(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok)
Behandlingseffekten er den samme ved bruk av kombinasjonspreparat som ved å bruke enkeltkomponentene (samtidig), men compliance antas å øke. Kombinasjonen av langtidsvirkende beta-2-adrenergika og inhalasjonsglukokortikoider har synergistisk effekt.
Generelt for adrenerge beta-2-reseptoragonister (formoterol): Hovedsaklig bronkodilatatorisk effekt via relaksasjon av bronkialmuskulatur. Mindre fremtredende tilleggseffekter: stimulerer mukociliær transport, reduserer karpermeabilitet, kan hemme mediatorfrigjøring fra mastceller og basofile granulocytter. Virkningen på hjertet er liten i terapeutiske doser. Det er forskjell på de enkelte midlene mht. hvor raskt effekten kommer og hvor lenge den varer etter inhalasjon:
For de raskt- og kortvirkende inntrer effekten etter noen minutter og varer fra 4–6 timer (salbutamol, terbutalin)
Effekten av formoterol inntrer etter få minutter og varer i ca. 12 timer
Effekten av salmeterol inntrer etter 10–20 minutter og varer i minst 12 timer
Effekten av vilanterol inntrer etter 15 minutter og varer > 24 timer
Bambuterol finnes bare til peroral bruk (tabletter). Det er en prodrug til terbutalin og har lang virkningstid (minst 24 timer). Salbutamol og terbutalin finnes også til peroral administrasjon; terbutalin også som injeksjonsvæske. Kortvarige adrenerge beta-2-agonister har bare symptomatisk effekt og skal bare brukes ved behov. NB! Voksne som har behov for mer enn 3 inhalasjoner beta-2-agonister i løpet av en uke eller har nattlige astmasymptomer, skal bruke inhalasjonsglukokortikoider regelmessig som profylakse. Pasienten skal i tillegg alltid ha med seg et inhalasjonspreparat av salbutamol eller terbutalin for å behandle akuttanfall som måtte komme. Regelmessig bruk av disse midlene uten samtidig bruk av inhalasjonsglukokortikoider er uheldig.
Generelt for inhalasjonsglukokortikoider (beklometason): Inhalasjonsglukokortikoidene er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser.
Følgende farmakokinetiske parametere har blitt funnet ved bruk av et 200/24 µg kombinasjonspreparat til barn i alderen 6–11 år [Chawes 2014] [Govoni 2015]:
Beklometason-17-monopropionat
Aerosolinhalasjon med inhalasjonskammer | Inhalasjonspulver |
|
Gjennomsnittlig Cmax (pg/ml) | 572 ± 214 | 740 ± 224 |
Median tmax (time) | 0,5 | 0,5 |
Gjennomsnittlig t1/2 (time) | 2,1 ± 1,0 | 2,6 ± 0,7 |
Formoterol
Aerosolinhalasjon med inhalasjonskammer | Inhalasjonspulver | |
Gjennomsnittlig Cmax (pg/ml) | 19,1 ± 6,8 | 74,7 ± 20,2 |
Median tmax (time) | 0,5 | 0,3 |
Gjennomsnittlig t1/2 (time) | 4,3 ± 1,7 | 3,6 ± 0,7 |
Inhalasjonspulver: I følge Chawes (2014) var systemisk eksponering for formoterol etter bruk av inhalasjonspulver fordoblet hos barn i alderen 6-11 år sammenlignet med voksne. Tilsvarende var systemisk eksponering etter halvert dose beklometason sammenlignbar med full dose hos voksne (200/24 mikrogram versus 400/24 mikrogram).
Inhalasjonsaerosol: Govoni (2015) viser at systemisk eksponering for formoterol etter bruk av inhalasjonsaerosol hos barn i alderen 6-11 år tilsvarte den for voksne. Systemisk eksponering for beklometason var halvert sammenliknet med voksne, noe som samsvarer med den halverte dosen gitt til barn (200/24 mikrogram versus 400/24 mikrogram). Systemisk eksponering for beklometason og formoterol ved bruk av inhalasjonsaerosol var den samme for ungdom og voksne.
Følgende farmakokinetiske parametere ble funnet ved bruk av 400/24 mikrogram kombinasjonspreparat til ungdom i alderen 12–17 år [Chawes 2014] [Govoni 2015]:
Beklometason-17-monopropionat
Aerosolinhalasjon med inhalasjonskammer | Inhalasjonspulver |
|
Gjennomsnittlig Cmax (pg/ml) | 878 ± 320 | 998 |
Median tmax (time) | 0,5 | 0,5 |
Gjennomsnittlig t1/2 (time) | 3,0 ± 0,7 | 2,6 |
Formoterol
Aerosolinhalasjon med inhalasjonskammer | Inhalasjonspulver |
|
Gjennomsnittlig Cmax (pg/ml) | 21,4 ± 7,1 | 52,3 ± 18,3 |
Median tmax (time) | 0,5 | 0,3 |
Gjennomsnittlig t1/2 (time) | 4,6 ± 1,4 | 4,0 ± 0,9 |
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Anbefalt legemiddelform og inhalasjonsutstyr ift. alder:
≥ 6 år: Aerosol, inhalasjonspulver (evt. inhalasjonskammer med munnstykke eller maske).
For mer informasjon, se "Valg av legemiddelform og praktiske råd; Legemidler til inhalasjon".
Se også demonstrasjonsvideoer på bruk av inhalatorer i Felleskatalogen.
Forebygging av sopp i munn og ansikt: Etter inhalasjon anbefales det å skylle munnen med vann og deretter spytte ut. Barn som ikke klarer å spytte ut kan svelge vannet. Ved evt. bruk av maske, vask ansiktet etter inhalasjon.
Astma |
---|
Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.
(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok)
Generelt for adrenerge beta-2-reseptoragonister (formoterol): Tremor, perifer vasodilatasjon med nasalstenose. Hypokalemi kan opptre. Takykardi forekommer, som følge av perifer vasodilatasjon eller direkte effekt på hjertet.
Generelt for inhalasjonsglukokortikoider (beklometason): Alt i alt har inhalasjonsglukokortikoidene en meget gunstig bivirkningsprofil. De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, undertiden også lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munnen med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Om systemisk glukokortikoidbehandling blir erstattet med lokal behandling, kan allergiske nese‑ og øyeplager gjøre seg gjeldende. I slike tilfeller kan et antihistamin være indisert. Ved høye doser over lengre tid kan disse midlene gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
Ingen informasjon.
Inhalasjonspreparat med styrke 200/6 mikrogram anbefales ikke til barn, grunnet en relativt høy dose inhalert kortikosteroid sammenlignet med mengden langtidsvirkende β2-agonist.
(Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok)
Generelt for adrenerge beta-2-reseptoragonister (formoterol): Ved systemisk tilførsel må forsiktighet utvises ved tyreotoksikose, hypertensjon og koronar hjertesykdom. Det samme gjelder ved inhalasjon av store doser. Risikoen for hypokalemi øker ved samtidig bruk av xantinderivater, glukokortikoider, diuretika og hypoksi. Midlene øker risiko for hyperglykemi hos diabetikere.
Generelt for inhalasjonsglukokortikoider: Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen. Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og om mulig forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevante systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Selektive beta-2-agonister | ||
---|---|---|
Oxis Turbuhaler
|
R03AC13 | |
Airomir, Airomir Autohaler, Buventol Easyhaler, Salbutamol arrow, Salbutamol breath, Sultanol fertiginhalat, Ventoline
|
R03AC02 | |
Serevent
|
R03AC12 | |
Bricanyl Turbuhaler
|
R03AC03 |
Adrenergika i kombinasjon med kortikosteroider eller andre legemidler, ekskl. antikolinergika | ||
---|---|---|
R03AK11 | ||
Bufomix Easyhaler, DuoResp Spiromax, Symbicort, Symbicort Forte Turbuhaler, Symbicort Mite Turbuhaler, Symbicort Turbuhaler
|
R03AK07 | |
Airflusal Forspiro, Salmeterol/Fluticasone Cipla, Salmeterol/Fluticasone Neutec, Salmex, Seretide, Seretide Diskus
|
R03AK06 | |
Relvar Ellipta
|
R03AK10 |