Fentanyl transdermal og nasal

Generisk navn
Fentanyl transdermal og nasal
Handelsnavn
Cynril, Durogesic, Fentanyl Sandoz, Fentanyl ratiopharm, Instanyl
ATC-kode
N02AB03
Sammenlign med … Foreslå endring

Fentanyl transdermal og nasal


Informasjon til barn og foreldre
Doseringer
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Overdose

Interaksjoner
Egenskaper (PK/PD)

Regulatorisk status
Tilgjengelige preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Morfin, oksykodon, hydromorfon, ketobemidon, petidin, metadon, tapentadol, fentanyl depotplaster brukes som analgetika; fentanyl til injeksjon, alfentanil, remifentanil og sufentanil brukes mest i forbindelse med anestesi, se Opioider i anestesien. Morfin bør være førstevalg ved behov for et parenteralt sterktvirkende analgetikum. Ved nedsatt nyrefunksjon skilles aktive metabolitter (morfin-6-glukuronid) langsommere ut, effekten varer lenger og tegn på morfin-overdosering kan oppstå (sedasjon, respirasjonsstans, hallusinasjoner, rykninger, hyperalgesi). Morfin kan brukes ved nyresvikt, men ved tegn på opphopning av metabolitter, bør man bytte til oksykodon. Ved vedvarende smertetilstander hos pasienter med dårlig livsprognose brukes helst peroralt depotpreparat av morfin eller andre sterke opioider som oksykodon. Det er ikke holdepunkter for at ett opioid er bedre enn de øvrige, men det er dokumentasjon for at man ved dårlig balanse mellom effekt og bivirkninger av ett opioid, kan ha nytte av å forsøke et annet. Petidin egner seg ikke til langvarig behandling pga. metabolitten norpetidin som har lang halveringstid og kan gi kramper og dysfori.

Fentanyl er et opioid som er 100 ganger mer potent enn morfin. Det har vært på markedet siden 1960-tallet som injeksjonspreparat for bruk i anestesien. Fentanyl finnes også som depotplaster for bruk som analgetikum ved kronisk smerte (spesielt hos kreftpasienter). Fordi man har en rimelig jevn frigjøring av analgetikum, får man en jevnere effekt. Fentanyl depotplaster kan brukes for stabile smertetilstander, men er mindre egnet for vanskelig håndterbar smerte. Fentanyl plaster kan være et godt alternativ hos kreftpasienter i de tilfellene pasienten har god smertelindring av morfin, men ikke ønsker å ta tabletter, eller har problemer med peroral tilførsel. Fentanyl finnes også for nasal og oral transmucosal administrasjon ved gjennombruddssmerte hos kreftpasienter. Fentanyl, sufenatyl, alfentanil og remifentanil brukes hovedsakelig i forbindelse med anestesi, på intensivavdelinger og i akuttmedisinske sammenhenger. Fentanyl og sufentanil brukes også til epidural og intratekal smertelindring.

Alle opioidene har sterkt varierende biologisk tilgjengelighet etter peroral tilførsel pga. førstepassasjemetabolisme i leveren. Ved regelmessig og individuelt tilpasset peroral dose oppnås likevel tilstrekkelig effekt ved mange typer smerter. Morfin gir mindre risiko for uønsket akkumulasjon enn metadon pga. kortere og mer konstant plasmahalveringstid.

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Fentanylkonsentrasjoner ble målt hos mer enn 250 barn i alderen 2 til 17 år som fikk fentanylplaster i doseområdet 12,5 til 300 mikrogram/time. Justert for kroppsvekt ser clearance ut til å være omtrent 80 % høyere hos barn i alderen 2 til 5 år og 25 % høyere hos barn i alderen 6 til 10 år sammenlignet med barn i alderen 11 til 16 år, som forventes å ha tilsvarende clearance som voksne. [SPC Durogesic SMAT].

Den økte clearance hos barn bør resultere i en kortere t1/2 enn hos voksne, som også ble rapportert av Paut et al. Cmax var negativt korrelert med pasientens alder, men ikke med kroppsvekt. Disse resultatene tyder på at farmakokinetikken til transdermal fentanyl hos barn er lik den hos voksne. (Paut 2000). Transdermal clearance hos barn med kreft var omvendt relatert til kroppsvekt (Collins 1999).

Dose Alder (vekt) N Cmax (gjennomsnitt+SD) Tmax (gjennomsnitt+SD) T1/2 (gjennomsnitt+SD) Referanse
25 mikrogram/time i 72 timer 18-60 måneder (11-20kg) 8 1,7 (0,66) mikrogram/L 18 (11) timer 14,5 (6,2) timer Paut 2000
25-200 mikrogram/time i 72 timer 7-18 år 11 0,91 - 39 mikrogram/L 18 - >66 timer   Collins 1999

Det er ingen farmakokinetiske data tilgjengelig for intranasal bruk hos barn. 

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Abstral sublingvaltab 100 mikrog
Abstral sublingvaltab 200 mikrog
Abstral sublingvaltab 300 mikrog
Abstral sublingvaltab 400 mikrog
Abstral sublingvaltab 600 mikrog
Abstral sublingvaltab 800 mikrog
Cynril sugetab 800 mikrog - Krever godkjenningsfritak
Durogesic depotplaster 100 mikrog/time
Durogesic depotplaster 12 mikrog/time
Durogesic depotplaster 25 mikrog/time
Durogesic depotplaster 50 mikrog/time
Durogesic depotplaster 75 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 100 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 12 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 25 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 50 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 75 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 100 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 12 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 25 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 50 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 75 mikrog/time
Instanyl nesespray oppl 100 mikrog/dose
Instanyl nesespray oppl 200 mikrog/dose
Instanyl nesespray oppl 50 mikrog/dose

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Merknader

Nasal administrering: IV-væsken kan administreres nasalt ved hjelp av en nasal forstøver (MAD).

Doseringer

Kronisk smerte
  • Transdermalt
    • < 2 år

      • Ingen studier har blitt utført vedrørende effektive og sikre doser til barn under 2 år.

    • 2 år til 16 år
      [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [22]
      • Depotplaster 12 - 25 mikrogram/time avhengig av smertestillende effekt, byttes hver 72. time.

      • Må kun brukes til barn som allerede behandles med minimum 30 morfin-ekvivalenter per døgn.

        Doseberegning:

        1. Konvertering av smertestillende behov/24 timer til en ekvianalgetisk oral morfindose (klikk her for konverteringstabell). 

        2. Konvertering fra oral morfin/24 timer til en ekvianalgetisk transdermal fentanyldose:

        Oral morfin Transdermal fentanyl
        30-45 mg/døgn 12 mikrogram/time
        45-90 mg/døgn 25 mikrogram/time

        For konvertering av orale morfindoser > 90 mg/døgn, vil 45 mg oralt morfin tilsvare omtrentlig 12 mikrogram/time transdermal fentanyl.

    • 16 år til 18 år
      [22]
      • Depotplaster 12 - 25 mikrogram/time avhengig av smertestillende effekt, byttes hver 48.-72. time.

      • Doseberegning:

        1. Konvertering fra smertestillende behov/24 timer til en ekvianalgetisk oral morfindose (se her for konverteringstabell)
        2. Konvertering fra oral morfin/24 timer til en ekvianalgetisk transdermal fentanyldose:
          • Pasienter som har behov for skifte av opioid eller mindre klinisk stabile pasienter: Konverteringsforhold 150:1- Se SPC Durogesic Tabell 2. 
          • Pasienter som har en stabil og veltolerert opioidbehandling: Konverteringsforhold 100:1: Se SPC Durogesic Tabell 3.

        Dersom det ikke oppnås tilstrekkelig smertelindring ved første påføring, kan depotplasteret byttes med et depotplaster med samme dose etter 48 timer, eller dosen kan økes etter 72 timer.

         
Akutt smerte
  • Nasalt
    • Premature (gestasjonsalder < 37 uker) og nyfødt født til termin
      [15] [17] [20] [21]
      • 1 - 2 mikrogram/kg/dose, ved behov gjenta.
        • Respirasjonsdepresjon, stivhet i brystveggen og lavere biotilgjengelighet kan forekomme.
        • Bruk av nasal fentanyl er studert hos nyfødte > 30 uker PMA
    • 1 måned til 18 år
      [11] [12] [14] [16] [18] [19] [20]
      • 1 - 2 mikrogram/kg/dose, ved behov gjenta. Maksimal enkeltdose: 100 mikrogram/dose.
Respiratorisk distress (dyspne) ved palliativ behandling.
  • Nasalt
    • Premature (gestasjonsalder < 37 uker) og nyfødt født til termin
      [13]
      • 0,5 - 2 mikrogram/kg/dose, ved behov gjenta. Maksimal enkeltdose: 100 mikrogram/dose.
    • 1 måned til 18 år
      [10] [13]
      • 1 - 2 mikrogram/kg/dose, ved behov gjenta. Maksimal enkeltdose: 100 mikrogram/dose.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Bivirkninger spesifikke for barn

Transdermal bruk:
Basert på samlede sikkerhetsdata fra 3 kliniske studier på barn, var de hyppigst rapporterte (dvs. ≥ 10 % forekomst) bivirkningene (med en forekomst i %):

  • Oppkast (33,9 %)
  • Kvalme (23,5 %)
  • Hodepine (16,3 %)
  • Forstoppelse (13,5 %)
  • Diaré (12,8 %)
  • Kløe (12,8 %).

Gjentatt bruk kan føre til toleranseutvikling, fysisk og psykologisk avhengighet (SPC Durogesic SMAT).
De fleste rapporterte bivirkninger av transdermal fentanyl skyldes selve stoffet. Imidlertid har adhesjonsproblemer blitt rapportert (vanligvis løst ved å bruke ekstra tape) og smerter under fjerning på grunn av overdreven adhesjon (Delgado 2014).

Intranasal bruk:
Typiske bivirkninger av fentanyl som sedasjon, kvalme/oppkast, svimmelhet, døsighet er rapportert. Ved intranasalt bruk kan det oppstå vond smak eller kløe i nesen (Serra et al. 2023).

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Kvalme og brekninger, særlig hvis pasienten er oppegående. Kvalmen er ofte situasjonsbetinget og mindre uttalt ved adekvat smertelindring. Døsighet forekommer for alle preparatene. Ketobemidon (og den mulig spasmolytiske, antikolinerge komponenten i Ketogan – difenyldimetylaminobuten) og petidin kan gi mer munntørrhet enn morfin. Alle opioidene i denne gruppen gir tilnærmet samme respirasjonsdepresjon i ekvianalgetiske doser. Obstipasjon og økt tonus i glatt muskulatur er mest uttalt for morfin. Eufori, miose, urinretensjon, svekket hosterefleks.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Respirasjonsdepresjon. Akutt forgiftning og/eller overdosering med alkohol, hypnotika (benzodiazepiner), sentraltvirkende analgetika, opioider, psykofarmaka eller andre stoffer med virkning på CNS. Skal ikke gis til pasienter som får MAO-hemmere eller som har fått det de siste 2 ukene.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Kraftige CYP3A4-hemmere som erytromycin, ketokonazol, itrakonazol, flukonazol eller ritonavir kan øke plasmakonsentrasjonen av fentanyl.

Transdermal bruk:
Ved bytte fra andre opioider til Fentanyl-plaster eller ved brå seponering, kan noen pasienter oppleve abstinenssymptomer som kvalme, oppkast, diaré, angst og skjelving.
I svært sjeldne tilfeller har neonatalt abstinenssyndrom hos nyfødte blitt rapportert etter maternal langtidsbruk under graviditet. Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert etter samtidig bruk av fentanyl sammen med kraftig serotoninerge legemidler (kilde: SPC for Durogesic). 

Overveiende ikke-tilsiktede eksponeringer (f.eks. inntak) hos barn < 2 år er blitt rapportert til et nasjonalt giftdatasystem (Thornton 2019).

Intranasal bruk:
Intranasal bruk kan raskt føre til avhengighet. Vær forsiktig med langtidsbruk.

 

 

 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Opioiddosene må reduseres ved høy alder og/eller nedsatt allmenntilstand. Alle opioidanalgetika kan gi abstinenssymptomer etter regelmessig eller stadig gjentatt bruk i mer enn ca. 10–14 døgn. Må derfor seponeres gradvis (10–20 % reduksjon ved hver dosereduksjon). Rusvirkning og abstinensubehag kan føre til misbruk. Opioidene er klassifisert som spesielt trafikkfarlige, men ved langtidsbruk med konstant dose av «depot»-tabletter eller plaster, er trygg bilkjøring mulig dersom pasienten føler seg uthvilt og opplagt, ikke tar sedativa eller alkohol i tillegg, og dersom pasientens lege vurderer bilkjøring som nødvendig for pasientens livskvalitet og i samråd med pasienten vurderer dette trygt. Stor forsiktighet ved intrakraniell trykkstigning og spontanrespirasjon, alvorlig obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale. I slike situasjoner bør man titrere seg frem med mindre intravenøse doser inntil ønsket effekt. Forsiktighet med petidin og morfin ved nyresvikt pga. fare for akkumulering av norpetidin (epileptogent) og aktive morfinmetabolitter og økende bivirkninger (delvis sentrale antikolinerge som økende søvnighet/bevisstløshet, motorisk uro/myoklone rykninger (NB: Ikke epileptiske kramper), uklarhet, deliriøse symptom (før bevisstløshet)). Morfins aktive metabolitt, morfin-6-glukuronid, utskilles også renalt og har lang halveringstid. Vil akkumuleres ved langvarig bruk hos pasienter med alvorlig nyresvikt. Ingen forutsigbar relasjon mellom blodkonsentrasjon av morfin og analgetisk respons. Minimum effektiv konsentrasjon vil variere, særlig ved tidligere behandling med potente opioidagonister. Risiko for serotonergt syndrom ved samtidig bruk av fentanyl og serotonerge legemidler (SSRI, SNRI, MAO-hemmere). Ved langvarige smerter som ikke skyldes terminal sykdom, skal opioider som regel ikke benyttes.

Opioider

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Opiumsalkaloider

Morfin

Contalgin Uno specific, Dolcontin, Malfin, Morfin, Morfin Abcur, Morfin Epidural, Morfin NAF, Morfin Orifarm, Morfin SA, Morfine HCI centrafarm u/kons, Oramorph, Sevre-Long
N02AA01

Oksykodon

OxyContin, OxyNorm, Oxycodone Abboxia, Oxycodone Actavis, Oxycodone Orifarm, Reltebon Depot
N02AA05
Difenylpropylaminderivater
N02AC03
Oripavinderivater

Buprenorfin

Bugnanto, Buprefarm, Buprenorphine stada, Norspan, Temgesic
N02AE01
Opioider i kombinasjon med ikke-opioide analgetika

Paracetamol og kodein

Altermol, Kodein/paracetamol SA, Paralgin Forte, Paralgin Major, Pinex Forte
N02AJ06
N02AJ13
Andre opioider

Tramadol

Nobligan, Nobligan Retard, Tramadol Actavis, Tramadol Hexal, Tramadol aliud, Tramadol panpharma, Tramadol stada, Tramadol-ratiopharm, Tramagetic OD, Tramagetic Retard, Tramal, Zytram BID, Zytram XL
N02AX02

Referanser

  1. Mercadante S., Cancer pain management in children, Palliat Med, 2004, 18, 654-62
  2. Finkel JC, Transdermal fentanyl in the management of children with chronic severe pain: results from an international study., Cancer, 2005, 104(12), 2847-57
  3. Zernikow B, et al., Transdermal fentanyl in childhood and adolescence: a comprehensive literature review, J Pain, 2007, 8(3), 187-207
  4. Mukherjee K. et al, Adenotonsillectomy in children: a comparison of morphine and fentanyl for peri-operative analgesia, Anaesthesia, 2001, 56(12), 1193-7
  5. Collins JJ, et al., Transdermal fentanyl in children with cancer pain: feasibility, tolerability, and pharmacokinetic correlates, J Pediatr., 1999, 134(3), 319-23
  6. Hunt A, et al., Transdermal fentanyl for pain relief in a paediatric palliative care population., Palliat Med, 2001, 15(5), 405-12
  7. Anand KJ, et al, Consensus statement for the prevention and management of pain in the newborn., Arch Pediatr Adolesc Med, 2001, 155(2), 173-80
  8. Paut O, et al, Pharmacokinetics of transdermal fentanyl in the peri-operative, Anaesthesia, 2000, 55, 1202-1207
  9. Johnson KL, et al, Fentanyl pharmacokinetics in the pediatric population, Anesthesiology, 1984, 61, A441
  10. Pieper L et al, Intranasal fentanyl for respiratory distress in children and adolescents with life-limiting conditions, BMC Palliat Care, 2018, Sep 10;17(1), 106
  11. Mudd S et al, Intranasal fentanyl for pain management in children: a systematic review of the literature, J Pediatr Health Care, 2011, Sep-Oct;25(5), 316-22
  12. Herd D et al, Intranasal fentanyl paediatric clinical practice guidelines, Emerg Med Australa, 2009, Aug;21(4), 335
  13. Harlos MS et al, Intranasal fentanyl in the palliative care of newborns and infants, J Pain Symptom Manage, 2013, Aug;46(2, 265-74
  14. Hansen MS et al, Limited evidence for intranasal fentanyl in the emergency department and the prehospital setting--a systematic review,, Dan Med J, 2013, Jan;60(1), A4563
  15. Ku, L.C., et al., Intranasal midazolam and fentanyl for procedural sedation and analgesia in infants in the neonatal intensive care unit., J Neonatal Perinatal Med, 2019, 12(2), 143-148
  16. Prescott, M.G., et al., Intranasal analgesia for acute moderate to severe pain in children - a systematic review and meta-analysis. , BMC Pediatr,, 2023, 23(1), 405
  17. McNair, C., et al., A cohort study of intranasal fentanyl for procedural pain management in neonates, Paediatr Child Health, 2018, 23(8), e170-e175
  18. Serra, S., et al., Intranasal Fentanyl for Acute Pain Management in Children, Adults and Elderly Patients in the Prehospital Emergency Service and in the Emergency Department: A Systematic Review., J Clin Med, 2023, 12(7)
  19. Nemeth, M., et al., Intranasal Analgesia and Sedation in Pediatric Emergency Care-A Prospective Observational Study on the Implementation of an Institutional Protocol in a Tertiary Children's Hospital., Pediatr Emerg Care, 2019, 35(2), 89-95
  20. Snyers, D. et al, Intranasal Analgosedation for Infants in the Neonatal Intensive Care Unit: A Systematic Review., Neonatology, 2022, 119(3), 273-284
  21. Sindhur, M., et al., Intranasal fentanyl for pain management during screening for retinopathy of prematurity in preterm infants: a randomized controlled trial., J Perinatol,, 2020, 40(6), 881-887
  22. JANSSEN-CILAG GmbH, SmPC Durogesic SMAT® transdermales Pflaster (60415.00.00), 2023/03

Oppdateringer

  • 17 juni 2025 19:28: Har spesifisert nyfødte i omtalen om fentanyl.

Konsentrasjonsmåling


Overdose

  • Ved mistanke om forgiftning vurder å ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpent).
  • Informasjon fra Giftinformasjonen i Norsk Legemiddelhåndbok per 17.06.25 (sist revidert: 12.10.23):
    • Fentanyl:
      • Toksisitet: Terapeutisk dosering av sugetabletter eller plaster med høy styrke har gitt alvorlig forgiftning. Svelging av plaster kan gi alvorlig og langvarig forgiftning. Voksne (ikke-brukere): 15 μg/kg intravenøst og 25 μg/time (plaster) ga alvorlig forgiftning.
      • Klinikk: Respirasjonsdepresjon, apné og CNS-depresjon. Bradykardi og hypotensjon. Miose. Muskelrigiditet (som kan hindre ventilasjonen), myoklonier. Ev. uro og eksitasjon. Kvalme og brekninger.
      • Behandling: Ventrikkelskylling og kull sjelden indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn fentanyl). Alvorlig rigiditet kan kreve muskelrelaksering og ev. respiratorbehandling. Øvrig symptomatisk behandling

Se informasjon hos Giftinformasjonen: Fentanyl - behandlingsanbefaling ved forgiftning - Helsebiblioteket.