Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om vankomycin oralt og parenteralt:
Vankomycin er et glykopeptidantibiotikum som har baktericid virkning gjennom å hemme celleveggsyntesen på et tidligere stadium enn betalaktamantibiotika. Vankomycin er et viktig reservemiddel mot grampositive mikrober med naturlig (enterokokker) eller ervervet (MRSA) resistens mot andre antibiotika. Absorberes nesten ikke etter peroral administrasjon og er derfor blitt brukt ved infeksjoner i mage-tarm-kanalen, f.eks. ved antibiotikaassosiert enterokolitt forårsaket av Clostridium difficile.
Vankomycin absorberes vanligvis ikke systemisk etter oral administrasjon. Betydelig oral absorpsjon kan forekomme i tilfeller med inflammatorisk tarmsykdom eller Clostridium difficile-indusert pseudomembranøs kolitt.
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Clostridium difficile-infeksjon |
---|
|
Enterokolitt som følge av stafylokokker og pseudomembranøs kolitt |
---|
|
GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om vancomycin oralt og parenteralt:
Vanlige: Smerter og tromboflebitt ved intravenøs administrasjon, risikoen kan reduseres med langsommere injeksjonshastighet (minst 1 time) og mer fortynnet løsning. Vevsnekrose ved ektravasal injeksjon. Tidligere ofte påvist såkalt Red Man Syndrome som er en infusjonsrelatert hypersensitivitetsreaksjon med raskt blodtrykksfall, rødhet og erytem på overkroppen. Sees vanligvis få minutter etter påbegynt infusjon, men kan også komme etter avsluttet infusjon med varighet av noen timer.
Potensielt alvorlige: Hypersensitivitetsreaksjoner/anafylaksi med fall i blodtrykk, stridor, pustevansker, urtikaria, kløe og muskelspasmer forekommer relativt hyppig. Også alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, eksfoliativ dermatitt og lineær IgA bulløs dermatose er rapportert. Pseudomembranøs diaré og kolitt, se L1.1 Bivirkninger og T1.6.2.1 Clostridium difficile enterokolitt. Både ototoksiske og nefrotoksiske bivirkninger kan forekomme. Ototoksisitet (skade på 8. hjernenerve) kan være forbigående eller permanent. Hematologiske reversible bivirkninger som nøytropeni, eosinofili og i enkelte tilfeller trombocytopeni.
Høyt forbruk av glykopeptider på avdelings- og sykehusnivå kan føre til økt forekomst av vankomycinresistente enterokokker (VRE). Dette gjelder spesielt peroral bruk av vankomycin.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om vancomycin oralt og parenteralt: Ingen oppgitt.
Oral administrasjon er ikke egnet for behandling av systemiske infeksjoner.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om vancomycin oralt og parenteralt:
Forsiktig ved nedsatt nyrefunksjon, hos premature og spedbarn og hos dialysepasienter. Bør unngås hos pasienter med nedsatt hørsel.
Krever konsentrasjonsbestemmelse. Forsiktighet ved samtidig bruk av andre nyre- og ototoksiske legemidler som aminoglykosider, amfotericin B, ciklosporin og furosemid.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Antibiotika | ||
---|---|---|
Fungizone
|
A07AA07 | |
Dificlir
|
A07AA12 | |
Neomycin amdipharm
|
A07AA01 | |
Gabbroral, Humatin
|
A07AA06 |
Imidazolderivater | ||
---|---|---|
A07AC01 |