Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok:
Amoksicillin-klavulanat er et kombinasjonspreparat der klavulansyre beskytter amoksicillin mot den hydrolyserende effekten av ulike betalaktamaser. I Norge markedsføres kombinasjonen i forholdet 4:1, men den leveres i en rekke blandingsforhold i andre land. Det antimikrobielle spektrum er i utgangspunktet det samme som for amoksicillin, men mange mikrober med høy forekomst av betalaktamaser kan være følsomme for kombinasjonspreparatet selv om de er resistente mot amoksicillin alene. Klinisk relevante mikrober vil blant annet være Haemophilus influenzae, Staphylococcus aureus og Enterobacteriaceae. Innenfor sistnevnte gruppe finnes det imidlertid mange betalaktamaser som ikke hemmes av klavulanat (AmpC, metallobetalaktamaser, OXA-enzymer). Kombinasjonspreparatet bør ikke anvendes mot mikrober som er følsomme for amoksicillin alene, som for eksempel betahemolytiske streptokokker. Viktige grampositive bakteriearter kan dessuten ha nedsatt følsomhet for penicilliner pga. andre resistensmekanismer enn betalaktamaser. I slike tilfeller har tilsetningen av klavulanat ingen verdi og innebærer kun en økt risiko for bivirkninger. Dette gjelder blant annet for pneumokokker og enterokokker.
Fra omtale av amoksicillin:
Hentet fra gruppeomtale av Bredspektrede penicilliner:
Bredspektrede penicilliner er en fellesbetegnelse på penicilliner med økt effekt på gramnegative mikrober. Aminopenicilliner er fellesbetegnelse på ampicillin og amoksicillin. Disse har relativt like antibakterielle spektra og farmakokinetikk. Mecillinam (samt pivmecillinam) og piperacillin er kjemisk noe forskjellige fra aminopenicillinene. Tazobaktam er et betalaktam som har liten eller ingen antibakteriell effekt, men som hemmer mange betalaktamaser og benyttes i kombinasjon med bredspektrede penicilliner. Amoksicillin og pivmecillinam gis peroralt. Ampicillin, mecillinam og piperacillin–tazobaktam gis parenteralt. Hver gruppe har sine særegenheter mht. antibakterielt spektrum og organkonsentrasjonsprofil, og dette er en viktig årsak til deres noe forskjellige bruksområder.
Antibakterielt spektrum:
Aminopenicilliner er aktive overfor en del av de vanligste enterobakteriene og Listeria, men resistensutvikling pga. betalaktamaseproduksjon er blitt et stadig større problem. Rundt 30–40 % av E. coli-isolatene fra Norge er nå resistente mot ampicillin/amoksicillin. Midlene er ikke stabile mot betalaktamase hos gule og hvite stafylokokker, og de har lavere aktivitet overfor stafylokokker enn benzyl‑ og fenoksymetylpenicillin. Streptokokker og Enterococcus faecalis er fortsatt oftest følsomme for aminopenicillinene, men E. faecium vil oftest være resistent. Mecillinam har høy aktivitet overfor Enterobacteriaceae, særlig overfor E. coli. I motsetning til aminopenicillinene har mecillinam ingen effekt på enterokokker. Kliniske studier har også vist effekt av mecillinam mot S. saprophyticus ved ukompliserte nedre UVI hos kvinner, til tross for høye MIC-verdier in vitro.
Barn, 8 måneder- 11 år:
De farmakokinetiske parameterne for amoksicillin og klavulansyre (90 mg/kg/døgn (14:1) i 2 doser) til barn i alderen 8 måneder – 11 år er som følger:
Cmax: 15,7 ± 7,7 mcg/ml og 1,7 ± 0,9 mcg/ml henholdsvis (gjennomsnittlig (SD))
Cl/F: 0,9 ± 0,4 l/time/kg og 1,1 ± 1,1 l/time/kg henholdsvis (gjennomsnittlig (SD))
Tmax: 2,0 (1,0–4,0) timer og 1,1 (1,0–4,0) timer henholdsvis (median (område))
T½: 1,4 ± 0,3 timer og 1,1 ± 0,3 timer henholdsvis (gjennomsnittlig (SD))
Nyfødte:
The Paediatric Antimicrobial Therapy vademecum fra sykehuset ErasmusMC/Sophia Hospital angir følgende halveringstid for nyfødte:
< 1 uke, < 2 kg: amoksicillin 6–8 timer, klavulansyre 2–4 timer.
< 1 uke, > 2 kg: amoksicillin 2–4 timer, klavulansyre 2 timer.
1–4 uker, > 2 kg: amoksicillin 2 timer.
I en samlet popPK-studie av Keij et al. (2023) ble absorpsjon av amoksicillin hos nyfødte anslått å være forsinket. Tmax ble estimert til å være 9 timer. Dette vil føre til en gradvis økning i plasmakonsentrasjon og rettferdiggjøre dosering to ganger daglig. Clearance (L/t/kg) hos nyfødte født etter 30 ukers gestasjonsalder ble funnet å øke med postnatal alder (PNA dag 10: 1,25 ganger, PNA dag 20: 1,43 ganger versus PNA dag 3). Oral biotilgjengelighet ble estimert til å være 87 % [Keij 2023].
Ikke vurdert.
OBS! Ulike preparat har ulik amoksicillin-klavulansyre-ratio. Følgende preparat er lagerført hos grossist per 03.2024:
Amoksicillin er tilgjengelig som amoksicillintrihydrat (pulver til mikstur, filmdrasjerte tabletter) eller som amoksicillinnatrium (pulver til injeksjons/infusjonsvæske) og klavulansyre som kaliumklavulanat. Angitt dose refererer til amoksicillin og klavulansyre i ren form. Det er viktig å være oppmerksom på om dosen blir angitt som totaldosen av begge virkestoffene eller av de enkelte virkestoffene separat. Dette avhenger av produsent og oppslagsverk.
Tilgjengelige styrker:
Amoksicillin/klavulansyre:
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Gå raskt til:
ADVARSEL |
---|
|
Bakterielle infeksjoner |
---|
|
Alvorlige bakterielle infeksjoner |
---|
|
Infeksjon med mikroorganismer følsomme ved økt eksponering ("I") (IKKE ved klinisk mistanke om meningitt) |
---|
|
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
Gastrointestinale bivirkninger (kvalme, oppkast, diaré, dyspepsi og magesmerter), allergisk reaksjon, eksantem, abnormaliteter i blodstatus (agranulocytose og trombocytopeni) ved høye doser.
Det ble sjelden observert hepatiske bivirkninger hos barn (SPC).
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok
De vanligste bivirkningene er kvalme, diaré og oppkast. Noen pasienter opplever hodepine, svimmelhet, utslett, kløe og forhøyet ASAT/ALAT. Overvekst av sopp, resistente mikrober eller Clostridium difficile kan forekomme. Ved straksallergisk reaksjon må behandlingen umiddelbart avbrytes. Ved nyresvikt må dosen justeres, og det anbefales forsiktighet ved bruk hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Gravide og ammende kvinner bør unngå bruk av amoksicillin-klavulanat med mindre behandlingsgevinsten klart oppveier mulig risiko.
Fra omtale av amoksicillin, igjen hentet fra gruppeomtale av Bredspektrede penicilliner:
Som for betalaktamasefølsomme penicilliner, se nedenfor. Se også bivirkninger av antimikrobielle midler generelt (ekstern lenke til Norsk legemiddelhåndbok).
I tillegg til den vanlige urtikarielle hypersensitiviteten som sees ved penicilliner, kan ampicillin og amoksicillin ofte gi et generalisert, erytematøst, makulopapulært utslett. Dette kommer oftest 3–14 dager etter oppstart, begynner på brystet og spres derfra. Utslettet er ofte mest uttalt på trykkområder, albuer og knær. Hos de fleste er det mildt og forsvinner etter 6–14 dager selv om behandlingen fortsetter, men det kan også bli alvorlig. Insidensen er spesielt høy hos pasienter med viral infeksjon, bl.a. mononukleose. Bivirkninger forekommer noe hyppigere ved bruk av kombinasjon med tazobaktam enn ved bruk av bare bredspektrede panicilliner. Karnitinmangel kan gi muskeltretthet.
Generelt for betalaktamasefølsomme penicilliner:
Alvorlige bivirkninger (unntatt anafylaksi) sees vanligvis ved langvarig bruk og høye doser. Man må regne med full kryssallergi innen hele penicillingruppen og 5–7 % kryssallergi mellom penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. Kryssallergi mellom penicilliner og aztreonam forekommer, men er sjelden. Vanlige: Ved peroral bruk, gastrointestinale symptomer som løs avføring og kvalme. Milde allergiske reaksjoner som eksantem og makulopapulære utslett som kan ha følgesymptomer som kløe og feber. Påvirkning av normalfloraen kan gi overvekst av sopp. Ved parenteral bruk, flebitt eller tromboflebitt ved intravenøs infusjon. Risikoen kan reduseres ved å senke infusjonshastigheten og bruke mer fortynnet løsning. Smerter på injeksjonsstedet ved intramuskulær injeksjon, utblanding i lidokain reduserer ubehaget (NB ikke til risikogrupper, se Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi (ekstern lenke til Norsk legemiddelhåndbok)). Potensielt alvorlige, men sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner med alvorlige hudreaksjoner, akutt bronkial obstruksjon og anafylaktisk sjokk. Hepatocellulær skade eller intrahepatisk kolestase (spesielt isoxazolylpenicilliner), interstitiell nefritt, agranulocytose, levkopeni, trombocytopeni, eosinofili. Immunologisk hemolytisk anemi kan forekomme. Nevrotoksisitet med bl.a. kramper som antas å skyldes hemning av GABAerge reseptorer, spesielt ved høye konsentrasjoner gitt parenteralt. Akutt hemorragisk kolitt. Elektrolyttforstyrrelser (hypernatremi i høye doser, spesielt parenteralt, pga. høyt innhold av natrium). Økt blødningsrisiko, risikofaktorer er underernæring som gir lavt vitamin K-opptak, nyresvikt og alvorlig infeksjon.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av Bredspektrede penicilliner:
Kjent straksallergi mot penicillin. Aminopenicilliner er kontraindisert ved infeksiøs mononukleose pga. høy eksantemfrekvens.
Forholdet amoksicillin–klavulansyre i de ulike preparatene varierer. Dette må tas i betraktning, særlig fordi alvorlighetsgraden av de gastrointestinale bivirkningene helt tydelig er forbundet med mengden klavulansyre (> 10 mg/kg/døgn gir flere gastrointestinale bivirkninger).
Forsiktighet må utvises ved:
Det er risiko for overfladisk misfarging av tennene ved bruk av mikstur; dette kan vanligvis fjernes ved å pusse tennene.
Dersom det oppstår alvorlig diaré, bør diagnosen pseudomembranøs kolitt vurderes.
Tilfeller av nefrotoksisitet har blitt observert etter bruk av amoksicillin.
Leverbivirkninger forekommer svært sjelden hos barn, men kan være relatert til langvarig (> 2 uker) eller gjentatt behandling. Symptomene utvikler seg vanligvis under eller kort tid etter behandlingen, men noen ganger etter et par uker til 3 måneder.
Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av Bredspektrede penicilliner:
Pivalinsyren som frigjøres fra pivmecillinam bindes til karnitin i organismen og utskilles i urinen. Hos ellers friske pasienter anses vanlig korttidsbehandling (under 10 dager) å være uten risiko. En viss tilbakeholdenhet til gravide, barn, underernærte og toppidrettsfolk anbefales. Pivalinsyreestere skal ikke gis til pasienter med genetiske metabolismeanomalier av typen organiske acidurier.
Piperacillin–tazobaktam kan gi hypokalemi. Kaliumspeilet bør derfor kontrolleres, særlig hos pasienter med risiko for lave kaliumverdier.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Penicilliner med utvidet spekter | ||
---|---|---|
Amotaks, Amoxicilina ardine, Amoxicillin Sandoz, Amoxicillin Viatris, Amoxicillin aliud, Amoxicillin micro, Amoxicilline eg, Amoxicilline sandoz, Amoxicilline teva, Imaxi, Velamox
|
J01CA04 | |
Selexid
|
J01CA11 | |
Penomax, Selexid
|
J01CA08 |
Beta-laktamaseømfintlige penicilliner | ||
---|---|---|
Benzetacil, Tardocillin 1200, Tardocillin 1200 unimedic
|
J01CE08 | |
Benzylpenicillin Panpharma, Benzylpenicillin VM panpharma SA
|
J01CE01 | |
Apocillin, Fenoxymethylpenicilline centrafarm, Ospen 1500, Pancillin, Penon, Phenoxymethylpenicillin EQL, Weifapenin
|
J01CE02 |
Beta-laktamaseresistente penicilliner | ||
---|---|---|
Flucloxacillin altamedics, Flucloxacilline mylan, Heracillin, Staphycid
|
J01CF05 | |
Cloxacillin Navamedic, Cloxacillin Stragen, Cloxacillin VM navamedic SA, Teva-Cloxacillin
|
J01CF02 |
Kombinasjoner av penicilliner, inkludert beta-laktamasehemmere | ||
---|---|---|
Pip/Taz VM fresenius SA, Piperacillin/Tazobactam Fresenius Kabi, Piperacillin/Tazobactam Stragen
|
J01CR05 |