Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Hos barn i alderen 6 til 11 år, er eksponeringen til én enkeltdose på 15, 30 eller 60 mg med feksofenadin proporsjonell og kan sammenlignes med én enkeltdose på henholdsvis 30, 60 mg eller 120 mg til voksne. En dose på 30 mg to ganger daglig hos barn fører derfor til en lignende AUC og Cmax som de man finner for voksne med en dose på 120 mg én gang om dagen.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥ 50 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR 30-50 ml/min/1,73 m2: 50% av normal reverseringsdose, og justering av doseintervall er ikke nødvendig.
GFR 10-30 ml/min/1,73 m2: 50 % av normal reverseringsdose, og justering av doseintervall er ikke nødvendig.
GFR < 10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis. Vurder bruken og avgjør dose per pasient.

Kliniske konsekvenser: Ved nedsatt nyrefunksjon kan Cmax og halveringstid (t1/2) for feksofenadin øke. Dette øker risikoen for bivirkninger.

Kliniske effekter: Forlengelse av QTc-intervall kan forekomme. Ytterligere mulige bivirkninger på sentralnervesystemet.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av Histamin H₁-antagonister:

• Førstegenerasjons antihistaminer: Sedasjon sees hyppig og kommer i tillegg til nedsatt allmenntilstand og tretthet som sykdommen selv kan gi, spesielt hos barn og unge. Legemidlene har også antikolinerg effekt som kan gi plagsom munntørrhet. Både alimemazin og prometazin er fentiazinderivater, og bivirkninger som er karakteristiske for denne type midler f.eks. ekstrapyramidale symptomer, kan forekomme. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med alimemazin og prometazin.
• Annen- og tredjegenerasjons antihistaminer: Sedasjon forekommer, men er mindre uttalt enn for førstegenerasjons antihistaminer. Sedasjon og tretthet opptrer oftest ved forhøyet dosering. Makrolidantibiotika, ketokonazol eller andre imidazolderivater hemmer metabolismen av ebastin og loratadin, og forlenget QT-intervall er rapportert for ebastin i kombinasjon med erytromycin/ketokonazol. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, hodepine og gastrointestinale plager (kvalme, smerter, diaré). De to nyeste (tredjegenerasjons) antihistaminene levocetirizin og desloratadin ser ikke ut til å passere blod-hjerne-barrieren. Det er heller ingen holdepunkter for at disse påvirker hjertets ledningsapparat.
• Lokale antihistaminer: Kan gi lokal irritasjon. 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av Histamin H₁-antagonister:
Risiko for høye plasmakonsentrasjoner ved nedsatt lever‑ og nyrefunksjon. Varsomhet med førstegenerasjons antihistaminer bør utvises hvor antikolinerg effekt er uheldig, f.eks. ved trangvinkelglaukom, prostatahypertrofi, demens, ved samtidig bruk av andre antikolinergt virkende legemidler og midler med sentralnervøst dempende effekt, spesielt hos eldre. Må heller ikke brukes ved forgiftninger med antikolinergika. Antikolinergika kan gi nedsatt tåreflod og problemer i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Førstegenerasjons antihistaminer er klassifisert som spesielt trafikkfarlige.

Mindre egnet til kombinasjon med metoklopramid og antipsykotika pga. økt bivirkningsrisiko (kvalmebehandling).

Informasjon til pasient:
Forsiktighet med alkohol og andre sentralt dempende stoffer. Forsiktighet med bilkjøring o.l., spesielt initialt. Dette gjelder først og fremst ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, men til en viss grad også for annengenerasjonsmidlene.

Interaksjoner

• Respirasjonsorganer
• Antihistaminer til systemisk bruk

Antihistaminer til systemisk bruk

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. sanofi-aventis Netherlands B.V., SPC Telfast 30 mg (RVG 28085) 4 nov 2013, www.cbg-meb.nl
2. Nederlandse Vereniging voor Dermatologie en Venereologie, Richtlijn Chronische spontane urticaria., www.ndvd.nl, 03-12-2015
3. Zuberbier T, et al, The EAACI/GA(2) LEN/EDF/WAO Guideline for the definition, classification, diagnosis, and management of urticaria: the 2013 revision and update,, Allergy,, 2014, Jul;69(7), 868-87
4. NKFK Werkgroep nierfunctiestoornissen, Extrapolatie van KNMP risico analyse "Verminderde nierfunctie" voor volwassenen naar kinderen, 20 Dec 2021

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Overdose