Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok:
Fra felles omtale av inhalasjonsglukokortikoider: Inhalasjonsglukokortikoidene er potente glukokortikoider som karakteriseres av at de, gitt som inhalasjon i terapeutiske doser, har markert lokal virkning på bronkialtreet, men liten systemisk effekt. Midlene har uttalt antastmatisk virkning. Den kliniske effekten inntrer tidligst etter 2–4 timer og tilskrives primært antiinflammatorisk effekt via cytokiner og derav redusert tilstrømning av nøytrofile granulocytter. I tillegg er vist redusert karpermeabilitet, redusert viskositet av bronkialsekret og økt dannelse av adrenerge beta-2-reseptorer. Inhalasjonsglukokortikoider gir mindre ømfintlige luftveier og reduserer akutt luftstrømobstruksjon. Dette reduserer symptomene og gir mindre behov for perorale glukokortikoider. De preparatene som er på markedet, er prinsipielt likeverdige; alle gir samme grad av effekt ved ekvipotente doser.
For mer informasjon, se Norsk legemiddelhåndbok: Glukokortikoider og Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Budesonid har en systemisk clearance på omtrent 0,5 L/min hos astmatiske barn i alderen 4–6 år. Barn har en clearance som er omtrent 50 % høyere enn hos voksne per kilo kroppsvekt. Hos astmatiske barn, er halveringstiden for budesonid etter inhalasjon omtrent 2,3 timer. Dette er omtrent det samme som hos friske voksne.
Inhalasjonsvæske til nebulisator:
Hos astmatiske barn i alderen 4 til 6 år, er den systemiske tilgjengeligheten av budesonid etter administrasjon av inhalasjonsvæske via en nebulisator (Pari LC Jet Plus® med Pari Master®-kompressor) omtrent 6 % av den nominelle dosen, og 26 % av dosen som faktisk blir gitt til pasienten. Den systemiske tilgjengeligheten ved bruk til barn er omtrent halvparten av hva man finner hos en frisk voksen.
Maksimal plasmakonsentrasjonen som forekommer omtrent 20 minutter etter påbegynt nebulisering av en dose på 1 mg er ca. 2,4 nmol/L hos barn med astma i alderen 4–6 år. Eksponering (Cmax og AUC) av budesonid etter administrasjon av én enkeltdose på 1 mg ved nebulisering til barn i alderen 4–6 år kan sammenlignes med den man finner hos en frisk voksen som mottar samme dose med samme nebuliseringssystem.
Turbuhaler
Hos astmatiske barn som ble behandlet med Pulmicort Turbuhaler (800 mikrogram enkeltdose), ble plasmakonsentrasjonen Cmax (4,85 nmol/L) nådd 13,8 minutter etter inhalasjon og ble deretter redusert raskt. AUC var 10,3 nmol x timer/L. AUC-verdien kan vanligvis sammenlignes med den man finner hos voksne med samme dose. Hos barn derimot, har Cmax-verdien en tendens til å være høyere. Lungedeponering hos barn (31 % av nominell dose) kan sammenlignes med den man måler hos friske voksne (34 % av nominell dose).
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Anbefalt legemiddelform og inhalasjonskammer ift. alder:
For mer informasjon, se "Valg av legemiddelform og praktiske råd; Legemidler til inhalasjon".
Se også demonstrasjonsvideoer på bruk av inhalatorer i Felleskatalogen.
Forebygging av sopp i munn og ansikt: Etter inhalasjon anbefales det å skylle munnen med vann og deretter spytte ut. Mindre barn som ikke klarer å spytte ut kan svelge vannet. Ved bruk av maske, vask ansiktet etter inhalasjon.
Astma |
---|
|
Subglottis laryngitt (falsk krupp) |
---|
|
Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok:
Fra felles omtale av inhalasjonsglukokortikoider:
Alt i alt har inhalasjonsglukokortikoidene en meget gunstig bivirkningsprofil. De kan gi tendens til soppinfeksjon i munnhulen med slimhinnebelegg, undertiden også lokal faryngolaryngeal irritasjon og heshet. Pasienten bør derfor skylle munnen med vann etter inhalasjonen. Oral trøske og heshet i stor grad kan unngås ved bruk av inhalasjonskammer til aerosolinhalator.
Om systemisk glukokortikoidbehandling blir erstattet med lokal behandling, kan allergiske nese‑ og øyeplager gjøre seg gjeldende. I slike tilfeller kan et antihistamin være indisert. Ved høye doser over lengre tid kan disse midlene gi systemiske effekter med bivirkninger. Det er store individuelle variasjoner. Ved meget høy dosering kan binyrebarksuppresjonen være betydelig. Pasienter som er disponert, kan utvikle eller få forverring av osteoporose. Hos barn er det påvist varierende grad av redusert lengdevekst, denne effekten er reversibel ved seponering/dosereduksjon.
For mer informasjon, se Norsk legemiddelhåndbok: Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok:
Fra felles omtale av inhalasjonsglukokortikoider: Ingen oppgitt.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok:
Fra felles omtale av inhalasjonsglukokortikoider:
Den generelle frykten for bivirkninger ved bruk av systemiske glukokortikoider må ikke overføres til inhalasjonsmidlene som har en helt sentral rolle i astmabehandlingen. Risikoen for bivirkninger er liten ved anbefalt dosering. Men fordi det er en viss, doseavhengig overgang til systemkretsløpet, bør en vurdere den totale mengde inhalasjonsglukokortikoid som tilføres og om mulig forsøke å unngå for høy dosering over lengre tid. Ingen klinisk relevante systemisk effekt er påvist ved døgndoser inhalasjonsglukokortikoider tilsvarende < 400 mikrogram budesonid eller < 250 mikrogram flutikasonpropionat hos voksne. Ved høyere doser over lengre tid må systemiske bivirkninger antas å kunne opptre. (Global Initiative for Asthma - update 2012). Samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP3A4 kan gi systemiske effekter av inhalasjonsglukokortikoider i terapeutiske doser.
Informasjon til pasient: Glukokortikoider brukes profylaktisk. Man kan forvente begynnende klinisk effekt etter få dager, mens maksimal effekt først oppnås etter 6-8 uker. Den terapeutiske virkning er avhengig av åpent bronkialtre. Ved betydelig luftveisobstruksjon hvor pasienten føler seg tett, oppnås derfor en bedre deponering av inhalasjonsglukokortikoider når de tas noen minutter etter inhalasjon av rasktvirkende adrenerge beta-2-agonister. Pasienten bør også instrueres om alltid å ha med seg et inhalasjonspreparat med rasktvirkende beta-2-agonist til bruk ved akutt anfall av luftstrømsobstruksjon.
For mer informasjon, se Norsk legemiddelhåndbok: Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Glukokortikoider | ||
---|---|---|
Aerobec, Aerobec Autohaler
|
R03BA01 | |
Alvesco, Ciclesonide Sandoz
|
R03BA08 | |
Flutide, Flutikason Cipla
|
R03BA05 |
Antikolinergika | ||
---|---|---|
Atrovent, Ipraxa
|
R03BB01 | |
Spiriva Respimat
|
R03BB04 |