Norsk legemiddelhåndbok per 12.12.24:
Egenskaper
Et semisyntetisk morfinderivat og en spesifikk opioidantagonist som virker kompetitivt på opioidreseptorer. Det har svært høy affinitet til opioidreseptorene og fortrenger derfor både opioidagonister og partielle antagonister. I fravær av opioider har det praktisk talt ingen farmakologisk aktivitet. Forhindrer bl.a. opioidindusert obstipasjon ved å blokkere opioide analgetikas virkning på opioidreseptorer lokalt i tarmen.
Farmakokinetikk:
Uttalt førstepassasjemetabolisme i leveren ved glukuronidering. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er ca. 1 time (ca. 3 timer hos nyfødte). På grunn av lokal depoteffekt vil virketiden være lenger ved intramuskulær og subkutan administrasjon enn ved intravenøs administrasjon. Avhengig av dose og administrasjonsmåte vil virketiden variere mellom 45 minutter og 4 timer.
(Revidert: 26.03.2024).
Oppgitt under omtale av nalokson nesespray:
Egenskaper:
Er det samme legemiddelet som nalokson, men laget i en form og med en administrasjonsmåte som gjør det hendig til bruk i nødsituasjoner for personer med liten eller ingen opplæring. Det er gitt til brukere, pårørende, politi og fengsel som en del av Nasjonal overdosestrategi. Opplæring blir alltid tilbudt ved utdeling. Denne opplæringen innbefatter hjerte-lunge redning og opplysninger om å ringe 113.
Semisyntetisk morfinderivat, spesifikk opioidantagonist med svært høy affinitet for opioidreseptorer og fortrenger derfor både opioidagonister og partielle antagonister.
Farmakokinetikk:
Rask absorpsjon, halveringstid 1,4 timer ved 2 mg intranasal dose. Rask metabolisme i lever, hovedsakelig ved glukuronidkonjugering. Utskillelse i urin.
(Revidert: 26.03.2024).
Nalokson metaboliseres primært i leveren, gjennom dealkylering med reduksjon av 6-ketogruppen og konjugering med glukuronsyre. Utskilles deretter via urin, både i uendret form og som metabolitter [SPC].
Følgende farmakokinetiske parametre er målt hos nyfødte med respirasjonsdepresjon forårsaket av opioider gitt til mor i løpet av de siste 4 timene før fødsel (n=29). Nalokson ble administrert både intravenøst (via navlevenen) og intramuskulært, og i ulike doser [Moreland 1980]:
Parameter (måleenhet) | Dose: 35 µg IV n=6 |
Dose: 70 µg IV n=6 |
Dose: 200 µg IM n=17 |
Cmax (ng/ml; gjennomsnitt ± SD) | 8,2 ± 4,91 | 13,7 ± 4,81 | 18,6 ± 8,02,3 |
T1/2 (time; gjennomsnitt ± SD) | 3,53 ± 2,20 | 2,65 ± 1,30 | INGEN |
Vd (L/kg; gjennomsnitt ± SD) | 2,20 ± 1,18 | 1,78 ± 0,73 | INGEN |
Clplasma (ml/kg/time; gjennomsnitt ± SD) | 564 ± 488 | 576 ± 372 | INGEN |
1: Tmax varierte. I fem tilfeller ble Cmax nådd innen 5 minutter etter administrering, men i de resterende tilfellene fortsatte plasmanivåene å stige i opptil 40 minutter.
2: Tmax varierte fra 0,5 - 2 timer (gjennomsnittlig 1,2 timer).
3: IM-administrasjon resulterte i høyere Tmax sammenlignet med IV-administrasjon, muligens på grunn av dannelse av et legemiddeldepot på injeksjonsstedet. T1/2 etter intravenøs administrering var to til tre ganger lengre enn hos voksne (1 - 1,5 timer). Dette skyldes sannsynligvis nyfødtes begrensede evne til å metabolisere legemidler, ettersom nalokson primært elimineres gjennom glukuronidering – en prosess som ikke er fullt utviklet hos nyfødte. Den relativt høye Tmax observert hos noen nyfødte skyldes sannsynligvis at nalokson ble værende i navlestrengen etter injeksjon. Dette vil forsinke frigivelsen og redusere den farmakologiske effekten [Moreland 1980].
Følgende farmakokinetiske parametere er målt hos premature nyfødte etter IV administrasjon ved opioidindusert CNS-depresjon eller apnébehandling (n=10) [Stile 1987]:
Parameter (måleenhet) | Dose: 0,04 mg/kg IV n=10 |
Cmax (ng/ml; gjennomsnitt ± SD) | 18,7 ± 4,2 |
T1/2 (min; gjennomsnitt ± SD (range)) | 70,8 ± 35,6 (29-122) |
Vd (L/kg; gjennomsnitt ± SD (range))) | 3,52 ± 1,20 (2,39-6,09) |
Cltotalt (mg/kg/min; gjennomsnitt ± SD (range))) | 39,13 ± 14,53 (24,6-74,0) |
1: Vd korrelerte signifikant med fødselsvekt.
De farmakokinetiske parametrene målt hos premature nyfødte indikerer at T1/2 for nalokson er lik den hos voksne (1 - 1,5 timer), i motsetning til den hos fullbårne nyfødte, noe som delvis kan tilskrives administrasjonsveien (via navlestrengen) som brukes hos fullbårne nyfødte. Den relativt kortere T1/2 hos premature nyfødte kan også indikere at nalokson metaboliseres på en annen måte i denne gruppen; selv om kapasiteten for glukuronidering og dealkylering er redusert, antas det at andre metabolske mekanismer, som sulfat- og glysinkonjugering, har aktivitetsnivåer som tilsvarer de hos voksne [Stile 1987].
(SPC til Naloxon Hameln 0,4 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning, 06-4658, oppdateringsdato: 29.05.2020).
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Gå raskt til:
Opiatoverdose, kjent eller mistenkt |
---|
|
Respirasjonsdepresjon som følge av opioidadministrasjon til moren mindre enn 4 timer før fødselen |
---|
|
Complete or partial recovery of the CNS, particulary respiratory depression caused by natural synthetic opiates |
---|
|
Kløe som følge av terminal nedsatt lever-/nyrefunksjon |
---|
|
GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.
Nalokson, i doser opptil 10 mikrogram/kg, anses trygt for spedbarn under 6 måneder da det ikke forårsaker uønskede stimulerende effekter på opioidreseptorene eller det kardiovaskulære systemet. Nalokson blokkerer opioideffekter effektivt uten å ytterligere påvirke hjertefrekvens eller blodtrykk [Fischer 1974].
Norsk legemiddelhåndbok per 20.12.24:
(Oppgitt for nalokson nesespray)
Vanlige bivirkninger er, som ved opioidabstinenser, svimmelhet, hodepine, takykardi, hypotensjon, hypertensjon, kvalme.
(Revidert: 26.03.2024)
Norsk legemiddelhåndbok per 12.12.24:
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet overfor nalokson eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.
(Revidert: 26.03.2024).
Rask injeksjon har en kraftig emetisk effekt.
Virkningstiden til nalokson er kortere enn for opioider. Langtidsobservasjon er derfor nødvendig, da det kan oppstå en rebound-effekt. I slike tilfeller bør kontinuerlig infusjon vurderes [Vila 1979; Karl 1996].
Hos nyfødte: Sikre egnet ventilasjon før administrasjon.
Nalokson bør helst unngås til nyfødte hvis mor er bruker av avhengighetsdannende midler, grunnet risiko for akutte abstinenssymptomer.
Subkutan eller intramuskulær administrasjon er et alternativ til nyfødte dersom den perifere sirkulasjonen er tilstrekkelig. Overvåk i 24 timer etter administrasjon.
Administrer med forsiktighet til personer med kjent eller mistenkt opioidavhengighet, inkludert nyfødte av mødre med kjent avhengighet. Hos disse pasientene kan plutselig og fullstendig oppheving av opioidvirkningen føre til akutt abstinenssyndrom (hypertensjon, hjertearytmier, hjertestans, lungeødem). Dette kan også forekomme hos nyfødte av avhengige mødre [Deshpande 2009].
Overdosering kan føre til fullstendig bortfall av smertelindring, uro, og økt blodtrykk. For rask oppheving av opioideffekten kan medføre kvalme, oppkast, svetting, hyperventilasjon, svimmelhet, hypertensjon, takykardi, skjelvinger, kramper og hjertestans.
Hos overvektige barn anbefales dosering basert på total kroppsvekt (TBW) [Ross 2015; Wells 2020].
Norsk legemiddelhåndbok per 12.12.24:
Forsiktighetsregler:
Nalokson må gis med forsiktighet til pasienter som har fått høye doser opioider eller er fysisk avhengige av opioider. For rask reversering av opioideffekten kan forårsake et akutt abstinenssyndrom hos slike pasienter. Hypertensjon, hjertearytmier, lungeødem og hjertestans er beskrevet. Dette gjelder også nyfødte barn av slike pasienter. Vanligvis er det mulig å reversere respirasjonsdepresjon uten å utløse kraftige abstinenssymptomer ved å titrere seg fram og ikke fullstendig reversere opioideffekt. Ved kramper gis diazepam 5–10–20 mg i.v. til voksen (barn 0,1–0,2 mg/kg i.v.). Alvorlige kardiovaskulære bivirkninger, som f.eks. ventrikulær takykardi og flimmer har oppstått hos postoperative pasienter etter administrering. Bør derfor brukes med forsiktighet hos eldre pasienter med kardiovaskulær sykdom eller hos pasienter som bruker potensielt kardiotoksiske legemidler.
Kontroll og oppfølging:
Etter intravenøs injeksjon av nalokson bør pasienten være symptomfri i minimum 6 timer etter siste dose før overvåkningen avsluttes. Hvis observasjon ikke er mulig, vurderes en intramuskulær eller ev. subkutan bolusdose.
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.
Forsiktighetsregler oppgitt under omtale av nalokson nesespray:
Riktig bruk: Kan gis av personer som ikke er helsepersonell, og som har fått opplæring. Personer som kan komme til å gi preparatet, skal instrueres i riktig bruk, samt i viktigheten av å søke medisinsk hjelp. Erstatter ikke medisinsk nødhjelp, men kan brukes i stedet for i.v. injeksjon, når i.v. tilgang ikke er umiddelbart tilgjengelig. Beregnet for å gis som del av gjenopplivningsintervensjon ved mistenkt overdose, trolig i en ikke-medisinsk situasjon hvor opioider kan være involvert eller mistenkt. Forskriver skal derfor ta nødvendige forholdsregler for å sikre at pasient og/eller enhver person som kan komme til å gi preparatet, forstår indikasjonene og bruken fullstendig. Forskriver skal beskrive symptomene på opioidoverdose, som CNS- eller respirasjonsdepresjon, indikasjon og instruksjoner for bruk iht. opplæringsveiledningen. Overvåkning: Pasienter med tilfredsstillende respons må overvåkes nøye. Noen opioider kan ha lengre virketid enn nalokson. Det kan gi tilbakefall av respirasjonsdepresjon og ytterligere doser kan være nødvendig. Effektivitet: Reversering av buprenorfinindusert respirasjonsdepresjon kan være ufullstendig. Ved ufullstendig respons bør det gis mekanisk respirasjonsstøtte. Intranasal absorpsjon og effekt kan være endret ved skadet neseslimhinne og septumdefekter. Nyfødte: Opioidabstinens kan være livstruende hos nyfødte hvis det ikke oppdages og behandles riktig. Mulige symptomer: Kramper, overdreven gråting og hyperaktive reflekser. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved behov for å reversere virkningen av opioider skal det advares mot å kjøre, bruke maskiner eller delta i andre aktiviteter som krever fysisk eller mental anstrengelse i minst 24 timer.
(Begge omtaler revidert 26.03.2024).
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Midler mot forgiftninger | ||
---|---|---|
Flumazenil Aurora Medical, Flumazenil Fresenius Kabi, Flumazenil Hameln
|
V03AB25 | |
Cyanokit
|
V03AB33 | |
Methylthioninium chloride Proveblue, Metiblo
|
V03AB17 | |
Toxogonin
|
V03AB13 | |
Protaminsulfat LEO Pharma
|
V03AB14 | |
Bridion, Sugammadex Baxter, Sugammadex Bioglan, Sugammadex Mylan, Sugammadex Teva
|
V03AB35 |
Jernbindende midler | ||
---|---|---|
Deferasirox Accord, Deferasirox Sandoz, Exjade
|
V03AC03 | |
Ferriprox
|
V03AC02 | |
Desferal
|
V03AC01 |
Midler mot hyperkalemi og hyperfosfatemi | ||
---|---|---|
V03AE05 | ||
V03AE07 | ||
Resonium-Calcium
|
V03AE01 | |
Renvela, Sevelamer Sandoz, Sevelamer Viatris
|
V03AE02 |
Midler som motvirker toksisitet av antineoplastiske midler | ||
---|---|---|
Calcio folinato sandoz, Calcium folinate kalceks, Calciumfolinat, Calciumfolinate Teva, Eurofolic, Kalsiumfolinat LumaCina, Kalsiumfolinat SA, Rescuvolin
|
V03AF03 | |
Uromitexan
|
V03AF01 | |
Fasturtec
|
V03AF07 |
Midler mot hyperkalsemi | ||
---|---|---|
Phosphate-sandoz
|
V03AG05 |
Midler mot hypoglykemi | ||
---|---|---|
Proglicem, Proglycem
|
V03AH01 |