Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Gjennomsnittlig fluoksetinkonsentrasjon hos barn er ca. 2 ganger høyere enn det som observeres hos ungdom, og gjennomsnittlig norfluoksetinkonsentrasjon er 1,5 ganger høyere. Steady-state plasmakonsentrasjon avhenger av kroppsvekt og er høyere hos barn med lav kroppsvekt. Som hos voksne akkumuleres fluoksetin og norfluoksetin betydelig etter gjentatt oral dosering. Steady-state-konsentrasjon ble oppnådd innen 3-4 uker med daglig dosering.

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

• Obsessiv-kompulsiv lidelse, angstlidelser (sosial angst, separasjonsangst og/eller generalisert angstlidelse):
  • Oralt:
    • 8 - 18 år: Off-label
      
      
• Depresjon (moderate til alvorlige depressive perioder der depresjonen ikke er bedret etter 4–6 økter med psykoterapi):
  • Oralt:
    • 8 - 18 år: On-label. Minimal erfaring med doser > 20 mg/døgn.
      
      
• Bulimia nervosa og kroppsdysmorf lidelse dersom kognitiv atferdsterapi ikke er tilstrekkelig:
  • Oralt:
    • 12 - 18 år: Off-label
        

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

• Oslo Universitetssykehus retningslinje for «Tabletter og kapsler - knusing og deling»
• OUS: Knuse- og delelisten (ekstern søkeside. Søk på preparatnavn)

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥ 10 ml/min/1,73m²: Dosejustering er ikke nødvendig

GFR < 10 ml/min/1,73m²: Ingen generelle anbefalinger kan gis. Vurder å dosere startdosen annenhver dag, deretter øke dosen basert på klinisk effekt og toleranse

Bivirkninger spesifikke for barn

Hos barn og ungdom: Økt risiko for selvmordsatferd, fiendtlighet, mani eller hypomani, epistaksis. Rapporter om veksthemming, reduserte alkalinfosfatasenivåer og bivirkninger som kan indikere forsinket kjønnsutvikling eller seksuell dysfunksjon.

Generelle bivirkninger

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om selektive serotoninreopptakshemmere:
Kvalme opptrer ofte initialt, men avtar gjerne i løpet av 1–2 uker. Diaré forekommer også relativt hyppig. Ellers sees ikke sjelden hodepine, svette, skjelvinger og somnolens, men også insomni. Agitasjon, rastløshet, uro og økt angst kan forekomme initialt. Produsentenes studier angir at vedvarende seksuelle bivirkninger (nedsatt libido, anorgasmi, forsinket ejakulasjon) forekommer hos 20–30 %, mens i uavhengige studier hvor man spør pasientene direkte angis slike bivirkninger å forekomme i snitt hos 60 %.

Forskjell i bivirkningsprofil innen denne gruppen er ufullstendig klarlagt, men noe kan antydes: Paroksetin har sterkest antikolinerg virkning og kan gi tilsvarende bivirkninger. Fluoksetin synes å være det midlet som gir mest agitasjon, uro, angst, rastløshet og ev. akatisi (som ellers sees mest med antipsykotika).

Av sjeldnere men alvorligere bivirkninger kan nevnes kramper. Hyponatremi kan forekomme, spesielt hos eldre mennesker og ved samtidig bruk av andre legemidler som gir hyponatremi (f.eks. diuretika). Tilstanden må mistenkes hvis pasienten utvikler utpreget søvnighet, sløvhet, konfusjon og/eller kramper. Levertoksisitet kan forekomme. Hos eldre er det rapportert en viss øket risiko for blødninger i øvre del av mage- og tarmsystemet, fremfor alt hos pasienter som samtidig tar ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). Den akutte toksisitet for midler i denne gruppen er betydelig lavere enn for TCA, men dødsfall av overdose er likevel beskrevet slik at forsiktighet må iakttas ved forskrivning til suicidale pasienter.

Det er vist at citalopram og escitalopram gir en doseavhengig forlengelse av QT-intervallet. Tilfeller av QT-forlengelse og ventrikkelarytmier, inkludert torsades de pointes, er rapportert etter markedsføring av citalopram og escitalopram, særlig hos kvinner med hypokalemi eller med påvist forlenget QT-intervall eller andre hjertesykdommer.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

Oppsummering:
Ved behandling av depresjon og sosial angst, bør legemiddelbehandlingen kombineres med psykoterapi. Legemiddelbehandling medfører nedsatt reaksjons- og konsentrasjonevne. Nøye overvåkning anbefales, særlig for høyrisikopasienter med selvmordstanker og selvmordsforsøk i sykdomshistorien, grunnet økt fare for selvmord. Avbryt behandlingen dersom maniske reaksjoner oppstår. Jevnlige undersøkelser mtp. mani/hypomani anbefales. Vær oppmerksom på risikoen for serotonergt syndrom. Videre er det nødvendig å kontrollere vekst og utvikling hos barn og ungdom.

Fluoksetin skal kun gis til barn eller ungdom med moderat til alvorlig depresjon kombinert med samtidig psykoterapi (kognitiv atferdsterapi). Kognitiv atferdsterapi er også et effektivt behandlingsalternativ ved sosiale angstlidelser. Avhengig av alvorlighetsgrad, kan denne behandlingen kombineres med medisinsk behandling.

Bruk kan føre til redusert reaksjons- og konsentrasjonsevne, noe som kan påvirke/hindre mange daglige aktiviteter.

Screening for selvmordsrisiko og bipolar lidelse er indisert før behandlingen. Antidepressiv behandling kan øke risikoen for suicidalitet (som også forsterkes av depresjonen) ytterligere i de tidlige stadiene av tilfriskning. Pasientene, særlig de med høy risiko grunnet selvmordstanker eller selvmordsforsøk, må overvåkes nøye ved behandling med disse legemidlene. Dette gjelder særlig ved behandlingsstart og etter dosejusteringer. Pasientene må informeres om nødvendigheten av å overvåke enhver klinisk forverring, suicidal atferd eller selvmordstanker og uvanlige atferdsendringer, og nødvendigheten av å oppsøke medisinsk hjelp øyeblikkelig skulle disse symptomene forekomme. Pasientene må ikke ha tilgang til store mengder av dette legemiddelet.

Andre psykiatriske tilstander fluoksetin forskrives for kan også være forbundet med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser. I tillegg kan det foreligge komorbiditet mellom disse lidelsene og episoder med mer alvorlig depresjon. De samme forebyggende tiltakene som må tas i betraktning ved behandling av pasienter med alvorlige depresjonslidelser må derfor vurderes ved behandling av pasienter med andre psykiatriske lidelser.

I pediatriske kliniske studier er maniske reaksjoner (inkludert mani og hypomani) hyppig rapportert. Regelmessige undersøkelse for mani/hypomani anbefales. Behandling med fluoksetin skal seponeres ved maniske reaksjoner.

Det har vært rapportert noen få tilfeller av serotonergt syndrom med SSRIer. Det er viktig å være oppmerksom på dette ved en kombinasjon av symptomer som uro/opphisselse, tremor, myokloniske episoder og hypertermi. Dersom det oppstår anfall skal legemiddelet seponeres.

Videre må vekst og utvikling hos barn og ungdom kontrolleres, da det er utilstrekkelige data om effektene av fluoksetin på vekst, pubertet og kognitiv og emosjonell utvikling.

På grunn av interaksjon med dekstrometorfan, må det utvises forsiktighet vedrørende bruk av (i enkelte land reseptfrie) produkter som inneholder dekstrometorfan (i hovedsak hostesaft og kapsler; ikke markedsført i Norge).

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om selektive serotoninreopptakshemmere:
Leverinsuffisiens. Lavere doser hos eldre. Man må være på vakt mot uheldige farmakokinetiske interaksjoner ettersom flere av midlene hemmer metabolismen av andre legemidler. Se Legemiddelverkets interaksjonssøk. Seponering skal skje gradvis.

Interaksjoner

• Nervesystemet
• Psykoanaleptika

Antidepressiva

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. Emslie G, et al, Treatment for Adolescents with Depression Study (TADS): safety results, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2006, 45, 1440-55
2. Emslie GJ, et al, Fluoxetine versus placebo in preventing relapse of major depression in children and adolescents, Am J Psychiatry, 2008, 165, 459-67
3. Emslie GJ, et al., Fluoxetine for acute treatment of depression in children and adolescents: a placebo-controlled, randomized clinical trial., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry., 2002, 41, 1205-15
4. Clark DB, et al, Fluoxetine for the treatment of childhood anxiety disorders: open-label, long-term extension to a controlled trial, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2005, 44, 1263-70
5. Beidel DC, et al, SET-C versus fluoxetine in the treatment of childhood social phobia., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2007, 46, 1622-32
6. Birmaher B, et al, Fluoxetine for the treatment of childhood anxiety disorders, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2003, 42, 415-23
7. Emslie GJ, et al, A double-blind, randomized, placebo-controlled trial of fluoxetine in children and adolescents with depression, Arch Gen Psychiatry, 1997, 54, 1031-7
8. Geller DA, et al, Fluoxetine Pediatric OCD Study Team. Fluoxetine treatment for obsessive-compulsive disorder in children and adolescents: a placebo-controlled clinical trial, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2001, 40, 773-9
9. Heiligenstein JH, et al, Fluoxetine 40-60 mg versus fluoxetine 20 mg in the treatment of children and adolescents with a less-than-complete response to nine-week treatment with fluoxetine 10-20 mg: a pilot study, J Child Adolesc Psychopharmacol., 2006, 16, 207-17
10. Liebowitz MR, et al, Fluoxetine in children and adolescents with OCD: a placebo-controlled trial, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2002, 41, 1431-8
11. March J, et al, Treatment for Adolescents with Depression Study (TADS) team. Fluoxetine, cognitive-behavioral therapy, and their combination for adolescents with depression: Treatment for Adolescents with depression Study (TADS) randomized controlled trial, JAMA, 2004, 292, 807-20
12. Riddle MA, et al, Double-blind, crossover trial of fluoxetine and placebo in children and adolescents with obsessive-compulsive disorder., J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 1992, 31, 1062-9
13. Rohde P, et al, Achievement and maintenance of sustained response during the Treatment for Adolescents With Depression Study continuation and maintenance therapy, Arch Gen Psychiatry, 2008, 65, 447
14. Wilens TE, et al, Fluoxetine pharmacokinetics in pediatric patients, J Clin Psychopharmacol, 2002, 22, 568-75
15. Kennard BD, et al., Remission and recovery in the treatment for adolescents with depression study (TADS): acute and long-term outcomes, , J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 2009, 48, 186-95
16. Treatment for adolescents with depression study (TADS) Team, et al., The treatment for adolescents with depression study (TADS): outcomes over 1 year of naturalistic follow-up., Am J Psychiatry., 2009, 166, 1141-9
17. Da Costa CZ, et al., Comparison among clomipramine, fluoxetine, and placebo for the treatment of anxiety disorders in children and adolescents., J Child Adolesc Psychopharmacol., 2013, 23, 687-92
18. Kotler LA, et al, An open trial of fluoxetine for adolescents with bulimia nervosa., J Child Adolesc Psychopharmacol., 2003, 13, 329-35
19. Kenniscentrum Kinder- en Jeugdpsychiatrie., Expertopinie dosering boulimia nervosa en body dysmorphic disorder, 13-07-2018
20. Heimann SW, SSRI for body dysmorphic disorder, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 1997, 36, 868
21. Albertini RS., Body dysmorphic disorder, J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 1996, 35, 1425-6
22. Phillips KA., Case study: body dysmorphic disorder in adolescents., J Am Acad Adolesc Psychiatry, 1995, 34, 1216-20
23. Nagler, E.V. et al, Antidepressants for depression in stage 3–5 chronic kidney disease: a systematic review of pharmacokinetics, efficacy and safety with recommendations by European Renal Best Practice (ERBP), , Nephrology Dialysis Transplantation, 2012, 27 (10), 3736–3745

Oppdateringer

• 09 desember 2021 11:17: Økt startdose fra 5 til 10 mg basert på risiko-nytteanalyse og avgjørelse i "Editorial board" i Nederland.
• 14 juli 2021 13:43: Dosering ved nedsatt nyrefunksjon er endret

Konsentrasjonsmåling

Oppslagsverk som angir informasjon om konsentrasjonsmåling av legemidler: 
NB! Oppslagsverkene angir ikke nødvendigvis målkonsentrasjoner for barn.  

• Bruk referanseverdier og laboratoriehåndbøker fra eget sykehus når tilgjengelig.
• Nivå-1-prosedyre på Oslo Universitetssykehus: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år.  
• Farmakologiportalen
• Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
• Generell- og akuttveileder i pediatri
  
  
  

Overdose