Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Ibuprofen har egenskaper som andre tradisjonelle NSAIDs. Har muligens mindre bivirkninger enn andre NSAID, men forskjellen i favør av ibuprofen kan skyldes
sammenligning av ikke-ekvipotente doser. Det foreligger muligheter for interaksjon mellom ibuprofen og lavdose acetylsalisylsyre, ved at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose ASA på plateaggregering.
Generelt for NSAIDs: Raskt innsettende antiinflammatorisk, analgetisk og antipyretisk effekt. Symptomdempende effekt ved revmatiske sykdommer, men ingen sikker sykdomsmodifiserende virkning. Kan også være nyttig som analgetika i noen tilfeller hvor inflammasjon ikke er en viktig del av smertegenesen, f.eks. ved tannekstraksjoner, postoperative smerter, menstruasjonssmerter og migrene.
Den viktigste virkningsmekanismen for NSAID synes å være hemning av prostaglandinsyntesen via blokkering av enzymet syklooksygenase (COX) i de fleste av kroppens celletyper, inkludert inflammatoriske celler. Midlene påvirker også nøytrofile granulocytter og makrofager.
Enzymet syklooksygenase finnes i to former, syklooksygenase-1 (COX-1) og syklooksygenase-2 (COX-2). COX-1 er konstitutivt til stede i mange celler og vev. Hemning av COX-1 medfører reduksjon av blodplatenes aggregering. Dessuten reduseres produksjonen av prostaglandiner med protektive effekter i mageslimhinnen, noe som bryter balansen mellom beskyttende og skadelige faktorer i slimhinnen. Konsekvenser av COX-1-hemning vil kunne være økt blødningstendens og økt risiko for magesår, gastrointestinale blødninger og gastroduodenale perforasjoner. COX-1-indusert platehemning utnyttes også terapeutisk, først og fremst med lavdose acetylsalisylsyre, for å forebygge tromboembolisk sykdom. Acetylsalisylsyre gir i motsetning til de andre NSAID irreversibel hemning av plateaggregasjonen. (Se L4.5.7 Blodplatehemmere.)
COX-2 oppreguleres (induseres) ved inflammasjon. Hemning av COX-2 er en viktig forklaring på antiinflammatoriske og analgetiske effekter av NSAID. Konstitutivt uttrykt COX-2 er også til stede, bl.a. i nyre og vaskulært endotel.
Tradisjonelle NSAID er hemmere av både COX-1 og COX-2 (ikke-selektive hemmere). Hemning av konstitutivt COX-1 forklarer mange av midlenes bivirkninger, særlig hemning av blodplatenes aggregering og risiko for magesår, gastrointestinale blødninger og gastroduodenale perforasjoner. Hemningen av COX‑1 varierer mellom ulike NSAID. Diklofenak, meloksikam og nabumeton er sannsynligvis svakere hemmere av COX-1 (litt mer COX-2-selektive) enn mange av de andre tradisjonelle NSAID.
Koksiber, eller selektive COX-2-hemmere (celekoksib, etorikoksib, parekoksib) er en gruppe NSAID som ikke hemmer COX-1 i terapeutiske doser. De gir lavere risiko for magesår og hemmer heller ikke blodplatenes aggregering. Imidlertid har kontrollerte kliniske studier og farmakoepidemiologiske undersøkelser vist at koksiber gir økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. Det er behov for flere studier som viser i hvilke subgrupper av pasienter COX-2-hemmere bør foretrekkes fremfor tradisjonelle NSAID.
Mekanismen for den protrombotiske effekt av koksiber er trolig større hemning av dannelsen av prostasyklin (COX-2-mediert) enn av tromboksan (COX-1-mediert) i små kar, noe som i så fall tilsier at trombotiske kardiovaskulære bivirkninger er en klasseeffekt for COX-2-selektive NSAID.
Metaanalyser og nyere farmakoepidemiologiske undersøkelser har vist at tradisjonelle NSAID (med unntak av naproksen som er en sterk COX-1-hemmer) også er assosiert med økt forekomst av trombotiske kardiovaskulære hendelser. En klinisk studie (MEDAL-programmet) viste også at det ikke var forskjell i forekomst av kardiovaskulære hendelser mellom diklofenak og etorikoksib.
En felleseuropeisk gjennomgang av data viser at diklofenak øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og derfor er kontraindisert hos pasienter med slik sykdom.
Legemiddelmyndighetene har gitt advarsel om bruk av koksiber hos pasienter med aterosklerotisk hjertesykdom eller tidligere hjerneslag, og at varsomhet skal anvendes i forskrivning av slike legemidler til pasienter med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som hypertensjon, hyperlipidemi (økt kolesterolnivå), diabetes og røyking, samt hos pasienter med perifer vaskulær sykdom. Søkelys rettes mot alle ikke-selektive NSAID når det gjelder slike bivirkninger. En god klinisk anbefaling bør være at forskrivning av koksiber og NSAID må veies mot risiko for alvorlige bivirkninger, særlig kardiovaskulære og gastrointestinale. Tilsvarende bør man, ved spørsmål om vedlikehold av behandlingen, vurdere risiko i forhold til oppnådd helsegevinst (som pasienten selv vil kunne beskrive ved at det dreier seg om symptommodifiserende legemidler).
Rektal administrasjon: Etter en enkel rektal administrasjon på 20 mg/kg etter induksjon av anestesi til 24 spedbarn (1-52 uker), ble Tmax nådd etter 1-2 timer. Ingen forskjeller ble funnet i Cmax og t½ mellom spedbarn og voksne (Kyllönen et al. 2005).
Oral administrasjon: Følgende farmakokinetiske parametere ble funnet hos barn fra 3 måneder til 17 år som fikk administrert ibuprofen oralt (Brown et al. 1992, Rey et al. 1994, Kelley et al. 1992, Nahata et al. 1991, Gelotte et al. 2010, Tarabar et al. 2020, Kauffman and Nelson 1992, Playne et al. 2018):
Tmax (time) | 0,5-6,1 |
T1/2 (time) | 1,3-2 |
Cl (ml/minutt/kg) | 1-1,8 |
Vd (ml/kg) | 147-217 |
I tillegg ble det observert en Cmax fra 25-53 mg/L ved en enkelt oral administrasjon på 7-10 mg/kg/dose hos barn fra 3 måneder til 12 år (Playne et al. 2018, Gelotte et al. 2010, Kauffman and Nelson 1992, Brown et al. 1992, Nahata et al. 1991).
Intravenøs administrasjon: Følgende farmakokinetiske parametere ble observert etter intravenøs administrasjon av 10 mg/kg hos barn i alderen 0 måneder til 16 år (Khalil, 2017):
Alder | N | AUC0-t (mg*t/ml) (min;maks) | AUC0-4 (mg*t/ml)(min;maks) | Cmax (mg/ml)(min;maks) | Tmaks (t)(min;maks) | T1/2el (t)(min;maks) | Cl (ml/time)(min;maks) | Vz (ml)(min;maks) |
0-6 mnd | 1 | 51,18 | 69,14 | 49,83 | 0,167 | 1,8 | 620 | 1054 |
6 mnd-2 år | 5 | 71,15 (34,67; 95,20) |
70,92 (34,67; 95,20) |
59,24 (38,37; 92,02) |
0,234 (0,167; 0,500) |
1,78 (1,06; 2,35) |
1173 (845; 1956) |
2806 (2036; 3569) |
2-6 år | 12 | 79,19 (19; 110) |
80,25 (22,96; 124) |
64,18 (15,91; 96,31) |
0,309 (0,167; 0,767) |
1,48 (0,79; 2,87) |
1967 (1099; 4745) |
3696 (1851; 5411) |
6-16 år | 25 | 80,67 (40, 161) |
85,73 (39,62; 162) |
61,89 (31,03; 93,32) |
0,212 (0,167; 667) |
1,55 (0,79; 2,54) |
4878 (999; 12537) |
10314 (2640; 23964) |
AUC0-t: Areal under konsentrasjon-tid-kurven fra tid null til siste målbare konsentrasjon ved bruk av lineær-log trapesregel
AUC0–4: Areal under konsentrasjon-tid-kurven fra tid null til 4 timer
Cmax: Maksimal observert konsentrasjon
Tmax: Tid til observert Cmax
T½ el: Eliminasjonshalveringstid, beregnet som ln(2)/Kel
Cl: Total kroppsclearance, beregnet som Dose/AUC0-inf
Vz: Distribusjonsvolum, beregnet som Dose/(Kel x AUC0-inf)
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
* Gjelder kun indikasjon og alder, og delvis dosering. Doseringsanbefaling i norske SPC-er er på 20-40 mg/kg/døgn fordelt på 3-4 doser, maks enkeltdose: 600 mg/dose (med unntak av akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet hvor første dose er på 1200 mg), og maks døgndose: 40 mg/kg/døgn (maks 2400 mg/døgn).
** Gjelder kun indikasjon og alder, og delvis dosering. Doseringsanbefaling i norsk SPC er på 20-30 mg/kg/døgn fordelt på 3-4 doser, maks enkeltdose: 400 mg, og maks døgndose: 30 mg/kg/døgn (maks 1200 mg/døgn), og behandlingstiden skal ikke overskride 3 dager.
Preparatomtale PreparatomtaleTo legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Smerte, feber og inflammasjon (inkludert juvenil idiopatisk artritt (JIA)) |
---|
|
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon:
Risikofaktorer ved bruk av ibuprofen ved redusert nyrefunksjon er: hjertesvikt, skrumplever, nefrotisk syndrom, kronisk nyresykdom, forhold som fører til dehydrering (f.eks. sommervarme), bruk av andre legemidler som kan redusere nyrefunksjonen slik som diuretika eller RAAS-hemmere (RAAS = renin-angiotensin-aldosteronsystemet).
NSAIDS (inkludert COX-2-hemmere) kan forårsake akutt nyresvikt grunnet redusert renal utskillelse (pga hypovolemi). Normalt sett vil en sterk reduksjon av nyrenes perfusjongrad forhindres av en økt prostaglandinsyntese i nyrene, men NSAIDS forstyrrer denne kompensasjonsmekanismen. Redusert renal utskillelse fører også til saltretensjon, noe som fører til eller forverrer hypertensjon og hjertesvikt.
Hemodialyse / kontinuerlig venovenøs hemodialyse / hemo (dia) filtrasjon:
Pasienter som gjennomgår dialyse har høyere blødningsrisiko, sannsynligvis relatert til unormal platefunksjon. Blødningsrisikoen kan være økt ved bruk av lavmolekylært heparin (LMWH) i starten av dialysebehandlingen for å unngå koagulasjon i den ekstrakorporale sirkulasjonen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Generelt for NSAIDs:
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Generelt for NSAIDs: Må ikke brukes ved kjent overømfintlighet. Celekoksib og parekoksib er kontraindisert ved kjent sulfaallergi. Salisylindusert astma (risiko for akutt bronkokonstriksjon (astma)). Hvis en pasient har reagert med akutt bronkokonstriksjon på ett av disse midlene, er det stor risiko for en tilsvarende reaksjon på de andre. Ev. terapiforsøk med lavdose av koksib eller et ikke-selektivt NSAID med kort plasmahalveringstid (ketoprofen, ibuprofen, diklofenak). Aktivt ulcus pepticum, pågående gastrointestinal blødning. Selektive COX-2-hemmere er kontraindisert hos pasienter med aterosklerotisk hjertesykdom eller tidligere hjerneslag.
Diklofenak er kontraindisert hos pasienter med kjent hjerte- og karsykdom som hjertesvikt (NYHA-klasse II-IV), iskemisk hjerteykdom, perifer arteriell sykdom eller cerebrovaskulær sykdom.
Ibuprofen kan kun brukes reseptfritt til barn ≥ 12 måneder og ≥ 10 kg. Bruk til barn < 12 måneder og < 10 kg: kun etter avtale med lege.
Barn 3–5 måneder: Kontakt lege dersom symptomene vedvarer etter 24 timer eller hvis tilstanden forverres til tross for bruk av ibuprofen.
Barn > 5 måneder: Kontakt lege dersom symptomene vedvarer etter 3 dager eller hvis tilstanden forverres til tross for bruk av ibuprofen.
Nyfødte har redusert glomerulær filtrasjon og ibuprofen utskilles derfor langsommere fordi det er avhengig av renal clearance. Vær også oppmerksom på risiko for nedsatt nyrefunksjon hos barn og ungdom som er dehydrerte.
I unntakstilfeller kan varicella føre til alvorlige komplikasjoner med infeksjon i hud og bløtvev. Hittil har det ikke vært mulig å utelukke muligheten for at NSAIDs spiller en rolle i forverring av slike infeksjoner. Det anbefales derfor at ibuprofen ikke brukes ved varicella (kilde: Preparatomtale).
Hos overvektige barn: basert på begrensede data, anbefales dosering basert på justert kroppsvekt (ABW) (Ross et al. 2015). Dette kan beregnes som følger:
ABW = ideal kroppsvekt + 0,4 x (total kroppsvekt-ideal kroppsvekt)
Fordelingen av ibuprofen i kroppsvekt over ideal kroppsvekt ser ut til å være omtrent 0,44 ganger så omfattende som fordelingen i ideal kroppsvekt.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Generelt for NSAIDs: Behandling bør gjennomføres med lavest mulig effektive dose. Legemidler med kort plasmahalveringstid foretrekkes fremfor midler med lang plasmahalveringstid hos pasienter med økt risiko for alvorlige bivirkninger. Depotformuleringer og enterotabletter gir ikke vesentlig mindre risiko for alvorlige bivirkninger enn vanlige formuleringer.
Stor forsiktighet bør utvises hos pasienter med koronarsykdom, hjertesvikt og kjent hypertensjon, for diklofenak også ved hyperlipidemi, diabetes og røyking. Ikke-selektive NSAID bør ikke brukes til blødere eller andre med redusert hemostasekontroll (f.eks. antikoagulerte pasienter). Stor forsiktighet bør utvises ved tidligere ulcus og hos pasienter med høy risiko for ulcussykdom. Seponering, spesielt av acetylsalisylsyre, ev. også ikke-selektive NSAID, bør overveies ved operasjoner (tidspunkt avhengig av plasmahalveringstid) og større skader pga. blødningsrisiko. Seponeringstidspunkt bør avklares med den kliniske avdelingen som ev. skal utføre en elektiv kirurgisk prosedyre. Forsiktighet bør utvises hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom.
Stor varsomhet til pasienter med sterkt nedsatt nyre‑ eller leverfunksjon (cirrhose). Forsiktighet hos pasienter med væskeretensjon og hos brukere av diuretika, samt generelt hos eldre. Generelt bør NSAIDs unngås i svangerskap. Ibuprofen og naproksen kan brukes i deler av svangerskapet, men må uansett seponeres 8 uker før termin. (Se NSAID og selektive COX-2 hemmere: Bakgrunn for råd angående legemiddelbehandling, fra St. Olavs hospital.)
NSAID kan maskere vanlige tegn og symptomer på infeksjoner.
Langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den blodproppforebyggende effekten av lavdose acetylsalisylsyre. Fare for legemiddelinteraksjoner.
Spesifikt for ibuprofen:
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Eddiksyrederivater og lignende substanser | ||
---|---|---|
Diclo 1a pharma, Diclofenac Bluefish, Dicuno, Modifenac, Voltaren, Voltarol
|
M01AB05 | |
Indocid, Indometacin accord, Indometacin aliud, Indometacin belupo, Indometacin crescent, Indometacine aurobindo, Indometacine cf, Indoxen
|
M01AB01 |
Oksikamer | ||
---|---|---|
Brexidol, Piroxicam Viatris
|
M01AC01 |
Propionsyrederivater | ||
---|---|---|
Bonyl, Napren-E, Naproxen Evolan, Naproxen Norfri, Naproxen Orion, Naproxen Viatris, Naproxen al, Naproxen-E Mylan, Proxan
|
M01AE02 |
Koksiber | ||
---|---|---|
Celebra, Celebrex, Celecoxib Medical Valley
|
M01AH01 |
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.