Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale for betalaktamasefølsomme penicilliner:
Penicillinene tilhører gruppen betalaktamantibiotika, og alle midlene inneholder en betalaktamring. Penicillinene er baktericide mot mange ulike bakteriearter ved at de hemmer celleveggsyntesen. De diffunderer godt til de fleste vev og kroppsvæsker, men penetrerer dårlig gjennom meningene dersom disse ikke er inflammerte. Ved inflammasjon kan konsentrasjonen i cerebrospinalvæsken (CSF) øke opp til 5 % av plasmaverdien. Probenecid hemmer aktiv transport av penicilliner fra CSF til blodbanen og vil øke konsentrasjonen ytterligere. Probenecid vil også øke plasmakonsentrasjonen ved å hemme utskillelsen i nyrene. Eldre penicilliner gir liten økoskygge.
Antibakterielt spektrum: Midlene utviser tidsavhengig bakteriedrap. Tilfredsstillende effekt vil som hovedregel forutsette at konsentrasjonen på infeksjonsstedet overstiger MIC (T > MIC) minst halvparten av døgnets timer. Benzyl- og fenoksymetylpenicillin påvirker villtypen av mange grampositive kokker (streptokokker, pneumokokker, stafylokokker), gramnegative kokker (meningokokker og gonokokker), grampositive stavbakterier (Listeria, difteribakterier), visse gramnegative stavbakterier samt spiroketer (Borrelia, Treponema pallidum). Innenfor mange av disse mikrobegruppene er det imidlertid utviklet betydelige resistensproblemer pga. betalaktamaseproduksjon (stafylokokker, gonokokker) eller endringer i penicillinbindende proteiner (pneumokokker, gonokokker, viridansstreptokokker). Haemophilus influenzae har utilstrekkelig følsomhet for fenoksymetylpenicillin, og stammer med betalaktamaseproduksjon og/eller kromosomale endringer er resistente mot alle aktuelle penicilliner. Pseudomonas aeruginosa og Enterobacteriaceae er alltid resistente. Blant anaerobe bakterier er de grampositive (peptokokker, peptostreptokokker, clostridier) vanligvis følsomme, mens gramnegative (Bacteroides) vanligvis er resistente pga. betalaktamaseproduksjon.
Spesifikt for benzylpenicillin: Benzylpenicillin (penicillin G) var det første antibiotikum og er fortsatt et viktig og nyttig antibakterielt middel.
Studiene av Metsvaht et al. og Muller et al. viser at clearance for benzylpenicillin hos nyfødte øker etter hvert som kroppsvekten øker. Følgende farmakokinetiske parametere har blitt observert hos barn:
Alder | T½ | Cl (ml/min/kg) | V (l/kg) |
---|---|---|---|
Nyfødte < 1 uke, < 2000 g | 4-6 timer | 1,2-1,5 | 0,41-0,64 |
Nyfødte < 1 uke, > 2000 g | 2-3 timer | ||
Nyfødte 1–4 uker, < 2000 g | 2-3 timer | ||
Nyfødte 1–4 uker, > 2000 g | 0,5-2 timer | ||
> 1 måneder | 0,5-1,2 timer |
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Infeksjon, sepsis |
---|
|
Meningitt |
---|
|
Kongenital syfilis |
---|
|
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
Hypersensitivitetsreaksjoner, feber. Muskelnekrose og betennelse på injeksjonsstedet kan forekomme etter intramuskulær administrasjon; tromboflebitt kan forekomme etter intravenøs administrasjon. Videre, ved høye doser: interstitiell nefritt, unormal blodstatus, blodlevringsforstyrrelser.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av betalaktamasefølsomme penicilliner:
Alvorlige bivirkninger (unntatt anafylaksi) sees vanligvis ved langvarig bruk og høye doser. Man må regne med full kryssallergi innen hele penicillingruppen og 5–7 % kryssallergi mellom penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. Kryssallergi mellom penicilliner og aztreonam forekommer, men er sjelden.
Vanlige: Ved peroral bruk, gastrointestinale symptomer som løs avføring og kvalme. Milde allergiske reaksjoner som eksantem og makulopapulære utslett som kan ha følgesymptomer som kløe og feber. Påvirkning av normalfloraen kan gi overvekst av sopp. Ved parenteral bruk, flebitt eller tromboflebitt ved intravenøs infusjon. Risikoen kan reduseres ved å senke infusjonshastigheten og bruke mer fortynnet løsning. Smerter på injeksjonsstedet ved intramuskulær injeksjon, utblanding i lidokain reduserer ubehaget (NB ikke til risikogrupper, se Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi (ekstern lenke til Norsk legemiddelhåndbok).
Potensielt alvorlige, men sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner med alvorlige hudreaksjoner, akutt bronkial obstruksjon og anafylaktisk sjokk. Hepatocellulær skade eller intrahepatisk kolestase (spesielt isoxazolylpenicilliner), interstitiell nefritt, agranulocytose, levkopeni, trombocytopeni, eosinofili. Immunologisk hemolytisk anemi kan forekomme. Nevrotoksisitet med bl.a. kramper som antas å skyldes hemning av GABAerge reseptorer, spesielt ved høye konsentrasjoner gitt parenteralt. Akutt hemorragisk kolitt. Elektrolyttforstyrrelser (hypernatremi i høye doser, spesielt parenteralt, pga. høyt innhold av natrium). Økt blødningsrisiko, risikofaktorer er underernæring som gir lavt vitamin K-opptak, nyresvikt og alvorlig infeksjon.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av betalaktamasefølsomme penicilliner:
Kjent straksallergi mot penicilliner. En anafylaktisk straksreaksjon er livstruende.
Kryssallergier og kryssresistens kan forekomme mellom penicillin-typer og (i mindre grad) med kefalosporiner. Allergiske reaksjoner i huden og slimhinnene kan noen ganger forekomme først etter 48 timer. Behandlingen skal avbrytes i slike tilfeller. Ta natriuminnholdet i betraktning ved administrering av høye doser. Unngå høye doser ved nedsatt nyrefunksjon grunnet fare for nevrotoksisitet, tubulær nekrose og anuri.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av betalaktamasefølsomme penicilliner:
Penicillinene er lite toksiske, men vær oppmerksom på penicillinallergi og kryssallergi mellom penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. Nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige, doserelaterte bivirkninger.
Pasienten må informeres om hva som kan anses som penicillinallergi og at pasienten i slike tilfeller ikke skal ha penicillin i fremtiden.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Penicilliner med utvidet spekter | ||
---|---|---|
Amotaks, Amoxicilina ardine, Amoxicillin Sandoz, Amoxicillin Viatris, Amoxicillin aliud, Amoxicilline eg, Amoxicilline teva, Imaxi, Velamox
|
J01CA04 | |
Selexid
|
J01CA11 | |
Penomax, Selexid
|
J01CA08 |
Beta-laktamaseømfintlige penicilliner | ||
---|---|---|
Tardocillin 1200, Tardocillin 1200 unimedic
|
J01CE08 | |
Apocillin, Fenoxymethylpenicilline centrafarm, Ospen 1500, Pancillin, Penon, Phenoxymethylpenicillin EQL, Weifapenin
|
J01CE02 |
Beta-laktamaseresistente penicilliner | ||
---|---|---|
Flucloxacillin altamedics, Flucloxacilline mylan, Heracillin, Staphycid
|
J01CF05 | |
Cloxacillin Navamedic, Cloxacillin Stragen, Cloxacillin VM navamedic SA, Teva-Cloxacillin
|
J01CF02 |
Kombinasjoner av penicilliner, inkludert beta-laktamasehemmere | ||
---|---|---|
Amoclav, AmoxiClav 1a pharma, Amoxicillina Acido clavulanico teva, Amoxicilline/Clavulaanzuur pch, Amoxicilline/Clavulaanzuur sandoz, Augmentin, Levmentin
|
J01CR02 | |
Pip/Taz VM fresenius SA, Piperacillin/Tazobactam Fresenius Kabi, Piperacillin/Tazobactam Stragen
|
J01CR05 |