Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Etter én enkelt dose med 10 mg escitalopram til friske ungdommer (12–17 år) (Rao 2007), ble følgende farmakokinetiske parametere funnet:
C_max: Gjennomsnitt på 13,1 ng/ml.
T_max: 2,9 timer.
T_½: 19,0 timer.
Cl/F: 2,2 ml/min (Rao N., 2007).

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

• Depresjon:
  • Oralt:
    • 12 - 18 år: Off-label

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

• Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1.73m²: Dosejustering ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1.73m²: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om selektive serotoninreopptakshemmere:
Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt. Produsentenes studier angir at vedvarende seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, forsinket ejakulasjon) forekommer hos 20–30 %, mens i uavhengige studier hvor man spør pasientene direkte angis slike bivirkninger å forekomme i snitt hos 60 %.

Forskjell i bivirkningsprofil innen denne gruppen er ufullstendig klarlagt, men noe kan antydes: Paroksetin har sterkest antikolinerg virkning og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin synes å være det midlet som gir mest agitasjon, uro, angst, rastløshet og ev. akatisi (som ellers sees mest med antipsykotika).

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper. Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Oppsummering:
Behandling med escitalopram gir redusert reaksjons- og konsentrasjonsevne. Fordelene må veies grundig opp mot mulige risikoer ved bruk til depressive tilstander.  Nøye overvåkning anbefales, særlig for høyrisikopasienter med selvmordstanker og selvmordsforsøk i sykdomshistorien, grunnet økt fare for selvmord. Vær oppmerksom på risikoen for serotonergt syndrom.

• Redusert reaksjons- og konsentrasjonsevne, noe som kan påvirke daglige aktiviteter.
• Alvorlige psykiatriske bivirkninger: Forsiktighet må utvises ved forskriving av escitalopram til barn og ungdom med depressive symptomer. Dette er hovedsakelig grunnet alvorlige psykiatriske bivirkninger som fiendtlighet, aggresjon, selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk. Screening for selvmordsrisiko er indisert før behandlingsstart. Antidepressiv behandling kan øke risikoen for selvmord (forsterkes av depresjonen) ytterligere i de tidlige stadiene av bedring. Pasienter, spesielt de med høy risiko for selvmordstanker eller selvmordsforsøk, må overvåkes nøye ved behandling med escitalopram. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og etter dosejusteringer. Pasientene må informeres om nødvendigheten av å overvåke enhver klinisk forverring, selvmordsatferd eller selvmordstanker og uvanlige atferdsendringer, samt nødvendigheten av å oppsøke medisinsk hjelp øyeblikkelig skulle disse symptomene oppstå. Pasientene må ikke ha tilgang til store mengder av dette legemiddelet. Andre psykiatriske tilstander som escitalopram forskrives for kan også være forbundet med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. I tillegg kan det foreligge komorbiditet mellom disse lidelsene og episoder med mer alvorlig depresjon. De samme forebyggende tiltakene som må tas i betraktning ved behandling av pasienter med alvorlige depresjonslidelser må derfor vurderes ved behandling av pasienter med andre psykiatriske tilstander.
• Serotonergt syndrom: Det er rapporter enkelte tilfeller av serotonergt syndrom med bruk av SSRIer. Det er viktig å være oppmerksom på dette ved en eventuell kombinasjon av symptomer som agitasjon, tremor, myokloniske episoder og hypertermi.
• Kramper: Escitalopram bør seponeres hvis pasienten utvikler kramper for første gang eller hvis det er en økt krampefrekvens (hos pasienter med tidligere epilepsi-diagnose).

   

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Forsiktighet ved behandling av pasienter med en høyere risiko for å utvikle Torsades de Pointes. Dette gjelder blant annet pasienter med hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt, bradyarytmier og pasienter med risiko for hypokalemi eller hypomagnesemi på grunn av sykdom eller bruk av legemidler.

Generelle forsiktighetsregler fra gruppeomtale om selektive serotoninreopptakshemmere:
Leverinsuffisiens. Lavere doser hos eldre. Man må være på vakt mot uheldige farmakokinetiske interaksjoner ettersom flere av midlene hemmer metabolismen av andre legemidler. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk. Seponering skal skje gradvis.

Kontroll og oppfølging: EKG-undersøkelse bør vurderes før oppstart av behandling hos pasienter med stabil hjertesykdom, ved tegn på hjerterytmeforstyrrelser i løpet av behandlingen eller ved tilfeller av overdose.

Informasjon til pasienten: Pasientene må informeres om å kontakte lege umiddelbart dersom de får hjertebank, synkoper eller brystsmerter.

Interaksjoner

• Nervesystemet
• Psykoanaleptika

Antidepressiva

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. H. Lundbeck A/S, SmPC Lexapro (RVG 30494-30497) 05-09-2013, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
2. Rao N., The clinical pharmacokinetics of escitalopram, , Clin Pharmacokinet, 2007, 46, 281-90
3. Findling RL. et al, Escitalopram in the treatment of adolescent depression: a randomized, double-blind, placebo-controlled extension trial., J Child Adolesc Psychopharmacol, 2013, 23, 468-80
4. Wagner KD. et al, A double-blind, randomized, placebo-controlled trial of escitalopram in the treatment of pediatric depression., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. , 2006, 45, 280-8
5. Emslie GJ, et al, Escitalopram in the treatment of adolescent depression: a randomized placebo-controlled multisite trial., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. , 2009, 48, 721-9
6. H. Lundbeck A/S, SPC Cipralex tabletter og dråper (02-712-02-715, 07-4892). Oppdateringsdato: 21.06.2022., https://www.legemiddelsok.no/_layouts/15/Preparatomtaler/Spc/2002-00712.pdf og https://www.legemiddelsok.no/_layouts/15/Preparatomtaler/Spc/07-4892.pdf

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Oppslagsverk som angir informasjon om konsentrasjonsmåling av legemidler: 
NB! Oppslagsverkene angir ikke nødvendigvis det aktuelle virkestoffet, ei heller målkonsentrasjoner spesifikt for barn.  

• Bruk referanseverdier og laboratoriehåndbøker fra eget sykehus når tilgjengelig
• Nivå-1-prosedyre på Oslo Universitetssykehus: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år.
• Farmakologiportalen
• Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
• Generell- og akuttveileder i pediatri

Overdose