Ingen legemidler har blitt vist enda. Trykk på ‘legemidler’ og deretter på et element som for å vise informasjon om et legemiddel. Legemidlene du klikket på sist blir vist på denne listen.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin:
Desmopressin (= desamino-arginin-vasopressin) er en syntetisk strukturanalog til argininvasopressin med antidiuretisk effekt ved lavdose og hemostatisk effekt ved høydose. Desmopressin mangler pressoreffekt ved klinisk dosering.
Terlipressin (vasopressinprekursor) er et prodrug for lysinvasopressin (lypressin) og virker vasokontriktorisk.
Begge virkestoffene er syntetiske analoger til det naturlige hypofysebaklapphormonet vasopressin (=antidiuretisk hormon), men har ulike egenskaper på grunn av strukturelle forskjeller. Terlipressin brytes ned til lysinvasopressin i kroppen, er vasokonstriktorisk og brukes ved blødende øsofagusvaricer og (forsøksvis) ved hepatorenalt syndrom. Desmopressin er V-2 reseptor-selektivt og har betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering. I tillegg til å virke antidiuretisk hever desmopressin nivået av koagulasjonsfaktor VIII og von Willebrand faktor ved bruk av høyere doser. Desmopressin i høyere dose er derfor et hemostatisk alternativ ved kontroll av blødning, ved reduksjon eller normalisering av forlenget blødningstid samt som blødningsprofylakse hos pasienter med mild hemofili A og von Willebrands sykdom type I og 2A. Det anbefales at pasienter med disse tre tilstandene får målt endringen i blodkonsentrasjon av koagulasjonsfaktor VIII og von Willebrand faktor etter en testdose med desmopressin da ikke alle pasienter responderer adekvat (særlig pasienter med von Willebrands sykdom type 2A). Det er videre verdt å merke seg at desmopressin ikke har noen plass i behandlingen av moderat eller alvorlig hemofili A eller ved von Willebrands sykdom type 2B og 3. Effekten er avtagende pga. uttømming av depotene.
Desmopressin i lavere dose kan administreres intranasalt eller som sublingval smeltetablett og gir redusert diurese. Kun smeltetablett er godkjent til bruk ved sengevæting og ved nokturi til voksne, og kan gis over lang tid uten å tape effekt.
Farmakokinetiske data spesifikke for barn
Ikke vurdert.
On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE
Ikke vurdert.
Tilgjengelige preparater
Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Håndtering av parenterale legemidler. Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.
Blandekort (ekstern søkeside. Søk på generisk navn)
Annen praktisk informasjon
Sublingualt: Smelte-/sublingvaltabletten skal plasseres under tungen hvor den løses opp uten behov for vann. Oppløsningstiden til smeltetabletter og sublingvaltabletter er ulik, og kan ha betydning for etterlevelse (adherence). Samtidig matinntak reduserer absorpsjonen og kan redusere effekten av desmopressin; sublingual og oral desmopressin bør derfor alltid tas til samme tid i forhold til måltid (Preparatomtale til Minirin smeltetablett, og Desmopressin acetate 100 microgram Tablet (uregistrert)).
Ved sengetid:
120
mikrogram/døgn
fordelt på 1
dose. Maks: 240 mikrogram/døgn.
For barn under 12 år gis desmopressin fortrinnsvis kun for å avhjelpe korte, spesifikke perioder hvor enurese er et betydelig problem, slik som på klasseturer og overnattinger. Hos eldre barn bør behandlingen pauses i 1 uke hver 3. måned for å vurdere om behandlingen fortsatt er indisert.
OBS! Hyponatremi (se Advarsler og forsiktighetsregler).
Desmopressinacetat: 1-2 timer før sengetid:
0,2
mg/døgn
fordelt på 1
dose. Maks: 0,4 mg/døgn.
For barn under 12 år gis desmopressin fortrinnsvis kun for å avhjelpe korte, spesifikke perioder hvor enurese er et betydelig problem, slik som på klasseturer og overnattinger. Hos eldre barn bør behandlingen pauses i 1 uke hver 3. måned for å vurdere om behandlingen fortsatt er indisert.
OBS! Hyponatremi (se Advarsler og forsiktighetsregler)
Behandling av lett til moderat alvorlig blødning og forebygging av blødning ved mindre prosedyrer ved mild hemofili A og Von Willebrands sykdom
Desmopressinacetat:
0,3
mikrogram/kg/dose,
kun én gang.
Administres over 30 minutter avhengig av puls og blodtrykk. Ved behov gjenta etter 12-24 timer.
Spesiell oppmerksomhet utvises ved risiko for væskeretensjon/hyponatremi. Skal kun administreres til barn under 3 år under klinisk observasjon i 24 timer.
En desmopressintest bør utføres før bruk ved denne indikasjonen for å avgjøre om pasienter med mild til moderat hemofili har en tilstrekkelig økning i faktor VIII og ikke opplever uakseptable bivirkninger. Faktor VIII-nivået bør øke ca. 3-4 ganger etter administrering av desmopressin (for mer info, se "Advarsler og forsiktighetsregler").
Desmopressinacetat: Gi en testdose på
1
- 2,5
mikrogram/dose,
kun én gang.
Juster deretter dosen basert på volumet av 24-timers urinproduksjon og urinens osmolalitet.
OBS! Hyponatremi (se Advarsler og forsiktighetsregler)
Desmopressinacetat: Gi en testdose på
5
mikrogram/dose,
kun én gang.
Juster deretter dosen basert på volumet av 24-timers urinproduksjon og urinens osmolalitet.
OBS! Hyponatremi (se Advarsler og forsiktighetsregler)
For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.
Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.
Bivirkninger spesifikke for barn
Behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varseltegn og symptomer; hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning, nedsatt serumnatrium og i alvorlige tilfeller kramper (koma og dødsfall) (Preparatomtale Minirin). Hyponatremi hos barn er ofte forbundet med endringer i svettemønster.
Oral bruk:
Vanlige (> 1%): Hodepine.
Mindre vanlige (0,1-1%): Affektlabilitet, aggresjon, magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, perifert ødem, fatigue, blære- og urinrørssymptomer.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin: Bivirkningene er minst uttalt med desmopressin, og færre ved lavere dose. Væskeretensjon pga. antidiuretisk effekt med hyponatremi og symptomer som hodepine, kvalme/oppkast, abdominalsmerter, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper er den alvorligste bivirkningen. For de nasale preparatene forekommer også nesetetthet, rhinitt og neseblødning. Vanligst for terlipressin er hodepine, bradykardi, perifer vasokonstriksjon, perifer iskemi, ansiktsblekhet, hypertensjon og forbigående magekramper og diaré.
Generelle kontraindikasjoner
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin:
Habituell og psykogen polydipsi.
Ustabil angina pectoris.
Kjent eller mistenkt hjertesvikt eller andre tilstander som krever behandling med diuretika.
von Willebrand sykdoms type 2B.
Moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon.
Kjent hyponatremi.
Graviditiet (terlipressin).
Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn
Enuresis nocturna: Ved behandling av nattlig enurese og nokturi bør væskeinntaket begrenses så mye som mulig, fra 1 time før administrasjon ved sengetid til neste morgen, og i allefall til minst 8 timer etter administrasjon. Behandling uten samtidig begrensning av væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten varselsymptomer (hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning og alvorlige tilfeller med kramper og koma). Cerebralt ødem er rapportert sjelden hos barn og ungdom behandlet med desmopressinacetat for nattlig enurese. Pasienter og omsorgspersoner skal informeres om hvordan væskerestriksjon overholdes.
Hemofili A/Von Willebrands sykdom:
For indikasjonen hemofili A/Von Willebrands sykdom bør desmopressin kun administreres intravenøst på grunn av de høye dosene til små barn < 20 kg. Særlig hos disse små barna må man være oppmerksom på takykardi og hetetokter, men også forekomsten av vannforgiftning (hyperhydrering). I 12 timer etter bruk av desmopressin er det en streng væskebegrensning på 100 ml. Dette er årsaken til at mange hemofilibehandlingssentre ikke administrerer desmopressin til barn under 3 år, og gis kun med forsiktighet og under nøye observasjon med hensyn til væskeinntak og utskillelse hos barn mellom 3-6 år (Pabinger 2015). Grunnet risikoen for alvorlige bivirkninger (kramper, koma grunnet hyponatremi), ved administrering av desmopressin til små barn som veier < 20 kg, anbefales det at effekten overvåkes klinisk med kontroller av serumnatrium opp til 24 timer etter administrasjon. Vær oppmerksom på at hyponatremi kan forekomme spesielt hos små barn eller ved gjentatt administrasjon, grunnet den antidiuretiske effekten av desmopressin.
Effekten på levring etter administrasjon av desmopressin varierer i stor grad fra individ til individ. Hos hvert individ er responsen konstant. Det anbefales at en testdose gis for å fastslå effekten av administrasjonen på faktor VIII plasmakonsentrasjonen, VWF:RCo og VWG:Ag, trombocyttall og, om nødvendig, PFA100, samt for å dokumentere toleranse hos den enkelte pasient (desmopressin-test). Desmopressin er ikke effektiv ved alvorlig hemofili A, alle typer hemofili B og Von Willebrands sykdom type 3.
Økt risiko for vannforgiftning ved samtidig bruk av enkelte legemidler: Ved samtidig bruk av legemidler som forstyrrer frigjøringen av ADH, slik som trisykliske antidepressiva, SSRI, klorpromazin, loperamid og karbamazepin er det en økt risiko for vannforgiftning (hyperhydrering). Hyponatremi kan også forekomme med samtidig bruk av NSAIDs.
Nyrekonsentreringstest på barn < 1 år: Bør bare utføres på sykehus under nøye overvåking.
Generelle advarsler og forsiktighetsregler
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra felles omtale av desmopressin og terlipressin: Desmopressin bør gis med forsiktighet til pasienter med økt risiko for hyponatremi, ved forstyrret væske- og/eller elektrolyttbalanse og ved risiko for økt intrakranielt trykk. Væskeinntak skal følges nøye og begrenses til minst mulig i perioden fra 1 time før til 8 timer etter inntak. Ved økende kroppsvekt og serumnatrium < 130 mmol/l bør behandlingen seponeres, i alle fall forbigående og ev. gjenopptas med redusert dose. Under behandling med terlipressin skal blodtrykk, hjertefrekvens og væskebalanse skal monitoreres. Pasienter med hypertensjon eller kjent hjertesykdom bør behandles med forsiktighet, og terlipressin bør ikke anvendes til pasienter i septisk sjokk med lavt minuttvolum.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Referanser
Rademaker C.M.A. et al, Geneesmiddelen-Formularium voor Kinderen, 2007
Nederlandse Vereniging van Hemofiliebehandelaars (NVHB), Richtlijn Diagnostiek en behandeling van hemofilie en aanverwante stoornissen, 2009, ISBN: 978-90-8523-195-0, 171-175
Ferring BV, SmPC Minrin tablet (RVG 12625) 12 maart 2014