Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Generelt for angiotensinkonverterende enzymhemmere: Hemmer selektivt det angiotensinkonverterende enzym (ACE) og nedsetter derved omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II (karkontraherende) og nedbrytningen av bradykinin (vasodilaterende) som katalyseres av samme enzym. Effektene av ACE-hemmere skyldes først og fremst reduksjonen av angiotensin II. Økningen av bradykinin bl.a. med økt prostaglandinsyntese og NO-dannelse kan bidra til effektene. Reduksjonen av angiotensin II fører til økning av renin som ytterligere øker angiotensin I. Angiotensin I omdannes også av andre enzymer til angiotensin II og til angiotensin II-lignende peptider som har noen av de samme effektene som angiotensin II, men ikke alle. Det er mulig at disse metabolismeveiene av angiotensin I i noen grad begrenser og modifiserer virkningene av ACE-hemmere. Blodtrykket reduseres ved flere mekanismer.
Reduksjonen av angiotensin II nedsetter sympatikusaktiviteten. Det skjer en balansert dilatasjon av arterier og vener. Den perifere karmotstand reduseres. Frisettingen av aldosteron fra binyrene reduseres. Det fører til økt utskillelse av natrium og vann og nedsatt utskillelse av kalium og magnesium. Nyregjennomblødningen øker. Utøver dessuten cellulære protektive effekter i glomeruli.
ACE-hemmere har en gunstig hemodynamisk virkningsprofil og påvirker flere patogenetiske faktorer ved hjertesvikt, hypertensjon og hjerteinfarkt. Ved hjertesvikt reduseres lungekapillærtrykket, preload og afterload reduseres og hjertets minuttvolum øker. Hjertefrekvensen øker ikke. Myokardhypertrofi reduseres. Gir redusert remodellering av hjertet (særlig venstre ventrikkel), noe som bedrer hjertets pumpefunksjon. Minsker sekresjon av antidiuretisk hormon. Tørsten ved hjertesvikt reduseres.
ACE-hemmere reduserer dødeligheten hos pasienter med svekket venstre ventrikkelfunksjon etter hjerteinfarkt, hos pasienter med hjertesvikt med nedsatt systolisk funksjon og hos pasienter med gjennomgått infarkt uten svekket venstre ventrikkelfunksjon. Har også god symptomatisk effekt ved hjertesvikt. Bl.a. bedres skjelettmuskelfunksjonen.
ACE-hemmere reduserer morbiditet og mortalitet også ved hypertensjon og ved andre risikotilstander for hjerte- og karsykdom, spesielt er det gunstig å velge ACE-hemmere ved behandling av hypertensjon hos diabetikere. ACE-hemmere og AT1-reseptorantagonister har også god dokumentasjon i behandling og forebygging av mikroalbuminuri hos pasienter med hypertensjon eller diabetes. Sannsynligvis bør alle pasienter med diabetes ha behandling med ACE-hemmere eller AT1-reseptorantagonister. Det er nå god dokumentasjon for at ACE-hemmere har gunstige langtidseffekter også ved koronarsykdom. Samlet sett viser det seg at ACE-hemmere motvirker myokardial og vaskulær remodellering ved hjerte- og karsykdommer.
Klinisk kan det ikke gis strikte kriterier for valg av det ene midlet fremfor det andre i gitte situasjoner.
Studier tyder på at ACE-hemmere reduserer forekomsten av migreneanfall og behov for anfallsbehandling mot migrene, og at de derfor kan brukes som migreneprofylakse (ikke godkjent indikasjon). Dette er best dokumentert for lisinopril.
Enalaprilat t½ = 14–16 timer (studie hos barn i alderen 1 måned–16 år)
Enalaprilat t½ = 11±5 timer (studie hos barn i alderen < 1 år)
Enalaprilat: etter én enkeltdose tmax = 4–8 timer
Enalaprilat: etter gjentatte doser tmax = 3–4 timer
Enalapril: tmax = 1 time
Fra en studie med 10 barn under 1 år:
Barn under 20 dager omdanner enalapril saktere til enalaprilat. AUC per dose, normalisert per kg eller for kroppsoverflate, er imidlertid 5–6 ganger høyere enn hos barn > 20 dager.
Enalapril | Enalaprilat | |
Dilatert kardiomyopati-pasienter | ||
Tmax (time) | 1,7 | 4,6 |
Cmax (ng/ml/mg) | 203 | 155 |
Hjertesvikt-patienter | ||
Tmax (time) | 1,8 | 6,3 |
Cmax (ng/ml/mg) | 274 | 178 |
Kilde: SmPC Aqumeldi
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Hypertensjon, proteinuri |
---|
|
Hjertesvikt |
---|
|
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
ACE-hemmere reduserer det intraglomerulære filtrasjonstrykket og reduserer proteinuri. Dette betyr at de sannsynligvis har en beskyttende effekt på nyrefunksjonen på lengre sikt. I spesialisthelsetjenesten blir derfor ofte høyeste tolererte dose gitt ved nedsatt nyrefunksjon. Ved oppstart med ACE-hemmer, kan serumkreatininkonsentrasjonen øke som et resultat av redusert intraglomerulært filtrasjonstrykk.
25% av normal enkeltdose, og intervall mellom to doser: 12 timer. Juster deretter dosen, basert på effekt, til høyest mulig tolererte dose.
De mest hyppige legemiddelrelaterte bivirkningene rapportert hos barn var hoste (5,7 %), oppkast (3,1 %), mikroalbuminuri (3,1 %), hyperkalemi (2,9 %), hypotensjon (1,4 %) og postural svimmelhet (1,2 %). (SmPC Aqumeldi)
Også rapportert: Tap av smak, utslett, leukopeni.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Generelt for angiotensinkonverterende enzymhemmere: Relativt hyppige ved moderate og store doser, mens små doser vanligvis tolereres godt. Tørrhoste er relativt vanlig, særlig om natten og særlig hos kvinner (kan forsvinne ved dosereduksjon). Denne bivirkningen skyldes sannsynligvis økning av bradykinin og andre inflammasjonsmediatorer. Redusert smakssans (doseavhengig). Tretthet, asteni, kvalme, hypotensjon (inkludert ortostatisk), svimmelhet og hodepine. Stomatitt. Økte leverenzymer. Eksantem, kløe, fotosensibilisering, angioødem og feber. Økning av serum-kalium. Risiko for betydelig økning av serum-kreatinin hos pasienter med generell arteriosklerose pga. hyppig forekomst av nyrearteriestenose. Risikopasienter er også menn med prostatisme og eldre pasienter med risiko for dehydrering. Akutt uremiutvikling samt kaliumstigning kan skje hos disse. Levkopeni. Agranulocytose er rapportert ved bruk av kaptopril.
Det foreligger ikke data om bruk etter nyretransplantasjon.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Generelt om Angiotensinkonverterende enzymhemmere: Graviditet. Alvorlig aorta- eller mitralstenose. Nyresvikt med hyperkalemi.
Barnet skal være adekvat hydrert. Vis forsiktighet i kombinasjon med diuretika. Monitorer nyrefunksjon og kalium.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om Angiotensinkonverterende enzymhemmere:
Generelt om angiotensinkonverterende enzymhemmere: Den initiale blodtrykksreduksjon kan være svært kraftig etter saltfattig kost, ved salttap (svetting, brekninger, diaré), ved diuretikabehandling og hos dialysepasienter. Kan unngås ved dosereduksjon eller forbigående seponering av diuretika når man starter behandling med ACE-hemmer, og/eller ved anvendelse av lav initial dose. Kontroll av nyrefunksjon med kreatininbestemmelse før behandling og etter 14 dager. ACE-hemmere kan gi noe økt serum-kreatinin. Ved mer enn 30 % økning må dosereduksjon vurderes. Vær oppmerksom på at i noen tilfeller skyldes betydelig kreatininstigning hypovolemi, slik at man da skal redusere diuretikadosen. Kontroll av natrium og kalium i serum under behandling. Uventet stort blodtrykksfall kan gi mistanke om ensidig nyrearteriestenose. Blodtrykksfallet varer betydelig lenger med enalapril, lisinopril, prandolapril, ramipril og i mindre grad zofenopril enn med kaptopril. ACE-hemmere er indisert ved renovaskulær hypertensjon, men må brukes ved forsiktighet (risiko for forverret nyrefunksjon) med kontroll av kreatinin og kalium. Forsiktighet må også utvises ved perifer arteriesykdom fordi det da er betydelig økt forekomst av nyrearteriestenose. Både glomerulær og systemisk hypotensjon kan gi nyreskade ved overbehandling med ACE-hemmere. Glomerulonefritt er observert. Risiko for cerebral iskemi hos pasienter med carotisstenose.
Brukes med forsiktighet hos pasienter med systolisk blodtrykk under 100 mm Hg (lav startdose). ACE-hemmere er generelt kontraindisert ved alvorlige klaffestenoser (brukes dog av og til ved disse tilstandene etter nøye vurdering; spesialistoppgave). Hos pasienter med nyrearteriestenose eller manifest nyresvikt (kreatinin > 200 μmol/l) kan ACE-hemmere forverre nyrefunksjonen betydelig og føre til farlig hyperkalemi. Særlig forsiktighet bør utvises ved kombinasjonsbehandling med aldosteronantagonist. Dobbel blokade av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) ved kombinasjon av ACE-hemmere, angiotensin-II reseptorantagonister eller renin-hemmer (aliskiren) er forbundet med høyere frekvens av bivirkninger som hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkludert akutt nyresvikt), sammenlignet med behandling med ett enkelt legemiddel som påvirker RAAS. Slike kombinasjoner frarådes derfor. Hvis kaliumsparende diuretika gis samtidig med en ACE-hemmer, må det gjøres under nøye kontroll av serum-kalium. Skal ikke brukes sammen med NSAID pga. risiko for forverring av nyrefunksjon og motvirkning av behandlingseffekten. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke klarlagt.
Kontroll og oppfølging: Serum-natrium, serum-kalium og nyrefunksjon bør kontrolleres regelmessig. Ved betydelig nedsatt nyrefunksjon bør denne kombinasjonen ikke brukes, i stedet anvendes kombinasjon ACE-hemmer og slyngediuretikum.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
ACE-hemmere, usammensatte preparater | ||
---|---|---|
C09AA07 | ||
Captopril Viatris, Captopril abz, Kaptopril SA
|
C09AA01 | |
Lisinopril ratiopharm, Zestril
|
C09AA03 | |
Ramipril Actavis, Ramipril Hexal, Triatec
|
C09AA05 |