Sterkt opioidanalgetikum. Se omfattende omtale av Opioidanalgetikas egenskaper hos Norsk legemiddelhåndbok.
Den orale og rektale biotilgjengeligheten er upålitelig og ligger mellom 15 og 50 %.
Biotilgjengeligheten for depottablettene er 40-70 %. Biotilgjengeligheten avtar med økende styrke.
Om en depottablett ødelegges, vil morfin frigjøres 20-25 % raskere. Effekten vil da vare i omtrent 8 timer.
Ikke vurdert.
Sterke smerter |
---|
|
Sterke smerter: administrasjon via PCA-pumpe |
---|
Ved nedsatt nyrefunksjon akkumulerer den aktive metabolitten morfin-6-glukuronid seg. Dette er spesielt viktig ved administrering av høye doser og/eller over en lengre periode.
GFR 10–50 ml/min/1,73m²: en lavere dose kan være nødvendig grunnet akkumulering av morfin-6–glukuronid
Symptomer på opioidtoksisitet omfatter depresjon av sentralnervesystemet med bevissthet redusert til koma, hypoventilasjon eller uregelmessig pustemønster, bradykardi, hypotensjon, hypotermi, hyporefleksi, miose, urinretensjon, kvalme, oppkast, forstoppelse, forvirring, muskelspasmer og kramper.
Respirasjonsdepresjon, hypotensjon, urinretensjon, oppkast, obstipasjon, kløe.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og gjelder for alle sterke opioidagonister:
Kvalme og brekninger, særlig hvis pasienten er oppegående. Kvalmen er ofte situasjonsbetinget og mindre uttalt ved adekvat smertelindring. Døsighet forekommer for alle preparatene. Ketobemidon (og den mulig spasmolytiske, antikolinerge komponenten i Ketogan – difenyldimetylaminobuten) og petidin kan gi mer munntørrhet enn morfin. Alle opioidene i denne gruppen gir tilnærmet samme respirasjonsdepresjon i ekvianalgetiske doser. Obstipasjon og økt tonus i glatt muskulatur er mest uttalt for morfin. Eufori, miose, urinretensjon, svekket hosterefleks.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Respirasjonsdepresjon. Akutt forgiftning og/eller overdosering med alkohol, hypnotika (benzodiazepiner), sentraltvirkende analgetika, opioider, psykofarmaka eller andre stoffer med virkning på CNS. Skal ikke gis til pasienter som får MAO-hemmere eller som har fått det de siste 2 ukene.
Respirasjonsovervåkning er nødvendig hos terminfødte barn på 1-6 måneder, og hos premature babyer opp til 1 år, dersom det foreligger luftveis-, nyre-/lever- eller nevromuskulær sykdom, eller ved samtidig bruk av sederende midler.
Ved behandling av kroniske smerter bør depotformuleringen av morfin alltid forskrives sammen med et avføringsmiddel.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Opioiddosene må reduseres ved høy alder og/eller nedsatt allmenntilstand. Alle opioidanalgetika kan gi abstinenssymptomer etter regelmessig eller stadig gjentatt bruk i mer enn ca. 10–14 døgn. Må derfor seponeres gradvis (10–20 % reduksjon ved hver dosereduksjon). Rusvirkning og abstinensubehag kan føre til misbruk. Opioidene er klassifisert som spesielt trafikkfarlige, men ved langtidsbruk med konstant dose av «depot»-tabletter eller plaster, er trygg bilkjøring mulig dersom pasienten føler seg uthvilt og opplagt, ikke tar sedativa eller alkohol i tillegg, og dersom pasientens lege vurderer bilkjøring som nødvendig for pasientens livskvalitet og i samråd med pasienten vurderer dette trygt. Stor forsiktighet ved intrakraniell trykkstigning og spontanrespirasjon, alvorlig obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale. I slike situasjoner bør man titrere seg frem med mindre intravenøse doser inntil ønsket effekt. Forsiktighet med petidin og morfin ved nyresvikt pga. fare for akkumulering av norpetidin (epileptogent) og aktive morfinmetabolitter og økende bivirkninger (delvis sentrale antikolinerge som økende søvnighet/bevisstløshet, motorisk uro/myoklone rykninger (NB: Ikke epileptiske kramper), uklarhet, deliriøse symptom (før bevisstløshet)). Morfins aktive metabolitt, morfin-6-glukuronid, utskilles også renalt og har lang halveringstid. Vil akkumuleres ved langvarig bruk hos pasienter med alvorlig nyresvikt. Ingen forutsigbar relasjon mellom blodkonsentrasjon av morfin og analgetisk respons. Minimum effektiv konsentrasjon vil variere, særlig ved tidligere behandling med potente opioidagonister. Risiko for serotonergt syndrom ved samtidig bruk av fentanyl og serotonerge legemidler (SSRI, SNRI, MAO-hemmere). Ved langvarige smerter som ikke skyldes terminal sykdom, skal opioider som regel ikke benyttes.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Opiumsalkaloider | ||
---|---|---|
OxyContin, OxyNorm, Oxycodone Abboxia, Oxycodone Actavis, Oxycodone Orifarm, Reltebon Depot
|
N02AA05 |
Fenylpiperidinderivater | ||
---|---|---|
Actiq sugetab m/appl, Durogesic, Fentanyl Sandoz, Fentanyl ratiopharm, Instanyl
|
N02AB03 |
Difenylpropylaminderivater | ||
---|---|---|
Dipidolor
|
N02AC03 |
Oripavinderivater | ||
---|---|---|
Bugnanto, Buprefarm, Norspan, Temgesic, Transtec
|
N02AE01 |
Opioider i kombinasjon med ikke-opioide analgetika | ||
---|---|---|
Altermol, Kodein/paracetamol SA, Paralgin Forte, Paralgin Major, Pinex Forte
|
N02AJ06 | |
Tramadol/Paracetamol Orion
|
N02AJ13 |
Andre opioider | ||
---|---|---|
Nobligan, Nobligan Retard, Tramadol Actavis, Tramadol Hexal, Tramadol aliud, Tramadol panpharma, Tramadol ratiopharm, Tramadol stada, Tramadol-ratiopharm, Tramagetic OD, Tramagetic Retard, Tramal, Zytram BID, Zytram XL
|
N02AX02 |