Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Plasma-proteinbinding er lavere hos barn enn hos voksne og øker med alderen. Hos nyfødte er sufentanil omtrent 80,5 % proteinbundet, sammenlignet med 88,5 % hos spedbarn (n=13) og 91,9 % hos barn. Den kliniske relevansen av redusert proteinbinding hos nyfødte og spedbarn er ukjent.

Farmakokinetikken til sufentanil etter administrering av en intravenøs bolusdose på 10-15 mikrogram/kg til pediatriske pasienter som gjennomgår hjertekirurgi kan, som hos voksne, beskrives med en tre-fasisk plasma-konsentrasjonskurve (se tabellen nedenfor). Farmakodynamiske forskjeller som følge av forskjeller i farmakokinetiske parametere kan være større hvis den frie fraksjonen tas i betraktning.

Farmakokinetiske parametere for sufentanil hos barn:

Alle farmakokinetiske verdier er presentert som gjennomsnitt(SD), med mindre annet er angitt.
ᵃ median [IQR], ᵇ Kardiovaskulære pasienter som gjennomgår kirurgi, *Vdc

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1,73 m2: Dosejustering er ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1,73 m2: Ingen generelle anbefalinger kan gis.

Generelle bivirkninger

Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale av sterke opioidagonister:
Kvalme og brekninger, særlig hvis pasienten er oppegående. Kvalmen er ofte situasjonsbetinget og mindre uttalt ved adekvat smertelindring. Døsighet forekommer for alle preparatene. Ketobemidon (og den mulig spasmolytiske, antikolinerge komponenten i Ketogan – difenyldimetylaminobuten) og petidin kan gi mer munntørrhet enn morfin. Alle opioidene i denne gruppen gir tilnærmet samme respirasjonsdepresjon i ekvianalgetiske doser. Obstipasjon og økt tonus i glatt muskulatur er mest uttalt for morfin. Eufori, miose, urinretensjon, svekket hosterefleks. 

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

• Vær oppmerksom på vagotoni, muskelrigiditet og respirasjonsdepresjon.
• Vær forsiktig hvis det foreligger forhøyet intrakranielt trykk, myasthenia gravis.
• Hos nyfødte er det risiko for over- eller underdosering etter IV-administrasjon grunnet den store variasjonen i farmakokinetikk.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Følgende informasjon er hentet fra preparatomtale til Sufenta, 4.4 "Advarsler og forsiktighetsregler":

• Respirasjonsdepresjon: Som for alle potente opioider: Respirasjonsdepresjonen er doseavhengig og kan reverseres med spesifikke opioidantagonister (nalokson), men gjentatt dosering med sistnevnte kan være nødvendig da respirasjonsdepresjonen kan vare lengre enn opioidantagonistens virketid. Som med alle potente opioider, vil en dyp smertelindring med sufentanil intravenøst følges av en uttalt respirasjonsdepresjon, som kan vedvare eller forsterkes i den postoperative perioden, og hvis sufentanil er gitt intravenøst kan det også komme tilbake. Pasienter som har fått sufentanil bør overvåkes. Utstyr for gjenopplivning og en opioidantagonist, som nalokson, bør være lett
  tilgjengelig. Hyperventilering under anestesi kan påvirke pasientens respons på CO2, og dermed påvirke postoperativ respirasjon.
• Risiko fra samtidig bruk av CNS-depressiva, spesielt benzodiazepiner eller relaterte legemidler: Samtidig bruk av Sufenta og CNS-depressiva, spesielt benzodiazepiner eller lignende legemidler hos pasienter med spontan respirasjon, kan øke risikoen for uttalt sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall. Dersom det tas en beslutning om å gi Sufenta samtidig med CNS-depressiva, spesielt et benzodiazepin eller et lignende legemiddel, skal det gis laveste effektive dose av begge legemidler, i kortest mulig tid ved samtidig bruk. Pasienter skal overvåkes nøye for tegn og symptomer på respirasjonsdepresjon og uttalt sedasjon. I den forbindelse anbefales det sterkt å gjøre pasienter og
  omsorgspersoner oppmerksom på disse symptomene (se pkt. 4.5).
• Legemiddelavhengighet og mulighet for misbruk: Toleranse, samt fysisk og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt administrering av opioider. Risikoen er økt hos pasienter med tidligere stoffmisbruk (inkludert legemiddel- eller alkoholmisbruk eller -avhengighet) i anamnesen.
• Hyperalgesi: Som for alle opioider vil det i en periode etter seponering (avhengig av dose og varighet av opioidbehandling) kunne foreligge en forbigående hyperalgesi.
• Neonatalt abstinenssyndrom: Hvis kvinner tar opioider jevnt under en graviditet, risikerer det nyfødte barnet neonatalt abstinenssyndrom (se pkt 4.6).
• Muskelstivhet: Muskelrigiditet, som også kan omfatte torakale respirasjonsmuskler, kan oppstå, men kan motvirkes ved premedisinering med benzodiazepiner, ved redusert intravenøs (i.v.) injeksjonshastighet (vanligvis tilstrekkelig ved lave doser) og ved bruk av muskelrelaksantia. Ikke-epileptiske myoklone bevegelser kan oppstå.
• Hjertesykdom: Bradykardi og eventuelt hjertestans kan oppstå hvis pasienten ikke har fått tilstrekkelig mengde av antikolinergika eller hvis sufentanil kombineres med ikke-vagolytiske muskelrelaksantia. Bradykardi kan behandles med atropin. Opioider kan gi hypotensjon, spesielt hos hypovolemiske pasienter. Egnede tiltak bør
  iverksettes for å opprettholde et stabilt arterietrykk.
• Spesielle doseringsforhold: Rask bolusinjeksjon av opioider bør unngås hos pasienter med økt intrakranielt trykk; hos slike pasienter har en midlertidig reduksjon i arterietrykket av og til blitt etterfulgt av en kortvarig reduksjon i cerebralt perfusjonstrykk. Pasienter på kronisk opioidbehandling eller med tidligere opioidmisbruk kan trenge høyere
  doser. Det anbefales å redusere dosen hos eldre og svekkede pasienter. Opioider bør titreres med forsiktighet hos pasienter med ukontrollert hypotyreose, lungesykdommer, redusert lungekapasitet, alkoholisme, nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Slike pasienter krever også forlenget overvåkning postoperativt.
  Ved epidural tilførsel må forsiktighet utvises ved respirasjonsdepresjon eller ved nedsatt lungefunksjon, og ved føtalt stress. Pasientene bør overvåkes nøye i minst én time etter hver dose.
• Pediatrisk populasjon: På grunn av stor variasjon i farmakokinetiske parametre hos nyfødte er det fare for over- eller underdosering av intravenøs sufentanil i nyfødtperioden. Sikkerhet og effekt av epidural Sufenta hos barn under 1 år har enda ikke blitt fastslått. For Sufenta 1, 2 og 5 ml ampuller: Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per 1, 2 og 5 ml ampulle, og er så godt som ‘natriumfritt’. For Sufenta 10 ml ampulle: Dette legemidlet inneholder 35,4 mg natrium per 10 ml ampulle, tilsvarende 1,8 % av WHOs anbefalte maksimale daglige inntak på 2 g natrium for en voksen.

Interaksjoner

Referanser

1. Rademaker C.M.A. et al, Geneesmiddelen-formularium voor Kinderen, 2007
2. Piramal Critical Care B.V., SmPC Sufenta (RVG 09233) 03-02-2023, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
3. Piramal Critical Care B.V., SmPC Sufenta, 50 Mikrogramm/ml Injektionslösung (7692.00.00), 06/2021
4. Piramal Critical Care B.V., SmPC Sufenta mite, 5 Mikrogramm/ml Injektionslösung (7692.02.00), 06/2021
5. Bartkowska-Sniatkowska A, et al., Pharmacokinetics of sufentanil during long-term infusion in critically ill pediatric patients., Journal of clinical pharmacology., 2016, 56(1), 109-15
6. Li N, et al. , The optimal bolus dose of sufentanil for satisfactory laryngeal mask airway (LMA) insertion conditions in chinese pediatric patients: A prospective double-blind randomized controlled trial (CONSORT)., Medicine., 2019, 98(10), e14711
7. Nguyen The Tich S, et al., Effects of sufentanil on electroencephalogram in very and extremely preterm neonates., Pediatrics, 2003, 111(1), 123-8
8. Durrmeyer X,et al., Premedication before laryngoscopy in neonates: Evidence-based statement from the French society of neonatology (SFN)., Front Pediatr., 2022, 10, 1075184
9. Soreze Y, et al., Reduced Sufentanil Doses are Effective for Postoperative Analgesia After Ductal Closure in Extremely Premature Infants: A 10 Years Retrospective Cohort Study., Clin J Pain, 2017, 33(12), 1109-16
10. NVK Working group Neonatal Pharmacotherapy, Expert opinion, 28 sept 2023
11. Pokorná P, et al., Sufentanil Disposition and Pharmacokinetic Model-Based Dosage Regimen for Sufentanil in Ventilated Full-Term Neonates, Pharmacology, 2021, 106(7-8), 384-9
12. Greeley WJ, de Bruijn NP., Changes in sufentanil pharmacokinetics within the neonatal period, Anesth Analg, 1988, 67(1), 86-90
13. Durrmeyer X, et al., Effect of Atropine With Propofol vs Atropine With Atracurium and Sufentanil on Oxygen Desaturation in Neonates Requiring Nonemergency Intubation: A Randomized Clinical Trial., Jama, 2018, 319(17), 1790-801
14. Durrmeyer X, et al., Assessment of atropine-sufentanil-atracurium anaesthesia for endotracheal intubation: an observational study in very premature infants., BMC Pediatr, 2014, 14, 12

Oppdateringer

• 17 juni 2022 11:32: Endret dose, og epidural administrasjon er lagt til.