Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Farmakokinetiske parametere har ikke blitt undersøkt hos barn.

Metabolisme: Til relativt inaktive metabolitter via (blant annet) CYP2C19 og CYP2D6.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

• Obsessiv-kompulsiv lidelse, depresjon og autismespekterlidelse (ASD):
  
  • Oralt:
    • 6 - 18 år: Off-label

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

• Blandekort (ekstern søkeside. Søk på generisk navn)

Annen praktisk informasjon

• Miksturlisten (ekstern søkeside). Inneholder informasjon om bl.a. smak, innholdsstoffer, oppbevaring og holdbarhet.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Bivirkninger spesifikke for barn

Nedsatt matlyst [Shirman], forhøyet energinivå, ukontrollert eller impulsiv eller obtrusiv atferd, hyperaktivitet, stereotypisk atferd, tørr hud [King], sedasjon og impotens.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om selektive serotoninreopptakshemmere:
Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt. Produsentenes studier angir at vedvarende seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, forsinket ejakulasjon) forekommer hos 20–30 %, mens i uavhengige studier hvor man spør pasientene direkte angis slike bivirkninger å forekomme i snitt hos 60 %.

Forskjell i bivirkningsprofil innen denne gruppen er ufullstendig klarlagt, men noe kan antydes: Paroksetin har sterkest antikolinerg virkning og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin synes å være det midlet som gir mest agitasjon, uro, angst, rastløshet og ev. akatisi (som ellers sees mest med antipsykotika).

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper. Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Oppsummering:  Fører til redusert reaksjonsevne og konsentrasjonsevne. Fordelene må veies grundig opp mot mulige risikoer ved bruk til depressive lidelser. Overvåk pasienter nøye og særlig pasienter med høy risiko (selvmordstanker, selvmordsforsøk) grunnet økt fare for selvmord. Når citalopram blir brukt, må man være oppmerksom på muligheten for at serotonergt syndrom oppstår.

Bruk kan føre til redusert reaksjons- og konsentrasjonsevne. Dette kan hemme mange daglige aktiviteter.

Forsiktighet må utvises ved forskriving av citalopram til barn og ungdom med depressive symptomer. Dette er hovedsakelig grunnet alvorlige psykiatriske bivirkninger slik som fiendtlighet, aggressivitet, selvskadende atferd, selvmordstanker og selvmordsforsøk. Screening for selvmordsrisiko er indisert før behandlingen. Antidepressiv behandling kan øke risikoen for selvmord (forsterkes av depresjonen) ytterligere i de tidlige stadiene av tilfriskning. Pasientene – spesielt de med høy risiko grunnet selvmordstanker eller selvmordsforsøk – må overvåkes nøye ved behandling med disse legemidlene. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og etter doseendringer. Pasientene må informeres om behovet for å overvåke enhver klinisk forverring, selvmordsatferd eller selvmordstanker og uvanlige atferdsendringer, og nødvendigheten av å oppsøke medisinsk hjelp øyeblikkelig skulle disse symptomene forekomme. Pasientene må ikke ha tilgang til store mengder av dette legemiddelet.

Andre psykiatriske tilstander som scitalopram forskrives for kan også være forbundet med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. I tillegg kan det foreligge komorbiditet mellom disse lidelsene og episoder med mer alvorlig depresjon. De samme forebyggende tiltakene som må tas i betraktning ved behandling av pasienter med alvorlige depresjonslidelser må derfor vurderes ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser.

Det har vært sjeldne rapporteringer av serotonergt syndrom med SSRIer. Man må huske på dette hvis det foreligger en kombinasjon av symptomer slik som uro, tremorer, myokloniske episoder og hypertermi. Hvis det er anfall skal bruken av legemiddelet avbrytes.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok:
Forsiktighet ved behandling av pasienter med en høyere risiko for å utvikle Torsades de Pointes. Dette gjelder blant annet pasienter med hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt, bradyarytmier og pasienter med risiko for hypokalemi eller hypomagnesemi på grunn av sykdom eller bruk av legemidler. Elektrolyttforstyrrelser bør korrigeres før behandlingen igangsettes.

Generelle forsiktighetsregler fra gruppeomtale om selektive serotoninreopptakshemmere:
Leverinsuffisiens. Lavere doser hos eldre. Man må være på vakt mot uheldige farmakokinetiske interaksjoner ettersom flere av midlene hemmer metabolismen av andre legemidler. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk. Seponering skal skje gradvis.

Kontroll og oppfølging: EKG-undersøkelse bør vurderes før oppstart av behandling hos pasienter med stabil hjertesykdom, ved tegn på hjerterytmeforstyrrelser i løpet av behandlingen eller ved tilfeller av overdose.

Informasjon til pasienten: Pasientene må informeres om å kontakte lege umiddelbart dersom de får hjertebank, synkoper eller brystsmerter.

Interaksjoner

Referanser

1. Thomsen PH, et al, Long-term experience with citalopram in the treatment of adolescent OCD, J. Am. Acad. Child Adolesc. Psychiatry, 2001, 40:, 895–902
2. Thomsen PH., Child and adolescent obsessive–compulsive disorder treated with citalopram. Finding from an open trial of 23 cases., J. Child Adolesc. Psychopharmacol., 1997, 7, 157–166
3. Namerow LB, et al, Use of citalopram in pervasive developmental disorders, J Dev Behav Pediatr, 2003, Apr;24(2), 104-8
4. Couturier JL, et al, A retrospective assessment of citalopram in children and adolescents with pervasive developmental disorders, J Child Adolesc Psychopharmacol., 2002, 12, 243-8
5. Mukaddes NM, et al, Citalopram treatment of children and adolescents with obsessive-compulsive disorder: a preliminary report., Psychiatry Clin Neurosci., 2003, 57, 405-8
6. Lundbeck BV, SmPC Cipramil (RVG 19593) 01-09-2015, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
7. Shirman S, et al, Effectiveness and tolerability of citalopram for the treatment of depression and anxiety disorders in children and adolescents: an open-label study., J Neural Transm (Vienna), 2010, 117, 139-45
8. King BH. et al, Lack of efficacy of citalopram in children with autism spectrum disorders and high levels of repetitive behavior: citalopram ineffective in children with autism, Arch Gen Psychiatry, 2009, 66, 583-90

Oppdateringer