Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Erytromycin (Versjon "Sist endret 18.01.2024"):
Egenskaper: Erytromycinbase er ikke syrestabil. Det produseres ulike varianter av erytromycin for å overkomme problemet med begrenset og variabel biotilgjengelighet ved peroral dosering, og dette har konsekvenser for doseringen. I det norske markedet selges erytromycinetylsuksinat som granulat til mikstur og erytromycinstearat tabletter.
Farmakokinetikk: Erytromycin som prodrug hydrolyseres etter absorpsjonen til aktiv substans. God penetrasjon til vev og kroppsvæsker. Høye vevskonsentrasjoner, spesielt i lungevev. Penetrerer i liten grad til cerebrospinalvæsken og hjernen. Erytromycin metaboliseres i leveren via CYP3A4 og ved metylering. Inaktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er 1–3 timer. Erytromycin er en kraftig hemmer av CYP3A4.
Generelt for makrolider (Versjon "Publisert 16.11.2016"):
Makrolidene bindes til bakterienes ribosomer og hindrer proteinsyntesen. Makrolidene er bakteriostatiske overfor stafylokokker, men baktericide overfor streptokokker inkludert S. pneumoniae. Erytromycin var det første makrolidet på det norske markedet og er fortsatt det midlet som forskrives mest. Erfaringsgrunnlaget for bruk av erytromycin er derfor omfattende, mens det er mindre data tilgjengelig for spiramycin, klaritromycin og azitromycin. Midlene har mange felles trekk, men er likevel såpass forskjellige at de har fått noe ulike bruksområder. Særlig azitromycin, men også klaritromycin gir høye konsentrasjoner intracellulært, og disse midlene er derfor særlig anvendelige mot intracellulære mikrober. Midlene forsvinner noe hurtigere enn tetrasykliner fra miljøet og gir moderat økoskygge.
Antibakterielt spektrum: Makrolidene virker vesentlig på grampositive kokker, men ikke enterokokker. God effekt mot visse mykoplasmaarter, klamydia, Bordetella, Rickettsia og Legionella. Utilstrekkelig klinisk dokumentasjon av effekt ved infeksjoner forårsaket av H. influenzae. Resistensutvikling forekommer relativt hyppig, og i de fleste tilfellene er det kryssresistens mellom makrolidene.
Følgende farmakokinetiske data ble funnet for erytromycinetylsuksinat hos barn yngre enn 4 måneder [Patamasucon]:
1 dose 10 mg/kg | Steady state 40 mg/kg | |
---|---|---|
Cmax (mikrogram/ml) | 1,1 ± 0,5 | 1,3 ± 0,2 |
Tmax (timer) | 1,8 ± 0,48 | 0,8 ± 0,11 |
t½ (timer) | 2,26 ± 0,41 | 2,42 ± 0,31 |
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Preparatomtale Preparatomtale
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Merknad |
---|
|
Bakterielle infeksjoner |
---|
|
Chlamydia trachomatis (inkludert neonatal konjunktivitt) |
---|
Behandling av dysmotilitet (prokinetisk middel) |
---|
|
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Basert på erytromycins farmakokinetikk skulle det ikke være nødvendig å justere dosen [Hartwig, Informatorium Medicamentorum, Preparatomtae].
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Gastrointestinale forstyrrelser (som magesmerter, kvalme og diaré), hypertrofisk pylorusstenose, arytmi, svekket leverfunksjon.
Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner i huden (erythema multiforme, Steven-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse) forekommer særlig hos barn i alle aldre [Preparatomtale].
Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok: (versjon "Sist endret 18.01.2024")
Vanligst: Flebitt ved intravenøs administrasjon, risikoen kan reduseres med langsommere injeksjonshastighet og mer fortynnet løsning.
Potensielt alvorlige: Erytromycin har vært assosiert med infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) hos spedbarn.
Generelt for makrolider:
Vanlige: Doseavhengige magesmerter, som skyldes stimulerende virking på glatt muskulatur i mage/tarm. Dette sees særlig ved bruk av erytromycin. Andre gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast og diaré forekommer også hyppig. Allergiske reaksjoner er sjeldne; de kan variere fra urtikaria til Stevens-Johnsons syndrom. Erfaringsgrunnlaget er lite, men det antas å være full kryssallergi.
Potensielt alvorlige: Alle makrolider, men særlig erytromycin, kan gi EKG‑forandringer inkludert forlenget QT‑intervall, ventrikulær takykardi og torsades de pointes. Effekten er doseavhengig. Hørselstap er rapportert, men sees sannsynligvis først og fremst ved høye doser og bruk over lengre tid. Levertoksisitet som hepatitt, intrahepatisk kolestase, hepatisk nekrose og leversvikt er sjeldne, men kan være fatale. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. alvorlige hudreaksjoner som erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Pseudomembranøs kolitt. For spiramycin er det rapportert sjeldne tilfeller av hemolytisk anemi hos pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (se forsiktighetsregler).
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Følgende informasjon er hentet fra SPC Erythromycin Panpharma 1 g infusjonsvæske, 19.08.2020.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Erytromycin (Versjon "Sist endret 18.01.2024"): Brukes med forsiktighet ved leversykdom, myasthenia gravis og ved hjertesykdom. Fare for legemiddelinteraksjoner.
Generelt for makrolider (Versjon "Publisert 16.11.2016"): Makrolider metaboliseres i leveren via cytokrom P-450 systemet gjennom isoenzymene CYP1A2 og CYP3A4. Makrolidene hemmer disse enzymene, og dermed også metabolismen av andre legemidler som omsettes av dem. Bruk av makrolider innebærer derfor en betydelig risiko for legemiddelinteraksjoner i form av økt konsentrasjon av bl.a. antiepileptika, ciklosporin, ergotamin, metylprednisolon, lovastatin, teofyllin, warfarin og en rekke andre legemidler. Samtidig vil bl.a. rifampicin og rifabutin virke induserende og dermed kunne redusere halveringstiden for bl.a. makrolider. Ved all forskrivning av makrolider må man ha oversikt over øvrig medikasjon og avveie fordeler og ulemper med forskrivningen, samt vurdere ev. dosejustering. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. For azitromycin og klaritromycin forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 10 mg/min). Pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (forekommer hos befolkningen i Afrika, rundt Middelhavet og i deler av Asia (bl.a. Afghanistan), men er sjelden hos nordeuropeere) bør ikke få spiramycin. Klaritromycin er muligens porfyrogent.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Makrolider | ||
---|---|---|
Amzolynic, Azithromycin hexal, Azitromax, Azitromicina Qualigen, Zithromax
|
J01FA10 | |
Clarilind, Clarithromycin, Clarithromycin Accord, Clarithromycin Teva, Clarithromycin accord, Clarithromycin al, Clarithromycin basics, Clarithromycin stada, Claritromicina accord, Claritromicina eg, Klacid, Klacid LA, Klacid OD, Klacid RM
|
J01FA09 |
Linkosamider | ||
---|---|---|
Clindamycin Abcur, Clindamycin Navamedic, Dalacin, Dalacin C, Sobelin
|
J01FF01 |
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.