuell doseøkning.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:

Felles for antipsykotika generelt:
Bruk lavest mulig terapeutisk dose. Pasienter med rusmiddelbruk kan ha så store endringer i hjernens dopaminerge funksjon at det krever spesielle overveielser vedrørende preparat og dosering. Forsiktighet med sederende midler i forbindelse med bilkjøring og annen aktivitet som krever aktsomhet. Eldre, samt pasienter med umodent, svekket eller skadet sentralnervesystem, er spesielt utsatte for motoriske bivirkninger på kortere og lengre sikt. Eldre har også økt risiko for cerebrovaskulære insult. Krampetendens kan forverres. Forsiktighet med alkohol tilrådes. Fare for atonisk irissyndrom (Intraoperative Floppy Iris Syndrome) ved behandling med risperidon eller paliperidon hos pasienter som gjennomgår kataraktkirurgi. Alvorlig hjertelidelse kan være en risikofaktor ved antipsykotikabehandling. I slike tilfeller må man kontrollere EKG for mulige endringer. Agranulocytose opptrer hos 1 % ved bruk av klozapin. Behandlingen skal følges opp med ukentlig telling av levkocytter i 18 uker, deretter hver 4. uke. Tilleggsmedikasjon, inkludert samtidig bruk av andre psykofarmaka, krever forsiktighet. Fare for legemiddelinteraksjoner.

Kontroll og oppfølging, generelt for antispykotika:
Man bør måle fastende blodglukose, lipider og vekt helst før, og i hvert fall innen tre måneder etter oppstart med antipsykotika, og deretter minst en gang årlig. Plasmakonsentrasjonsbestemmelse av legemidlet kan være nyttig ved mistanke om overdosering, bivirkninger av ukjent årsak, og for å kartlegge legemiddeletterlevelse (compliance). Individuelle avvik i dosebehov kan bl.a. skyldes graviditet, somatisk lidelse, høy alder og genetisk variasjon mht. nedbrytning. Ved hjertesykdom bør EKG kontrolleres. Behandling med klozapin krever fortløpende hematologisk kontroll.

Interaksjoner

• Nervesystemet
• Psykoleptika

Antipsykotika

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. Chavez B, et al, Role of risperidone in children with autism spectrum disorder., Ann Pharmacother., 2006, 40, 909-16
2. Anderson GM, et al, Effects of short- and long-term risperidone treatment on prolactin levels in children with autism, Biol Psychiatry, 2007, 6, 545-50
3. Aman MG, et al, Plasma pharmacokinetic characteristics of risperidone and their relationship to saliva concentrations in children with psychiatric or neurodevelopmental disorders, Clin Ther, 2007, 29, 1476-86
4. Fraguas D, et al, Metabolic and hormonal side effects in children and adolescents treated with second-generation antipsychotics, J Clin Psychiatry, 2008, 69, 1166-75
5. Findling RL, Atypical antipsychotic treatment of disruptive behavior disorders in children and adolescents, J Clin Psychiatry, 2008, 69 Suppl 4, 9-14
6. Gencer O, et al, Comparison of long-term efficacy and safety of risperidone and haloperidol in children and adolescents with autistic disorder. An open label maintenance study, Eur Child Adolesc Psychiatry., 2008, 17, 217-25
7. Haas M, et al, Treating disruptive behavior disorders with risperidone: a 1-year, open-label safety study in children and adolescents, J Child Adolesc Psychopharmacol, 2008, 18, 337-45
8. Luby J, et al, Risperidone in preschool children with autistic spectrum disorders: an investigation of safety and efficacy., J Child Adolesc Psychopharmacol., 2006, 16, 575-87
9. MacMillan CM, et al, Comparative clinical responses to risperidone and divalproex in patients with pediatric bipolar disorder, J Psychiatr Pract., 2008, 14, 160-9
10. Pandina GJ, et al, Risperidone in the management of disruptive behavior disorders, J Child Adolesc Psychopharmacol., 2006, 16, 379-92
11. Reyes M, et al, Long-term use of risperidone in children with disruptive behavior disorders and subaverage intelligence: efficacy, safety, and tolerability, J Child Adolesc Psychopharmacol, 2006, 16, 260-72
12. Sikich L, Efficacy of atypical antipsychotics in early-onset schizophrenia and other psychotic disorders, J Clin Psychiatry, 2008, 69, 21-5
13. Troost PW, et al, Long-term effects of risperidone in children with autism spectrum disorders: a placebo discontinuation study, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2005, 44, 1137-44
14. NVK, Richtlijn Pediatrisch Delier, www.nvk.nl, 2013
15. Turkel SB et al. , The diagnosis and management of delirium in infancy. , J Child Adolesc Psychopharmacol. , 2013 , 23, 352-6.
16. Turkel SB et al. , Atypical antipsychotic medications to control symptoms of delirium in children and adolescents., J Child Adolesc Psychopharmacol. , 2012, 22, 126-30
17. Kent JM et al. , Risperidone dosing in children and adolescents with autistic disorder: a double-blind, placebo-controlled study., J Autism Dev Disord. , 2013, 43, 1773-83
18. Aman MG et al. , Medication and parent training in children with pervasive developmental disorders and serious behavior problems: results from a randomized clinical trial. , J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. , 2009, 48, 1143-54.
19. Ghanizadeh A et al. , A head-to-head comparison of aripiprazole and risperidone for safety and treating autistic disorders, a randomized double blind clinical trial. , Child Psychiatry Hum Dev. , 2014, 45, 185-92
20. Swadi HS et al. , A trial of quetiapine compared with risperidone in the treatment of first onset psychosis among 15- to 18-year-old adolescents., Int Clin Psychopharmacol. , 2010, 25, 1-6
21. Pandina G et al., An open-label, multicenter evaluation of the long-term safety and efficacy of risperidone in adolescents with schizophrenia., hild Adolesc Psychiatry Ment Health. , 2012, 6, 23
22. Geller B et al. , A randomized controlled trial of risperidone, lithium, or divalproex sodium for initial treatment of bipolar I disorder, manic or mixed phase, in children and adolescents. , Arch Gen Psychiatry. , 2012, 69, 515-28
23. Pavuluri MN et al. , Double-blind randomized trial of risperidone versus divalproex in pediatric bipolar disorder. , Bipolar Disord. , 2010, 12, 593-605
24. Ghanizadeh A et al. , Aripiprazole versus risperidone for treating children and adolescents with tic disorder: a randomized double blind clinical trial. , Child Psychiatry Hum Dev. , 2014, 45, 596-603
25. Roessner V et al. , European clinical guidelines for Tourette syndrome and other tic disorders. Part II: pharmacological treatment., Eur Child Adolesc Psychiatry. , 2011, 20, 173-96
26. Pringsheim T et al. , Canadian guidelines for the evidence-based treatment of tic disorders: pharmacotherapy., Can J Psychiatry. , 2012, 57, 133-43
27. Riahi F et al. , Comparison between the efficacies of Risperidone with Haloperidol in the treatment of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) among preschoolers: a randomized double-blind clinical trial., Electron Physician. , 2016, 8, 2840-8
28. Safavi P et al. ., Comparison of risperidone and aripiprazole in the treatment of preschool children with disruptive behavior disorder and attention deficit-hyperactivity disorder: A randomized clinical trial. , J Adv Pharm Technol Res. , 2016, 7, 43-7
29. Janssen-Cilag B.V. . , SmPC Risperdal drank (RVG 19127) 22-2-2017, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
30. Margari L et al. , Tolerability and safety profile of risperidone in a sample of children and adolescents. , Int Clin Psychopharmacol. , 2013 , Jul;28(4), 177-83
31. Malas N et al. , Pediatric Delirium: Evaluation, Management, and Special Considerations. , Curr Psychiatry Rep. , 2017 , Aug 12;19(9):, 65
32. Ganos C et al. , Tics in the Pediatric Population: Pragmatic Management., Mov Disord Clin Pract., 2017, 4, 160-72

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Overdose