Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

• Absorpsjon: Sink absorberes i tynntarmen. Absorpsjon av sink kan reduseres av jern- og kalsiumtilskudd, og forbindelser som inneholder fosfor. Studier som har undersøkt samtidig matinntak og sink hos friske frivillige, viste at absorpsjon av sink ble signifikant forsinket av mange matvarer (inkludert brød, hardkokte egg, kaffe og melk). 
• Biotilgjengelighet: ca. 7 %.
• Metabolisme: Leveren er det viktigste lagringsstedet for sink.
• Eliminasjon: Hovedsakelig i feces, relativt lite via urin og svette.  
• T_½: Ca. 1 time etter en dose på 45 mg.

(SPC Wilzin 25 mg kapsler, Recordati Rare Diseases, EU/1/04/286/001/NO, oppdateringsdato 18.12.2024).

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

• Wilsons sykdom:
  • Oralt:
    • 1 år til 6 år: On label
    • ≥ 6 år og < 57 kg: On label
    • ≥ 6 år og ≥ 57 kg: On label

(SPC Wilzin 25 mg kapsler, Recordati Rare Diseases, EU/1/04/286/001/NO, oppdateringsdato 18.12.2024).

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Råd om inntak/administrasjon:

• Wilzin skal tas på tom mage, minst 1 time før eller 2-3 timer etter måltid. Ved gastrisk intoleranse, som ofte oppstår ved morgendosen, kan dosen utsettes til tidlig formiddag mellom frokost og lunsj. Det er også mulig å ta Wilzin sammen med litt protein, slik som kjøtt.
• For barn som ikke kan svelge kapsler, bør kapslene åpnes og innholdet suspenderes i litt vann (eventuelt vann smaksatt med sukker eller sirup).

(SPC Wilzin 25 mg kapsler, Recordati Rare Diseases, EU/1/04/286/001/NO, oppdateringsdato 18.12.2024).

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Generelle bivirkninger

Fra SPC Wilzin 25 mg kapsler (Recordati Rare Diseases, EU/1/04/286/001/NO, oppdateringsdato 18.12.2024):

• Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrisk irritasjon. Økning i amylase, lipase og alkalisk fosfatase i blod.
• Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Sideroblastisk anemi; leukopeni. 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Fra SPC Wilzin 25 mg kapsler (Recordati Rare Diseases, EU/1/04/286/001/NO, oppdateringsdato 18.12.2024):

• Sinkacetatdihydrat anbefales ikke som initiell behandling hos symptomatiske pasienter da virkningen inntrer sakte. Symptomatiske pasienter må initielt behandles med et chelaterende legemiddel. Når kobbernivåene er under toksisk nivå og pasientene er klinisk stabile, kan vedlikeholdsbehandling med Wilzin vurderes.
• Når en bytter fra behandling med et chelaterende legemiddel til Wilzin for vedlikeholdsbehandling, bør behandling med chelaterende legemiddel fortsettes og gis samtidig i 2 til 3 uker da dette er tiden det tar før sinkbehandlingen induserer maksimal metallotioneininduksjon og full blokade av kobberabsorpsjon. Chelaterende legemiddel og Wilzin bør gis med minst én times mellomrom.
• Mens man avventer sinkindusert metallotioneinproduksjon og følgelig effektiv inhibering av kobberabsorpsjon, kan man uansett initialt administrere sinkacetatdihydrat i kombinasjon med et chelaterende legemiddel hos symptomatiske pasienter.
• Selv om det er sjelden, kan klinisk forverring oppstå ved behandlingsstart. Dette har også vært rapportert for chelaterende legemidler. Det er usikkert hvorvidt dette er relatert til mobilisering av kobberlagre eller til en naturlig sykdomsutvikling. Endring av behandling anbefales i slike situasjoner. Det bør utvises forsiktighet når pasienter med portahypertensjon som er stabile og hvor behandlingen tolereres, bytter fra chelaterende legemiddel til Wilzin. To av seksten pasienter døde av hepatisk dekompensasjon og fremskreden portahypertensjon etter å ha byttet fra penicillamin til sinkbehandling.
• Terapeutisk monitorering:
  • Behandlingsmålet er å holde fritt kobber i plasma (også kjent som ikke-ceruloplasminkobber i plasma) under 250 mikrogram/l (normalt: 100-150 mikrogram/l) og urinekskresjon av kobber under 125 mikrogram/døgn (normalt: < 50 mikrogram/døgn). Ikke-ceruloplasminkobber i plasma beregnes ved å subtrahere ceruloplasminbundet kobber fra totalt kobber i plasma, gitt at hvert milligram ceruloplasmin inneholder 3 mikrogram kobber.
    Urinekskresjon av kobber gir bare et presist bilde av hvor mye overskudd det er av kobber i kroppen når pasienter ikke får behandling med chelaterende legemiddel. Kobbernivå i urin øker vanligvis ved behandling med chelaterende legemidler som pencillamin eller trientin. Kobbernivå i lever kan ikke brukes til å vurdere behandlingen da det ikke skiller mellom potensielt toksisk fritt kobber og metallotioneinbundet kobber.
  • Hos behandlede pasienter kan tester av sink i urin og/eller plasma være et nyttig mål på compliance. Sinkverdier i urin over 2 mg/døgn og i plasma over 1250 mikrogram/l indikerer vanligvis tilfredsstillende compliance.
  • Som for alle anti-kobber-legemidler, vil overbehandling utgjøre en risiko for kobbermangel, hvilket er spesielt skadelig for barn og gravide kvinner da kobber er nødvendig for tilfredsstillende vekst og mental utvikling. Hos disse pasientgruppene bør kobbernivåene i urin holdes litt høyere enn øvre normalgrense eller i øvre normalområde (dvs. 40-50 mikrogram/døgn). Oppfølging med laboratorieprøver, inkludert hematologisk overvåkning og bestemmelse av lipoproteiner, bør utføres for å oppdage tidlige manifestasjoner på kobbermangel, som anemi og/eller leukopeni som et resultat av benmargsdepresjon og reduksjon i HDL-kolesterol og HDL/total kolesterol-ratio.
  • Da kobbermangel også kan føre til myeloneuropati, bør leger være oppmerksomme på sensoriske og motoriske symptomer og tegn som potensielt kan indikere innledende neuropati eller myelopati i pasienter behandlet med Wilzin.

Interaksjoner

• Fordøyelsesorganer og stoffskifte
• Andre fordøyelses- og stoffskiftepreparater

Andre fordøyelses- og stoffskiftepreparater

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. Orphan Europe SARL, SPC Wilzin (EU/1/04/286/002), www.ema.europa.eu, Geraadpleegd 08 maart 2012, http://www.ema.europa.eu/docs/nl_NL/document_library/EPAR_-_Product_Information/human/000535/WC500040799.pdf

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Overdose

• Ved mistanke om forgiftning vurder å ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpent).
• Informasjon fra Giftinformasjonen i Norsk Legemiddelhåndbok per 11.06.25 (sist revidert: 12.10.23):
  • Sink: 
    • Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
      • Barn: 10 g (2,35 g Zn²⁺) til 12-åring ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.
    • Klinikk for gruppen: Lokalirritasjon som gir kvalme, brekninger og diaré. Hypersinkemi gir letargi og forvirring. Ved store doser kan lokalirritasjonen i GI bli kraftig, ev. med etseskade.
    • Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming hvis indisert. Antacida ved behov. Korriger væske- og elektrolyttforstyrrelser. Symptomatisk behandling.