(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for hele gruppen av fluorokinoloner)
Fluorokinolonene virker baktericid ved at de blokkerer bakterienes DNA-gyrase og hemmer DNA-syntesen.
Midlene har størst økoskygge av alle antimikrobielle midler. Man bør derfor begrense bruken av kinoloner.
Antimikrobielt spektrum: Ciprofloksacin og ofloksacin har et bredt antibakterielt spektrum som omfatter de fleste stammer av enterobakterier, Legionella og Haemophilus influenzae. Forekomsten av resistens mot fluorokinoloner har imidlertid økt betydelig hos Enterobacteriaceae (E. coli og Klebsiella spp.) gjennom de siste årene, både internasjonalt og i Norge. Ciprofloksacin har bedre effekt enn ofloksacin mot Pseudomonas aeruginosa. Pneumokokker, streptokokker og anaerobe mikrober er lite følsomme for ciprofloksacin og ofloksacin. De nyere fluorokinolonene levofloksacin og moksifloksacin har høyere aktivitet mot grampositive bakterier, til behandling av bl.a. luftveisinfeksjoner. Atypiske luftveisagens som Mycoplasma pneumoniae og Chlamydophilia pneumoniae er følsomme for fluorokinoloner. Stafylokokker er i utgangspunktet følsomme, men meticillinresistente gule og hvite stafylokokker vil ofte samtidig være resistente mot fluorokinoloner. I henhold til norske retningslinjer for antibiotikabruk skal fluorokinoloner ikke brukes som førstelinjebehandling, men reserveres til bruk ved behandlingssvikt eller kompliserte infeksjoner med kinolonfølsomme mikrober.
Følgende farmakokinetiske parametere har blitt observert [Bethell; Garcia–Prats]:
Parameter | |
---|---|
Cmax | 5,46 mg/L etter én enkeltdose på 7,5 mg/kg 8,97 mg/L etter 20 mg/kg (stabil tilstand) |
Tmax | 1,69-2,0 timer |
t½ | 3,49-4,33 timer |
Cl/F | 0,24–0,31 L/time/kg |
V | 1,45 L/kg (0,86–6,49) |
Ikke vurdert.
Alvorlige bakterielle infeksjoner |
---|
Infeksjoner ved cystisk fibrose |
---|
|
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
Halveringstiden for ofloksacin forlenges ved nedsatt nyrefunksjon. Dette øker risikoen for bivirkninger
Nevrologiske bivirkninger av kinoloner er hodepiner, svimmelhet, døsighet, parestesi, perifer nevropati, svekkelse av perifer sensorisk persepsjon, synsforstyrrelse og forvirring. Disse lidelsene er vanligvis reversible og doseavhengige. Det har blitt registrert sjeldne rapporter om kramper, særlig hos pasienter med en tidligere sykehistorie som omfatter epilepsi eller cerebrovaskulær insuffisiens.
Til hemodialyse og peritoneal dialyse: 50% av normal dose hver gang, og intervallet mellom to doser: 24 timer.
Kvalme, diaré, oppkast, magesmerter, hodepine, svimmelhet, allergiske hudreaksjoner, tromboflebitt, økte leverenzymverdier, unormal blodstatus, kramper, myalgi, artralgi, senebetennelse, avrevne sener, hallusinasjoner, søvnløshet, tretthet, kløe.
Dyreforsøk har vist at bruken av fluorokinoloner hos unge forsøksdyr førte til abnormaliteter i bruskdannelsen. Disse avvikene ble ikke påvist i studien som ble utført på små barn.
(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for hele gruppen av fluorokinoloner)
Vanlige: Gastrointestinale symptomer som kvalme, brekninger, magesmerter, diaré. Symptomer fra sentralnervesystemet som hodepine, tretthet, svimmelhet, søvnforstyrrelser, nedsatt reaksjonsevne. Utslett. Økning i leverenzymer. Moderat til alvorlig fotosensitivitet og -toksisitet. Soppinfeksjoner som skyldes endringer i mikrobefloraen. Øyedråper: forbigående øyesymptomer som brenning og stikking.
Potensielt alvorlige: Fluorokinoloner kan utløse kramper eller senke krampeterskelen. Psykotiske reaksjoner kan komme allerede etter første dose; i sjeldne tilfeller kan depresjon eller psykose utvikles til selvskadende atferd. Hallusinasjoner, polynevropati. Takykardi, forlenget QT-intervall, ventrikulær arytmi og torsades de pointes. Seneruptur, spesielt i akilles og noen ganger bilateralt, kan komme allerede de første par døgn etter oppstart. Risikoen kan være økt hos eldre og hos pasienter som samtidig behandles med kortikosteroider. Antibiotikaassosiert diaré som pseudomembranøs kolitt, kan komme også uker etter avsluttet behandling. For behandling se Clostridium difficile enterokolitt (i Norsk Legemiddelhåndbok, red. anm.).
Hypersensitivitetsreaksjoner/anfylaksi, inkludert alvorlige hudreaksjoner, som kan være livstruende. Krystalluri. Hemolytisk anemi, spesielt hos pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (se forsiktighetsregler). Økning av leverenzymene i blod forekommer relativt ofte, men alvorlige reaksjoner som levernekrose og livstruende leversvikt er sjelden.
Hypersensitivitet mot kinoloner, forlenget QTc-intervall, epilepsi, sene-lidelser knyttet til bruken av fluorokinoloner.
(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder hele gruppen av fluorokinoloner)
Epilepsi eller kjent nedsatt krampeterskel. Slagpasienter. Tidligere seneproblemer ved bruk av fluorokinoloner. Levofloksacin og moksifloksasin er kontraindisert hos barn og ungdom, gravide og ammende.
Forsiktighet må utvises når man gir kinoloner til barn i vekstfasen. Bruken skal begrenses til tilfeller hvor det ikke finnes andre behandlingsmuligheter.
I eksperimentelle dyreforsøk ble det observert artropati i varierende grad når svært store doser ble gitt til unge hunder. Disse bivirkningene har aldri blitt rapportert hos mennesker heller: fluorokinoloner brukes derfor i stadig større omfang til barn hvis det ikke finnes andre behandlingsmuligheter eller hvis det foreligger alvorlige kontraindikasjoner mot bruken av andre bredspektrede antibiotika.
Fluorokinoloner er “reserve” bakteriehemmende midler. For å forhindre at utviklingen av resistens, skal bruken begrenses til situasjoner hvor andre bakteriehemmende midler gir utilstrekkelige resultater.
Forsiktighet må utvises for barn som har tendens til kramper og for barn med en kjent risiko for forlengelse av QT-intervallet.
(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder hele gruppen fluorokinoloner)
Fluorokinolonene kan påvirke bruskdannelsen og bør derfor helst ikke brukes av barn/ungdom i vekstfasen. Levofloksacin og moksifloksacin er kontraindisert hos barn og ungdom i vekstfase. Fluorokinoloner bør brukes med forsiktighet av eldre pga. nedsatt utskillelse og økt risiko for bivirkninger, inkludert tendinitt og seneruptur. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, forlenget QT-intervall eller tidligere arytmi, bradykardi, ikke korrigert hypokalemi, klinisk relevant hjertesvikt eller myasthenia gravis. Pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel kan få hemolytisk anemi. Tilstanden forekommer hos befolkningen i Afrika, rundt Middelhavet og i deler av Asia inkludert Afghanistan, men sjelden hos nordeuropeere. Behandling med fluorokinoloner må derfor bare skje på streng indikasjon og da med lavest mulig dose.
Se melding fra Statens legemiddelverk om risiko for invalidiserende og langvarige bivirkninger av kinoloner.
Se Kjære helsepersonell-brev 2018 og Kjære helsepersonell-brev 2019
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Fluorokinoloner | ||
---|---|---|
Ciprofloxacin Actavis, Ciprofloxacin Navamedic, Ciproxin
|
J01MA02 | |
Levofloxacin, Levofloxacin Macure, Levofloxacin hameln, Tavanic
|
J01MA12 |