Deksametason, oral og parenteral

Generisk navn
Deksametason, oral og parenteral
Handelsnavn
Deksametason SA, Dexacur, Dexagalen, Dexametason Abcur, Dexamethason galen, Dexamethason jenapharm, Dexamethasone Krka, Dexavit, Fortecortin, Neofordex
ATC-kode
H02AB02

Deksametason, oral og parenteral


Informasjon til barn og foreldre (ekstern søkeside)
Regulatorisk status, Preparater, Egenskaper
Doseringer

Administrasjon
Nedsatt nyrefunksjon
Lignende legemidler
Bivirkninger
Kontraindikasjoner
Advarsler og forsiktighetsregler
Interaksjoner
Referanser
Oppdateringer

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Deksametason SA mikst 1 mg/ml
Dexacur inj/inf, oppl 4 mg/ml
Dexagalen inj, oppl 4 mg/ml - Krever godkjenningsfritak
Dexametason Abcur tab 1 mg
Dexametason Abcur tab 4 mg
Dexamethason galen tab 0,5 mg - Krever godkjenningsfritak
Dexamethason jenapharm tab 0,5 mg - Krever godkjenningsfritak
Dexamethasone Krka tab 4 mg
Dexavit inj/inf, oppl 4 mg/ml
Fortecortin tab 0,5 mg - Krever godkjenningsfritak
Fortecortin tab 4 mg - Krever godkjenningsfritak
Neofordex tab 40 mg

Egenskaper

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok:
Høypotent, syntetisk glukokortikoid; 25–30 ganger mer potent enn hydrokortison. Helt fritt for mineralkortikoidvirking. Meget lang biologisk virkningstid. Inaktiveres ikke i placenta.

Fra gruppeomtale av Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon:
Tabellen Glukokortikoider til systemisk bruk (Norsk legemiddelhåndbok, ekstern lenke) viser de viktigste farmakologiske egenskaper til naturlige og syntetiske glukokortikoider. Sammenligning av potens er basert på in vitro studier, og ved klinisk bruk forsterkes effektene av de potente midlene av deres lange virketid. Hydrokortison (=kortisol) er det viktigste fysiologiske glukokortikoidet. De fleste glukokortikoidene kan stimulere mineralkortikoidreseptoren (MR), men denne effekten hindres ved at de inaktiveres enzymatisk i vev der MR er uttrykt. Ved forskjellige substitusjoner i steroidmolekylet kan den glukokortikoide effekten økes og den mineralkortikoide virkningen elimineres. De mest potente (halogenerte) forbindelsene har også mer protrahert effekt, både pga. lengre plasmahalveringstid (ca. 5 timer for de mest potente mot en time for hydrokortison) og høyere affinitet til steroidreseptorene.

Sammenligning av potens av glukokortikoider kan være utfordrende. For det første bygger de på eldre in-vitro studier av utvalgte antiinflammatoriske effekter, mens glukokortikoider har utallige andre effekter. For det andre har glukokortikoidene ulik farmakodynamikk, dvs de binder ulikt lenge og fast til reseptoren, med ulike effekter på genuttrykk. For det tredje sier sammenligninger av potens ingen ting om farmakokinetikken. Preparatene har generelt god absorpsjon, men metaboliseres i lever, slik at intravenøs tilførsel kan antas å være mer potent per mg legemiddel.

  1. Preparater for peroral bruk: Kortisonacetat brukes i substitusjonsterapi ved binyrebarksvikt (alternativt hydrokortison tabletter). Prednisolon eller prednison brukes vanligvis i uspesifikk peroral glukokortikoidterapi, fordi det har beskjeden mineralkortikoid effekt og er relativt kortvirkende. Metylprednisolon har også kort virkningstid og er uten saltretinerende effekt; det siste spiller liten rolle ved lav/moderat dosering, men kan være av betydning ved høye doser. Ved behov for intens behandling med jevn glukokortikoideffekt, brukes ofte det høypotente deksametason, men som pga. den protraherte virkningen har stor risiko for bivirkninger.. Betametasontabletter, som er vannløselige og enkle å administrere, kan være aktuelt ved behov for rask effekt hos barn med akutt astma eller falsk krupp.
  2. Preparater for parenteral bruk: Injeksjonspreparater til intravenøs og intramuskulær bruk for rask effekt, finnes i form av lettløselige estere av hydrokortison, metylprednisolon og deksametason. Hydrokortison brukes ved akutt binyrebarksvikt og som steroiddekning i akuttsituasjoner hos glukokortikoidbehandlet pasient. I akutte situasjoner hvor det er behov for uspesifikk glukokortikoidterapi kan alle preparatene brukes. Fordeler ved metylprednisolon er fravær av saltretinerende effekt og kort virkningstid. Ved behov for ekstra potent og langvarig glukokortikoid effekt, f.eks. ved visse typer hjerneødem, er deksametason et naturlig valg.
  3. Preparater beregnet på lokal effekt og intramuskulær injeksjon med depoteffekt: Dette er tungtløselige estere av metylprednisolon, triamcinolon eller betametason. Glukokortikoidet avgis gradvis lokalt, men går også delvis over i systemkretsløpet. Preparatene anvendes til injeksjon i ledd, bursae, seneskjeder, etc. for å oppnå lokal effekt. I tillegg brukes noen av disse også for å gi systemisk effekt etter intramuskulær injeksjon. Selv om dette kan være praktisk hos enkelte pasienter, f.eks. som engangsadministrasjon ved sesongbetont øvre luftveisallergi, frarådes rutinemessig anvendelse av disse preparatene som systemisk langtids‑glukokortikoidterapi. Depoteffekten er ofte dårlig dokumentert og sannsynligvis variabel. Dersom et jevnt nivå over lengre tid virkelig oppnås, er dette som regel uheldig pga. den økte risikoen for bivirkninger sammenlignet med peroral morgendosering.

Se også generell omtale av glukokortikoider (Norsk legemiddelhåndbok, ekstern lenke).

Farmakokinetiske data

Følgende farmakokinetiske parametere er funnet hos premature nyfødte (Lugo et al. 1996):

  n= Cmax (ng/ml) t½ (time) Cl (ml/kg/min) Vd (L/kg)
Gestasjonsalder <27 uker 4 282,75 10,2 1,69 1,26
Gestasjonsalder > 27 uker 5-8 221,48 4,87 7,58 2,19

Doseringer

Gå raskt til:

Meningitt
  • Intravenøst
    • 1 måned til 18 år
      [1]
      • 0,6 mg/kg/døgn fordelt på 4 doser. Maks: 40 mg/døgn.
      • Behandlingsvarighet:

        4 dager

Kvalme og oppkast under cellegiftbehandling
  • Oralt
    • 1 måned til 18 år
      [3]
      • < 0,6 m²: 2 mg/dose, 2 ganger daglig
        ≥ 0,6 m²: 4 mg/dose, 2 ganger daglig

      • Hvis ondansetron/granisetron alene ikke gir tilstrekkelig effekt, og andre årsaker til oppkast har blitt eliminert: Gi deksametason før administrasjon av cytostatika.

  • Intravenøst
    • 1 måned til 18 år
      [3]
      • < 0,6 m²: 2 mg/dose, 2 ganger daglig
        ≥ 0,6 m²: 4 mg/dose, 2 ganger daglig

      • Hvis ondansetron/granisetron alene ikke gir tilstrekkelig effekt, og andre årsaker til oppkast har blitt eliminert: Gi deksametason før administrasjon av cytostatika.

Kvalme og oppkast, postoperativ
  • Intravenøst
    • 1 år til 18 år
      [1]
      • 0,1 mg/kg/dose, kun én gang. Maksimal enkeltdose: 4 mg/dose.
Forebygging av stridor etter ekstubasjon
  • Intravenøst
    • Prematur, gestasjonsalder < 37 uker
      [6] [15]
      • Startdose: Minst 4 timer før ekstubasjon: 0,25 mg/kg/dose, kun én gang.
      • Vedlikeholdsdose: 0,25 mg/kg/dose 8 timer og 16 timer ETTER første dose (totalt 3 doser).
    • nyfødt født til termin
      [6] [15]
      • Startdose: Minst 4 timer før ekstubasjon: 0,25 mg/kg/dose, kun én gang.
      • Vedlikeholdsdose: 0,25 mg/kg/dose 8 timer og 16 timer ETTER første dose (totalt 3 doser).
    • 1 måned til 18 år og < 40 kg
      [1] [5] [9] [11] [15] [18]
      • Før ekstubasjon: 0,5 mg/kg/dose gjenta om nødvendig. Maks: 40 mg/døgn.
    • 1 måned til 18 år og ≥ 40 kg
      [5] [9] [11] [15]
      • Før ekstubasjon: 20 mg/dose gjenta om nødvendig. Maks: 40 mg/døgn.
Behandling av stridor etter ekstubasjon
  • Intravenøst
    • Premature, gestasjonsalder < 37 uker
      • 0,25 mg/kg/dose, kun én gang . Gjenta om nødvendig.
    • nyfødt født til termin
      • 0,25 mg/kg/dose, kun én gang . Gjenta om nødvendig.
    • 1 måned til 18 år og < 40 kg
      [9]
      • 0,5 mg/kg/dose, kun én gang . Gjenta om nødvendig. Maks: 40 mg/døgn.
    • 1 måned til 18 år og ≥ 40 kg
      [9]
      • 20 mg/dose, kun én gang . Gjenta om nødvendig. Maks: 40 mg/døgn.
Deksametason suppresjonstest, kort
  • Oralt
    • 1 måned til 18 år
      [1]
      • 0,58 mg/m2/dose, kun én gang.
      • Administrer én enkeltdose kl. 23:00, avrund dosen oppover til 0,25 mg. Mål plasmakonsentrasjonen kl. 08:00.

Deksametason suppresjonstest, lang
  • Oralt
    • 1 måned til 18 år
      [1]
      • 2 mg/døgn fordelt på 4 doser.
      • Alternativ: 2 mg/1,73 m² i 2 døgn, i samråd med endokrinolog

Subglottis laryngitt (falsk krupp)
  • Oralt
    • 1 måned til 3 måneder
      [20]
      • 0,15 mg/kg/dose, kun én gang.
    • 3 måneder til 18 år
      [2]
      • 0,15 - 0,6 mg/kg/dose, kun én gang. Maksimal enkeltdose: 15 mg/dose.
      • Ved utilstrekkelig respons: Vurder en ny dose etter 24–48 timer om nødvendig

Cerebralt ødem
  • Intravenøst
    • 1 måned til 18 år og < 35 kg
      [1] [19]
      • Startdose: 20 mg/dose

        Videre dosering:

        • Dag 1-3: 32 mg/døgn fordelt på 8 doser.
        • Dag 4: 16 mg/døgn fordelt på 4 doser.
        • Dag 5: 8 mg/døgn fordelt på 4 doser.
        • Dag 6 og videre: Reduser dosen med 1 mg/døgn hver dag.
    • 1 måned til 18 år og ≥ 35 kg
      [19]
      • Startdose: 25 mg/dose.

        Videre dosering: 

        • Dag 1-3: 48 mg/døgn fordelt på 12 doser.
        • Dag 4: 24 mg/døgn fordelt på 6 doser.
        • Dag 5-8: 16 mg/døgn fordelt på 4 doser.
        • Dag 9 og videre: Reduser dosen med 2 mg/døgn hver dag.

         

  • Oralt
    • 0 år til 12 år
      [20]
      • 1 - 2 mg/kg/døgn fordelt på 3 - 4 doser. Maks: 16 mg/døgn.
Kronisk lungesykdom (CLD)
  • Intravenøst
    • Premature, gestasjonsalder < 28 uker
      [4] [7] [8] [13] [14] [16] [17]
      • Startdose: Dag 1 til 3: 0,2 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser.
        Velg deretter, avhengig av respons, en kort eller lang tidsplan:

        KORT TIDSPLAN:
        Dag 4 og 5: 0,1 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser.  
        Dag 6 og 7: 0,05 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser.  

        LANG TIDSPLAN:
        Dag 4, 5 og 6: 0,15 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser.  
        Dag 7–10: 0,1 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser.  
        Dag 11–14: 0,05 mg/kg/døgn fordelt på 2 doser. 

         

Behandling av moderat til alvorlige symptomer på COVID-19
  • Intravenøst
    • Prematur, gestasjonsalder < 37 uker
      [21] [22]
      • 0,075 mg/kg/døgn fordelt på 1 dose. Maks: 3 mg/døgn.
      • Behandlingsvarighet:

        Maksimalt 10 dager

      • Kun til pasienter som får respirasjonsstøtte (oksygen eller invasiv mekanisk ventilasjon)

    • nyfødt født til termin
      [21] [22]
      • 0,075 mg/kg/døgn fordelt på 1 dose. Maks: 3 mg/døgn.
      • Behandlingsvarighet:

        Maksimalt 10 dager

      • Kun til pasienter som får respirasjonsstøtte (oksygen eller invasiv mekanisk ventilasjon)

    • 1 måned til 18 år
      [21] [22]
      • 0,15 mg/kg/døgn fordelt på 1 dose. Maks: 6 mg/døgn.
      • Behandlingsvarighet:

        Maksimalt 10 dager

      • Kun til pasienter som får respirasjonsstøtte (oksygen eller invasiv mekanisk ventilasjon)

Nedtrappingsplan
  • Oralt
    • 1 måned til 18 år
      [1]
      • Nedtrappes ved bruk i mer enn 10 døgn:
        0,5 mg deksametason tilsvarer omtrent 15 mg hydrokortison (4 mg tilsvarer 120 mg). Etter langtidsbruk, reduser deksametason til 4 mg/døgn, og bytt deretter til hydrokortison (eller 30 mg prednisolon) og fas ut i henhold til behandlingsplan for hydrokortison eller prednisolon.

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse-/åpne-/løselisten.

Håndtering av parenterale legemidler
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Annen praktisk informasjon

  • Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Kortikosteroider til systemisk bruk, usammensatte preparater

Mineralkortikoider

Fludrokortison

Florinef, Florinef Acetaat
H02AA02
Glukokortikoider

Metylprednisolon parenteral

Depo-Medrol, Medrol, Methylprednisolone Orion, Metylprednisolon Aurora Medical, Solu-Medrol
H02AB04

Prednisolon oral

Prednisolon, Prednisolon Alternova, Prednisolon al, Prednisolon eql pharma, Prednisolon galen, Prednisolon jenapharm, Prednisolone, Prednisolone accord, Prednisolone amdipharm, Prednisolone mylan, Prednisolut, Solu-Decortin H, Solupred, Solupred smeltetab, Spiricort
H02AB06

Triamcinolon parenteral

Delphicort, Kenacort, Kenacort-A 10, Kenacort-T, Lederlon, Lederspan, Triam winthrop, TriamHEXAL, Trica, Trispan, Volon
H02AB08

Bivirkninger spesifikke for barn

Hyperglykemi, arytmi.
Ved langvarig bruk av suprafysiologiske doser: Veksthemming og osteoporose i tillegg til gastrointestinale sår, økt mottagelighet for infeksjoner, fedme og suppresjon av hypotalamus-hypofyse-binyre-aksen. Det intrakranielle trykket øker med papilleødem (pseudotumor cerebri), spesielt hos barn under eller kort tid etter bråseponering.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon:
Glukokortikoider kan gi mange bivirkninger, til dels alvorlige, ved høy dosering. De viktigste bivirkningene skyldes vevskatabole effekter med tendens til atrofier av ulike slag, immunsuppressive virkninger og hemmende effekt på hypofyse–binyrebark. Ved substitusjonsbehandling tilstrebes fysiologiske glukokortikoidnivåer, og ved de anbefalte dosene er slike bivirkninger vanligvis ubetydelige. Følsomhet og risiko for bivirkninger varierer individuelt. De kan i betydelig grad unngås eller reduseres ved riktige forholdsregler under bruken. De fleste bivirkningene er doseavhengige og ses først og fremst ved uspesifikk glukokortikoidbehandling, og risikoen øker med behandlingstiden. Derfor skal en forsøke å bruke så lav dose og så kort behandlingstid som mulig. Små doser (5-7,5 mg prednisolon) gir relativt sjelden bivirkninger hos voksne. En dose på 10-15 mg prednisolon daglig i mer enn 1-2 uker kan regnes som grense til høyere dosering når det gjelder risikoen for bivirkninger. Store engangsdoser, eller tilførsel over noen få dager, er som regel ufarlig. Men en skal være klar over at enkelte bivirkninger kan utvikle seg meget raskt under glukokortikoidterapi. Det gjelder særlig psykiske bivirkninger og diabetogen effekt. De viktigste bivirkningene:

  • Forandring i kroppsfigur og utseende. Fullt utviklet Cushings syndrom sees ved langvarig høy dosering, men lette endringer i fettfordeling i Cushingoid retning er vanlig selv ved forholdsvis moderate doser. Vektøkning sees hyppig og kan være tegn på økt trivsel, men skal alltid vekke mistanke om overdosering. Barn er ekstra følsomme og kan utvikle Cushing utseende meget raskt.
  • Hudforandringer: Hudatrofi, oftest reversibel, opptrer hyppigst hos gamle. Striae og ekkymoser ved fullt Cushings syndrom.
  • Osteoporose er den vanligste av de alvorlige bivirkningene. Risiko avhenger av dose og behandlingstid, men osteoporose kan utvikles selv ved lav dosering. Tilstanden er vanskelig å forebygge. Pasienter med revmatoid artritt er spesielt utsatt. Ved langvarig glukokortikoidbehandling bør det gis tilbud om beinmassemåling. Langtids glukokortikoidterapi krever god oppfølging og vurdering av profylakse, som bl.a. tilførsel av kalsium og vitamin D-preparater (overdosering kan gi hyperkalsemi) og bruk av bisfosfonater, ev. denosumab, selektive østogenreseptor modulatorer eller teriparatide.
  • Myopati med muskelatrofi, særlig av ekstremitetenes proksimale muskelgrupper. Effekten kan ved høye doser være uttalt med betydelig nedsatt kraft. Den er vanskelig å reversere, men fysisk trening har en viss forebyggende effekt.
  • Diverse andre katabole/atrofiske bivirkninger: Aseptisk beinnekrose (oftest caput femoris). Svekkede sener og bånd (f.eks. akillesseneruptur). Sårtilheling kan forsinkes.
  • Veksthemning: Barn er svært sensitive; effekten kan oppstå selv ved moderate doser.
  • Diabetes: Nedsatt glukosetoleranse er hyppig ved høyere dosering. Utvikling av klinisk diabetes sees hos disponerte individer (ev. positiv familieanamnese). Den diabetogene effekten kan komme raskt. Eldre er mest utsatt. Forbigående overgang til insulinbehandling hos pasienter som vanligvis ikke behandles med insulin kan være nødvendig. Hos pasienter med manifest diabetes forverrer glukokortikoidbehandling tilstanden og krever høyere dose insulin eller peroralt antidiabetikum.
  • Ulcus og gastrointestinal blødning: Høye doser glukokortikoider gir økt risiko for utvikling av ulcus pepticum i kombinasjon med acetylsalicylsyre eller NSAIDS. Pga. legemidlenes betennelsesdempende og til dels smertelindrende effekt, kan bruken også maskere symptomer på ulcus. Hvis kombinasjon med disse preparatene ikke kan unngås kan det være indikasjon for behandling med protonpumpehemmer.
  • Infeksjonstilbøyelighet: Risikoen er liten hvis det gis lave eller moderate doser (under ca. 20 mg prednisolon per dag hos voksne). Samtidig immunsuppressiv/cytostatisk behandling øker problemet. Det kan gjelde alle typer infeksjoner (bakterier, virus, sopp), men karakteristisk er de typer som oftest oppstår pga. svekket cellulært immunforsvar (T‑celledefekt). Eksempler er herpes simplex, varicella zoster (vannkopper kan være livstruende hos barn på intens glukokortikoidterapi), cytomegalovirus, candida og andre soppinfeksjoner, tuberkulose (NB! aktivering av latent fokus), samt enkelte andre sjeldnere bakterielle infeksjoner. Den svekkede betennelsesreaksjonen kan også maskere infeksjonssymptomene og vanskeliggjøre diagnosen. Hos AIDS‑pasienter er glukokortikoidbehandling vist å fremme utvikling av Kaposi sarkom. Levende vaksiner skal som hovedregel ikke gis til glukokortikoidbrukere, spesielt ikke hvis de får store doser.
  • Hjerte- og karsystemet: Lang tids bruk av glukokortikoider er forbundet med moderat doseavhengig, økt risiko for utvikling av hypertensjon og aterosklerose.
  • Psykiske effekter: Glukokortikoidterapi gir psykiske effekter hos mange pasienter, særlig ved høye doser, men i lettere former også ved lavere doser. De psykiske forandringene opptrer ofte tidligere enn andre bivirkninger. Hyppigst er rastløshet (ofte varmefølelse), ikke sjelden søvnløshet og oppstemthet. Det kan oppstå en viss grad av psykisk avhengighet. Ved høyere doser sees også mer alvorlige reaksjoner, oftest depresjoner, men også akutte psykotiske reaksjoner kan forekomme.
  • Hypofyse–binyrebarksuppresjon: Langvarig behandling med suprafysiologiske doser av glukokortikoider kan føre til vedvarende undertrykkelse etter seponering med risiko for symptomatisk binyrebarksvikt og manglende stressrespons. Dette gjelder hovedsakelig systemisk behandling med tabletter eller injeksjoner, men kan sees ved langvarig bruk av enhver form for glukokortikoidbehandling, inklusivehøydoserte inhalasjonspreparater, hudpreparater og øyedråper.
  • Andre: Glaukom (hos disponerte). Bakre subkapsulært katarakt sees relativt hyppig ved høydosering, spesielt hos barn (oftest symptomfattig). Seponering, se nedenfor. Økt intrakranielt trykk etter seponering er hyppigst hos barn (pseudotumor cerebri).
  • Lokale injeksjoner har også generelle virkninger, og kan gi systemiske effekter som varer mer enn 14 dager. Ved intraartikulære injeksjoner av glukokortikoiddepotpreparater vil systemabsorpsjon foregå langsomt, og normalisering i døgnsvingningene kan ventes først etter ca. 2–3 uker. Den antiinflammatoriske virkningen kan vare minst like lenge. Mulige lokale bivirkninger av høye steroiddoser på vev er svekkelse av sener og tilgrensende bindevev, samt fettvevsnekrose (ved deponering i underhudsfett).

Kontraindikasjoner spesifikke for barn

Injeksjonsvæske som inneholder benzylalkohol: Premature og nyfødte.

Generelle kontraindikasjoner

Informasjon dessverre ikke tilgjengelig i KOBLE. Se aktuell monografi på kinderformularium.nl (benytt Google translate).

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Ved langvarig bruk av kortikosteroider må vekst og utvikling av spedbarn og barn overvåkes regelmessig. For å forhindre veksthemming; sikt på en alternerende dose. Progresjonen av vannkopper og meslinger kan være mer alvorlig, til og med dødelig, hos ikke-immune pasienter som bruker kortikosteroider: Eksponerte pasienter bør søke medisinsk behandling øyeblikkelig.

Lett stress: Føler seg dårlig, slapp, temperatur < 38,0°C, kortvarig fysisk anstrengelse.
Moderat stress: Lett økt temperatur mellom 38,0–39,0 °C, mild influensainfeksjon, vaksinasjon, bedøvelse (tannlege). Psykologisk stress (test, undersøkelse) eller alvorlige fysiske anstrengelser kan i spesielle tilfeller også være en årsak til en midlertidig økning av substitusjonsdosen til en dobbel eller tredobbel dose. Temperatur er ikke alltid en god parameter for å vurdere stress.
Alvorlig stress:Temperatur > 39°C, oppkast, diaré, alvorlig sykdom, ulykke, operasjon, narkose.

Tilgjengelig data tyder på langtidsbivirkninger med hensyn til nevrologisk utvikling etter tidlig behandling (< 96 timer) hos premature nyfødte med kronisk lungesykdom ved startdoser på 0,25 mg/kg to ganger daglig.

 

 


 

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon:
Glukokortikoiddekning ved interkurrente sykdommer og ved operasjoner: Pasienter under substitusjonsbehandling for binyrebarksvikt trenger økte doser. Under langvarig uspesifikk glukokortikoidbehandling og en tid etter seponering må man regne med at pasienten kan ha en relativ binyrebarkinsuffisiens. Dette gjelder ved påkjenninger og sykdom som f.eks. febersykdom, traumer eller operasjon. Varigheten av den nedsatte stressresponsen varierer, men synes sjelden å være over 1 år. Normal morgenverdi for s-kortisol og/eller normal stigning etter injeksjon av tetrakosaktid (Synacthentest) taler for adekvat funksjon av hypofyse-binyrebarkaksen.

Kontroll/oppfølging:
Dosering av substitusjonsbehandlingen styres først og fremst etter kliniske parametre som vekt og velbefinnende. For uspesifikk glukokortikoidterapi må det vurderes om behandlingen har tilsiktet effekt, om dosen kan reduseres, om overgang til kortvirkende preparat er mulig, om intervallbehandling er mulig. Foreligger bivirkninger? Diabetes? Hypertoni? Ødem? Gastrointestinal blødning? Smerter i hofter eller rygg kan indisere røntgenundersøkelse for påvisning av aseptisk beinnekrose eller osteoporose (ved behandling utover 6 måneders varighet). Ved lang tids bruk av glukokortikoidholdige øyedråper (> 4 uker) må øyetrykket måles med jevne mellomrom for å avsløre ev. utvikling av glaukom.

Informasjon til pasient:
Alle pasienter med primær eller sekundær binyrebarksvikt bør utstyres med legemiddelkort. Det finnes nå et standard norsk steroidkort i kredittkortformat utarbeidet for disse pasientgruppene. Pasienter som behandles med glukokortikoider må aldri stoppe behandlingen på egen hånd og må alltid ha legemiddelforsyning stor nok, så behandlingsavbrudd unngås. Ved febersykdom, skader, kvalme, brekninger eller diaré må legehjelp søkes. Inntil en pasient med feber får kontakt med lege, dobles substitusjonsdosen ved temperatur mellom 38 °C og 39 °C og tredobles ved temperatur over 39 °C. Også pasienter under uspesifikk glukokortikoidterapi kan trenge å få økt dosen ved akutt sykdom i samråd med lege. Pasienter med dyspepsiproblemer bør om mulig unngå å bruke kaffe, tobakk, alkohol, acetylsalisylsyre og andre ikke‑steroide antiinflammatoriske midler. Pasienten skal søke lege om det utvikler seg tegn som kan tyde på diabetes.

Seponering:
Problemer kan oppstå ved seponering av uspesifikk glukokortikoidterapi:

  • Svekket stressrespons, pga. full eller delvis suppresjon av binyrebarken. Risikoen er avhengig av dosen og særlig av behandlingens varighet.
  • Et spesielt seponeringssyndrom, særlig ved rask nedtrapping av høye doser, med bl.a. anoreksi, kvalme, tretthet, rhinitt, muskel‑ og leddsmerter (pseudorevmatisme) og ulike psykiske symptomer (abstinens). Syndromet må ikke forveksles med ny sykdomsaktivering.
  • Eksaserbasjon av den underliggende sykdom. Kan være dramatisk (eks. astma).

Rutinene for seponering av uspesifikk glukokortikoidterapi tar sikte på å beskytte mot disse komplikasjonene. Etter kortvarig behandling, selv med høye doser, kan seponering skje raskt. Det er vanlig å seponere hele dosen brått ved inntil 7 dagers behandling, dersom man er sikker på at underliggende sykdom er kontrollert. Ved opp til 14 dagers behandling vil de fleste trappe ned raskt, men trinnvis, f.eks. 50 % av forrige dags dose. (Ved avslutning av slike kortvarige kurer er risikoen for alvorlig residiv av sykdommen et større problem enn binyrebarksuppresjon.) Behandling av lengre varighet krever lengre nedtrappingsperiode, gjerne mange måneder. En rettesnor er reduksjon på 10–30 % hver til hver annen uke, dvs. seponering med større absolutte mengder (f.eks. 5 mg prednisolon) i høyere doseområder og mindre (f.eks. 1,25 mg) mot slutten. Et godt alternativ er overgang fra prednisolon 5 mg til kortisonacetat 12,5 mg morgen og 12,5 mg tidlig ettermiddag (ikke etter kl 16) i fire uker. Måling av medikamentfastende morgenkortisol vil da gi et godt bilde, og synacthentest kan ev. utføres for ytterligere kartlegging av binyrebarkfunksjonen.

Referanser

  1. Rademaker C.M.A. et al, Geneesmiddelen-Formularium voor Kinderen, 2007
  2. Bjornson CL, et al, Croup., Lancet, 2008, Jan 26;371(9609), 329-39
  3. SKION, Werkboek supportive Care, www.skion.nl, Updateb 29-11-2016
  4. Werkgroep Neonatale Farmacologie NVK sectie Neonatologie, Expert opinie, 28 maart 2018
  5. Baranwal, A. et al, Dexamethasone pretreatment for 24 h versus 6 h for prevention of postextubation airway obstruction in children: a randomized double-blind trial." , Intensive Care Med , 2014, 40 (9), 1285-94
  6. Couser, RJ et al, Effectiveness of dexamethasone in preventing extubation failure in preterm infants at increased risk for airway edema, J Pediatr, 1992, 121(4), 591-6
  7. Cuna, A. et al, A comparison of 7-day versus 10-day course of low-dose dexamethasone for chronically ventilated preterm infants, J Perinatol , 2017, 37 (3):, 301-5
  8. Doyle, L. W. et al, Low-dose dexamethasone facilitates extubation among chronically ventilator-dependent infants: a multicenter, international, randomized, controlled trial., Pediatrics, 2006, 117 (1), 75-83
  9. Khemani, R.G. et al, Corticosteroids for the prevention and treatment of post-extubation stridor in neonates, children and adults, Cochrane Database Syst, 2009, Rev (3), Cd001000
  10. Lugo, R. A. et al, Pharmacokinetics of dexamethasone in premature neonates." , Eur J Clin Pharmacol , 1996, 49(6), 477-83
  11. Lukkassen, I. M. et al, Dexamethasone reduces reintubation rate due to postextubation stridor in a high-risk paediatric population, Acta Paediatr, 2006, 95 (1), 74-6
  12. Nederlandse Vereniging voor Kindergeneeskunde, Werkboek Kindernefrologie, www.nvk.nl, 2010
  13. Onland, W. et al, Systemic corticosteroid regimens for prevention of bronchopulmonary dysplasia in preterm infants., Cochrane Database Syst , 2017, Rev 1, Cd010941
  14. Poets, C. F. et al, Prevention of bronchopulmonary dysplasia in extremely low gestational age neonates: current evidence, Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed, 2018, 103 (3), F285-f291
  15. Veldhoen, E. S. et al, Post-extubation stridor in Respiratory Syncytial Virus bronchiolitis: Is there a role for prophylactic dexamethasone?" , PLoS One, 2017, 12 (2), e0172096
  16. Walther, F.J. et al, Adrenal suppression and extubation rate after moderately early low-dose dexamethasone therapy in very preterm infants." , Early Hum Dev , 2003, 74(1), 37-45
  17. Yates, H. L. et al, Minidex: very low dose dexamethasone (0.05 mg/kg/day) in chronic lung disease., Arch Dis Child Fetal Neonatal, 2011, Ed 96 (3), F190-4
  18. Anene, O, Dexamethasone for the prevention of postextubation airway obstruction: a prospective, randomized, double-blind, placebo-controlled trial, Crit Care Med , 1996, 24(10), 1666-9
  19. Centrafarm B.V, SmPC Dexamethason injectievloeistof 20 mg/ml (RVG 55091) 10-09-2019, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
  20. INFECTOPHARM Arzneimittel und Consilium GmbH, SmPC InfectoDexaKrupp 2 mg/5 ml Saft , 08/2017
  21. Children's Hospital of the KIngs Daughters (CHKD), Treatment Guideline for COVID-19 in children, https://www.chkd.org/uploadedFiles/Documents/COVID-19/CHKD%20COVID%2019%20treatment%20guideline.pdf,, 08-07-2020, version 2.5
  22. SWAB in samenwerking met het CIB, NVZA, NVMM, NVII, NVIC, NVK en NVALT, Medicamenteuze behandelopties bij patiënten met COVID-19 (infecties met SARS-CoV-2), July, 10. 2020

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling


Overdose