Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Farmakokinetiske parametere etter én enkel administrasjon på 5 mg:

• C_max: Gjennomsnitt på 11,5 ng/ml
• T_max: 1,5-4 timer.  
• T_½: 6–10,2 timer

(Preparatomtale for Amfexa, Brown 1979)

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

• Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD):
  • Oralt:
    • 3 - 6 år: Off-label
    • 6 - 18 år: On-label*

* Ved utilstrekkelig klinisk respons på tidligere behandling med metylfenidat.

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

• Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Bivirkninger spesifikke for barn

• Svært vanlige (> 10 %): Nedsatt matlyst, redusert vektøkning og vekttap ved langvarig bruk. Søvnløshet, nervøsitet.
• Vanlige (1–10 %): Arytmi, palpitasjoner, takykardi. Magesmerter og/eller kramper, kvalme, oppkast, tørr munn. Endringer i blodtrykket (vanligvis en økning på 2–4 mmHg) og hjerterytme (vanligvis en økning på 3–6 bpm). Artralgi. Vertigo, dyskinesi, hodepine, hyperaktivitet. Unormal atferd, aggresjon, opphisselse, anoreksi, angst, depresjon, irritabilitet.
• Sjeldne (0,01–0,1 %): Angina pectoris. Nedsatt visuell tilpasningsevne, synsforstyrrelser, uklart syn, mydriase. Utmattelse. Overvåk veksthemming ved langvarig bruk. Utslett, urtikaria.
• Svært sjeldne (< 0,01 %): Anemi, leukopeni, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura. Hjertestans. Tourettes syndrom. Unormal leverfunksjon, økte leverenzymverdier, hepatisk encefalopati. Muskelkramper. Kramper, koreoatetotiske bevegelser, intrakraniell blødning. Hallusinasjoner, psykose, tics, forverring av eksisterende tics, selvmord (selvmordsatferd), cerebral vaskulitt og/eller okklusjon. Eksfolierende dermatitt, erythema multiforme, “fixed drug eruption”.
• Også observert (ukjent frekvens): Raynauds fenomen. Kardiomyopati, myokardinfarkt. Iskemisk kolitt, diaré. Brystsmerter, hyperpyreksi, utmattelse, plutselig dødsfall. Hypersensitivitetsreaksjoner slik som angioødem, anafylaktiske reaksjoner. Acidose. Rabdomyolyse. Ataksi, svimmelhet, dysgeusi, konsentrasjonsproblemer, hyperrefleksjon, slag, tremor. Malignt nevroleptikasyndrom. Emosjonell labilitet, forvirring, avhengighet, dysfori, eufori, svekket ytelse ved kognitiv testing, endret libido, angst om natten, obsessiv kompulsiv atferd, panikkanfall, paranoia, rastløshet. Nyreskade. Impotens. Svetting, alopesi. Kardiovaskulært kollaps. Toksisk hypermetabolsk status (karakterisert av: Midlertidig hyperaktivitet, hyperpyreksi, acidose og dødsfall med kardiovaskulært kollaps).

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
De vanligste bivirkningene ved bruk av sentralstimulerende legemidler er oftest forbigående. Hyppigst forekommer nedsatt appetitt, hodepine, magesmerter og innsovningsvansker. Andre vanlige bivirkninger er angst, humørsvingninger, irritabilitet, hjertebank og lett økning av puls og blodtrykk. Hos noen kan bivirkningene minske ved dosereduksjon eller langsommere opptrapping i utprøvningsperioden, mens de hos noen kan medføre seponering. Ved betydelig vekttap må dosen reduseres eller legemidlet seponeres. Utbrudd eller forverring av tics kan forekomme, men også bedring av tics sees. Ved alvorlig endring av tics eller stemningsleie som vedvarer, må legemidlet seponeres. Skifte til depotpreparat kan hos noen minske bivirkningene. Bivirkninger kan variere mellom de to typene sentralstimulerende legemidler (metylfenidat/amfetamin) slik at bytte av preparat kan føre til mindre bivirkninger. Priapisme (langvarige og smertefulle ereksjoner) er rapportert hos gutter og menn ved bruk av metylfenidat.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Behandling skal skje under tilsyn av en lege spesialisert på atferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom.

Følgende er indisert før behandlingsstart: Vurdering av kardiovaskulær status, inkludert blodtrykk og hjerterytme, plutselig hjerterelatert/uforklarlig dødsfall eller ventrikkelarytmi i familiens sykehistorie; psykologiske lidelser eller symptomer (i sykehistorien); nedtegning av høyde og vekt på et vekstdiagram. Skal ikke brukes ved kardiovaskulære lidelser, med mindre bruk tilrådes av pediatrisk hjertespesialist. Om symptomer som indikerer hjertesykdom oppstår under behandling, skal kardiolog umiddelbart konsulteres. Utvis forsiktighet ved underliggende medisinske lidelser der økning i blodtrykk eller hjerterytme kan være farlig.

Under behandling skal vekst (høyde, vekt, matlyst), mental tilstand (utvikling eller forverring av eksisterende psykiatriske lidelser) og kardiovaskulær status (blodtrykk, puls) overvåkes minst én gang hver sjette måned og etter hver doseringsjustering. Stopp behandlingen ved mistanke om veksthemming.

Stopp behandlingen øyeblikkelig ved tegn på cerebral vaskulitt (alvorlig hodepine, nummenhet, kraftløshet, lammelser, problemer knyttet til koordinasjon, tale, språk eller hukommelse). Seponering kan også være indisert i tilfeller med forekomst eller forverring av psykologiske lidelser, selvmordstendenser, økning i epileptiske anfall, leukopeni, trombocytopeni, anemi, tegn på svekket nyre- eller leverfunksjon. Doseendring, midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering bør vurderes hvis uønskede atferdsendringer oppstår.

Vær oppmerksom på blant annet følgende psykiatriske lidelser: Tics, aggressiv atferd, uro, angst/depresjon, psykose, bipolar lidelse, mani, vrangforestillinger, irritabilitet, manglende spontanitet, tilbaketrekning og perseverasjon. Deksamfetamin kan forverre atferds- og tankeforstyrrelser hos psykotiske pasienter. Det er risiko for plutselig forekomst av blandet/manisk episode hos pasienter med bipolar lidelse. Vær oppmerksom på mulighet for diversjon, feilaktig bruk og misbruk, samt bruk av deksamfetamin til forlystelsesformål. Kronisk misbruk kan føre til tilvenning og avhengighet med varierende grad av unormal atferd. Utvis forsiktighet hos emosjonelt ustabile pasienter med historie eller risikofaktorer for narkotika- eller alkoholavhengighet.

Seponering eller dosereduksjon kan forårsake abstinenssymptomer (dysfori, utmattelse, livaktige og ubehagelige drømmer, søvnløshet eller overdreven søvn, økt matlyst, psykomotorisk forverring eller agitasjon, anhedoni og stoffsug). Grundig overvåkning er nødvendig etter seponering. 

Deksamfetamin kan øke trykket i øyet grunnet pupilleutvidelse, og forårsake akutt glaukom.

Bruk kan føre til redusert reaksjons- og konsentrasjonsevne. Dette kan hemme mange daglige aktiviteter (f.eks. bilkjøring eller bevege seg i trafikken).

Sikkerhet og effekt etter langvarig bruk er ikke systematisk undersøkt i kontrollerte studier.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
For pasienter som vurderes for behandling med sentralstimulerende legemidler bør sykehistorien kartlegges nøye (inkludert vurdering av familiens sykdomshistorie mht. plutselig hjertesykdom eller uforklarlig død eller malign arytmi) og fysisk undersøkelse gjøres for å avdekke hjertesykdom. Kardiovaskulær lidelse er en kontraindikasjon for bruk av sentralstimulerende legemidler. EKG eller annen supplerende hjerteundersøkelse før behandlingsstart bør derfor gjøres hvis det foreligger mistanke om personlig eller familiær hjertesykdom eller plutselig død. EKG bør også tas under behandling ved symptomer som brystsmerter eller besvimelsesanfall. Foreliggende forskning tyder på at risikoen for alvorlig vaskulær sykdom/død på grunn av sentralstimulerende midler i vanlige doser er svært liten hos hjertefriske.

Kombinasjonen ruslidelse/hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD innebærer spesielle utfordringer. Selve den hyperkinetiske forstyrrelsen eller ADHD-tilstanden kan behandles medikamentelt selv om det foreligger en komorbid rusmiddelavhengighet. Dette krever at man stabiliserer og behandler rusmiddelavhengigheten i forkant. Psykososial behandling kan bidra til å gjøre medikamentell behandling mulig. Ved rusmiddelavhengighet skal ikke sentralstimulerende legemidler benyttes før det foreligger dokumentert rusfrihet i 3 måneder. Dokumentasjon av rusfrihet skal fortsette etter behandlingsstart. Ved bruk av sentralstimulerende legemiddel skal metylfenidat være førstevalget. Legemidlet atomoksetin bør også vurderes som en aktuell behandling.

Basert på systematiske erfaringer vurderes det som forsvarlig at personer med diagnosene ADHD og rusmiddelavhengighet, inklusive personer som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan gis tilbud om behandling med sentralstimulerende middel dersom visse kriterier er oppfylt. De viktigste kriteriene er:

• Det er etablert et team i spesialisthelsetjenesten av fagpersoner med kompetanse både på rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser.
• Spesialist i psykiatri har ansvar for utprøving, behandling og oppfølging med sentralstimulerende middel.
• Det er satt i gang tiltak for å stabilisere og behandle rusmiddelmisbruket. (se punkt 6.7.5 i ADHD-nasjonal faglig retningslinje for utfyllende opplysninger.)

Interaksjoner

Referanser

1. Efron D, et al, Methylphenidate versus dexamphetamine in children with attention deficit hyperactivity disorder: A double-blind, crossover trial., Pediatrics, 1997, 100(6), E6
2. Landelijke Stuurgroep Multidisciplinaire Richtlijnontwikkeling (LSMR), Multidisciplinaire richtlijn ADHD- Richtlijn voor de diagnostiek en behandeling van ADHD bij kinderen en jeugdigen., www.nvk.nl, 2005
3. MEDICE Arzneimittel Pütter GmbH & Co. KG, SmPC Amfexa (RVG 110336) 10-02-2016, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
4. Brown GL et al. , Plasma levels of d-amphetamine in hyperactive children. Serial behavior and motor responses., Psychopharmacology (Berl). , 1979 , Apr 11;62(2), 133-40
5. Elia J et al. , Methylphenidate and dextroamphetamine treatments of hyperactivity: are there true nonresponders?, Psychiatry Res. , 1991 , Feb;36(2), 141-55
6. Pelham WE et al. , A comparison of morning-only and morning/late afternoon Adderall to morning-only, twice-daily, and three times-daily methylphenidate in children with attention-deficit/hyperactivity disorder., Pediatrics. , 1999 , Dec;104(6), 1300-11
7. Short EJ et al. , A prospective study of stimulant response in preschool children: insights from ROC analyses., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. , 2004 , Mar;43(3):, 251-9
8. Eysbouts Y et al. , Stimulant medication in pre-school children in New South Wales., J Paediatr Child Health. , 2011 , Dec;47(12):, 870-4
9. National Collaborating Centre for Mental Health. , Attention Deficit Hyperactivity Disorder: Diagnosis and Management of ADHD in Children, Young People and Adults., Leicester (UK): British Psychological Society (UK), 2009
10. Government of Western Australia, department of health. , Stimulant Prescribing Code Clinical criteria for the prescribing of stimulant medicines in Western Australia., www.public.health.wa.gov.au
11. Lareb. , Dexamfetamine en het fenomeen van Raynaud. , www.lareb.nl , 13-1-2017. , https://www.lareb.nl/nl/news/dexamfetamine-en-het-fenomeen-van-raynaud/

Oppdateringer