Ingen legemidler har blitt vist enda. Trykk på ‘legemidler’ og deretter på et element som for å vise informasjon om et legemiddel. Legemidlene du klikket på sist blir vist på denne listen.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av benzodiazepiner i anestesien: Benzodiazepinene har kortvarig antikonvulsiv effekt i små doser. Med økte doser inntrer sedasjon, amnesi og bevisstløshet. Ingen direkte analgetisk effekt, men muligens noe antiemetisk effekt.
Midazolam gir relativ rask og sikker innsovning ved intravenøs injeksjon. Gir uttalt antegrad amnesi. Diazepam intravenøst gir rask effekt men mer varierende respons og mer anxiolyse enn søvn. Forlenget effekt hos eldre. Flumazenil intravenøst gir redusert benzodiazepineffekt i løpet av ett minutt, titreres oftest med små doser til ønsket effekt.
Oralt: Effekt etter 30-45 minutter Rektalt: Effekt etter 10-20 minutter Intravenøst: Effekt etter 3 minutter Effektvarighet etter én enkeltdose er 1-2 timer.
Følgende farmakokinetiske parametere er observert etter oromukosal administrasjon [Preparatomtale for Buccolam]:
Dose (mg)
2,5
5
7,5
10
Alder
3-11 måneder
1-4 år
5-9 år
10-18 år
Cmax (ng/ml)
104
148
140
87
Cl: 30 ml/kg/min t½: 204 min
Etter intravenøs eller rektal administrasjon, er t½ hos friske barn i alderen 3-10 år 1-1,5 time. Hos nyfødte er t½ 6-12 timer [Preparatomtale for Dormicum]. Hos alvorlig syke barn (1-17 år) er følgende farmakokinetiske parametere funnet for intravenøst administrert midazolam [De Wildt 2003]: Cl: 5,0 ± 3,9 ml/kg/minutt t½: 5,5 ± 3,5 timer Vd: 1,7 ± 1,1 L/kg
Etter nasal administrasjon er følgende parametere funnet hos barn i alderen 1,75-4 år (n=6) [Rey 1991]: Cl/F: 1,44 L/kg/time t½: 2,22 timer tmax: 0,19 timer Cmax: 104 µg/L
On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE
Behandling av langvarige, akutte, konvulsive anfall hos spedbarn, småbarn, barn og ungdom (fra 3 måneder til <18 år).
Må bare brukes av foreldre/omsorgspersoner der pasienten er diagnostisert med epilepsi.
Til spedbarn mellom 3-6 måneder må behandlingen gis i sykehus, der overvåking er mulig og gjenopplivingsutstyr er tilgjengelig.
Dosering:
Barn og ungdom ≥3 måneder-<18 år:
3-6 måneder, på sykehus: 2,5 mg
> 6 måneder - < 1 år: 2,5 mg
1 år- < 5 år: 5 mg.
5 år-<10 år: 7,5 mg
10 år- < 18 år: 10 mg
Pårørende skal kun gi 1 enkeltdose. Hvis anfallet ikke opphører innen 10 minutter etter administrering skal medisinsk akutthjelp søkes og den tomme sprøyten gis til helsepersonell for informasjon om dosen pasienten har fått. Gjentatt dosering når anfallene gjenoppstår etter en innledende respons, bør kun gis i samråd med lege.
Barn 0-3 måneder: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data.
(Informasjon er hentet fra SPC til Buccolam 2.5, 5, 7.5 og 10 mg munnvann, EU/1/11/709/001-008. Dato for siste fornyelse: 26.05.2016).
Ozalin mikstur:
Indikasjoner:
Barn ≥6 måneder-17 år:
Moderat sedasjon før en terapeutisk eller diagnostisk prosedyre for å dempe angst, engstelse og opphisselse relatert til prosedyren, eller som premedisinering før anestesi.
Dosering: Generelle retningslinjer for fasting må respekteres før sedasjon.
Barn ≥6 måneder-17 år: Dosen må tilpasses pasientens vekt. Skal gis oralt i en enkeltdose på 0,25 mg/kg. Maks. dose skal ikke overstige 20 mg midazolam (tilsv. 2 ampuller), også for barn >80 kg. Hos overvektige barn skal dosen gis iht. faktisk kroppsvekt, opptil grensen på 20 mg. En umiddelbar påfølgende dose anbefales ikke. Preparatet er anbefalt for enkeltdose og det finnes ingen tilgjengelige data for repetitiv bruk av preparatet.
Barn <6 måneder: Bruk anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. Ingen tilgjengelige data.
(Informasjon er hentet fra SPC til Ozalin 2 mg/ml mikstur, 16-11339. Oppdateringsdato: 08.07.2022).
Midazolam Accord injeksjons-/infusjonsvæske:
Indikasjoner: Midazolam B. Braun er et kortidsvirkende søvninduserende legemiddel, med følgende indikasjon:
Hos voksne:
Sedasjon med opprettholdt bevissthet før og under diagnostiske eller terapeutiske inngrep, med eller uten lokal anestesi
Generell anestesi – premedikasjon før innledning av generell anestesi – innledning av generell anestesi – som sedativ komponent ved kombinasjonsanestesi
Sedasjon på intensivavdelinger
Hos barn:
Sedasjon med opprettholdt bevissthet før og under diagnostiske eller terapeutiske inngrep, med eller uten lokal anestesi
Generell anestesi: som premedikasjon før innledning av generell anestesi
Sedasjon på intensivavdelinger
Dosering: Skal kun administreres av erfaren lege, i omgivelser som har utstyr for overvåkning og støtte av respiratorisk og kardiovaskulær funksjon, samt av helsepersonell som har trening i gjenkjenning og behandling av forventede bivirkninger, inkl. hjerte-lungeredning. Dosen titreres forsiktig til ønsket sedasjonsgrad iht. klinisk behov, fysisk status, alder og andre legemidler. Titreres med forsiktighet hos barn, voksne >60 år, svake eller kronisk syke. Til barn <15 kg anbefales ikke konsentrasjon >1 mg/ml. Høyere konsentrasjoner bør fortynnes til 1 mg/ml.
Sedasjon med opprettholdt bevissthet: Før og under terapeutiske prosedyrer med eller uten lokalbedøvelse..
Spedbarn og småbarn <5 år kan trenge betydelig høyere doser (mg/kg) enn eldre barn og ungdom.
Barn <6 måneder er spesielt sårbare for luftveisobstruksjon og hypoventilering, og sedasjon med opprettholdt bevissthet anbefales ikke. Høyere doser enn anbefalt til barn 6 måneder-12 år kan gi langvarig sedasjon og risiko for hypoventilasjon. Etter i.v. injeksjon inntrer virkningen etter ca. 2 minutter, maks. effekt etter 5-10 minutter.
Voksne: Injeksjonshastighet ca. 1 mg pr. 30 sekunder i.v. <60 år: Initialdose 2-2,5 mg i.v., 5-10 minutter før prosedyren starter. Ytterligere doser på 1 mg kan gis etter behov. Gjennomsnittlig totaldose 3,5-7,5 mg. Totaldose >5 mg er vanligvis ikke nødvendig. >60 år, svekkede eller kronisk syke: Initialdose 0,5-1 mg, 5-10 minutter før prosedyren starter. Ytterligere doser på 0,5-1 mg kan gis etter behov. Totaldose >3,5 mg er vanligvis ikke nødvendig.
Barn: Ved i.v. administrering gis initialdosen over 2-3 minutter. Vent i ytterligere 2-5 minutter for en fullstendig evaluering av den sedative effekten, før man starter prosedyren eller gjentar dosen. Ved behov titreres med små doseøkninger inntil ønsket sedasjonsnivå.
6 måneder-5 år: i.v.: Initialdose 0,05-0,1 mg/kg. Totaldose opptil 0,6 mg/kg, men bør ikke overstige 6 mg. Rektalt: Den totale dosen av midazolam varierer vanligvis fra 0,3-0,5 mg/kg. i.m.: Dosene som brukes varierer mellom 0,05-0,15 mg/kg. Settes dypt i.m. Totaldose vanligvis maks. 10 mg. Rektal administrasjon er å foretrekke, da i.m. injeksjon er smertefullt.
6-12 år: i.v.: Initialdose 0,025-0,05 mg/kg. Totaldose opptil 0,4 mg/kg, inntil maks. 10 mg. Forlenget sedasjon og risiko for hypoventilasjon kan forekomme med høyere doser. Rektalt: Den totale dosen av midazolam varierer vanligvis fra 0,3-0,5 mg/kg. i.m.: Dosene som brukes varierer mellom 0,05-0,15 mg/kg. Settes dypt i.m. Totaldose vanligvis maks. 10 mg. Rektal administrasjon er å foretrekke, da i.m. injeksjon er smertefullt.
12-16 år: Dosering som hos voksne.
Premedisinering før innledning av anestesi: Bør administreres i.v. eller i.m., dypt i en stor muskel, 20-60 minutter før innledning av anestesi, eller rektalt hos barn. Nøye observasjon etter premedisinering er viktig pga. individuell følsomhet; symptomer på overdosering kan forekomme. Kan gis i kombinasjon med antikolinergika.
Voksne: <60 år med ASA-grad 1 og 2: 1-2 mg i.v. gjentatt etter behov, eller 0,07-0,1 mg/kg gitt dypt i.m.
Voksne >60 år, svekkede eller kronisk syke: Initialt 0,5 mg i.v.; bør titreres langsomt opp etter behov. Eller 0,025-0,05 mg/kg dypt i.m. Dersom det samtidig gis narkotika, bør midazolamdosen reduseres. Vanlig dose er 2-3 mg.
Barn <6 måneder: Anbefales ikke.
6 måneder-1 år: Vanligvis 0,3-0,5 mg/kg rektalt, 15-30 minutter før innledning av anestesi.
1-15 år: 0,08-0,2 mg/kg gitt dypt i.m., eller 0,3-0,5 mg/kg rektalt, 15-30 minutter før innledning av anestesi.
Innledning av anestesi Hvis midazolam brukes før eller i kombinasjon med andre anestetika til i.v. bruk eller inhalasjon, skal initialdosen av alle preparatene reduseres vesentlig. Ønsket anestesinivå nås ved trinnvis titrering med doseøkninger på maks. 5 mg i løpet av 20-30 sekunder, og det bør gå 2 minutter mellom hver dose.
Premedisinerte voksne <60 år: 0,15-0,2 mg/kg i.v.
Ikke-premedisinerte voksne < 60 år: 0,3-0,35 mg/kg i.v. Ved behov kan doseøkninger på ca. 25% av initialdosen gis for å fullføre innledningen. Alternativt kan innledningen fullføres med inhalasjonsanestetika. I resistente tilfeller kan doser opptil 0,6 mg/kg gis, men dette kan forlenge oppvåkningstiden.
Premedisinerte voksne >60 år, svekkede eller kronisk syke: Dosen bør reduseres vesentlig, f.eks. ned til 0,05-0,15 mg/kg gitt i.v. over 20-30 sekunder og med 2 minutters pause for å vurdere effekten.
Ikke-premedisinerte voksne >60 år: Trenger vanligvis mer midazolam til innledning, en initial dose på 0,15-0,3 mg/kg anbefales. Ved alvorlig systemisk sykdom eller annen svekkelse, trengs vanligvis mindre midazolam til innledning. Initialdose på 0,15-0,25 mg/kg er vanligvis tilstrekkelig.
Sedativ komponent ved kombinert anestesi:
Voksne <60 år: Intermitterende i.v. doser på 0,03-0,1 mg/kg eller kontinuerlig i.v. infusjon 0,03-0,1 mg/kg/time, vanligvis i kombinasjon med analgetika. Dose og doseringsintervall avhenger av pasientens reaksjon.
Voksne >60 år, svekkede eller kronisk syke: Lavere vedlikeholdsdose enn anbefalt hos voksne <60 år.
Sedasjon på intensivavdeling: Ønsket sedasjonsnivå oppnås med trinnvis titrering, etterfulgt av enten kontinuerlig infusjon eller intermitterende bolusdoser etter behov, klinisk status, alder og annen medisinering.
Voksne: Initialdose 0,03-0,3 mg/kg i.v. langsomt med påfølgende doseøkninger på 1-2,5 mg over 20-30 sekunder, med 2 minutters intervall. Vedlikeholdsdose 0,03-0,2 mg/kg/time. Ved hypovolemi, vasokonstriksjon eller hypotermi, bør initialdosen reduseres eller utelates, og vedlikeholdsdosen reduseres. Hvis midazolam gis sammen med sterke analgetika, bør analgetika gis først slik at midazolam kan titreres forsiktig på toppen. Sedasjonsnivået vurderes regelmessig. Toleranse kan utvikles etter langvarig sedasjon, og doseøkning kan være nødvendig.
Barn: I.v. initialdoser anbefales ikke til for tidlig fødte, nyfødte og barn opptil 6 måneder. Infusjonen bør heller foregå litt raskere de første timene for å oppnå terapeutiske plasmakonsentrasjoner. Infusjonshastigheten bør vurderes regelmessig og nøye, særlig etter de første 24 timene, slik at lavest mulig effektiv dose administreres og risiko for legemiddelakkumulering reduseres. Nøye overvåkning av respirasjonsfrekvens og oksygenmetning er nødvendig.
Nyfødte før 32. svangerskapsuke: 0,03 mg/kg/time (0,5 μg/kg/minutt) som kontinuerlig i.v. infusjon.
Nyfødte etter 32. svangerskapsuke og barn opptil 6 måneder: 0,06 mg/kg/time (1 μg/kg/minutt) som kontinuerlig i.v. infusjon.
Barn >6 måneder: Initialdose: Til intuberte og ventilerte barn gis 0,05-0,2 mg/kg langsomt i.v., over minst 2-3 minutter inntil ønsket klinisk effekt. Bør ikke administreres raskt. Vedlikeholdsdose: 0,06-0,12 mg/kg/time (1-2 μg/kg/minutt) som kontinuerlig i.v. infusjon. Infusjonshastigheten justeres etter behov (vanligvis med 25% av initial eller påfølgende infusjonshastighet), eller det kan gis supplerende i.v. doser for å øke eller opprettholde ønsket effekt. Ved infusjon hos hemodynamisk ustabile pasienter bør normal initialdose titreres trinnvis under nøye overvåking mht. hemodynamisk ustabilitet, f.eks. hypotensjon, respirasjonsfrekvens og oksygenmetning.
(Informasjon hentet fra SPC til Midazolam Accord 1 og 5 mg/ml injeksjons-/og infusjonsvæske, 07-5068-69. Oppdateringsdato: 17.09.2021).
Tilgjengelige preparater
Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Startdose:DENNE DOSEN GJELDER OPP TIL EN POSTNATAL ALDER PÅ 8 UKER
0,05
mg/kg/dose,
bolus over 30 minutter.
Om det er nødvendig med øyeblikkelig sederende effekt, bør risikoen for hypotensjon veies opp mot en raskere effekt.
Vedlikeholdsdose:
0,03
- 0,1
mg/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Ved utilstrekkelig effekt: Øk dosen, basert på grad av sedasjon og bivirkninger. Administrer en ny startdose (0,05 mg/kg) før økning av den kontinuerlige infusjonsdosen.
Startdose:DENNE DOSEN GJELDER OPP TIL EN POSTNATAL ALDER PÅ 4 UKER
0,05
mg/kg/dose,
bolus.
Vedlikeholdsdose:
0,05
- 0,2
mg/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Ved utilstrekkelig effekt: Øk dosen, basert på grad av sedasjon og bivirkninger. Administrer en ny startdose (0,05 mg/kg) før økning av den kontinuerlige infusjonsdosen.
Vedlikeholdsdose:
0,05
- 0,3
mg/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Ved utilstrekkelig effekt: Øk dosen, basert på grad av sedasjon og bivirkninger. Administrer en ny startdose (0,05-0,1 mg/kg) før økning av den kontinuerlige infusjonsdosen.
Vedlikeholdsdose:
0,05
- 0,3
mg/kg/time,
kontinuerlig infusjon. Maks: 1 mg/kg/time.
Ved utilstrekkelig effekt: Øk dosen, basert på grad av sedasjon og bivirkninger. Administrer en ny startdose (0,05-0,2 mg/kg) før økning av den kontinuerlige infusjonsdosen.
Administreres under overvåkning.
En økning til over 0,4 mg/kg/time er ofte ineffektivt; det anbefales å heller legge til et annet opioid eller sederende middel.
Vedlikeholdsdose:
0,05
- 0,2
mg/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Ved utilstrekkelig effekt: Øk dosen, basert på grad av sedasjon og bivirkninger. Administrer en ny startdose (0,05-0,2 mg/kg) før økning av den kontinuerlige infusjonsdosen.
Startdose:
Metningsdose: (DENNE DOSEN GJELDER OPP TIL EN POSTNATAL ALDER PÅ 8 UKER)
0,05
mg/kg/dose,
bolus.
Vedlikeholdsdose:
0,05
- 0,3
mg/kg/time,
kontinuerlig infusjon.
Øk vedlikeholdsdosen i trinn på 0,05 mg/kg/time. Administrer en ekstra metningsdose før økning.
Hvis anfallene har stanset: Reduser dosen med 0,05 mg/kg/time hver 24. time.
Hos premature spedbarn er clearance redusert, med påfølgende mulig høyere risiko for hypotensjon og redusert cerebral perfusjon. Off-label
Nyfødte MED hypotermi Metningsdose: 0,05 mg/kg/dose, bolus. Vedlikeholdsdose: 0,05-0,1 mg/kg/time, kontinuerlig infusjon i opptil 24 timer. Administrer en ekstra metningsdose før eventuell økning i vedlikeholdsdosen.
Nyfødte UTEN hypotermi Metningsdose: 0,1 mg/kg/dose, bolus. Vedlikeholdsdose: 0,1-0,3 mg/kg/time, kontinuerlig infusjon. Øk vedlikeholdsdosen i trinn på 0,1 mg/kg/time. Administrer en ekstra metningsdose før eventuell økning i vedlikeholdsdosen. Hvis anfallene har stoppet: Trapp ned dosen med 0,1 mg/kg/time hver 24. time.
0,1
- 0,2
mg/kg/dose,
kun én gang. Maks: 5 mg/dose.
Gjenta om nødvendig etter 5 minutter, kun én gang.
Hvis status vedvarer (30-90 minutter): Metningsdose 0,1 mg/kg intravenøst, etterfulgt av kontinuerlig infusjon på 0,1 mg/kg/time. Øk administrasjonsraten med 0,1 mg/kg/time hvert 5. minutt til statusen er under kontroll; opptil maksimalt 1 mg/kg/time. Administrer en ny bolusdose på 0,1 mg/kg for hver doseøkning. Off-label
0,2
mg/kg/dose,
kun én gang. Maks: 10 mg/dose.
Gjenta om nødvendig én gang etter 5 minutter.
Ikke overskrid maksdoser på 0,5 mg/kg eller 10 mg/dose uten tilstrekkelig mulighet for overvåkning av vitale funksjoner (legevakt eller intensivavdeling). Off-label
For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
GFR 50-80 ml/min/1,73 m2
Justering er ikke nødvendig.
GFR 30-50 ml/min/1,73 m2
Justering er ikke nødvendig.
GFR 10-30 ml/min/1,73 m2
Dose avhengig av effekten og bivirkningene. Vær oppmerksom på akkumulering av den aktive metabolitten.
GFR < 10 ml/min/1,73 m2
Ingen generell doseringsanbefaling er gitt
Kliniske konsekvenser
Ved lett forgiftning forekommer søvnighet og forvirring. I alvorlige tilfeller kan også ataksi, hypotoni, hypotensjon, hypoventilasjon og koma også forekomme. Disse symptomene forsvinner i løpet av et par dager.
Bivirkninger spesifikke for barn
Paradoksale reaksjoner som rastløshet, angst, nervøsitet, agitasjon, irritabilitet, opphisselse, hyperaktivitet, aggresjon, fiendtlighet, adferdsforstyrrelser, unormale drømmer, hallusinasjoner, vrangforestillinger, psykose, ufrivillige bevegelser (som tonisk-kloniske bevegelser, tremor). Kramper hos premature og nyfødte. [Kilde: SmPC]
Midazolam kan forårsake hypotensjon hos både premature nyfødte og nyfødte født til termin, og redusert cerebral blodstrøm hos premature spedbarn [Kumar 2010].
Generelle bivirkninger
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av benzodiazepiner i anestesien: Benzodiazepiner gir relativt liten sirkulatorisk påvirkning. Redusert muskeltonus og bevisstløshet kan føre til luftveisobstruksjon. Ved rask intravenøs injeksjon sees uttalt respirasjonsdepresjon, og eldre pasienter kan få respirasjonsstans etter minimale doser. Midazolam administrert for våken sedasjon uten tilstrekkelig overvåking har forårsaket flere dødsfall pga. tap av bevissthet og luftveiskontroll.
Fra generell omtale av benzodiazepiner: Søvnighet på dagtid («hangover»), forvirring, amnesi, nedsatte kognitive og psykomotoriske ferdigheter, toleranseutvikling, avhengighet, eufori, paradoksal aggresjon. Nedsatt hukommelse og svekket læring. Det utvikles vanligvis toleranse for den sedative komponenten etter 1–2 uker, i mindre grad for effekten på kognitive og psykomotoriskefunksjoner. Toleranseutvikling for angstdempende effekt kan sees etter ca. 4 uker.
Generelle kontraindikasjoner
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av benzodiazepiner: Respiratorisk depresjon og insuffisiens. Alvorlig leversykdom. Myasthenia gravis. Søvnapné. Ikke indisert ved fobier eller tvangslidelser.
Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn
Administrer under overvåkning. Antagonisten flumazenil (Anexate) må være tilgjengelig: 0,01 mg/kg, gjenta om nødvendig etter 1 min. Vær oppmerksom på muligheten for hypoventilasjon, astma, respirasjonsobstruksjon, kombinasjon med opiater. For bruk til poliklinisk pasient/dagbehandling: ikke la barnet reise hjem før fullstendig oppvåkning har inntrådt. Unngå rask intravenøs administrasjon til barn med ustabil kardiovaskulær status. Hos nyfødte og premature spedbarn som ikke har blitt intubert, skal man utvise forsiktighet ved sedasjon grunnet en økt risiko for apné. Ikke bruk benzodiazepiner til barn for behandling av søvnforstyrrelser. Midazolam nesespray kan være smertefull, så vurder en lidokain nesespray på forhånd. Nesesprayen har en forferdelig smak; gi en kjærlighet på pinne nødvendig.
Generelle advarsler og forsiktighetsregler
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av benzodiazepiner i anestesien: Diazepam er ikke egnet til intramuskulær injeksjon (usikker absorpsjon). Det er sendt ut eget Kjære helsepersonellbrev (2017) om mulig defekt ved Buccolam sprøyter. Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2018) om risiko for inhalering/svelging av sprøytehetten på ferdigfylte oralsprøyter av Buccolam
Fra generell omtale av benzodiazepiner: Lungesykdommer. Muskelsvakhet. Rusproblemer med alkohol og legemidler. Personlighetsforstyrrelser. Graviditet og amming. Reduser dose hos eldre. Trafikkfarlig, spesielt etter større doser, etter flere dagers bruk og like etter inntak (etter en kort søvnperiode). Regelverket om bruk av legemidler og helsekrav ved førerkort må følges. Det påligger foreskriver et betydelig ansvar med hensyn til forsvarlig forskrivning og søknader og meldinger til Fylkesmannen https://helsedirektoratet.no/forerkort/helsekravene-til-forerkort.
Brukes forsiktig ved leversykdommer og unngås ved alvorlig leversykdom og redusert nyrefunksjon. Unngå langvarig bruk og forskrivning av store mengder. Forsiktighet med rask avtrapping etter langvarig bruk. Avhengighetsreaksjonene kommer raskere enn en tidligere var klar over. Det kan oppstå seponeringsvansker allerede etter 2–4 uker, også ved terapeutiske doser. Disse viser seg ved at en får motsatte virkninger; økt angst, uro, søvnvansker, irritabilitet. Bør ikke brukes ved kroniske psykoser. Abstinensreaksjoner kan bli alvorlige og kan utvikle seg til benzodiazepindelir. Behandling av dette kan være en spesialistoppgave. Kramper kan oppstå ved for brå seponering, særlig hos pasienter med epilepsi. Det advares mot samtidig alkoholinntak.
Kontroll og oppfølging: Man bør ikke bruke benzodiazepiner over tid uten at dette er nøye vurdert ved en legekonsultasjon. Regelmessig samtaler om bruken med et mål om seponering så snart som mulig bør være hovedregelen. Etter bruk i 2–4 uker eller lenger, bør seponering skje gradvis fordi toelranseutvikling kan medføre rebound søvnproblemer, angstreaksjoner og abstinens.
Informasjon til pasient: Det må informeres om toleranseutvikling ved regelmessig bruk og minket effekt over tid, mulig behov for høyere doser og seponeringsproblemer, samt uheldig interaksjon med alkohol. Ved bruk som sovemiddel er det risiko for resteffekter på dagtid. Hos eldre er det en fare for akkumulasjon på grunn av lang halveringstid og abstinenssymptomer kan komme lenge etter seponering.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Rademaker C.M.A. et al, Geneesmiddelen-Formularium voor Kinderen, 2007
D.A. van Waardenburg, et al, Richtlijn epileptisch aanvallen/ status epilepticus > 1 maand., www.nvk.nl, 2013
Werkgroep Richtlijnen Epilepsie, Epilepsie. Richtlijnen voor diagnostiek en behandeling, Nederlandse Vereniging voor Neurologie en de Nederlandse Liga tegen Epilepsie, Herziene 2e, tweede versie, januari 2006
Smit LS et al, Richtlijnen voor behandeling van neonatale epileptische aanvallen, Nederlands Vlaamse Werkgroep Neonatale Neurologie van de sectie Neonatologie van de NVK en van de Nederlandse Vereniging voor Kinderneurologie, Nieuwe aangepaste versie juni 2012
Kamps WA et al, Werkboek ondersteunende behandeling kinderoncologie, VU Uitgeverij, 2005
GMP Apotheek De Magistrale Bereider, Bijsluiter midazolam spray (april 2013), Geraadpleegd 10 feb 2013
Roche Nederland B.V., SPC Dormicum (RVG 10064) 25-2-2015. , www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
Shoroghi M et al. , Perioperative effects of oral midazolam premedication in children undergoing skin laser treatment. A double-blinded randomized placebo-controlled trial., Acta Cir Bras, 2011, Aug;26(4), 303-9
Hosseini Jahromi SA et al. , Comparison of the effects of intranasal midazolam versus different doses of intranasal ketamine on reducing preoperative pediatric anxiety: a prospective randomized clinical trial, J Anesth, J Anesth, Dec;26(6), 878-82
Buonsenso D et al. , Utility of intranasal Ketamine and Midazolam to perform gastric aspirates in children: a double-blind, placebo controlled, randomized study, BMC Pediatr., 2014, Mar 5, 14:67
CBO, Samenvatting richtlijn sedatie en/of analgesie (PSA) op locaties buiten de operatiekamer. Deel III: bij kinderen, www.diliguide.nl, 2009
NVK, Richtlijn palliatieve zorg voor kinderen., www.nvk.nl, Augustus 2013
Advanced life support group., Advanced pediatric life support, 2011, 5th edition
NVN., Richtlijn epilepsie (diagnostiek en behandeling van)., www.neurologie.nl, 2013
de Wildt SN et al. , Population pharmacokinetics and metabolism of midazolam in pediatric intensive care patients., Crit Care Med, 2003, Jul;31(7), 1952-8
Rey E et al. , Pharmacokinetics of midazolam in children: comparative study of intranasal and intravenous administration, Eur J Clin Pharmacol., 1991, 41(4), 335-7
Anand KJ et al, Analgesia and sedation in preterm neonates who require ventilatory support: results from the NOPAIN trial. Neonatal Outcome and Prolonged Analgesia in Neonates, Arch Pediatr Adolesc Med., 1999, Apr;153(4), 331-8
Jacqz-Aigrain E et al., Placebo-controlled trial of midazolam sedation in mechanically ventilated newborn babies, Lancet, 1994, Sep 3;344(8923), 646-50
Ng E et al., Intravenous midazolam infusion for sedation of infants in the neonatal intensive care unit, Cochrane Database Syst Rev. , 2017, Jan 31;1, CD002052
Pacifici GM et al., Clinical pharmacology of midazolam in neonates and children: effect of disease-a review, Int J Pediatr., 2014, 309342
Koene S et al. , Palliatieve sedatie bij kinderen. , Huisarts Wet , 2017, 60(7), 324-7
Korzeniewska-Eksterowicz A et al. , Palliative sedation at home for terminally ill children with cancer., J Pain Symptom Manage. , 2014 , Nov;48(5), 968-74
Shire Deutschland, Rote Hand Brief "Risiko der Aspiration / des Verschluckens der Verschlusskappe von vorgefüllten Applikationsspritzen von BUCCOLAM (Midazolam) - Lösung zur Anwendung in der Mundhöhle, EU/1/11/709/001-004", 16.01.2018.
Mittal P, et al, Comparative study of intranasal midazolam and intravenous diazepam sedation for procedures and seizures, Indian J Pediatr, 2006, 73, 975-8
Bhattacharyya M, et al, Intranasal midazolam vs rectal diazepam in acute childhood seizures, Pediatr Neurol, 2006, 34, 355-9
Thakker A, et al, A randomized controlled trial of intranasal-midazolam versus intravenous-diazepam for acute childhood seizures, J Neurol, 2013, 260, 470-4
Javadzadeh M, et al, Intranasal midazolam compared with intravenous diazepam in patients suffering from acute seizure: a randomized clinical trial, Iran J Pediatr, 2012, 22, 1-8
Mahmoudian T, et al, Comparison of intranasal midazolam with intravenous diazepam for treating acute seizures in children, Epilepsy Behav, 2004, 5, 253-5
Lahat E, et al, Comparison of intranasal midazolam with intravenous diazepam for treating febrile seizures in children: prospective randomized study, BMJ, 2000, 321, 83-6
Fişgin T, et al, Nasal midazolam effects on childhood acute seizures, J Child Neurol, 2000, 15, 833-5
Holsti M, et al, Intranasal midazolam vs rectal diazepam for the home treatment of acute seizures in pediatric patients with epilepsy, Arch Pediatr Adolesc Med, 2010, 164, 747-53
Talukdar B, et al, Efficacy of buccal midazolam compared to intravenous diazepam in controlling convulsions in children: a randomized controlled trial, Brain Dev, 2009, 31, 744-9
Tonekaboni SH, et al, A comparison of buccal midazolam and intravenous diazepam for the acute treatment of seizures in children, Iran J Pediatr, 2012, 22, 303-8
Mpimbaza A, et al, Comparison of buccal midazolam with rectal diazepam in the treatment of prolonged seizures in Ugandan children: a randomized clinical trial, Pediatrics, 2008, 121, e58-64
Shah I, et al, Intramuscular midazolam vs intravenous diazepam for acute seizures, Indian J Pediatr, 2005, 72, 667–70
Singhi S, et al, Continuous midazolam versus diazepam infusion for refractory convulsive status epilepticus., J Child Neurol, 2002, 17, 106-10
Nederlandse Vereniging voor Neurologie, Richtlijn Epilepsie, Status Epilepticus bij kinderen, www.neurologie.nl, 2018
Ashrafi MR, et al, Efficacy and usability of buccal midazolam in controlling acute prolonged convulsive seizures in children, Eur J Paediatr Neurol, 2010, 14, 434-8
McIntyre J, et al, Safety and efficacy of buccal midazolam versus rectal diazepam for emergency treatment of seizures in children: a randomised controlled trial, Lancet, 2005, 366, 205-10
Portela JL, et al, Intramuscular midazolam versus intravenous diazepam for treatment of seizures in the pediatric emergency department: a randomized clinical trial, Med Intensiva, 2015, 39, 160-6
Chamberlain JM, et al, A prospective, randomized study comparing intramuscular midazolam with intravenous diazepam for the treatment of seizures in children, Pediatr Emerg Care, 1997, 13, 92-4
Momen AA, et al, Efficacy and safety of intramuscular midazolam versus rectal diazepam in controlling status epilepticus in children, Eur J Paediatr Neurol, 2015, 19, 149-54
Welch RD, et al, Intramuscular midazolam versus intravenous lorazepam for the prehospital treatment of status epilepticus in the pediatric populatio, Epilepsia, 2015, 56, 254-62
Fallah R, et al, Comparison of intravenous lidocaine and midazolam infusion for refractory convulsive status epilepticus in children, J Pediatr Neurol, 2007, 4, 287-290
Mahmoudian T, et al, Comparing the effect of intravenous midazolam with rectal sodium valproate in controlling of children with refractory status epilepticus., J Res Med Sci, 2006, 11, 1-5
Bruns, C., Individuell für Kinder: Einige Besonderheiten der paediatrischen Rezeptur. , Deutsche Apotheker Zeitung, 2014, 20, 58.
Cox RG et al., Evidence-based clinical update: does premedication with oral midazolam lead to improved behavioural outcomes in children?, Can J Anaesth, 2006, Dec;53(12), 1213-9
Khalil S et al. , Sublingual midazolam premedication in children: a dose response study, Paediatr Anaesth., 1998, 8(6), 461-5
Kattoh T et al. , Comparative study of sublingual midazolam with oral midazolam for premedication in pediatric anesthesia, Masui, 2008, Oct;57(10), 1227-32
Mishra LD et al. , Injectable midazolam as oral premedicant in pediatric neurosurgery, J Neurosurg Anesthesiol, 2005, Oct; 17(4), 193-8
Bhaskar P et al. , Effect of midazolam premedication on the dose of propofol for laryngeal mask airway insertion in children., J Anaesthesiol Clin Pharmacol., 2010, Oct;26(40, 503-6
Calligaris L et al. , Concentrated midazolam for intranasal administration: a pilot study., Pediatr Emerg Care, 2011, Mar;27(3), 245-7
Marshall J et al., Pediatric pharmacodynamics of midazolam oral syrup. Pediatric Pharmacology Research Unit Network, J Clin Pharmacol, 2000, Jun;40(6), 578-89
Kogan A et al., Premedication with midazolam in young children: a comparison of four routes of administration, Paediatr Anaesth., 2002, Oct;12(8), 685-9
Kim KM et al. , Comparison of effects of intravenous midazolam and ketamine on emergence agitation in children: Randomized controlled trial, J Int Med Res, 2016, Apr;44(2), 258-66
Lane RD et al. , Atomized intranasal midazolam use for minor procedures in the pediatric emergency department. , Pediatr Emerg Care, 2008, May;24(5), 300-3
Sajedi P et al. , Comparison of the effects of intravenous premedication: Midazolam, Ketamine, and combination of both on reducing anxiety in pediatric patients before general anesthesia., J Res Pharm Pract., 2015, Oct-Dec;4(4), 187-92
Bakan M et al. , Remifentanil-based total intravenous anesthesia for pediatric rigid bronchoscopy: comparison of adjuvant propofol and ketamine., Clinics (Sao Paulo), 2014, Jun;69(6), 372-7
Breschan C et al. , Midazolam does not reduce emergence delirium after sevoflurane anesthesia in children., Paediatr Anaesth, 2007, Apr;17(4), 347-5
Yildirim SV et al., Oral versus intranasal midazolam premedication for infants during echocardiographic study. , Adv Ther., 2006, Sep-Oct;23(5), 719-2
Baldwa NM et al. , Atomised intranasal midazolam spray as premedication in pediatric patients: comparison between two doses of 0.2 and 0.3 mg/kg. , J Anesth., 2012, Jun;26(3), 346-50
Rafeey M et al. , Use of oral midazolam in pediatric upper gastrointestinal endoscopy. , Pediatr Int. , 2010, Apr;52(2, 191-5
Högberg L et al., Intranasal versus intravenous administration of midazolam to children undergoing small bowel biopsy., Acta Paediatr, 1995, Dec;84(12), 1429-31
Klein EJ et al. , A randomized clinical trial comparing oral, aerosolized intranasal, and aerosolized buccal midazolam., Ann Emerg Med., 2011, Oct;58(4), 323-9
Barzegari H et al., Comparing Two Different Doses of Intravenous Midazolam in Pediatric Sedation and Analgesia. , Emerg (Tehran), 2016, Nov;4(4), 192-195
Özmert S et al. , Evaluation of the effects of sedation administered via three different routes on the procedure, child and parent satisfaction during cystometry. , Springerplus. , 2016, Sep 6;5(1), 1496
Davies FC et al. , Oral midazolam for conscious sedation of children during minor procedures., J Accid Emerg Med., 1998, Jul;15(4), 244-8
Ghane MR et al. , Intramuscular compared to intravenous midazolam for paediatric sedation: A study on cardiopulmonary safety and effectiveness., Afr J Paediatr Surg., 2014, Jul-Sep;11(3), 219-24
Ozdemir D et al. , Ketamine and midazolam for invasive procedures in children with malignancy: a comparison of routes of intravenous, oral, and rectal administration. , J Trop Pediatr., 2004, Aug;50(4), 224-8
Peerbhay F et al. , Intranasal Midazolam Sedation in a Pediatric Emergency Dental Clinic, Anesth Prog Fall, 2016, 63(3), 122-30
Kumar P et al. , Premedication for nonemergency endotracheal intubation in the neonate., Pediatrics., 2010, Mar;125(3), 608-15
Sheth RD, et al, Midazolam in the treatment of refractory neonatal seizures. , Clin Neuropharmacol. , 1996, Apr;19(2), 165-70
Yamamoto H, et al, Treatments with midazolam and lidocaine for status epilepticus in neonates. , Brain Dev. , 2007 , Oct;29(9), 559-64
van Leuven K, et al, Midazolam and amplitude-integrated EEG in asphyxiated full-term neonates. , Acta Paediatr. , 2004 , Sep;93(9, 1221-7
Accord Healthcare B.V., SPC Midazolam Accord 1 og 5 mg/ml injeksjonsvæske/infusjonsvæske, oppløsning, (07-5068 og 69), 17.09.2021., https://www.legemiddelsok.no/, 2021
08 mars 2022 14:38: Oral maksdose er økt fra 15 til 20 mg/dose ved "Premedisinering før induksjon av anestesi" og "Prosedyresedasjon".
Og intravenøs doseringsanbefaling ved "Status epilepticus" for 1 måned til 18 år er utvidet fra "0,1 mg/kg/dose" til "0,1-0,2 mg/kg/dose".