Kvetiapin

Generisk navn
Kvetiapin
Handelsnavn
Quetiapin Aristo, Quetiapin Sandoz, Quetiapine Accord, Quetiapine Medical Valley, Quetiapine Teva, Quetiapine aurobindo retard, Quetiapine krka, Seroquel, Seroquel Depot
ATC-kode
N05AH04
Doseringer

Konsentrasjonsmåling
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper

Regulatorisk status; preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:

Felles for antipsykotika generelt:
Antipsykotisk effekt knyttes hovedsakelig til reduksjon av positive symptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger), men effekt kan også sees på negative symptomer og kognitiv svikt. Legemidlene virker også stabiliserende på stemningssvingninger, spesielt ved oppstemte faster (manier). Effekten av de ulike midlene i adekvate doser er neppe vesentlig forskjellig med unntak for klozapin, som er mest virkningsfullt ved psykotiske symptomer. Øvrige farmakologiske egenskaper og bivirkningsprofil varierer. Det er hensiktsmessig å skille mellom førstegenerasjons midler med sterk dopamin reseptor 2 (D2)-antagonisme og annengenerasjons midler som i tillegg er potente serotonin reseptor 2 (5-HT2)-antagonister og bl.a. derfor har betydelig mindre tendens til å gi motoriske og psykiske bivirkninger (apati og emosjonell hemming) (se tabell "Antipsykotikadosering" i Norsk Legemiddelhåndbok). I tillegg ser de ut til å ha en gunstigere virkning på kognitiv funksjon. Dette, samt generelt bedre tolerabilitet, tilsier at annengenerasjons antipsykotika bør brukes hvor det er mulig.

  • Førstegenerasjons antipsykotika: I denne gruppen skilles det mellom lavdoseantipsykotika og høydoseantipsykotika. For lavdoseantipsykotika er det som regel tilstrekkelig å gi doser under 10 mg per døgn for å oppnå en antipsykotisk effekt. Disse har en sterk antidopaminerg virkning og gir ofte akutte ekstrapyramidale bivirkninger, men mindre sedasjon og vektøkning. Høydoseantipsykotika må ofte gis i doser over 100 mg per døgn for å gi en antipsykotisk effekt, men kan også brukes i lave doser for å utnytte legemiddelgruppens sedative egenskaper. De fleste midlene har antihistaminerg, antiadrenerg og antikolinerg virkning i tillegg til den D2-antagonistiske effekten. Dette øker risikoen for bl.a. vektøkning og blodtrykksfall. Grensen mellom de to gruppene er flytende, og proklorperazin, perfenazin og zuklopentixol befinner seg i en mellomposisjon både med hensyn til effekt og bivirkninger. De generelle karakteristika passer ikke for alle midler. I tillegg er effektene også doseavhengige.
  • Annengenerasjons antipsykotika: Disse fordeler seg over hele doseskalaen med kvetiapin og klozapin som doseres høyest (døgndoser > 100 mg) til risperidon og paliperidon som doseres lavest (døgndose < 10 mg). Klozapin har vist antipsykotisk effekt også i mange tilfeller hvor andre midler ikke virker, men har alvorlige bivirkninger (se senere). Alle har D2-antagonistisk effekt, men er i tillegg potente 5-HT2-antagonister, og har i varierende grad effekt på andre reseptorsystemer. De har betydelig mindre tendens til å gi motoriske bivirkninger, men flere gir sedasjon, og man ser i større grad metabolske bivirkninger.

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Metabolisme: Kvetiapin metaboliseres hovedsakelig i lever, via CYP3A4, til den aktive metabolitten N-desalkylkvetiapin og andre metabolitter.

Følgende farmakokinetiske parametere har blitt observert (Findling ’06, McConville ’00 og Winter ’08):

 Studie Findling (n=17) Winter (n=9) Winter (n=12) + McConville (n=10) Winter (n=29)  
Alder 6–12 år 10–12 år 13-17 år Voksne
Dose gjn.sn. 4,4 mg/kg/døgn 800 mg/døgn 800 mg/døgn 800 mg/døgn
Cmax (ng/ml) - 1426,3 ± 33,9 924,7-991,9 1124,6 ± 31,9
Tmax (t) 1,0 ± 0,5 (0,5–2) 1,50 (1-2) 0,55-3 1,23 (0,5-3)
t½ (t) 2,9 ± 0,9 (1,8–4,3) 5,52 ± 1,38 5,3-5,52 5,10 ± 0,91
Cl (L/t/kg) 3,0 ± 1,3 (1,4-4,9) - - -
Vd (L/kg) 11,8 ± 3,7 (4,9-17,3) - - -

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

  • Psykose:
    • Oralt- normalt preparat:
      • 12 - 18 år: Off-label

  • Bipolar lidelse, type 1:
    • Oralt:
      • 12 - 18 år: Off-label

  • Søvnforstyrrelser:
    • Oralt:
      • 12 - 18 år: Off-label

Preparatomtale Preparatomtale

Preparatomtale

Seroquel, Quetiapin Aristro, Sandoz og Teva tabletter, og Seroquel Depot og Quetiapine Accord, Medical Valley depottabletter:

  • Indikasjoner: 
    • Behandling av schizofreni.
    • Behandling av moderate til alvorlige maniske episoder ved bipolar lidelse.
    • Behandling av depressive episoder ved bipolar lidelse. Forebygging av tilbakefall av maniske eller depressive episoder hos pasienter med bipolar lidelse som tidligere har respondert på behandling med kvetiapin.
  • Dosering: 
    • Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke.

(Informasjon hentet fra SPC til Seroquel 25, 100, 150, 200 og 300 mg tabletter, 02-1436-1439. Oppdateringsdato: 24.02.2022).

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Quetiapin Aristo tab 100 mg
Quetiapin Aristo tab 200 mg
Quetiapin Aristo tab 25 mg
Quetiapin Aristo tab 300 mg
Quetiapin Sandoz tab 100 mg
Quetiapin Sandoz tab 200 mg
Quetiapin Sandoz tab 25 mg
Quetiapin Sandoz tab 300 mg
Quetiapine Accord depottab 150 mg
Quetiapine Accord depottab 200 mg
Quetiapine Accord depottab 300 mg
Quetiapine Accord depottab 400 mg
Quetiapine Accord depottab 50 mg
Quetiapine Medical Valley depottab 150 mg
Quetiapine Medical Valley depottab 200 mg
Quetiapine Medical Valley depottab 300 mg
Quetiapine Medical Valley depottab 400 mg
Quetiapine Medical Valley depottab 50 mg
Quetiapine Teva tab 100 mg
Quetiapine Teva tab 200 mg
Quetiapine Teva tab 25 mg
Quetiapine Teva tab 300 mg
Quetiapine aurobindo retard depottab 300 mg - Krever godkjenningsfritak
Quetiapine krka depottab 300 mg - Krever godkjenningsfritak
Seroquel Depot depottab 150 mg
Seroquel Depot depottab 200 mg
Seroquel Depot depottab 300 mg
Seroquel Depot depottab 400 mg
Seroquel Depot depottab 50 mg
Seroquel tab 100 mg
Seroquel tab 200 mg
Seroquel tab 25 mg
Seroquel tab 300 mg

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Psykose
  • Oralt
    • Normalt preparat
      • 12 år til 18 år
        [6] [7] [8] [9] [11] [13] [17]
          • Uke 1: 50 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • Uke 2: 100 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • Uke 3: 200 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • Uke 4: 300 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • Økes videre, avhengig av klinisk respons og toleranse, til en vedlikeholdsdose på vanligvis 400 mg/døgn fordelt på 2 doser. Doser på opptil 800 mg/døgn er beskrevet i litteraturen.
          • Et raskere opptrappingsregime kan brukes om nødvendig, hvor dosen økes hvert døgn eller med noen dagers mellomrom.
          • Bytte fra vanlige tabletter til depottabletter: Døgndosen gis 1 gang daglig, men individuelle dosetilpasninger kan være nødvendig.
          • Seponering: Gradvis nedtrapping grunnet risiko for akutte abstinenssymptomer ved brå seponering.
        • Forskrives av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Dosen fastslås individuelt, og laveste mulige dose benyttes.
          Off-label

Bipolar lidelse, type 1
  • Oralt
    • Normalt preparat
      • 12 år til 18 år
        [1] [2] [3] [5] [12] [14] [15] [16]
          • Uke 1: 100 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • Uke 2: 200 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • Uke 3: 300 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • Uke 4: 400 mg/døgn fordelt på 2 doser
          • 400 mg/døgn er vanligvis tilstrekkelig. Øk videre om nødvendig, avhengig av klinisk respons og toleranse. Doser på opptil 600 mg/døgn er beskrevet i litteraturen.

          • Et raskere opptrappingsregime kan brukes om nødvendig, hvor dosen økes hvert døgn eller med noen dagers mellomrom.

          • Bytte fra vanlige tabletter til depottabletter: Døgndosen gis 1 gang daglig, men individuelle dosetilpasninger kan være nødvendig.
          • Seponering: Gradvis nedtrapping grunnet risiko for akutte abstinenssymptomer ved brå seponering.
        • Forskrives av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Dosen  fastslås individuelt, og laveste mulige dose benyttes.
          Off-label

Søvnforstyrrelser
  • Oralt
    • Normalt preparat
      • 12 år til 18 år
        [19]
        • Før natten: 12,5 - 50 mg/døgn fordelt på 1 dose
        • Det er ikke vitenskapelig grunnlag for bruk av kvetiapin som hypnotisk middel. Dersom behandling med kvetiapin likevel velges, bør følgende faktorer tas i betraktning:

          • Langsiktige konsekvenser (effekt på vekt, glukose og lipider) av lave doser med kvetiapin er uklare.
          • Dersom behandlingen viser seg effektiv kan den være krevende å avslutte.

          Forskrives av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Dosen fastslås individuelt, og laveste mulige dose benyttes.
          Off-label

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Bivirkninger spesifikke for barn

  • Sedasjon, rhinitt, uro, utmattelse, søvnløshet.
  • Hos barn fra 10 til 17 år er forhøyet blodtrykk vanlig. I tillegg er økt matlyst, hyperprolaktinemi og ekstrapyramidale symptomer mer vanlig hos barn enn hos voksne.

 

 

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:

Ved rask doseopptrapping kan hypotensjon oppstå. Gir sedasjon. Ekstrapyramidale bivirkninger på placebonivå.

Felles for antipsykotika generelt:
Sedasjon er spesielt knyttet til førstegenerasjons høydoseantipsykotika samt kvetiapin, olanzapin og klozapin.

Metabolske: Diabetes, lipidforandringer og vektøkning forekommer relativt hyppig. Dette sees oftest ved annengenerasjons antipsykotika. Selv om det er klare forskjeller mellom de ulike legemidlene, bør man være observant ved bruk av alle antipsykotika.

  • Vektøkningen er ofte uavhengig av dose og sees ganske ofte ved førstegenerasjons høydosemidler samt ved flere annengenerasjonsmidler, spesielt klozapin og olanzapin, men kan også i mindre grad forekomme for de fleste andre antipsykotika. Mekanismen bak vektøkningen er ikke kjent i detalj, men den skyldes i hovedsak økt appetitt og inaktivitet og kan i prinsippet forebygges ved diett og fysisk aktivitet.
  • Diabetes i form av type 2-diabetes oppstår ikke bare sekundært til vektøkning. Mekanismen er ukjent, men økt insulinresistens spiller en rolle. Det er viktig å observere over tid for å hindre diabetesutvikling. Det er beskrevet tilfeller av nyoppstått diabetes med utvikling av ketoacidose som første symptom under behandling med annengenerasjons antipsykotika, men dette er meget sjelden. Se "Kontroll og oppfølging" under forsiktighetsregler.
  • Lipidforandringene sees oftest som økning av triglyserider, men kolesterolverdiene kan også endres i ugunstig retning. Dette er ofte sekundært til vektøkningen.

De metabolske bivirkningene vil vanligvis oppstå i løpet av de første 3 måneder av behandlingen. Det er også vist økt risiko for metabolsk syndrom hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser uavhengig av medikasjon. Det er derfor viktig at somatisk helse kontrolleres regelmessig hos alle pasienter.

Motoriske bivirkninger sees både i startfasen og under langtidsbehandling. Forekommer relativt ofte, er knyttet til antidopaminerg effekt og er doserelatert. I mindre grad ved annengenerasjons antipsykotika.

  • Akinesi er karakterisert av sterkt nedsatt motorikk.
  • Akutt dystoni (spasmer i muskulaturen i strupe, svelg, hals/nakke og øyne) kan gi respirasjonsbesvær og kan være dramatisk og angstfremkallende. Behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel (ev. benzodiazepin), først som injeksjon (helst intravenøs), senere i tablettform.
  • Parkinsonisme (akinesi, rigiditet og tremor) behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel.
  • Akatisi (kriblende uro i kroppen kombinert med merkbare vansker med å holde seg i ro). Akutt form behandles med antikolinerge antiparkinsonmidler. Ikke‑selektive og lipidløselige betareseptorantagonister som propranolol virker ofte bedre på kronisk form av akatisi. Det er ikke alltid mulig å få full symptomkontroll.

Kroniske former av dystoni, parkinsonisme og akatisi forekommer relativt ofte og bør behandles i samråd med spesialist. NB! De antikolinerge antiparkinsonmidlene kan gi nedsatt kognitiv funksjon og skal derfor ikke brukes over lengre tid. Midlene må doseres med stor forsiktighet til eldre og til pasienter med hjerneskade. De misbrukes ikke sjelden som rusmidler og bør forsøkes seponert etter et par måneder.

Tardive dyskinesier sees etter lengre tids behandling (> 3 måneder) spesielt ved førstegenerasjons antipsykotika. De ytrer seg oftest som ufrivillige bevegelser i tunge og ansiktsmuskulatur, men andre muskelgrupper kan være involvert. Høy alder og hjerneskade er risikofaktorer, samt høy dose. Stress aksentuerer bevegelsene, og de forsvinner under søvn. Ved seponering kan man se kortvarig forverring før bedring i løpet av 3-9 måneder. Alvorlige symptomer, særlig hos eldre, kan være irreversible (ca. 10 %).
Hvis tardive dyskinesier opptrer og behandling med antipsykotika ikke kan seponeres, bør man skifte til annengenerasjonsmidler. Risikoen er lavest ved klozapin, som bør vurderes. Spesialistoppgave.

Intellektuell og emosjonell hemning (må skilles fra depresjon) sees ofte i øvre doseområde ved førstegenerasjons høydosemidler (antipsykotikadosering). Dette gjelder i mindre grad annengenerasjons midler. Spesielt hos eldre bør man forsøke å unngå antikolinerge preparater mot motoriske bivirkninger pga. risiko for forvirring.

Malignt antipsykotikasyndrom (nevroleptikasyndrom) med endret bevissthet, hypertermi, muskelrigiditet, pulsøkning og endring i blodtrykk opptrer sjelden. Økt kreatinkinase (s‑CK), myoglobinuri og levkocytose er viktige indikatorer. Dødeligheten er høy (ca. 20 %). Antipsykotika samt ev. antikolinergika og litium seponeres øyeblikkelig. Pasienten skal snarest innlegges i avdeling hvor det kan gis intensiv symptomatisk behandling.

Krampeterskelen senkes av alle antipsykotika. Derfor må spesiell varsomhet utøves ved epiletiske tilstander. Det er størst risiko ved bruk av klozapin.

Kardiovaskulære: Hypotensjon sees oftest i forbindelse med preparater med betydelig alfablokkerende effekt. Plutselig, uventet dødsfall forekommer en sjelden gang under behandling med antipsykotika. Mange antipsykotika gir EKG-forandringer i form av forlenget QT-tid, et fenomen som tilskrives preparatenes virkning på hjertets ionekanaler. Genetiske faktorer, hjertesykdom, rusmisbruk, hypokalemi, legemiddelinteraksjoner, diabetes og overvekt, er risikofaktorer. En QTc-tid > 500 msek. antas å øke risikoen for fatale arytmier. Det er ukjent om antipsykotika generelt øker risikoen for myokarditt/kardiomyopati. Det er imidlertid vist at klozapin øker denne risikoen til mellom 1/20 000 og 1/1000. Risikoen er størst den første måneden etter behandlingsstart. Flere antipsykotika kan gi økning av hjertefrekvensen, men risikoen er størst ved klozapin.

Autonome: Munntørrhet, obstipasjon, akkomodasjonsbesvær, vannlatingsproblemer og svetting sees oftest ved bruk av preparater med antikolinerg effekt. Salivasjon er en av de vanligste bivirkningene av klozapin (svekket svelgrefleks?).

Hematologiske: Agranulocytose kan utvikle seg hos nesten 1 % av pasientene som får klozapin, kan medføre sepsis og være fatal. Dette kommer som regel ganske tidlig i behandlingsforløpet. Agranulocytosen reverseres som regel ved seponering. Det er rapportert økt risiko for venøs tromboemboli ved behandling med klozapin og olanzapin.

Hormonelle: Hyperprolaktinemi er en vanlig bivirkning av mange antipsykotika, spesielt risperidon og førstegenerasjons lavdoseantipsykotika. Risikoen er minst for aripiprazol, klozapin, kvetiapin, olanzapin og ziprasidon. Seksuell dysfunksjon: Doseavhengig bivirkning ved de fleste preparater og særlig de som gir prolaktinstigning.

Diverse:

  • Feber. Innenfor de første ukene av klozapinbehandling sees ofte noen dager med 1-2 graders hypertermi. OBS! Feber skal alltid foranledige øyeblikkelig telling av levkocytter pga risiko for nøytropeni.
  • Lysømfintlighet er mest knyttet til klorpromazin og levomepromazin. Solkrem med høy beskyttelsesfaktor kan forhindre solforbrenning om sommeren.
  • Leverreaksjoner med økning i leverenzymer og ev. bilirubin er oftest rapportert i forbindelse med klorpromazin, men sees også i forbindelse med andre midler.

 

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Felles for antipsykotika generelt: Intoksikasjoner (alvorlige) med alkohol og hypnotika.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

  • Som med andre antipsykotika, må du ved bruk av kvetiapin være oppmerksom på forekomsten av det som er kjent som ‘malignt nevroleptisk syndrom’, med hovedsymptomer som hypertermi, ekstremt stive muskler og autonom ustabilitet.
  • Barn og ungdom er mer mottakelige enn voksne når det gjelder å oppleve selvmordsrelaterte hendelser.
  • Kvetiapin skal forskrives av en spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Dosen skal fastslås individuelt, og lavest mulig dose skal brukes.

 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Felles for antipsykotika generelt:
Bruk lavest mulig terapeutisk dose. Pasienter med rusmiddelbruk kan ha så store endringer i hjernens dopaminerge funksjon at det krever spesielle overveielser vedrørende preparat og dosering. Forsiktighet med sederende midler i forbindelse med bilkjøring og annen aktivitet som krever aktsomhet. Eldre, samt pasienter med umodent, svekket eller skadet sentralnervesystem, er spesielt utsatte for motoriske bivirkninger på kortere og lengre sikt. Eldre har også økt risiko for cerebrovaskulære insult. Krampetendens kan forverres. Forsiktighet med alkohol tilrådes. Fare for atonisk irissyndrom (Intraoperative Floppy Iris Syndrome) ved behandling med risperidon eller paliperidon hos pasienter som gjennomgår kataraktkirurgi. Alvorlig hjertelidelse kan være en risikofaktor ved antipsykotikabehandling. I slike tilfeller må man kontrollere EKG for mulige endringer. Agranulocytose opptrer hos 1 % ved bruk av klozapin. Behandlingen skal følges opp med ukentlig telling av levkocytter i 18 uker, deretter hver 4. uke. Tilleggsmedikasjon, inkludert samtidig bruk av andre psykofarmaka, krever forsiktighet. Fare for legemiddelinteraksjoner.

Kontroll og oppfølging, generelt for antispykotika:
Man bør måle fastende blodglukose, lipider og vekt helst før, og i hvert fall innen tre måneder etter oppstart med antipsykotika, og deretter minst en gang årlig. Plasmakonsentrasjonsbestemmelse av legemidlet kan være nyttig ved mistanke om overdosering, bivirkninger av ukjent årsak, og for å kartlegge legemiddeletterlevelse (compliance). Individuelle avvik i dosebehov kan bl.a. skyldes graviditet, somatisk lidelse, høy alder og genetisk variasjon mht. nedbrytning. Ved hjertesykdom bør EKG kontrolleres. Behandling med klozapin krever fortløpende hematologisk kontroll.
Spesifikt for kvetiapin: Pasienten må kontrolleres med tanke på metaboliske bivirkninger (glukose, lipider, kroppsvekt).

Antipsykotika

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Butyrofenonderivater

Droperidol

Dridol, Droperidol Sintetica, Droperidol arrow, Droperidol carinopharm
N05AD08

Haloperidol

Haldol, Haldol Depot, Haloperidol neuraxpharm, Haloperidol-ratiopharm
N05AD01
N05AD05
Difenylbutylpiperidinderivater

Pimozid

Orap, Orap forte, Orap kohlpharma
N05AG02
Diazepiner, oksazepiner, tiazepiner og oksepiner

Klozapin

Clozapin Hexal, Clozapine Actavis, Leponex
N05AH02

Olanzapin

Olanzapin-ratiopharm, Olanzapine Accord, Olanzapine Mylan, Olanzapine Teva, Zypadhera, Zyprexa, Zyprexa Velotab
N05AH03
Andre antipsykotika

Aripiprazol oral

Abilify, Abilify Maintena, Aripiprazole Accord, Aripiprazole Medical Valley, Aripiprazole Sandoz
N05AX12

Risperidon

Risperdal, Risperdal Consta, Risperidon, Risperidon Sandoz, Risperidon krka, Risperidon sandoz, Risperidon tab 3mg
N05AX08

Referanser

  1. Castro-Fornieles J, et al, Antipsychotic treatment in child and adolescent first-episode psychosis: a longitudinal naturalistic approach, J Child Adolesc Psychopharmacol., 2008, 18, 327-36
  2. Connor DF, et al, Randomized controlled pilot study of quetiapine in the treatment of adolescent conduct disorder., J Child Adolesc Psychopharmacol, 2008, 18, 140-56
  3. DelBello MP, et al, A 12-week single-blind trial of quetiapine for the treatment of mood symptoms in adolescents at high risk for developing bipolar I disorder., J Clin Psychiatry., 2007, 68, 789-95
  4. DelBello MP, et al, A double-blind randomized pilot study comparing quetiapine and divalproex for adolescent mania, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2006, 45, 305-13
  5. Delbello MP, et al, A double-blind, randomized, placebo-controlled study of quetiapine as adjunctive treatment for adolescent mania, Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2002, 41, 1216-23
  6. Findling RL, Use of quetiapine in children and adolescents, J Clin Psychiatry, 2002, 63 Suppl 13, 27-31
  7. Findling RL, et al, A 26-week open-label study of quetiapine in children with conduct disorder., J Child Adolesc Psychopharmacol, 2007, Feb 17(1), 1-9
  8. Findling RL, et al, Effectiveness, safety, and pharmacokinetics of quetiapine in aggressive children with conduct disorder., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry.;:., 2006, 45, 792-800
  9. Kronenberger WG, et al, Quetiapine addition in methylphenidate treatment-resistant adolescents with comorbid ADHD, conduct/oppositional-defiant disorder, and aggression: a prospective, open-label study, J Child Adolesc Psychopharmacol.;:., 2007, 17, 334-47
  10. Marchand WR, et al, Quetiapine adjunctive and monotherapy for pediatric bipolar disorder: a retrospective chart review, J Child Adolesc Psychopharmacol.;, 2004, 14, 405-11
  11. McConville BJ, et al, Pharmacokinetics, tolerability, and clinical effectiveness of quetiapine fumarate: an open-label trial in adolescents with psychotic disorders, J Clin Psychiatry., 2000, 61, 252-60
  12. McConville B, et al, Long-term safety, tolerability, and clinical efficacy of quetiapine in adolescents: an open-label extension trial., J Child Adolesc Psychopharmacol, 2003, 13, 73–80
  13. Schimmelmann BG, et al, A prospective 12-week study of quetiapine in adolescents with schizophrenia spectrum disorders, J Child Adolesc Psychopharmacol, 2007, 17, 768-78
  14. Shaw JA, et al, A study of quetiapine: efficacy and tolerability in psychotic adolescents, J Child Adolesc Psychopharmacol, 2001, 11, 415–424
  15. Stevens JR, et al, Elevated prolactin levels in male youths treated with risperidone and quetiapine, J Child Adolesc Psychopharmacol, 2005, 15, 893-900
  16. Winter HR, et al, Steady-state pharmacokinetic, safety, and tolerability profiles of quetiapine, norquetiapine, and other quetiapine metabolites in pediatric and adult patients with psychotic disorders, J Child Adolesc Psychopharmacol, 2008, 18, 81-98
  17. Arango C, et al, , Olanzapine compared to quetiapine in adolescents with a first psychotic episode., Eur Child Adolesc Psychiatry., 2009 , Jul;18(7), 418-28
  18. DelBello MP, et al, A double-blind, placebo-controlled pilot study of quetiapine for depressed adolescents with bipolar disorder., Bipolar Disord. , 2009 , Aug;11(5), 483-93
  19. Findling RL et al, Efficacy and safety of quetiapine in adolescents with schizophrenia investigated in a 6-week, double-blind, placebo-controlled trial, J Child Adolesc Psychopharmacol, 2012 , Oct;22(5), 327-42
  20. Findling RL et al, Efficacy and safety of extended-release quetiapine fumarate in youth with bipolar depression: an 8 week, double-blind, placebo-controlled trial., J Child Adolesc Psychopharmacol, 2014 , Aug;24(6), 325-35
  21. Masi G et al, Efficacy and Safety of Risperidone and Quetiapine in Adolescents With Bipolar II Disorder Comorbid With Conduct Disorder, J Clin Psychopharmacol, 2015 , Oct;35(5), 587-90
  22. Pathak S, et al, , Efficacy and safety of quetiapine in children and adolescents with mania associated with bipolar I disorder: a 3-week, double-blind, placebo-controlled trial., J Clin Psychiatry. , 2013 , Jan;74(1), e100-9
  23. Swadi HS, et al , A trial of quetiapine compared with risperidone in the treatment of first onset psychosis among 15- to 18-year-old adolescents, Int Clin Psychopharmacol., 2010 , Jan;25(1), 1-6
  24. Loy JH et al , Atypical antipsychotics for disruptive behaviour disorders in children and youths., Cochrane Database Syst Rev, 2017 , Aug 9;8, CD008559
  25. Kenniscentrum Kinder- en Jeugdpsychiatrie. , Expert opinie. 17-4-2018
  26. Online GL. Gelbe Liste Online, https://www.gelbe-liste.de/, Accessed June 12, 2018
  27. Astra, SmPC Seroquel Prolong 50mg/150mg/200mg/300mg/400mg Retardtabletten (70561.00.00), 01/2018
  28. neuraxpharm, SmPC Quetiapin 25mg/50mg/100mg/150mg/200mg/300mg (76806.00.00), 02/2017
  29. Astra, SmPC Seroquel 25mg/100mg/200mg/300mg Filmtabletten (47291.00.00), 01/2018
  30. AL, SmPC Quetiapin 50mg/150mg/200mg/300mg/400mg Retardtabletten (92819.00.00), 11/2016
  31. AbZ, SmPC Quetiapin 50mg/150mg/200mg/300mg/400mg Retardtabletten (83076.00.00), 09/2017
  32. Hexal, SmPC Quetiapin 25mg/50mg/100mg/150mg/200mg/300mg/400mg Filmtabletten (71238.00.00), 05/2016

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Oppslagsverk som angir informasjon om konsentrasjonsmåling av legemidler: 
NB! Oppslagsverkene angir ikke nødvendigvis målkonsentrasjoner for barn.  


Overdose