Fentanyl transdermal og nasal

Generisk navn
Fentanyl transdermal og nasal
Handelsnavn
Actiq sugetab m/appl, Durogesic, Fentanyl Sandoz, Fentanyl ratiopharm, Instanyl
ATC-kode
N02AB03
Sammenlign med … Foreslå endring

Fentanyl transdermal og nasal


Informasjon til barn og foreldre (ekstern søkeside)
Regulatorisk status, Preparater, Egenskaper
Doseringer

Administrasjon
Nedsatt nyrefunksjon
Lignende legemidler
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler
Interaksjoner
Referanser
Oppdateringer

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Abstral sublingvaltab 100 mikrog
Abstral sublingvaltab 200 mikrog
Abstral sublingvaltab 300 mikrog
Abstral sublingvaltab 400 mikrog
Abstral sublingvaltab 600 mikrog
Abstral sublingvaltab 800 mikrog
Actiq sugetab m/appl sugetab 800 mikrog - Krever godkjenningsfritak
Durogesic depotplaster 100 mikrog/time
Durogesic depotplaster 12 mikrog/time
Durogesic depotplaster 25 mikrog/time
Durogesic depotplaster 50 mikrog/time
Durogesic depotplaster 75 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 100 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 12 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 25 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 50 mikrog/time
Fentanyl Sandoz depotplaster 75 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 100 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 12 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 25 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 50 mikrog/time
Fentanyl ratiopharm depotplaster 75 mikrog/time
Instanyl nesespray oppl 100 mikrog/dose
Instanyl nesespray oppl 200 mikrog/dose
Instanyl nesespray oppl 50 mikrog/dose

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Morfin, oksykodon, hydromorfon, ketobemidon, petidin, metadon, tapentadol, fentanyl depotplaster brukes som analgetika; fentanyl til injeksjon, alfentanil, remifentanil og sufentanil brukes mest i forbindelse med anestesi, se Opioider i anestesien. Morfin bør være førstevalg ved behov for et parenteralt sterktvirkende analgetikum. Ved nedsatt nyrefunksjon skilles aktive metabolitter (morfin-6-glukuronid) langsommere ut, effekten varer lenger og tegn på morfin-overdosering kan oppstå (sedasjon, respirasjonsstans, hallusinasjoner, rykninger, hyperalgesi). Morfin kan brukes ved nyresvikt, men ved tegn på opphopning av metabolitter, bør man bytte til oksykodon. Ved vedvarende smertetilstander hos pasienter med dårlig livsprognose brukes helst peroralt depotpreparat av morfin eller andre sterke opioider som oksykodon. Det er ikke holdepunkter for at ett opioid er bedre enn de øvrige, men det er dokumentasjon for at man ved dårlig balanse mellom effekt og bivirkninger av ett opioid, kan ha nytte av å forsøke et annet. Petidin egner seg ikke til langvarig behandling pga. metabolitten norpetidin som har lang halveringstid og kan gi kramper og dysfori.

Fentanyl er et opioid som er 100 ganger mer potent enn morfin. Det har vært på markedet siden 1960-tallet som injeksjonspreparat for bruk i anestesien. Fentanyl finnes også som depotplaster for bruk som analgetikum ved kronisk smerte (spesielt hos kreftpasienter). Fordi man har en rimelig jevn frigjøring av analgetikum, får man en jevnere effekt. Fentanyl depotplaster kan brukes for stabile smertetilstander, men er mindre egnet for vanskelig håndterbar smerte. Fentanyl plaster kan være et godt alternativ hos kreftpasienter i de tilfellene pasienten har god smertelindring av morfin, men ikke ønsker å ta tabletter, eller har problemer med peroral tilførsel. Fentanyl finnes også for nasal og oral transmucosal administrasjon ved gjennombruddssmerte hos kreftpasienter. Fentanyl, sufenatyl, alfentanil og remifentanil brukes hovedsakelig i forbindelse med anestesi, på intensivavdelinger og i akuttmedisinske sammenhenger. Fentanyl og sufentanil brukes også til epidural og intratekal smertelindring.

Alle opioidene har sterkt varierende biologisk tilgjengelighet etter peroral tilførsel pga. førstepassasjemetabolisme i leveren. Ved regelmessig og individuelt tilpasset peroral dose oppnås likevel tilstrekkelig effekt ved mange typer smerter. Morfin gir mindre risiko for uønsket akkumulasjon enn metadon pga. kortere og mer konstant plasmahalveringstid.

Farmakokinetiske data

Barn har en høyere clearance enn voksne. Clearance hos nyfødte: 0,97 L/time/kg, spedbarn: 1,09 L/time/kg, ung voksen: 0,8 L/time/kg.
Likevel er det rapportert lenger halveringstid hos barn enn hos voksne (Paut et al.; gjennomsnittlig observert halveringstid 14,5 timer), sannsynligvis forårsaket av ulikheter i distribusjonsvolum.

Doseringer

Kronisk smerte
  • Transdermalt
    • < 2 år

      • Ingen studier har blitt utført vedrørende effektive og sikre doser til barn under 2 år.

    • 2 år til 18 år
      [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9]
      • Depotplaster 12 - 25 mikrogram/time byttes hver 48.-72. time avhengig av smertestillende effekt.

      • Transdermale plastre egner seg kun til behandling av kroniske smerter, og er uegnet til bruk ved oppstart av smertelindrende behandling og til sporadisk smertelindring.
        Brukes til barn som allerede behandles med minimum 30 morfin-ekvivalenter per døgn.

        For beregning av dose, beregn først smertestillende behov av morfin per døgn. Oral administrasjon av 30-45 mg/døgn morfin korresponderer med 12 mikrogram/time av transdermal fentanyl. Tilsvarende korresponderer 45-90 mg/døgn morfin til 25 mikrogram/time transdermal fentanyl. For konvertering av orale morfindoser > 90 mg/døgn, vil 45 mg oralt morfin tilsvare omtrentlig 12 mikrogram/time transdermal fentanyl.
Akutt smerte
  • Nasalt
    • 6 måneder til 18 år
      [11] [12] [14]
      • 1 - 2 mikrogram/kg/dose, ved behov. Maksimal enkeltdose: 100 mikrogram/dose.
Palliativ behandling
  • Nasalt
    • 0 år til 18 år
      [10] [13]
      • 0,5 - 2 mikrogram/kg/dose, ved behov. Maksimal enkeltdose: 100 mikrogram/dose.

Ingen spesifikk informasjon tilgjengelig.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Opioider

Opiumsalkaloider

Morfin

Dolcontin, MST Continus, Malfin, Morfin, Morfin Abcur, Morfin Epidural, Morfin Epidural meda, Morfin NAF, Morfin Orifarm, Morfin SA, Morfin i Intrasite SA, Morfine HCI centrafarm u/kons, Morphine Orion, Oramorph, Sevre-Long
N02AA01

Oksykodon

OxyContin, OxyNorm, Oxycodone Actavis, Oxycodone Orifarm, Reltebon Depot
N02AA05
Difenylpropylaminderivater
N02AC03
Oripavinderivater

Buprenorfin

Bugnanto, Buprefarm, Norspan, Temgesic, Transtec
N02AE01
Opioider i kombinasjon med ikke-opioide analgetika

Paracetamol og kodein

Altermol, Kodein/paracetamol SA, Paralgin Forte, Paralgin Major, Pinex Forte
N02AJ06
N02AJ13
Andre opioider

Tramadol

Nobligan, Nobligan Retard, Tramadol Actavis, Tramadol Hexal, Tramadol aliud, Tramadol panpharma, Tramadol ratiopharm, Tramadol stada, Tramadol-ratiopharm, Tramagetic OD, Tramagetic Retard, Tramal, Zytram BID, Zytram XL
N02AX02

Bivirkninger spesifikke for barn

Basert på samlede sikkerhetsdata fra 3 kliniske studier på barn, var de hyppigst rapporterte bivirkningene oppkast (33,9%), kvalme (23,5%), hodepine (16,3 %), forstoppelse (13,5%), diaré (12,8%) og kløe (12,8%). Gjentatt bruk kan føre til toleranseutvikling og avhengighet.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Kvalme og brekninger, særlig hvis pasienten er oppegående. Kvalmen er ofte situasjonsbetinget og mindre uttalt ved adekvat smertelindring. Døsighet forekommer for alle preparatene. Ketobemidon (og den mulig spasmolytiske, antikolinerge komponenten i Ketogan – difenyldimetylaminobuten) og petidin kan gi mer munntørrhet enn morfin. Alle opioidene i denne gruppen gir tilnærmet samme respirasjonsdepresjon i ekvianalgetiske doser. Obstipasjon og økt tonus i glatt muskulatur er mest uttalt for morfin. Eufori, miose, urinretensjon, svekket hosterefleks.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Respirasjonsdepresjon. Akutt forgiftning og/eller overdosering med alkohol, hypnotika (benzodiazepiner), sentraltvirkende analgetika, opioider, psykofarmaka eller andre stoffer med virkning på CNS. Skal ikke gis til pasienter som får MAO-hemmere eller som har fått det de siste 2 ukene.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Kraftige CYP3A4-hemmere som erytromycin, ketokonazol, itrakonazol, flukonazol eller ritonavir kan øke plasmakonsentrasjonen av fentanyl.

Bruk av fentanyl nesespray kan raskt medføre avhengighet. Vær derfor forsiktig ved langvarig bruk. 

Ved bytte fra andre opioider til Fentanyl-plaster eller ved brå seponering, kan noen pasienter oppleve abstinenssymptomer som kvalme, oppkast, diaré, angst og skjelving.

Neonatalt abstinenssyndrom hos nyfødte er rapportert etter maternal langtidsbruk under graviditet (kilde: SPC for Durogesic). 

Tilfeller av serotonergt syndrom er rapportert etter samtidig bruk av fentanyl sammen med kraftig serotoninerge legemidler (kilde: SPC for Durogesic).

 

 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Opioiddosene må reduseres ved høy alder og/eller nedsatt allmenntilstand. Alle opioidanalgetika kan gi abstinenssymptomer etter regelmessig eller stadig gjentatt bruk i mer enn ca. 10–14 døgn. Må derfor seponeres gradvis (10–20 % reduksjon ved hver dosereduksjon). Rusvirkning og abstinensubehag kan føre til misbruk. Opioidene er klassifisert som spesielt trafikkfarlige, men ved langtidsbruk med konstant dose av «depot»-tabletter eller plaster, er trygg bilkjøring mulig dersom pasienten føler seg uthvilt og opplagt, ikke tar sedativa eller alkohol i tillegg, og dersom pasientens lege vurderer bilkjøring som nødvendig for pasientens livskvalitet og i samråd med pasienten vurderer dette trygt. Stor forsiktighet ved intrakraniell trykkstigning og spontanrespirasjon, alvorlig obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale. I slike situasjoner bør man titrere seg frem med mindre intravenøse doser inntil ønsket effekt. Forsiktighet med petidin og morfin ved nyresvikt pga. fare for akkumulering av norpetidin (epileptogent) og aktive morfinmetabolitter og økende bivirkninger (delvis sentrale antikolinerge som økende søvnighet/bevisstløshet, motorisk uro/myoklone rykninger (NB: Ikke epileptiske kramper), uklarhet, deliriøse symptom (før bevisstløshet)). Morfins aktive metabolitt, morfin-6-glukuronid, utskilles også renalt og har lang halveringstid. Vil akkumuleres ved langvarig bruk hos pasienter med alvorlig nyresvikt. Ingen forutsigbar relasjon mellom blodkonsentrasjon av morfin og analgetisk respons. Minimum effektiv konsentrasjon vil variere, særlig ved tidligere behandling med potente opioidagonister. Risiko for serotonergt syndrom ved samtidig bruk av fentanyl og serotonerge legemidler (SSRI, SNRI, MAO-hemmere). Ved langvarige smerter som ikke skyldes terminal sykdom, skal opioider som regel ikke benyttes.

Referanser

  1. Mercadante S., Cancer pain management in children, Palliat Med, 2004, 18, 654-62
  2. Finkel JC, Transdermal fentanyl in the management of children with chronic severe pain: results from an international study., Cancer, 2005, 104(12), 2847-57
  3. Zernikow B, et al., Transdermal fentanyl in childhood and adolescence: a comprehensive literature review, J Pain, 2007, 8(3), 187-207
  4. Mukherjee K. et al, Adenotonsillectomy in children: a comparison of morphine and fentanyl for peri-operative analgesia, Anaesthesia, 2001, 56(12), 1193-7
  5. Collins JJ, et al., Transdermal fentanyl in children with cancer pain: feasibility, tolerability, and pharmacokinetic correlates, J Pediatr., 1999, 134(3), 319-23
  6. Hunt A, et al., Transdermal fentanyl for pain relief in a paediatric palliative care population., Palliat Med, 2001, 15(5), 405-12
  7. Anand KJ, et al, Consensus statement for the prevention and management of pain in the newborn., Arch Pediatr Adolesc Med, 2001, 155(2), 173-80
  8. Paut O, et al, Pharmacokinetics of transdermal fentanyl in the peri-operative, Anaesthesia, 2000, 55, 1202-1207
  9. Johnson KL, et al, Fentanyl pharmacokinetics in the pediatric population, Anesthesiology, 1984, 61, A441
  10. Pieper L et al, Intranasal fentanyl for respiratory distress in children and adolescents with life-limiting conditions, BMC Palliat Care, 2018, Sep 10;17(1), 106
  11. Mudd S et al, Intranasal fentanyl for pain management in children: a systematic review of the literature, J Pediatr Health Care, 2011, Sep-Oct;25(5), 316-22
  12. Herd D et al, Intranasal fentanyl paediatric clinical practice guidelines, Emerg Med Australa, 2009, Aug;21(4), 335
  13. Harlos MS et al, Intranasal fentanyl in the palliative care of newborns and infants, J Pain Symptom Manage, 2013, Aug;46(2, 265-74
  14. Hansen MS et al, Limited evidence for intranasal fentanyl in the emergency department and the prehospital setting--a systematic review,, Dan Med J, 2013, Jan;60(1), A4563

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose