Virketid ulike preparater: (kilde: Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge, 2023)
Korttidsvirkende (4 timer) | Mellomvirkende (8 timer) (% umiddelbar frisetting / % modifisert frisetting) |
Langtidsvirkende (12 timer) |
Medikinet tabletter | Medikinet kapsler med modifisert frisetting (50/50 frisetting) |
Concerta depottabletter |
Metylfenidat Aurora Medical tabletter | Methylphenidate Teva kapsler med modifisert frisetting (50/50 frisetting) |
Delmosart depottabletter |
Ritalin tabletter | Ritalin kapsler med modifisert frisetting (50/50 frisetting) |
Methylphenidate Sandoz depottabletter |
Equasym Depot kapsler modifisert frisetting (30/70 frisetting) |
Metylfenidat Medical Valley depottabletter | |
Methylphenidate Aristo kapsler modifisert frisetting (30/70 frisetting) |
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
De sentralstimulerende legemidlene metylfenidat og amfetamin er strukturelt forskjellige, men har tilnærmet lik effekt på ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse)-symptomer og narkolepsi. Den terapeutiske effekten av legemidlene skyldes trolig økning av dopaminerg og noradrenerg nevrotransmisjon i prefrontal cortex.
Ca. 70–80 % av barn og unge og 50–60 % av voksne med ADHD responderer på behandling med disse legemidlene. Hvis enten metylfenidat eller deksamfetamin prøves ut først, og ikke har tilstrekkelig effekt eller har uønskede bivirkninger, så viser opptil 90 % av barn/ungdom bedring når begge typer sentralstimulerende legemidler blir prøvd ut.
Klinisk utprøving i 4–6 uker er nødvendig for å vurdere effekt. Det er viktig å være klar over at de ulike formuleringene av metylfenidat med forlenget virketid har ulik sammensetting av hurtigvirkende og langtidsvirkende metylfenidat, og derfor ikke er bioekvivalente.
Følgende farmakokinetiske parametere er observert etter administrasjon av preparat uten modifsert frisetting (Shaywitz, Wigal, Wargin, Greenhill og Hungund):
Cmax (0,3 mg/kg) | 10–11 ng/ml |
Cmax (0,6 mg/kg) | 20 ng/ml |
Cl | 5,5-10,2 L/time/kg |
t½ | 2,2-4,1 timer |
Vd | 15-40 L/kg |
Tmax | 1,5-2,6 timer |
Wigal SB et al. viste at farmakokinetikken for barn i alderen 4–5 år skiller seg fra den hos barn i alderen 6–8 år; Cmax-verdien var betydelig høyere blant 4- og 5-åringer, og clearance betraktelig lavere. Verdiene for Cmax og clearance for 4- og 5-åringene tilsvarte verdier målt hos eldre barn i andre studier.
Effekten av Concerta er vist å kunne vare lenger enn 12,5 timer (Armstrong).
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) |
---|
|
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Magesmerter, kvalme, oppkast, logoré (snakkesalighet), døsighet, eksantem.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Barn: Innsovningsvansker, hodepine, magesmerter, og redusert appetitt.
Generelle bivirkninger fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
De vanligste bivirkningene ved bruk av sentralstimulerende legemidler er oftest forbigående. Hyppigst forekommer nedsatt appetitt, hodepine, magesmerter og innsovningsvansker. Andre vanlige bivirkninger er angst, humørsvingninger, irritabilitet, hjertebank og lett økning av puls og blodtrykk. Hos noen kan bivirkningene minske ved dosereduksjon eller langsommere opptrapping i utprøvningsperioden, mens de hos noen kan medføre seponering. Ved betydelig vekttap må dosen reduseres eller legemidlet seponeres. Utbrudd eller forverring av tics kan forekomme, men også bedring av tics sees. Ved alvorlig endring av tics eller stemningsleie som vedvarer, må legemidlet seponeres. Skifte til depotpreparat kan hos noen minske bivirkningene. Bivirkninger kan variere mellom de to typene sentralstimulerende legemidler (metylfenidat/amfetamin) slik at bytte av preparat kan føre til mindre bivirkninger. Priapisme (langvarige og smertefulle ereksjoner) er rapportert hos gutter og menn ved bruk av metylfenidat
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
Pasienter med kjent psykotisk sykdom og bipolar lidelse. Alvorlig depresjon og selvmordstendenser. Anorexia nervosa/spiseforstyrrelser. Hypertyreose. Kardiovaskulære sykdommer som alvorlige arytmier, koronarsykdom og alvorlig hypertensjon.
Oppsummering:
Indikasjonen bør overveies nøye. Behandling med metylfenidat bør avbrytes med jevne mellomrom. Seponer behandlingen ved manglende effekt.
Unngå tabletter/kapsler med modifisert frisetting ved alvorlig innsnevring av mage-tarmkanalen og/eller ved alvorlige svelgevansker.
For å unngå søvnforstyrrelser, bør den siste dosen ikke tas etter kl. 16.00.
Det er risiko for toleranse og psykologisk avhengighet ved kronisk misbruk.
Vekst bør overvåkes.
Krampeterskelen kan reduseres; seponer behandlingen dersom det oppstår kramper.
Legemiddelformulering: Det er ikke vist noen forskjeller i effekt og bivirkninger mellom tabletter med modifisert frisetting og tabletter med umiddelbar frisetting. Valg av metylfenidatpreparat bør skje i samråd med behandlende lege på individuelt grunnlag, avhengig av ønsket varighet av effekten.
Monitorering: Før oppstart av behandling med metylfenidat bør blodtrykk, hjerterytme, høyde og vekt måles. Der det finnes kongenitale eller andre hjerteproblemer i sykehistorien, kan det være mulig økt risiko for komplikasjoner, så undersøkelse hos pediatrisk kardiolog anbefales.
Indikasjon og bruk: Avgjørelsen om å forskrive metylfenidat skal baseres på en vurdering av symptomenes alvorlighetsgrad og varighet, og i hvilken grad de passer til barnets alder. Avgjørelsen skal ikke tas utelukkende basert på forekomsten av én eller flere typer abnormal atferd. Dersom symptomene er forbundet med akutte stressreaksjoner, er behandling med metylfenidat vanligvis ikke indisert. Dersom det ikke er bedring i symptomer etter passende dosejustering over en periode på én måned, skal legemiddelet seponeres. Bruk av metylfenidat skal avbrytes i regelmessige intervaller for å muliggjøre vurdering av barnets tilstand. Vanligvis seponeres medikamentell behandling under eller etter puberteten.
Inntak i relasjon til mat: Grunnet interaksjon med fettholdig mat bør Equasym tas før frokost og Medikinet under eller etter frokost. Bruk av kosttilskudd med høyt fettinnhold kan også potensielt redusere eller forsinke opptaket av metylfenidat fra bifasiske formuleringer, og det bør tas hensyn til at dette kan påvirke tid til innsatt effekt [Dutch Pharmacovigilance center LAREB signal].
For Concerta utgjør det ingen forskjell om legemidlet tas før eller etter frokost.
Concerta-tabletten skal tas hel med væske. Equasym XL og Medikinet CR kapsler kan tas hele med litt væske, eller kan også åpnes slik at innholdet kan drysses over en skje med eplemost. Kapselen og innholdet skal ikke knuses eller tygges.
Innsnevring av mage-tarmkanalen eller alvorlige svelgevansker: Tablettene med modifisert frisetting må ikke brukes ved alvorlig innsnevring av mage-tarmkanalen eller ved alvorlige svelgevansker, da tabletter med modifisert frisetting ikke kan deles eller knuses.
Søvnforstyrrleser: For å unngå søvnforstyrrelser, bør den siste dosen ikke tas etter kl. 16.00. Dog kan effekten av legemidlet forsvinne sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden, slik at atferdsforstyrrelser igjen oppstår. Derfor må potensielle fordeler ved å gi en liten dose (tablett med umiddelbar frisetting) om kvelden veies opp mot ulempen knyttet til søvnforstyrrelser. Med dosering 3 ganger i døgnet er den siste dosen ofte lavere enn de to foregående dosene (for eksempel halvparten). I noen tilfeller, slik som ved søvnforstyrrelser, kan det være nødvendig å fordele den siste dosen over flere mindre doser.
Misbruk: Forsiktighet anbefales hos emosjonelt ustabile pasienter, for eksempel de med en historie med rus- eller alkoholavhengighet, da disse noen ganger øker dosen på eget initiativ. Kronisk misbruk kan føre til utpreget tilvenning og psykologisk avhengighet med varierende grad av unormal atferd. Utpregede psykotiske episoder kan forekomme, spesielt ved parenteralt misbruk. Dersom misbruket stanses, anbefales nøye overvåkning fordi avbrudd kan føre til alvorlig depresjon. Seponering av kronisk terapeutisk bruk kan medføre tilbakevending av symptomer på den underliggende tilstanden, noe som krever oppfølging.
Veksthemming: Vekst bør overvåkes ved langvarig bruk. For å kompensere for eventuell veksthemming, anbefaler enkelte spesialister behandlingsfrie intervaller (i ferier). Pasienter som behøver langvarig behandling skal derfor overvåkes grundig. Hos pasienter som ikke vokser eller hvor vekten ikke øker som forventet, bør behandlingen seponeres midlertidig.
Redusert krampeterskel: Det foreligger klinisk bevis for at metylfenidat kan redusere krampterskelen hos pasienter som har en anamnese med kramper, tidligere EEG-abnormaliteter uten kramper, og (svært sjelden) også hos pasienter med fravær av anfallshistorie og uten tidligere EEG-tegn på kramper/anfall. Ved kramper bør legemiddelet seponeres, og man må konsultere behandlende nevrolog.
Stimulerende midler kan forverre tics, stereotypisk atferd, (perifere) psykotiske fenomener eller epilepsi.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om metylfenidat og lisdeksamfetamin/deksamfetamin/amfetamin:
For pasienter som vurderes for behandling med sentralstimulerende legemidler bør sykehistorien kartlegges nøye (inkludert vurdering av familiens sykdomshistorie mht. plutselig hjertesykdom eller uforklarlig død eller malign arytmi) og fysisk undersøkelse gjøres for å avdekke hjertesykdom. Kardiovaskulær lidelse er en kontraindikasjon for bruk av sentralstimulerende legemidler. EKG eller annen supplerende hjerteundersøkelse før behandlingsstart bør derfor gjøres hvis det foreligger mistanke om personlig eller familiær hjertesykdom eller plutselig død. EKG bør også tas under behandling ved symptomer som brystsmerter eller besvimelsesanfall. Foreliggende forskning tyder på at risikoen for alvorlig vaskulær sykdom/død på grunn av sentralstimulerende midler i vanlige doser er svært liten hos hjertefriske.
Kombinasjonen ruslidelse/hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD innebærer spesielle utfordringer. Selve den hyperkinetiske forstyrrelsen eller ADHD-tilstanden kan behandles medikamentelt selv om det foreligger en komorbid rusmiddelavhengighet. Dette krever at man stabiliserer og behandler rusmiddelavhengigheten i forkant. Psykososial behandling kan bidra til å gjøre medikamentell behandling mulig. Ved rusmiddelavhengighet skal ikke sentralstimulerende legemidler benyttes før det foreligger dokumentert rusfrihet i 3 måneder. Dokumentasjon av rusfrihet skal fortsette etter behandlingsstart. Ved bruk av sentralstimulerende legemiddel skal metylfenidat være førstevalget. Legemidlet atomoksetin bør også vurderes som en aktuell behandling.
Basert på systematiske erfaringer vurderes det som forsvarlig at personer med diagnosene ADHD og rusmiddelavhengighet, inklusive personer som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan gis tilbud om behandling med sentralstimulerende middel dersom visse kriterier er oppfylt. De viktigste kriteriene er:
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
Sentralt virkende sympatomimetika | ||
---|---|---|
Atomoxetin beta, Atomoxetin teva, Atomoxetine Medical Valley, Atomoxetine Teva, Atomoxetine accord, Strattera
|
N06BA09 | |
Act Dextroamphetamine SR, Attentin, Dexamfetamine Sulfate brown & burk, Dexamfetamine Sulfate rosemont, Dexamfetamine Sulfate teva, Dexatin, Dexedrine Spansule, Dexfarm, Dextroamphetamine Sulfate mallinckrodt, Metamina
|
N06BA02 | |
Aduvanz, Balidax, Elvanse, Elvanse 2care4, Elvanse Adultos, Lisarol, Volidax, Vyvanse
|
N06BA12 |
Xantinderivater | ||
---|---|---|
Caffeine Citrate martindale, Gencebok, Peyona
|
N06BC01 |
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.
To legemidler har ikke blitt valgt enda.
Trykk på ‘legemidler’ og deretter på for å legge til et legemiddel i denne kolonnen.