Peginterferon alfa-2a

Generisk navn
Peginterferon alfa-2a
Handelsnavn
Pegasys
ATC-kode
L03AB11
Doseringer
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper (PK/PD)

Regulatorisk status
Tilgjengelige preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Respons på interferon alfa-2 ved malign sykdom antas hovedsakelig å være en følge av dels antiproliferativ effekt direkte på tumorceller, og dels stimulering av immunforsvaret (bl.a. aktivering av cytotoksiske T‑lymfocytter og NK‑celler (= natural killer cells)), men andre mekanismer kan også være involvert, bl.a. celledifferensiering og hemning av angiogenese. Respons sees ved flere solide tumores og levkemier, men bruksområdet er fortsatt ikke klarlagt. Interferon alfa‑2 foreligger som to nær beslektede varianter, a og b. I tillegg foreligger begge som modifiserte former med en kovalent bundet polyetylenglykolgruppe i molekylet, peginterferon a og b. Modifisering gir en forlenget halveringstid, men i prinsippet samme effekt.

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Ikke vurdert.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Pegasys inj, oppl 135 mikrog/sprøyte
Pegasys inj, oppl 180 mikrog/sprøyte

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Kronisk hepatitt B
  • Subkutant
    • 3 år til 18 år
      [1]

      • BSA 0,54–0,74 m²: 65 mikrogram/uke
        BSA 0,75–1,08 m²: 90 mikrogram/uke
        BSA 1,09–1,51 m²: 135 mikrogram/uke
        BSA     > 1,52 m²: 180 mikrogram/uke

      • Dosejusteringer

        Toksisitet Juster dosen Avbryt behandling
        Nøytropeni Nøytrofile 0,5 til 0,75 x 10E9/liter: 1. dosereduksjon
        Nøytrofile 0,25 til 0,5 x 10E9/liter: avbryt dosen til nøytrofile er > 1 x 10E9/liter og gjenoppta med 2. dosereduksjon        		 Nøytrofile < 0,25 x 10E9/liter
        Trombocytopeni Trombocytter 25 til 50 x 10E9/liter: juster til 2. dosereduksjon

        		 Trombocytter < 25 x 10E9/liter
        Forhøyet ALAT ALAT-verdier 5 til 10 ganger øvre normalgrense: 1. dosereduksjon ALAT-verdier > 10 ganger øvre normalgrense

         

        Startdose 1. dosereduksjon 2. dosereduksjon 3. dosereduksjon
        65 mikrogram 45 mikrogram 30 mikrogram 20 mikrogram
        90 mikrogram 65 mikrogram 45 mikrogram 20 mikrogram
        135 mikrogram 90 mikrogram 65 mikgrogram 30 mikrogram
        180 mikrogram 135 mikrogram 90 mikrogram 45 mikrogram
Kronisk hepatitt C-infeksjon
  • Subkutant
    • 5 år til 18 år
      [1]

      • BSA 0,71–0,74 m²: 65 mikrogram/uke
        BSA 0,75–1,08 m²: 90 mikrogram/uke
        BSA 1,09–1,51 m²: 135 mikrogram/uke
        BSA     > 1,52 m²: 180 mikrogram/uke

      • Dosejusteringer

        Toksisitet Juster dosen Avbryt behandling
        Nøytropeni Nøytrofile 0,5 til 0,75 x 10E9/liter: 1. dosereduksjon
        Nøytrofile 0,25 til 0,5 x 10E9/liter: avbryt dosen til nøytrofile er > 1 x 10E9/liter og gjenoppta med 2. dosereduksjon        		 nøytrofile < 0,25 x 10E9/liter
        Trombocytopeni trombocytter 25 til 50 x 10E9/liter: juster til 2. dosereduksjon

        		 trombocytter < 25 x 10E9/liter
        Forhøyet ALAT ALAT-verdier 5 til 10 ganger øvre normalgrense: 1. dosereduksjon ALAT-verdier > 10 ganger øvre normalgrense

         

        Startdose 1. dosereduksjon 2. dosereduksjon 3. dosereduksjon
        65 mikrogram 45 mikrogram 30 mikrogram 20 mikrogram
        90 mikrogram 65 mikrogram 45 mikrogram 20 mikrogram
        135 mikrogram 90 mikrogram 65 mikrogram 30 mikrogram
        180 mikrogram 135 mikrogram 90 mikrogram 45 mikrogram

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Bivirkninger spesifikke for barn

Ved infeksjon med HCV, i kombinasjonsbehandling med ribavirin:

Svært vanlig (> 10 %): influensalignende symptomer (91 %), søvnløshet, utmattelse, irritabilitet, nedsatt matlyst, hodepine (64 %), gastrointestinal sykdom (56 %), smerte i skjelettmuskler, utslett, kløe, alopesi, og reaksjon på injeksjonsstedet (45 %).

Vanlig (1–10 %): feber, influensa, infeksiøs mononukleose, faryngitt eller nasofaryngitt (grunnet Streptococcus), candidiasis, tannabscesser, sti, (viral) gastroenteritt, urinveisinfeksjon, svimmelhet, oppmerksomhetsforstyrrelser, migrene, unormal adferd, sinne, aggresjon, ADHD, angst, depresjon, hallusinasjoner, dyspné, neseblødning, (aftøs) stomatitt, kvalme, magesmerter, øyeirritasjon, smerte eller kløe i øyet, retina; eksudater, redusert synsskarphet, midlertidig blindhet, øreverk, hovent ansikt, medisinutslett, dysuri, inkontinens, vaginal utflod, ryggsmerter, smerter i armer og ben, anemi, hyperglykemi, og type 1 diabetes mellitus. Lokalt: hematom på injeksjonsstedet.

Også rapportert: veksthemming, reduksjon i hemoglobin, nøytrofile og trombocytter.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Influensalignende symptomer som feber, frysninger, hodepine, artralgier, myalgier og slapphet er vanlig, men krever sjelden seponering. Cytopenier er relativt vanlig og kan kreve dosereduksjon. Ellers er det rapportert kvalme, brekninger, hudaffeksjon med dermatitt, kløe, alopeci, tretthet, svakhet og i alvorlige tilfeller forvirringstilstander, kramper, depresjon. Autoimmune reaksjoner kan også forekomme og da spesielt autoimmun tyreoiditt med funksjonsforandringer fra thyreoidea. Effektene synes å være reversible ved seponering. Myelosuppresjon er vanlig. Affeksjon av hjerte (infarkt er beskrevet), lever og nyrer forekommer også. Astmatiske reaksjoner. Netthinneforandringer inklusive blødninger (sjelden). Psykiske bivirkninger som depresjon kan også forekomme.

Kontraindikasjoner spesifikke for barn

  • Barn yngre enn 3 år (grunnet risikoen for fatal toksisk effekt og anafylaktisk respons på benzylalkohol i injeksjonsvæsken)
  • Eksisterende eller tidligere alvorlig psykiatrisk lidelse (alvorlig depresjon, selvmordsadferd) hos barn og ungdom

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Alvorlig hjerte-, nyre- eller leversykdom. Epilepsi. Transplanterte pasienter som får immunsuppressiva.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Bruk hos barn fører til vekttap og veksthemming. Hos flere av pasientene, gikk veksten tilbake til vekstkurven ved baselinje (6 år etter behandling). Mengden tilgjengelige data er ikke tilstrekkelig til å konkludere at veksthemming alltid er reversibel. Risikoen for veksthemming bør veies opp mot sykdommens karakter hos barnet, slik som bevis for sykdomsprogresjon (særlig fibrose), komorbiditeter som kan ha negativ påvirkning av sykdomsprogresjon (slik som samtidig HIV-infeksjon) og prognostiske responsfaktorer (slik som HCV-genotype og viral belastning). Når det er mulig, bør barnet behandles etter puberteten for å redusere risikoen for veksthemming. Det er ingen data på langtidseffekter på kjønnsmodning.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Felles for interferon- og peginterferon, alfa 2a og 2b: Pasienter med koronarinsuffisiens, psoriasis eller redusert leverfunksjon. Forsiktig ved lungesykdom, trombosetendens, myelosuppresjon og psykisk sykdom.
Kontroll og oppfølging: Blodbildet, leverenzymer og thyreoideaparametre kontrolleres regelmessig. EKG ved hjertesykdom og hypertensjon. Oftalmoskopi hos pasienter med diabetes mellitus eller hypertensjon.

Immunstimulerende midler

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Kolonistimulerende midler

Filgrastim

Accofil, Neupogen, Nivestim, Zarzio
L03AA02
Interferoner
L03AB05
Andre immunstimulerende midler
L03AX13

Plerixafor

Mozobil, Plerixafor Seacross, Plerixafor Teva, Plerixafor Vivanta
L03AX16

Referanser

  1. Roche Registration GmbH, SmPC Pegasys (EU/1/02/221) 26-03-2018

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose