Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Klaritromycin er et derivat av erytromycin.
Fra gruppeomtale om makrolider:
Makrolidene bindes til bakterienes ribosomer og hindrer proteinsyntesen. Makrolidene er bakteriostatiske overfor stafylokokker, men baktericide overfor streptokokker inkludert S. pneumoniae. Erytromycin var det første makrolidet på det norske markedet og er fortsatt det midlet som forskrives mest. Erfaringsgrunnlaget for bruk av erytromycin er derfor omfattende, mens det er mindre data tilgjengelig for spiramycin, klaritromycin og azitromycin. Midlene har mange felles trekk, men er likevel såpass forskjellige at de har fått noe ulike bruksområder. Særlig azitromycin, men også klaritromycin gir høye konsentrasjoner intracellulært, og disse midlene er derfor særlig anvendelige mot intracellulære mikrober. Midlene forsvinner noe hurtigere enn tetrasykliner fra miljøet og gir moderat økoskygge (se L1.1 Bivirkninger).
Antibakterielt spektrum makrolider: Makrolidene virker vesentlig på grampositive kokker, men ikke enterokokker. God effekt mot visse mykoplasmaarter, klamydia, Bordetella, Rickettsia og Legionella. Utilstrekkelig klinisk dokumentasjon av effekt ved infeksjoner forårsaket av H. influenzae. Resistensutvikling forekommer relativt hyppig, og i de fleste tilfellene er det kryssresistens mellom makrolidene.
Biotilgjengelighet: 50 %.
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Bakterielle infeksjoner |
---|
|
Infeksjoner ved cystisk fibrose |
---|
|
Behandling av H. pylori (trippelterapi) |
---|
|
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
Milde gastrointestinale bivirkninger oppstår ofte ved oral administrasjon.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok:
I tillegg til de vanlige bivirkninger ved makrolider, er det en del pasienter som klager over (doserelatert) metallsmak.
Fra gruppeomtale om makrolider:
Vanlige: Doseavhengige magesmerter, som skyldes stimulerende virking på glatt muskulatur i mage/tarm. Dette sees særlig ved bruk av erytromycin. Andre gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast og diaré forekommer også hyppig. Allergiske reaksjoner er sjeldne; de kan variere fra urtikaria til Stevens–Johnsons syndrom. Erfaringsgrunnlaget er lite, men det antas å være full kryssallergi.
Potensielt alvorlige: Alle makrolider, men særlig erytromycin, kan gi EKG‑forandringer inkludert forlenget QT‑intervall, ventrikulær takykardi og torsades de pointes. Effekten er doseavhengig. Hørselstap er rapportert, men sees sannsynligvis først og fremst ved høye doser og bruk over lengre tid. Levertoksisitet som hepatitt, intrahepatisk kolestase, hepatisk nekrose og leversvikt er sjeldne, men kan være fatale. Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner, inkl. alvorlige hudreaksjoner som erythema multiforme, Stevens–Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Pseudomembranøs kolitt (se L1.1 Bivirkninger og T1.6.2.1 Clostridium difficile enterokolitt). For spiramycin er det rapportert sjeldne tilfeller av hemolytisk anemi hos pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (se forsiktighetsregler).
Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Fra gruppeomtale om makrolider:
Makrolider metaboliseres i leveren via cytokrom P-450 systemet gjennom isoenzymene CYP1A2 og CYP3A4. Makrolidene hemmer disse enzymene, og dermed også metabolismen av andre legemidler som omsettes av dem. Bruk av makrolider innebærer derfor en betydelig risiko for legemiddelinteraksjoner i form av økt konsentrasjon av bl.a. antiepileptika, ciklosporin, ergotamin, metylprednisolon, lovastatin, teofyllin, warfarin og en rekke andre legemidler. Samtidig vil bl.a. rifampicin og rifabutin virke induserende og dermed kunne redusere halveringstiden for bl.a. makrolider. Ved all forskrivning av makrolider må man ha oversikt over øvrig medikasjon og avveie fordeler og ulemper med forskrivningen, samt vurdere ev. dosejustering. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk.
Forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon. For azitromycin og klaritromycin forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR < 10 mg/min). Pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (forekommer hos befolkningen i Afrika, rundt Middelhavet og i deler av Asia (bl.a. Afghanistan), men er sjelden hos nordeuropeere) bør ikke få spiramycin. Klaritromycin er muligens porfyrogent.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Makrolider | ||
---|---|---|
Amzolynic, Azithromycin hexal, Azitromax, Azitromicina Qualigen, Zithromax
|
J01FA10 | |
Abboticin, Eritromicin belupo, Ery-Max, Erythrocin, Erythrocine, Erythromycin Panpharma, Erythromycin brown & burk, Erythromycin strides
|
J01FA01 |
Linkosamider | ||
---|---|---|
Clindamycin Abcur, Clindamycin Navamedic, Dalacin, Dalacin C, Sobelin
|
J01FF01 |