Ingen legemidler har blitt vist enda. Trykk på ‘legemidler’ og deretter på et element som for å vise informasjon om et legemiddel. Legemidlene du klikket på sist blir vist på denne listen.
Egenskaper: Virker gjennom binding til reseptorer på cellenes overflate. De første metabolske forandringer (f.eks. økt glukosetransport inn i cellene) kommer meget raskt, mens andre effekter opptrer senere. Må gis parenteralt (oftest subkutant).
1. Renhet og pH: Insulinløsninger i Norge er svært rene, og produksjon av antistoffer gir meget sjelden kliniske problemer. Alle preparatene har nøytral pH (unntak: Insulin glargin).
2. Konsentasjon: 100, 200 eller 300 (I)E/ml. Angis i E (enheter) per ml.
3. Virkningstid: Pga. den raske nedbrytning av sirkulerende insulin er det behov for preparater som avgir insulin mer gradvis fra injeksjonsstedet til sirkulasjonen. I praksis oppnås dette ved bruk av tungtløselige komplekser av insulin med proteiner (protamin) eller sink i amorf eller krystallinsk utfelling. Angivelse av virkningstid (se tabellen Insulinpreparater) er gjennomsnittstall. Det er imidlertid store variasjoner (25–30 % eller mer) fra dag til dag hos samme pasient, og 50 % fra pasient til pasient. Virkningstiden avhenger av injeksjonssted (raskest absorpsjon fra subkutis på abdomen, særlig over navlen), dosestørrelse, injeksjonsdybde (hurtigere ved intramuskulær injeksjon) og fysisk aktivitet (økt absorpsjon ved økt hudsirkulasjon). Hos tynne individer vil 90-graders injeksjon mot huden ofte gå intramuskulært hvis man ikke løfter opp en hudfold.
Preparatene kan inndeles slik:
a) Hurtigvirkende insulinpreparater (insulin og insulinanaloger). Disse har relativt raskt innsettende og relativt kortvarig virkning. Måltids- eller akuttinsulin: Insulin i oppløsning kan gis subkutant, intramuskulært og intravenøst, mens de øvrige insulinpreparatene bare kan settes subkutant.
b) Insulinpreparater med middels lang virkningstid: Protamininsulin med middels lang virketid.
c) Insulinpreparat med lang virkningstid: Insulinanaloger hvor den molekylære struktur er modifisert for å gi lang virkningstid.
d) Faste kombinasjoner av komponenter med ulik virkningstid.
4. Blandbarhet. Protamininsulinene (NPH) og hurtigvirkende insulin kan blandes og gir stabile blandinger der hver enkelt komponent beholder sin virkningskurve.
Farmakokinetikk:
Insulin filtreres raskt i glomerulus, men reabsorberes omtrent fullstendig i proksimale tubuli. Metaboliseres hovedsakelig i leveren, men også noe i nyrene og i fett-/muskelvev. Inaktive metabolitter, utskilles via nyrene, metabolisert. Initial halveringstid ved intravenøs tilførsel er 5–15 minutter. Den terminale halveringstiden bestemmes av det tilførte legemidlets absorpsjonshastighet fra administrasjonsstedet og er dessuten doseavhengig. Se tabellen Insulinpreparater.
Farmakokinetiske data spesifikke for barn
Begrensede data indikerer at farmakokinetikken hos barn likner den hos voksne. Det har dog vært målt ulike Cmax-verdier mellom gruppene, noe som understreker betydningen av individuell dosetilpasning [SmPC Actrapid 09/20].
On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE
Ikke vurdert.
Tilgjengelige preparater
Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
0,4
- 1
IE/kg/døgn
fordelt på 2
- 4
doser. Juster etter blodsukkernivå
Det finnes ingen fast insulindose. Dosen justeres individuelt for hver pasient. Behandling bør utføres av, eller etter konsultasjon med, en pediatrisk spesialist (pediatrisk endokrinolog) som har erfaring med bruk av insulin.
0,6
- 1,7
IE/kg/døgn
fordelt på 2
- 4
doser. Juster etter blodsukkernivå
Det finnes ingen fast insulindose. Dosen justeres individuelt for hver pasient. Behandling bør utføres av, eller etter konsultasjon med, en pediatrisk spesialist (pediatrisk endokrinolog) som har erfaring med bruk av insulin.
0,013
- 0,025
IE/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Juster etter blodsukkernivå
Det finnes ingen fast insulindose. Dosen justeres individuelt for hver pasient. Behandling av eller etter konsultasjon med en pediatrisk spesialist (neonatolog) med erfaring i bruk av insulin for denne indikasjonen.
0,013
- 0,025
IE/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Juster etter blodsukkernivå
Det finnes ingen fast insulindose. Dosen justeres individuelt for hver pasient. Behandling av eller etter konsultasjon med en pediatrisk spesialist (neonatolog) med erfaring i bruk av insulin for denne indikasjonen.
0,025
- 0,05
IE/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Juster etter blodsukkernivå
Det finnes ingen fast insulindose. Dosen justeres individuelt for hver pasient. Ved tvil bør det konsulteres med en pediatrisk spesialist (innen endokrinologi eller anestesi) som har erfaring med bruk av insulin ved diabetisk ketoacidose.
Administreres i kombinasjon med glukose 100 mg/ml (10 %), 0,5-1 g/kg/t (tilsvarende 5-10 ml/kg/t).
Det finnes ingen fast insulindose. Dosen justeres individuelt for hver pasient. Behandling av eller etter konsultasjon med en pediatrisk spesialist (neonatolog) med erfaring i bruk av insulin for denne indikasjonen.
Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder
For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.
Behovet for insulin kan gå ned ved nedsatt nyrefunksjon. Dosen justeres avhengig av blodsukkermålingene i slike tilfeller.
Lipohypertrofi er en lokal fettvevshypertrofi som skyldes insulineffekt på injeksjonsstedet, ofte kombinert med fortykkelse og indurasjon av subcutis. Lipatrofi på injeksjonsstedet er i dag uvanlig, men lipohypertrofi er relativt vanlig. Både lipatrofi og lipidhypertrofi kan delvis forebygges ved stadig skifte av injeksjonssted.
Allergiske reaksjoner på insulinpreparater forekommer hos ca. 2 %. Trolig er bare en mindre andel (< 1/3) forårsaket av reaksjoner på insulinet, mens brorparten trolig skyldes reaksjoner på konserveringsmidler. Allergiske reaksjoner sees særlig ved bruk av langsomtvirkende insulinanaloger og NPH insulin. Skifte av insulinpreparat og injeksjonssted eller overgang til insulinpumpe kan hjelpe.
Se også Komplikasjoner ved diabetes: Akutte komplikasjoner pkt. 3 Hypoglykemi og Hypoglykemi-behandling.
Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn
Intravenøs administrasjon:
Hurtigvirkende insulin fortynnes med NaCl 9 mg/ml eller glukose 50-100 mg/ml, til en anbefalt konsentrasjon på 0,05-1,0 E/ml, og administreres på sprøyte- eller infusjonspumpe (SPC Actrapid). Adsorbsjon av insulin til beholdere, infusjonssett og filtre varierer. Adsorpsjonen oppstår hovedsakelig i de første 30–60 minuttene etter tilberedning, og det foreligger indikasjoner på at adsorbsjon hovedsakelig oppstår ved konsentrasjoner under 0,2 E/ml. Problemet med adsorpsjon kan reduseres ved metning av infusjonsutstyr eller bruk av "low sorbing" utstyr.
Vær oppmerksom på hypoglykemi, og på inkompatibilitet med kateter.
Meget høy alder, alkoholmisbruk eller psykososiale forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre behandlingen kan tale mot insulinbehandling hos pasienter med type 2-diabetes. Injeksjon ved hjelp av hjemmebaserte tjenester fungerer som oftest svært bra. Det må understrekes at de fleste eldre fint greier insulinbehandlingen.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Insuliner og analoger til injeksjon, hurtigvirkende
Danne T, et al, A comparison of postprandial and preprandial administration of insulin aspart in children and adolescents with type 1 diabetes, Diabetes Care, 2003, Aug;26(8), 2359-64
Galli-Tsinopoulou A. , Insulin therapy in children and adolescents with diabetes, Diabetes Res Clin Pract, 2011, Aug;93 Suppl 1, S114-7
Mortensen HB, et al, Rapid appearance and onset of action of insulin aspart in paediatric subjects with type 1 diabetes, Eur J Pediatr, 2000 , Jul;159(7), 483-8
Mortensen HB, et al , Insulin management and metabolic control of type 1 diabetes mellitus in childhood and adolescence in 18 countries. Hvidore Study Group on Childhood Diabetes, Diabet Med, 1998, Sep;15(9), 752-9
Weinzimer SA, et al, A randomized trial comparing continuous subcutaneous insulin infusion of insulin aspart versus insulin lispro in children and adolescents with type 1 diabetes, Diabetes Care, 2008, Feb;31(2), 210-5
Bottino M, et al, Interventions for treatment of neonatal hyperglycemia in very low birth weight infants, Cochrane Database Syst Rev, 2011, (10), CD007453
Puttha, R., et al, Low dose (0.05 units/kg/h) is comparable with standard dose (0.1 units/kg/h) intravenous insulin infusion for the initial treatment of diabetic ketoacidosis in children with type 1 diabetes-an observational study., Pediatr Diabetes, 2010, 11 (1), 12-7
Al Hanshi, S. et al, Insulin infused at 0.05 versus 0.1 units/kg/hr in children admitted to intensive care with diabetic ketoacidosis., Pediatr Crit Care Med, 2011, 12 (2), 137-40
Nallasamy, K., et al, Low-dose vs standard-dose insulin in pediatric diabetic ketoacidosis: a randomized clinical trial., JAMA Pediatr, 2014, 168 (11), 999-1005
Özdemir, H., et al, Persistent hyperglycemia in a neonate: Is it a complication of therapeutic hypothermia?, Turk J Pediatr , 2017, 59 (2), 193-196
Heald, A. et al, Insulin infusion for hyperglycaemia in very preterm infants appears safe with no effect on morbidity, mortality and long-term neurodevelopmental outcome, J Matern Fetal Neonatal Med, 2012, 25 (11), 2415-8
Kapellen, T., et al, Treatment of diabetic ketoacidosis (DKA) with 2 different regimens regarding fluid substitution and insulin dosage (0.025 vs. 0.1 units/kg/h), Exp Clin Endocrinol Diabetes , 2012, 120 (5), 273-6
Lui K, et al. , Treatment with hypertonic dextrose and insulin in severe hyperkalaemia of immature infants., Acta Paediatr, 1992, 81(3), 213-6
Hu PS, et al., Glucose and insulin infusion versus kayexalate for the early treatment of non-oliguric hyperkalemia in very-low-birth-weight infants., Acta Paediatr Taiwan, 1999, 40(5):, 314-8
Malone TA., Glucose and insulin versus cation-exchange resin for the treatment of hyperkalemia in very low birth weight infants., J Pediatr. , 1991, 118(1), 121-3
Oschman A, et al., Safety and efficacy of two potassium cocktail formulations for treatment of neonatal hyperkalemia., Ann Pharmacother., 2011, 45(11), 1371-7
Janjua HS, et al., Continuous infusion of a standard combination solution in the management of hyperkalemia. , Nephrol Dial Transplant., 2011, 26(8), 2503-8
Oppdateringer
Konsentrasjonsmåling
Overdose
Ved mistanke om forgiftning vurder å ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpent).
Informasjon fra Giftinformasjonen i Norsk Legemiddelhåndbok per 01.07.26 (Revidert: 08.01.2026. Sist endret: 25.06.2026):
Toksisitet for gruppen: Høy toksisitet ved parenteral administrering. Ingen toksisitet ved peroralt inntak. Spesiell risiko for barn, ikke-diabetikere, personer med nyre- og leversvikt, og ved kronisk alkoholisme.
Barn: Alle parenterale eksponeringer til sykehus.
Klinikk for gruppen:
Symptomdebut og -varighet varierer mellom de ulike insulintypene. Hypoglykemi er hovedproblemet. Ved lett forgiftning irritabilitet, blekhet, sløvhet, tremor, svette og takykardi.
Ved alvorlig forgiftning hypotensjon, kramper, koma, hypokalemi, ev. acidose, hjerneødem, arytmier og kardiovaskulært kollaps.
Behandling for gruppen:
Ved lette symptomer gi karbohydratholdig mat/drikke hjemme (ev. mål blodglukose hjemme hvis diabetiker).
Lav terskel for observasjon sykehus. Ved hypoglykemi gi tidlig intravenøs bolusdose av glukose, deretter kontinuerlig glukoseinfusjon. Vurder ev. glukagon i tillegg. Korriger elektrolyttforstyrrelser, særlig kalium.