Klozapin

Generisk navn
Klozapin
Handelsnavn
Clozapin Hexal, Leponex
ATC-kode
N05AH02
Doseringer

Konsentrasjonsmåling
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper (PK/PD)

Regulatorisk status
Tilgjengelige preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Uttalt sedativt, gir metabolske bivirkninger og vektøkning. Brukes bare i behandling av schizofreni der andre antipsykotika ikke har hatt effekt eller ikke tolereres. Fare for agranulocytose. Bør ikke kombineres med andre legemidler som kan forårsake agranulocytose. Spesialistbehandling.

Felles for antipsykotika generelt:
Antipsykotisk effekt knyttes hovedsakelig til reduksjon av positive symptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger), men effekt kan også sees på negative symptomer og kognitiv svikt. Legemidlene virker også stabiliserende på stemningssvingninger, spesielt ved oppstemte faser (manier). Effekten av de ulike midlene i adekvate doser er neppe vesentlig forskjellig med unntak for klozapin, som er mest virkningsfullt ved psykotiske symptomer. Øvrige farmakologiske egenskaper og bivirkningsprofil varierer. Det er hensiktsmessig å skille mellom førstegenerasjons midler med sterk dopamin reseptor 2 (D2)-antagonisme og annengenerasjons midler som i tillegg er potente serotonin reseptor 2 (5-HT2)-antagonister og bl.a. derfor har betydelig mindre tendens til å gi motoriske og psykiske bivirkninger (apati og emosjonell hemming) (se tabell "Antipsykotikadosering" i Norsk Legemiddelhåndbok). I tillegg ser de ut til å ha en gunstigere virkning på kognitiv funksjon. Dette, samt generelt bedre tolerabilitet, tilsier at annengenerasjons antipsykotika bør brukes hvor det er mulig.

  • Førstegenerasjons antipsykotika: I denne gruppen skilles det mellom lavdoseantipsykotika og høydoseantipsykotika. For lavdoseantipsykotika er det som regel tilstrekkelig å gi doser under 10 mg per døgn for å oppnå en antipsykotisk effekt. Disse har en sterk antidopaminerg virkning og gir ofte akutte ekstrapyramidale bivirkninger, men mindre sedasjon og vektøkning. Høydoseantipsykotika må ofte gis i doser over 100 mg per døgn for å gi en antipsykotisk effekt, men kan også brukes i lave doser for å utnytte legemiddelgruppens sedative egenskaper. De fleste midlene har antihistaminerg, antiadrenerg og antikolinerg virkning i tillegg til den D2-antagonistiske effekten. Dette øker risikoen for bl.a. vektøkning og blodtrykksfall. Grensen mellom de to gruppene er flytende, og proklorperazin, perfenazin og zuklopentixol befinner seg i en mellomposisjon både med hensyn til effekt og bivirkninger. De generelle karakteristika passer ikke for alle midler. I tillegg er effektene også doseavhengige.
  • Annengenerasjons antipsykotika: Disse fordeler seg over hele doseskalaen med kvetiapin og klozapin som doseres høyest (døgndoser > 100 mg) til risperidon og paliperidon som doseres lavest (døgndose < 10 mg). Klozapin har vist antipsykotisk effekt også i mange tilfeller hvor andre midler ikke virker, men har alvorlige bivirkninger (se senere). Alle har D2-antagonistisk effekt, men er i tillegg potente 5-HT2-antagonister, og har i varierende grad effekt på andre reseptorsystemer. De har betydelig mindre tendens til å gi motoriske bivirkninger, men flere gir sedasjon, og man ser i større grad metabolske bivirkninger.

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

  • Metabolisme: Hovedsakelig via CYP1A2, og i mindre grad via CYP3A4, CYP2C19 og CYP2D6. Norklozapin er den viktigste (aktive) metabolitten.
  • Clearance: Barn (n=6, 9-16 år) er vist å ha en gjennomsnittlig clearance på 1,7 L/kg/time.

 

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

  • Behandlingsresistent psykose:
    • Oralt:
      • 12 - 18 år: Off-label

Preparatomtale Preparatomtale

Preparatomtale

Leponex og Clozapin HEXAL,  tabletter:

  • Indikasjoner: 
    • Behandlingsresistent schizofreni.
    • Behandling av schizofrene pasienter som ved bruk av andre antipsykotika, inkl. et atypisk antipsykotikum, har fått alvorlige nevrologiske bivirkninger som ikke lar seg behandle. Behandlingsresistens defineres som mangel på tilfredsstillende klinisk forbedring til tross for bruk av adekvate doser av minst 2 antipsykotika, inkl. et atypisk antipsykotikum, forskrevet i tilstrekkelig lang tid.
    • Psykotiske lidelser som oppstår ved Parkinsons sykdom, i tilfeller der standardbehandling har sviktet.
  • Dosering:
    • Barn og ungdom <16 år: Skal ikke benyttes pga. manglende sikkerhets- og effektdata.
    • Behandlingsresistente schizofrene pasienter:
      • Oppstart av behandling: 12,5 mg gitt en eller to ganger første dag, etterfulgt av 25 mg gitt en eller to ganger den andre dagen. Dersom dette tolereres godt, kan daglig dose økes langsomt med 25 til 50 mg slik at et dosenivå på opp til 300 mg pr. døgn oppnås i løpet av 2 til 3 uker. Deretter, ved behov, kan døgndosen økes med 50 til 100 mg med intervaller på ½, eller helst 1 uke, mellom hver doseøkning.
      • Terapeutiske dosenivåer: Hos de fleste pasienter kan antipsykotisk effekt forventes ved doser på 200 til 450 mg/døgn fordelt på flere enkeltdoser. Døgndosen kan fordeles ujevnt, med høyeste dose gitt ved sengetid.
      • Maksimal dose: Noen få pasienter kan trenge høyere doser for å oppnå full terapeutisk nytte. I slike tilfeller kan veloverveide doseøkninger (som ikke må overstige 100 mg), opp til 900 mg/døgn tillates. En må imidlertid huske på muligheten for økte bivirkninger, (særlig krampeanfall), ved doser over
        450 mg/døgn.
      • Vedlikeholdsdose: Etter å ha oppnådd maksimal terapeutisk effekt, kan effektiv behandling for mange pasienter ofte fortsette med en lavere vedlikeholdsdose. Forsiktig nedtitrering er derfor anbefalt. Total
        behandlingstid bør være minst 6 måneder. Døgndoser på inntil 200 mg kan tas som en enkelt dose om
        kvelden.
      • Seponering av behandlingen: Ved planlagt seponering av behandlingen med Leponex anbefales det at dosen reduseres gradvis i løpet av en periode på 1-2 uker. Dersom brå seponering skulle være nødvendig, må pasienten observeres nøye med hensyn til forekomst av seponeringsreaksjoner (se pkt. 4.4).
      • Gjenoppstart av behandling: Hos pasienter hvor det er gått mer enn 2 dager siden siste dose med Leponex skal behandling startes på nytt med 12,5 mg gitt en eller to ganger første dag. Dersom denne dosen tolereres godt er det mulig å titrere dosen opp til terapeutisk nivå noe raskere enn anbefalt ved førstegangs behandling. Hos pasienter som tidligere har opplevd respiratorisk stans eller hjertestans i forbindelse med initial dosering (se pkt. 4.4), men som med godt resultat kunne titreres til en terapeutisk dose, må imidlertid ny behandling titreres med ekstrem forsiktighet.

(Informasjon hentet fra SPC til Leponex 25 og 100 mg tabletter, 7578-79. Oppdateringsdato: 22.09.2021)

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Clozapin Hexal tab 100 mg
Clozapin Hexal tab 25 mg
Leponex tab 100 mg
Leponex tab 25 mg

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Behandlingsresistent psykose
  • Oralt
    • 12 år til 18 år
      [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10]
      • Startdose: 12,5 - 25 mg/døgn fordelt på 1 - 2 doser.
      • Vedlikeholdsdose: Avhengig av effekt og bivirkninger, kan startdosen økes etter noen dager i trinn på 25-50 mg over 2-3 uker til maksimalt 25 - 300 mg/døgn fordelt på 2 - 3 doser. Deretter kan døgndosen økes videre, om nødvendig, til effektiv dose (vanligvis 200-450 mg/døgn fordelt på flere doser; i enkelte tilfeller opptil maksimalt 900 mg/døgn). 
        Off-label.
      • Råd om inntak/administrering:

        Den totale døgndosen kan deles opp i ulike doser, med størst deldose om kvelden. Dersom døgndosen er ≤200 mg, kan den gis som en enkeltdose om kvelden.

      • På grunn av risiko for akutte seponeringsreaksjoner (inkl. kolinerg "rebound"-effekt), bør behandlingen seponeres gradvis hvis mulig.
        Etter å ha oppnådd maksimal terapeutisk effekt, kan effektiv behandling for mange pasienter ofte fortsette med en lavere vedlikeholdsdose. Forsiktig titrering ned til 150-300 mg/døgn anbefales.
        Klozapin bør forskrives av spesialist innen barne- og ungdomspsykiatri. Dosering bør fastsettes individuelt, og laveste mulige dose bør benyttes.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Bivirkninger spesifikke for barn

Barn er tilsynelatende mer utsatt for doseavhengige bivirkninger som leukopeni og agranulocytose. I tillegg til granulocytopeni og agranulocytose forekommer også følgende bivirkninger: Sedasjon, akinesi, dyslipidemi.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:

Felles for antipsykotika generelt:
Sedasjon er spesielt knyttet til førstegenerasjons høydoseantipsykotika samt kvetiapin, olanzapin og klozapin.

Metabolske: Diabetes, lipidforandringer og vektøkning forekommer relativt hyppig. Dette sees oftest ved annengenerasjons antipsykotika. Selv om det er klare forskjeller mellom de ulike legemidlene, bør man være observant ved bruk av alle antipsykotika.

  • Vektøkningen er ofte uavhengig av dose og sees ganske ofte ved førstegenerasjons høydosemidler samt ved flere annengenerasjonsmidler, spesielt klozapin og olanzapin, men kan også i mindre grad forekomme for de fleste andre antipsykotika. Mekanismen bak vektøkningen er ikke kjent i detalj, men den skyldes i hovedsak økt appetitt og inaktivitet og kan i prinsippet forebygges ved diett og fysisk aktivitet.
  • Diabetes i form av type 2-diabetes oppstår ikke bare sekundært til vektøkning. Mekanismen er ukjent, men økt insulinresistens spiller en rolle. Det er viktig å observere over tid for å hindre diabetesutvikling. Det er beskrevet tilfeller av nyoppstått diabetes med utvikling av ketoacidose som første symptom under behandling med annengenerasjons antipsykotika, men dette er meget sjelden. Se "Kontroll og oppfølging" under forsiktighetsregler.
  • Lipidforandringene sees oftest som økning av triglyserider, men kolesterolverdiene kan også endres i ugunstig retning. Dette er ofte sekundært til vektøkningen.

De metabolske bivirkningene vil vanligvis oppstå i løpet av de første 3 måneder av behandlingen. Det er også vist økt risiko for metabolsk syndrom hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser uavhengig av medikasjon. Det er derfor viktig at somatisk helse kontrolleres regelmessig hos alle pasienter.

Motoriske bivirkninger sees både i startfasen og under langtidsbehandling. Forekommer relativt ofte, er knyttet til antidopaminerg effekt og er doserelatert. I mindre grad ved annengenerasjons antipsykotika.

  • Akinesi er karakterisert av sterkt nedsatt motorikk.
  • Akutt dystoni (spasmer i muskulaturen i strupe, svelg, hals/nakke og øyne) kan gi respirasjonsbesvær og kan være dramatisk og angstfremkallende. Behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel (ev. benzodiazepin), først som injeksjon (helst intravenøs), senere i tablettform.
  • Parkinsonisme (akinesi, rigiditet og tremor) behandles med et antikolinergt antiparkinsonmiddel.
  • Akatisi (kriblende uro i kroppen kombinert med merkbare vansker med å holde seg i ro). Akutt form behandles med antikolinerge antiparkinsonmidler. Ikke‑selektive og lipidløselige betareseptorantagonister som propranolol virker ofte bedre på kronisk form av akatisi. Det er ikke alltid mulig å få full symptomkontroll.

Kroniske former av dystoni, parkinsonisme og akatisi forekommer relativt ofte og bør behandles i samråd med spesialist. NB! De antikolinerge antiparkinsonmidlene kan gi nedsatt kognitiv funksjon og skal derfor ikke brukes over lengre tid. Midlene må doseres med stor forsiktighet til eldre og til pasienter med hjerneskade. De misbrukes ikke sjelden som rusmidler og bør forsøkes seponert etter et par måneder.

Tardive dyskinesier sees etter lengre tids behandling (> 3 måneder) spesielt ved førstegenerasjons antipsykotika. De ytrer seg oftest som ufrivillige bevegelser i tunge og ansiktsmuskulatur, men andre muskelgrupper kan være involvert. Høy alder og hjerneskade er risikofaktorer, samt høy dose. Stress aksentuerer bevegelsene, og de forsvinner under søvn. Ved seponering kan man se kortvarig forverring før bedring i løpet av 3-9 måneder. Alvorlige symptomer, særlig hos eldre, kan være irreversible (ca. 10 %).
Hvis tardive dyskinesier opptrer og behandling med antipsykotika ikke kan seponeres, bør man skifte til annengenerasjonsmidler. Risikoen er lavest ved klozapin, som bør vurderes. Spesialistoppgave.

Intellektuell og emosjonell hemning (må skilles fra depresjon) sees ofte i øvre doseområde ved førstegenerasjons høydosemidler (antipsykotikadosering). Dette gjelder i mindre grad annengenerasjons midler. Spesielt hos eldre bør man forsøke å unngå antikolinerge preparater mot motoriske bivirkninger pga. risiko for forvirring.

Malignt antipsykotikasyndrom (nevroleptikasyndrom) med endret bevissthet, hypertermi, muskelrigiditet, pulsøkning og endring i blodtrykk opptrer sjelden. Økt kreatinkinase (s‑CK), myoglobinuri og levkocytose er viktige indikatorer. Dødeligheten er høy (ca. 20 %). Antipsykotika samt ev. antikolinergika og litium seponeres øyeblikkelig. Pasienten skal snarest innlegges i avdeling hvor det kan gis intensiv symptomatisk behandling.

Krampeterskelen senkes av alle antipsykotika. Derfor må spesiell varsomhet utøves ved epiletiske tilstander. Det er størst risiko ved bruk av klozapin.

Kardiovaskulære: Hypotensjon sees oftest i forbindelse med preparater med betydelig alfablokkerende effekt. Plutselig, uventet dødsfall forekommer en sjelden gang under behandling med antipsykotika. Mange antipsykotika gir EKG-forandringer i form av forlenget QT-tid, et fenomen som tilskrives preparatenes virkning på hjertets ionekanaler. Genetiske faktorer, hjertesykdom, rusmisbruk, hypokalemi, legemiddelinteraksjoner, diabetes og overvekt, er risikofaktorer. En QTc-tid > 500 msek. antas å øke risikoen for fatale arytmier. Det er ukjent om antipsykotika generelt øker risikoen for myokarditt/kardiomyopati. Det er imidlertid vist at klozapin øker denne risikoen til mellom 1/20 000 og 1/1000. Risikoen er størst den første måneden etter behandlingsstart. Flere antipsykotika kan gi økning av hjertefrekvensen, men risikoen er størst ved klozapin.

Autonome: Munntørrhet, obstipasjon, akkomodasjonsbesvær, vannlatingsproblemer og svetting sees oftest ved bruk av preparater med antikolinerg effekt. Salivasjon er en av de vanligste bivirkningene av klozapin (svekket svelgrefleks?).

Hematologiske: Agranulocytose kan utvikle seg hos nesten 1 % av pasientene som får klozapin, kan medføre sepsis og være fatal. Dette kommer som regel ganske tidlig i behandlingsforløpet. Agranulocytosen reverseres som regel ved seponering. Det er rapportert økt risiko for venøs tromboemboli ved behandling med klozapin og olanzapin.

Hormonelle: Hyperprolaktinemi er en vanlig bivirkning av mange antipsykotika, spesielt risperidon og førstegenerasjons lavdoseantipsykotika. Risikoen er minst for aripiprazol, klozapin, kvetiapin, olanzapin og ziprasidon. Seksuell dysfunksjon: Doseavhengig bivirkning ved de fleste preparater og særlig de som gir prolaktinstigning.

Diverse:

  • Feber. Innenfor de første ukene av klozapinbehandling sees ofte noen dager med 1-2 graders hypertermi. OBS! Feber skal alltid foranledige øyeblikkelig telling av levkocytter pga risiko for nøytropeni.
  • Lysømfintlighet er mest knyttet til klorpromazin og levomepromazin. Solkrem med høy beskyttelsesfaktor kan forhindre solforbrenning om sommeren.
  • Leverreaksjoner med økning i leverenzymer og ev. bilirubin er oftest rapportert i forbindelse med klorpromazin, men sees også i forbindelse med andre midler.

 

Kontraindikasjoner spesifikke for barn

  • Myeloproliferative tilstander, alvorlig nyre- eller hjertesykdom (som myokarditt eller kardiomyopati indusert av klozapin i sykehistorien), forlenget QTc-intervall.
  • Ved tidligere forekomst av granulocytopeni eller agranulocytose forårsaket av andre legemidler, kan behandling med klozapin vurderes gitt grundig monitorering av leukocytter; for eksempel to ganger ukentlig.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Tidligere forekomst av toksisk eller idiosynkratisk granulocytopeni/agranulocytose. Svekket beinmargsfunksjon. Ukontrollert epilepsi. Sirkulatorisk kollaps og/eller CNS-depresjon. Alvorlig nyre- eller hjertesykdom. Aktiv leversykdom. Paralytisk ileus. 

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Oppsummering: Vær oppmerksom på tegn på infeksjon grunnet risikoen for nøytropeni. Blodstatus bør monitoreres. Det anbefales å ta EEG. Seponer behandlingen ved myokarditt eller kardiomyopati. Vektkontroll er nødvendig. Det anbefales også å monitorere blodtrykk, fastende glukose og glukose 2 timer etter inntak av en vanlig frokost, samt fastende totalkolesterol.

  • Nøytropeni og tegn på infeksjon: Forskrivende lege skal overholde de påkrevde forholdsregler fullt ut. Ved hver konsultasjon skal pasienten påminnes om at forskrivende lege må kontaktes umiddelbart ved tegn på infeksjon. Det må rettes særlig oppmerksomhet mot forkjølelseslignende symptomer som feber eller sår hals, og mot andre tegn på infeksjon som kan indikere nøytropeni. Nøytropeni oppstår hyppigere hos barn enn hos voksne (Maher 2013). Antall hvite blodlegemer (antall og differensiering) skal måles før behandlingsstart. Etter oppstart bør blodstatus kontrolleres ukentlig de første 18 ukene. Senere bør blodstatus kontrolleres minst én gang i måneden så lenge behandlingen varer.
  • EEG: Det anbefales å uføre EEG før behandlingsstart, grunnet epileptogene bivirkninger og tilknyttede EEG-endringer.
  • Myokarditt: Klozapin er også forbundet med forhøyet risiko for myokarditt. Ved mistanke om myokarditt eller kardiomyopati, skal behandlingen seponeres øyeblikkelig og pasienten skal henvises til en kardiolog.
  • Vektøkning: På grunn av høy risiko for vektøkning (med økt risiko for å utvikle diabetes og forhøyet nivå av triglyserider i blodet), skal vekten følges. Det anbefales også å monitorere blodtrykk, fastende glukosenivåer, glukose 2 timer etter inntak av en vanlig frokost og fastende totalkolesterol (hvis forhøyet: også HDL, LDL og triglyserider) før oppstart av legemiddelbehandling, etter 3 måneder og deretter årlig.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:

Felles for antipsykotika generelt:
Bruk lavest mulig terapeutisk dose. Pasienter med rusmiddelbruk kan ha så store endringer i hjernens dopaminerge funksjon at det krever spesielle overveielser vedrørende preparat og dosering. Forsiktighet med sederende midler i forbindelse med bilkjøring og annen aktivitet som krever aktsomhet. Eldre, samt pasienter med umodent, svekket eller skadet sentralnervesystem, er spesielt utsatte for motoriske bivirkninger på kortere og lengre sikt. Eldre har også økt risiko for cerebrovaskulære insult. Krampetendens kan forverres. Forsiktighet med alkohol tilrådes. Fare for atonisk irissyndrom (Intraoperative Floppy Iris Syndrome) ved behandling med risperidon eller paliperidon hos pasienter som gjennomgår kataraktkirurgi. Alvorlig hjertelidelse kan være en risikofaktor ved antipsykotikabehandling. I slike tilfeller må man kontrollere EKG for mulige endringer. Agranulocytose opptrer hos 1 % ved bruk av klozapin. Behandlingen skal følges opp med ukentlig telling av levkocytter i 18 uker, deretter hver 4. uke. Tilleggsmedikasjon, inkludert samtidig bruk av andre psykofarmaka, krever forsiktighet. Fare for legemiddelinteraksjoner.

Kontroll og oppfølging, generelt for antispykotika:
Man bør måle fastende blodglukose, lipider og vekt helst før, og i hvert fall innen tre måneder etter oppstart med antipsykotika, og deretter minst en gang årlig. Plasmakonsentrasjonsbestemmelse av legemidlet kan være nyttig ved mistanke om overdosering, bivirkninger av ukjent årsak, og for å kartlegge legemiddeletterlevelse (compliance). Individuelle avvik i dosebehov kan bl.a. skyldes graviditet, somatisk lidelse, høy alder og genetisk variasjon mht. nedbrytning. Ved hjertesykdom bør EKG kontrolleres. Behandling med klozapin krever fortløpende hematologisk kontroll.

Antipsykotika

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Butyrofenonderivater

Droperidol

Dridol, Droperidol Sintetica, Droperidol arrow, Droperidol hikma
N05AD08

Haloperidol

Haldol, Haldol Depot, Haloperidol neuraxpharm, Haloperidol-ratiopharm
N05AD01
N05AD05
Difenylbutylpiperidinderivater
N05AG02
Diazepiner, oksazepiner, tiazepiner og oksepiner

Kvetiapin

Quetiapin Aristo, Quetiapin Sandoz, Quetiapine Accord, Quetiapine Medical Valley, Quetiapine Teva, Quetiapine aurobindo retard, Quetiapine krka, Quetiapine rosemont, Seroquel, Seroquel Depot
N05AH04

Olanzapin

Olanzapin-ratiopharm, Olanzapine Accord, Olanzapine Mylan, Olanzapine Teva, Zypadhera, Zyprexa, Zyprexa Velotab
N05AH03
Andre antipsykotika

Aripiprazol oral

Abilify, Abilify Maintena, Aripiprazole Accord, Aripiprazole Medical Valley, Aripiprazole Sandoz
N05AX12

Risperidon

Risperdal, Risperdal Consta, Risperidon, Risperidon Sandoz, Risperidon sandoz, Risperidon tab 3mg
N05AX08

Referanser

  1. Findling RL, et al, Is there a role for clozapine in the treatment of children and adolescents?, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2007, 46, 423-8
  2. Fleischhaker C, et al, Weight gain in children and adolescents during 45 weeks treatment with clozapine, olanzapine and risperidone., J Neural Transm., 2008, 115, 1599-608
  3. Fleischhaker C, et al, Clinical drug monitoring in child and adolescent psychiatry: side effects of atypical neuroleptics, J Child Adolesc Psychopharmacol., 2006, 16, 308-16
  4. Frazier JA, et al, Clozapine pharmacokinetics in children and adolescents with childhood-onset schizophrenia, J Clin Psychopharmacol, 2003, 23, 87-91.
  5. Gerbino-Rosen G, et al, Hematological adverse events in clozapine-treated children and adolescents, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2005, 44, 1024-31
  6. Jacobsen LK, et al, Clozapine in the treatment of a young adolescent with schizophrenia., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 1994, 33, 645-50
  7. Kumra S, et al, Childhood-onset schizophrenia. A double-blind clozapine-haloperidol comparison., Arch Gen Psychiatry., 1996, 53, 1090-7
  8. Kumra S, et al, Clozapine and \"high-dose\" olanzapine in refractory early-onset schizophrenia: a 12-week randomized and double-blind comparison, Biol Psychiatry, 2008, 63, 524-9
  9. Shaw P, et al, Childhood-onset schizophrenia: A double-blind, randomized clozapine-olanzapine comparison., Arch Gen Psychiatry, 2006, 63, 721-30
  10. Sporn AL, et al, Clozapine treatment of childhood-onset schizophrenia: evaluation of effectiveness, adverse effects, and long-term outcome., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry., 2007, 46, 1349-56
  11. Maher KN et al. , Risk factors for neutropenia in clozapine-treated children and adolescents with childhood-onset schizophrenia. , J Child Adolesc Psychopharmacol., 2013, Mar;23(2), 110-6
  12. Viatris Healthcare Ltd, SPC Leponex tabletter (7578, 7579). Oppdateringsdato: 22.09.2021., https://www.legemiddelsok.no/_layouts/15/Preparatomtaler/Spc/0000-07578.pdf

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Oppslagsverk som angir informasjon om konsentrasjonsmåling av legemidler: 
NB! Oppslagsverkene angir ikke nødvendigvis det aktuelle virkestoffet, ei heller målkonsentrasjoner spesifikt for barn.  


Overdose