Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.
Ingen informasjon
Ikke vurdert.
Onkologiske tilstander |
---|
|
GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Doksorubicin er sterkt lokalirriterende og gir alvorlig lokal vevsnekrose dersom det kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Feber. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Beinmargstoksisiteten er kraftig og på kort sikt den dosebegrensende bivirkning. Nøytropeni er mest uttalt, med laveste verdier etter ca. 7–14 dager.
Kardiotoksisiteten manifesterer seg både som akutte komplikasjoner og som progressiv kardiomyopati. Under infusjonen, og noen timer til døgn etterpå, kan det oppstå ledningsforstyrrelser med arytmier og i sjeldne tilfeller et perikarditt-/myokardittsyndrom med akutt stuvningssvikt. Disse reaksjonene er som regel forbigående. Vanligere og mer alvorlig er en progressiv myokardskade, der de kliniske symptomene utvikler seg snikende og ofte debuterer lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Uakseptabel hyppighet av hjertemuskelskade opptrer ved totale kumulative doser på 300–550 mg/m2 kroppsoverflate ved vanlige regimer (lavest hos barn) og 750 mg/m2 ved palliativ lavdosebehandling. Risikoen øker ved preeksisterende hjertesykdom eller behandling som rammer hjertet, bl.a. stråling mot mediastinum. Barn er spesielt sensitive for kardiotoksisiteten. Hos barn bør kumulativ doksorubicindose ikke overstige 350 mg/m2. Overholdes maksimale kumulative doser, er progressiv kardiomyopati sjelden.
Andre bivirkninger: Alopeci er hyppig, men reversibel. Rød urin den første tiden etter infusjonen skyldes fargen i legemiddel/metabolitt (ikke hematuri).
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Uttalt myelosuppresjon av tidligere behandling med andre cytostatika eller ved strålebehandling. Oppnådd grense for kumulativ dosering (må vurderes i lys av nytteeffekt hos den enkelte pasient og alternative terapimuligheter ved palliativ behandling).
Ekstravasasjon: påfør øyeblikkelig kalde kompresser, i minst 6 timer. Gjenta dette i 1 uke, 4 ganger daglig i 20 minutter. I alvorlige tilfeller, kan såreksisjon være nødvendig.
Urinen kan være rødfarget.
Generelle cytostatika: en rekke cytostatika kan utløse overømfintlighetsreaksjoner. Et nødssett (som inneholder epinefrin, klemastin og hydrokortison) skal være tilgjengelig på behandlingsrommet. Nødssettet inneholder også spesifikke motgifter.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Unngå ekstravasal infusjon! Observer grensene for kumulativ dosering. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon.
Kontroll og oppfølging: Vurder kardial status før, under og etter behandling med doksorubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? EKG er ikke tilstrekkelig for å oppdage begynnende myokardskade. Bedre sensitivitet oppnås ved ekkokardiografi og myokardscintigrafi. Spesielt hos barn kan det være riktig å følge hjertets tilstand ved regelmessig bruk av ekkokardiografi, både under behandlingen for å kunne stoppe antrasyklinmedikasjon ved minste tegn til myokardskade (også før vanlig akseptert kumulativ dosegrense) og etter endt behandling frem til gjennomgått pubertet.
Blodbildet må kontrolleres før og regelmessig under behandling. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før og etter behandling.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Antracykliner og lignende substanser | ||
---|---|---|
Cerubidin
|
L01DB02 | |
Idarubicin Accord, Zavedos, Zavedos Oral
|
L01DB06 | |
Mitoxantron Ebewe
|
L01DB07 |
Andre cytotoksiske antibiotika | ||
---|---|---|
Bleomycin Baxter
|
L01DC01 |