Deksamfetamin

Generisk navn
Deksamfetamin
Handelsnavn
Act Dextroamphetamine SR, Attentin, Dexamfetamine Sulfate brown & burk, Dexamfetamine Sulfate rosemont, Dexamfetamine Sulfate teva, Dexedrine Spansule, Metamina
ATC-kode
N06BA02
Doseringer
Nedsatt nyrefunksjon

Administrasjon
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler

Interaksjoner
Egenskaper

Regulatorisk status; preparater
Legemidler i samme ATC-gruppe
Referanser
Oppdateringer

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
De sentralstimulerende legemidlene metylfenidat og amfetamin er strukturelt forskjellige, men har tilnærmet lik effekt på ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse)-symptomer og narkolepsi. Den terapeutiske effekten av legemidlene skyldes trolig økning av dopaminerg og noradrenerg nevrotransmisjon i prefrontal cortex.

Ca. 70–80 % av barn og unge og 50–60 % av voksne med ADHD responderer på behandling med disse legemidlene. Hvis enten metylfenidat eller deksamfetamin prøves ut først, og ikke har tilstrekkelig effekt eller har uønskede bivirkninger, så viser opptil 90 % av barn/ungdom bedring når begge typer sentralstimulerende legemidler blir prøvd ut.

Klinisk utprøving i 4–6 uker er nødvendig for å vurdere effekt. Det er viktig å være klar over at de ulike formuleringene av metylfenidat med forlenget virketid har ulik sammensetting av hurtigvirkende og langtidsvirkende metylfenidat, og derfor ikke er bioekvivalente.

 

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Farmakokinetiske parametere etter én enkel administrasjon på 5 mg:

  • Cmax: Gjennomsnitt på 11,5 ng/ml
  • Tmax: 1,5-4 timer.  
  • T½: 6–10,2 timer

(Preparatomtale for Amfexa, Brown 1979)

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

  • Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD):
    • Oralt:
      • 3 - 6 år: Off-label
      • 6 - 18 år: On-label*

* Ved utilstrekkelig klinisk respons på tidligere behandling med metylfenidat.

Preparatomtale Preparatomtale

Preparatomtale

Attentin tabletter:

  • Indikasjoner: Indisert som en del av et omfattende behandlingsprogram for ADHD (Attention deficit hyperactivity disorder) hos barn og ungdom i alderen 6-17 år, når respons på tidligere behandling med metylfenidat anses som klinisk uegnet. 
  • Dosering:
    • Behandlingen skal være under oppsyn av spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom. Forsiktig dosetitrering med lavest mulig dose ved behandlingsstart. Anbefalt startdose: 5 mg 1-2 × daglig (f.eks. til frokost og lunsj). Beslutningen om å gi deksamfetaminsulfat 1 eller 2 ganger daglig skal være basert på symptomforløpet på ulike tider av døgnet. Doseøkning ved behov med ukentlige trinn på 5 mg daglig, iht. observert toleranse og virkningsgrad. Tidspunktene for administrering velges slik at de gir best virkning når det trengs mest. Vanligvis gis 1. doseøkning om morgenen. For å forhindre søvnforstyrrelser skal deksamfetamin ikke tas for sent etter lunsj. Benytt en behandlingsplan som gir tilfredsstillende symptomkontroll med lavest mulig daglig dose. Maks. daglig dose for barn og ungdom er vanligvis 20 mg, men 40 mg kan være nødvendig i sjeldne tilfeller. Ved bruk i lengre perioder (>12 måneder) anbefales behandlingsavbrudd minst 1 gang i året for å vurdere barnets tilstand, fortrinnsvis i skoleferier. Behandlingen skal avbrytes hvis symptomene ikke bedrer seg etter egnet dosejustering over en periode på 1 måned. Ved paradoksal forverring eller alvorlige bivirkninger, skal dosen reduseres eller behandlingen avbrytes.
    • Barn <6 år: Skal ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er fastslått.

(Informasjon hentet fra SPC til Attentin 5, 10 og 20 mg tabletter, 11-8529, 15-10771, 15-10772. Oppdateringsdato: 01.09.2022).

Tilgjengelige preparater

Preparatene er automatisk importert fra Legemiddelverkets FEST-database, på grunnlag av lik ATC-kode.
Det er ikke tatt hensyn til hvorvidt KOBLE angir dosering for alle legemiddelformer eller om de ulike preparatene er egnet for ulike aldersgrupper (mtp. f.eks. hjelpestoffer).
Act Dextroamphetamine SR depotkaps, hard 10 mg - Krever godkjenningsfritak
Act Dextroamphetamine SR depotkaps, hard 15 mg - Krever godkjenningsfritak
Attentin tab 10 mg
Attentin tab 20 mg
Attentin tab 5 mg
Dexamfetamine Sulfate brown & burk tab 5 mg - Krever godkjenningsfritak
Dexamfetamine Sulfate rosemont mikst oppl 1 mg/ml - Krever godkjenningsfritak
Dexamfetamine Sulfate teva tab 5 mg - Krever godkjenningsfritak
Dexedrine Spansule depotkaps, hard 10 mg - Krever godkjenningsfritak
Dexedrine Spansule depotkaps, hard 15 mg - Krever godkjenningsfritak
Metamina tab 5 mg - Krever godkjenningsfritak

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

  • Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Doseringer

Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD)
  • Oralt
    • 3 år til 18 år
      [1] [2] [5] [6] [7] [8] [9] [10]
      • Startdose: 0,15 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser.
      • Vedlikeholdsdose: Øk startdosen ukentlig med 2,5-5 mg/døgn avhengig av sykdomsbildet, til vedlikeholdsdose 0,15 - 0,5 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. Maks: 1mg/kg/døgn, men ikke mer enn 40 mg/døgn.
        • Dersom det benyttes et preparat med modifisert frisetting, kan tilsvarende døgndose gis som én enkeltdose.
        • Behandlingsvarighet: Ved langvarig behandling (>12 måneder) bør nytten av behandlingen vurderes jevnlig i form av prøveperioder uten legemiddel (minst én gang i året, helst i skoleferien). Behandlingen seponeres vanligvis under eller etter puberteten.
        • Råd om inntak/administrering: For å unngå søvnproblemer bør det unngås å gi deksamfetamin for lenge etter lunsj.
        • I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med høyere doser.
        • Deksamfetamin bør forskrives av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri.

        Off-label til barn < 6 år
        On-label til barn > 6 år.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

For informasjon om korrekt tolkning av denne informasjonen, se her.

Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.

Bivirkninger spesifikke for barn

  • Svært vanlige (> 10 %): Nedsatt matlyst, redusert vektøkning og vekttap ved langvarig bruk. Søvnløshet, nervøsitet.
  • Vanlige (1–10 %): Arytmi, palpitasjoner, takykardi. Magesmerter og/eller kramper, kvalme, oppkast, tørr munn. Endringer i blodtrykket (vanligvis en økning på 2–4 mmHg) og hjerterytme (vanligvis en økning på 3–6 bpm). Artralgi. Vertigo, dyskinesi, hodepine, hyperaktivitet. Unormal atferd, aggresjon, opphisselse, anoreksi, angst, depresjon, irritabilitet.
  • Sjeldne (0,01–0,1 %): Angina pectoris. Nedsatt visuell tilpasningsevne, synsforstyrrelser, uklart syn, mydriase. Utmattelse. Overvåk veksthemming ved langvarig bruk. Utslett, urtikaria.
  • Svært sjeldne (< 0,01 %): Anemi, leukopeni, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura. Hjertestans. Tourettes syndrom. Unormal leverfunksjon, økte leverenzymverdier, hepatisk encefalopati. Muskelkramper. Kramper, koreoatetotiske bevegelser, intrakraniell blødning. Hallusinasjoner, psykose, tics, forverring av eksisterende tics, selvmord (selvmordsatferd), cerebral vaskulitt og/eller okklusjon. Eksfolierende dermatitt, erythema multiforme, “fixed drug eruption”.
  • Også observert (ukjent frekvens): Raynauds fenomen. Kardiomyopati, myokardinfarkt. Iskemisk kolitt, diaré. Brystsmerter, hyperpyreksi, utmattelse, plutselig dødsfall. Hypersensitivitetsreaksjoner slik som angioødem, anafylaktiske reaksjoner. Acidose. Rabdomyolyse. Ataksi, svimmelhet, dysgeusi, konsentrasjonsproblemer, hyperrefleksjon, slag, tremor. Malignt nevroleptikasyndrom. Emosjonell labilitet, forvirring, avhengighet, dysfori, eufori, svekket ytelse ved kognitiv testing, endret libido, angst om natten, obsessiv kompulsiv atferd, panikkanfall, paranoia, rastløshet. Nyreskade. Impotens. Svetting, alopesi. Kardiovaskulært kollaps. Toksisk hypermetabolsk status (karakterisert av: Midlertidig hyperaktivitet, hyperpyreksi, acidose og dødsfall med kardiovaskulært kollaps).

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
De vanligste bivirkningene ved bruk av sentralstimulerende legemidler er oftest forbigående. Hyppigst forekommer nedsatt appetitt, hodepine, magesmerter og innsovningsvansker. Andre vanlige bivirkninger er angst, humørsvingninger, irritabilitet, hjertebank og lett økning av puls og blodtrykk. Hos noen kan bivirkningene minske ved dosereduksjon eller langsommere opptrapping i utprøvningsperioden, mens de hos noen kan medføre seponering. Ved betydelig vekttap må dosen reduseres eller legemidlet seponeres. Utbrudd eller forverring av tics kan forekomme, men også bedring av tics sees. Ved alvorlig endring av tics eller stemningsleie som vedvarer, må legemidlet seponeres. Skifte til depotpreparat kan hos noen minske bivirkningene. Bivirkninger kan variere mellom de to typene sentralstimulerende legemidler (metylfenidat/amfetamin) slik at bytte av preparat kan føre til mindre bivirkninger. Priapisme (langvarige og smertefulle ereksjoner) er rapportert hos gutter og menn ved bruk av metylfenidat.

Kontraindikasjoner spesifikke for barn

  • Hypersensitivitet mot sympatomimetiske aminer.
  • Glaukom.
  • Cerebrovaskulære lidelser (aneurisme, vaskulære lidelser slik som vaskulitt og slag).
  • Tourettes syndrom eller lignende dystonier.
  • Symptomatiske kardiovaskulære lidelser, strukturelle unormaliteter i hjertet og/eller moderat eller alvorlig hypertensjon, hjertesvikt, arterielt okklusjonssykdom, angina pectoris, hemodynamisk signifikant medfødt hjertesykdom, kardiomyopati, potensielt livstruende arytmier, myokardinfarkt og kanalopati. Avansert arteriosklerose.
  • Hypertyroidisme, tyrotoksikose.
  • Feokromocytom.
  • Akutt porfyri.
  • Alvorlig depresjon, selvmordstendenser, mani, alvorlig bipolar lidelse type I (som ikke er under kontroll).
  • Psykotiske symptomer, schizofreni.
  • Psykopatisk (borderline) personlighetsforstyrrelse.
  • Anoreksi
  • Sykehistorie med narkotika- eller alkoholmisbruk.

Generelle kontraindikasjoner

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
Pasienter med kjent psykotisk sykdom og bipolar lidelse. Alvorlig depresjon og selvmordstendenser. Anorexia nervosa/spiseforstyrrelser. Hypertyreose. Kardiovaskulære sykdommer som alvorlige arytmier, koronarsykdom og alvorlig hypertensjon.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Behandling skal skje under tilsyn av en lege spesialisert på atferdsforstyrrelser hos barn og/eller ungdom.

Følgende er indisert før behandlingsstart: Vurdering av kardiovaskulær status, inkludert blodtrykk og hjerterytme, plutselig hjerterelatert/uforklarlig dødsfall eller ventrikkelarytmi i familiens sykehistorie; psykologiske lidelser eller symptomer (i sykehistorien); nedtegning av høyde og vekt på et vekstdiagram. Skal ikke brukes ved kardiovaskulære lidelser, med mindre bruk tilrådes av pediatrisk hjertespesialist. Om symptomer som indikerer hjertesykdom oppstår under behandling, skal kardiolog umiddelbart konsulteres. Utvis forsiktighet ved underliggende medisinske lidelser der økning i blodtrykk eller hjerterytme kan være farlig.

Under behandling skal vekst (høyde, vekt, matlyst), mental tilstand (utvikling eller forverring av eksisterende psykiatriske lidelser) og kardiovaskulær status (blodtrykk, puls) overvåkes minst én gang hver sjette måned og etter hver doseringsjustering. Stopp behandlingen ved mistanke om veksthemming.

Stopp behandlingen øyeblikkelig ved tegn på cerebral vaskulitt (alvorlig hodepine, nummenhet, kraftløshet, lammelser, problemer knyttet til koordinasjon, tale, språk eller hukommelse). Seponering kan også være indisert i tilfeller med forekomst eller forverring av psykologiske lidelser, selvmordstendenser, økning i epileptiske anfall, leukopeni, trombocytopeni, anemi, tegn på svekket nyre- eller leverfunksjon. Doseendring, midlertidig behandlingsavbrudd eller seponering bør vurderes hvis uønskede atferdsendringer oppstår.

Vær oppmerksom på blant annet følgende psykiatriske lidelser: Tics, aggressiv atferd, uro, angst/depresjon, psykose, bipolar lidelse, mani, vrangforestillinger, irritabilitet, manglende spontanitet, tilbaketrekning og perseverasjon. Deksamfetamin kan forverre atferds- og tankeforstyrrelser hos psykotiske pasienter. Det er risiko for plutselig forekomst av blandet/manisk episode hos pasienter med bipolar lidelse. Vær oppmerksom på mulighet for diversjon, feilaktig bruk og misbruk, samt bruk av deksamfetamin til forlystelsesformål. Kronisk misbruk kan føre til tilvenning og avhengighet med varierende grad av unormal atferd. Utvis forsiktighet hos emosjonelt ustabile pasienter med historie eller risikofaktorer for narkotika- eller alkoholavhengighet.

Seponering eller dosereduksjon kan forårsake abstinenssymptomer (dysfori, utmattelse, livaktige og ubehagelige drømmer, søvnløshet eller overdreven søvn, økt matlyst, psykomotorisk forverring eller agitasjon, anhedoni og stoffsug). Grundig overvåkning er nødvendig etter seponering. 

Deksamfetamin kan øke trykket i øyet grunnet pupilleutvidelse, og forårsake akutt glaukom.

Bruk kan føre til redusert reaksjons- og konsentrasjonsevne. Dette kan hemme mange daglige aktiviteter (f.eks. bilkjøring eller bevege seg i trafikken).

Sikkerhet og effekt etter langvarig bruk er ikke systematisk undersøkt i kontrollerte studier.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
For pasienter som vurderes for behandling med sentralstimulerende legemidler bør sykehistorien kartlegges nøye (inkludert vurdering av familiens sykdomshistorie mht. plutselig hjertesykdom eller uforklarlig død eller malign arytmi) og fysisk undersøkelse gjøres for å avdekke hjertesykdom. Kardiovaskulær lidelse er en kontraindikasjon for bruk av sentralstimulerende legemidler. EKG eller annen supplerende hjerteundersøkelse før behandlingsstart bør derfor gjøres hvis det foreligger mistanke om personlig eller familiær hjertesykdom eller plutselig død. EKG bør også tas under behandling ved symptomer som brystsmerter eller besvimelsesanfall. Foreliggende forskning tyder på at risikoen for alvorlig vaskulær sykdom/død på grunn av sentralstimulerende midler i vanlige doser er svært liten hos hjertefriske.

Kombinasjonen ruslidelse/hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD innebærer spesielle utfordringer. Selve den hyperkinetiske forstyrrelsen eller ADHD-tilstanden kan behandles medikamentelt selv om det foreligger en komorbid rusmiddelavhengighet. Dette krever at man stabiliserer og behandler rusmiddelavhengigheten i forkant. Psykososial behandling kan bidra til å gjøre medikamentell behandling mulig. Ved rusmiddelavhengighet skal ikke sentralstimulerende legemidler benyttes før det foreligger dokumentert rusfrihet i 3 måneder. Dokumentasjon av rusfrihet skal fortsette etter behandlingsstart. Ved bruk av sentralstimulerende legemiddel skal metylfenidat være førstevalget. Legemidlet atomoksetin bør også vurderes som en aktuell behandling.

Basert på systematiske erfaringer vurderes det som forsvarlig at personer med diagnosene ADHD og rusmiddelavhengighet, inklusive personer som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan gis tilbud om behandling med sentralstimulerende middel dersom visse kriterier er oppfylt. De viktigste kriteriene er:

  • Det er etablert et team i spesialisthelsetjenesten av fagpersoner med kompetanse både på rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser.
  • Spesialist i psykiatri har ansvar for utprøving, behandling og oppfølging med sentralstimulerende middel.
  • Det er satt i gang tiltak for å stabilisere og behandle rusmiddelmisbruket. (se punkt 6.7.5 i ADHD-nasjonal faglig retningslinje for utfyllende opplysninger.)

Psykostimulantia, midler ved ADHD og nootropika

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Sentralt virkende sympatomimetika

Atomoksetin

Atomoxetin beta, Atomoxetin teva, Atomoxetine Medical Valley, Atomoxetine Teva, Atomoxetine accord, Strattera
N06BA09

Lisdeksamfetamin

Aduvanz, Balidax, Elvanse, Elvanse 2care4, Elvanse Adultos, Volidax, Vyvanse
N06BA12

Metylfenidat

Concerta, Delmosart, Equasym Depot, Medikinet, Methylphenidate Sandoz, Methylphenidate Teva, Metylfenidat Aurora Medical, Metylfenidat Medical Valley, Metylfenidat SA, QuilliChew ER, Ritalin
N06BA04
Xantinderivater

Koffein

Caffeine Citrate martindale, Gencebok, Peyona
N06BC01

Referanser

  1. Efron D, et al, Methylphenidate versus dexamphetamine in children with attention deficit hyperactivity disorder: A double-blind, crossover trial., Pediatrics, 1997, 100(6), E6
  2. Landelijke Stuurgroep Multidisciplinaire Richtlijnontwikkeling (LSMR), Multidisciplinaire richtlijn ADHD- Richtlijn voor de diagnostiek en behandeling van ADHD bij kinderen en jeugdigen., www.nvk.nl, 2005
  3. MEDICE Arzneimittel Pütter GmbH & Co. KG, SmPC Amfexa (RVG 110336) 10-02-2016, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
  4. Brown GL et al. , Plasma levels of d-amphetamine in hyperactive children. Serial behavior and motor responses., Psychopharmacology (Berl). , 1979 , Apr 11;62(2), 133-40
  5. Elia J et al. , Methylphenidate and dextroamphetamine treatments of hyperactivity: are there true nonresponders?, Psychiatry Res. , 1991 , Feb;36(2), 141-55
  6. Pelham WE et al. , A comparison of morning-only and morning/late afternoon Adderall to morning-only, twice-daily, and three times-daily methylphenidate in children with attention-deficit/hyperactivity disorder., Pediatrics. , 1999 , Dec;104(6), 1300-11
  7. Short EJ et al. , A prospective study of stimulant response in preschool children: insights from ROC analyses., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. , 2004 , Mar;43(3):, 251-9
  8. Eysbouts Y et al. , Stimulant medication in pre-school children in New South Wales., J Paediatr Child Health. , 2011 , Dec;47(12):, 870-4
  9. National Collaborating Centre for Mental Health. , Attention Deficit Hyperactivity Disorder: Diagnosis and Management of ADHD in Children, Young People and Adults., Leicester (UK): British Psychological Society (UK), 2009
  10. Government of Western Australia, department of health. , Stimulant Prescribing Code Clinical criteria for the prescribing of stimulant medicines in Western Australia., www.public.health.wa.gov.au
  11. Lareb. , Dexamfetamine en het fenomeen van Raynaud. , www.lareb.nl , 13-1-2017. , https://www.lareb.nl/nl/news/dexamfetamine-en-het-fenomeen-van-raynaud/

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose