Egenskaper

Farmakokinetiske data spesifikke for barn

Etter en enkelt intravenøs administrasjon med ceftriakson til (premature) spedbarn, ble følgende farmakokinetiske parametere observert (Martin et al. 1984): 

Gestasjonsalder og vekt påvirker ikke ceftriaksons kinetikk, og det er heller ingen forskjell på C_max etter intravenøs eller intramuskulær administrasjon (Mulhall, de Louvois, and James 1985). C_max intervallet var 134-230 mg/L etter en enkelt dose på 50 mg/kg (Mulhall, de Louvois, and James 1985, McCracken et al. 1983, Steele et al. 1983).  

On- og off label status på doseringsanbefalinger i KOBLE

Ikke vurdert.

Tilgjengelige preparater

Knusing og deling av tabletter, og åpning av kapsler.
Retningslinjen skal leses før bruk av Knuse- og delelisten

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Håndtering av parenterale legemidler.
Det anbefales å lese bakgrunnsinformasjonen før bruk av blandekort.

• Blandekort (ekstern søkeside. Søk på generisk navn)

Annen praktisk informasjon

Ingen informasjon er tilgjengelig.

Doseringer

Nedsatt nyrefunksjon hos barn > 3 måneder

GFR ≥10 ml/min/1.73m2: Dosejustering ikke nødvendig.

GFR <10 ml/min/1.73m2: Maks 2 g/døgn.

Bivirkninger spesifikke for barn

• Tromboflebitt, feber, kvalme, oppkast, diaré, vaginal candida, unormal blodstatus, hodepine og forbigående forhøyede leverenzymer.
• Sjeldne: kramper, pseudomembranøs kolitt.
• (Reversibel) utfelling i nyrene eller urinveiene er rapportert (spesielt hos barn > 3 år), spesielt ved høye doser og ved andre risikofaktorer som væskerestriksjon eller hos sengeliggende pasienter. I noen tilfeller førte dette til ureteral obstruksjon, (postrenal) akutt nyresvikt og/ eller anuri.

Generelle bivirkninger

Norsk legemiddelhåndbok per 1.8.2025, fra L1.2.4 Cefalosporiner, (sist revidert: 21.06.2024):

• Cefalosporinene har til dels de samme bivirkningene som penicillinene (se L1.2.1 Bivirkninger), men er gjennomgående mer nyretoksiske og har større økoskygge (se L1.1 Bivirkninger). Det er derfor betydelig risiko for resistensutvikling, påvirkning av normalfloraen og utvikling av Clostridioides difficile-diaré. Ved omfattende bruk av cefalosporiner ser man på avdelings- og sykehusnivå økt forekomst av infeksjoner med enterokokker og cefalosporinresistente gramnegative stavbakterier. Cefalosporiner har ingen effekt mot Listeria monocytogenes, enterokokker eller meticillinresistente stafylokokker (unntatt ceftarolin). Gramnegative stavbakterier med bredspektret betalaktamaseproduksjon (ESBL) eller AmpC-enzymer kan i enkelte tilfeller være følsomme in vitro for cefalosporiner, men det er betydelig risiko for resistensutvikling under pågående behandling. Man bør derfor unngå monoterapi ved alvorlige infeksjoner. Cefalosporiner virker sterkt resistensdrivende og skal kun brukes når mer smalspektret behandling ikke gir adekvat dekning. Etter påvisning av etiologisk agens kan man i de fleste tilfeller seponere cefalosporiner til fordel for mer smalspektrede alternativer.
• Cefalosporiner kan adsorberes til overflaten av røde blodceller og reagere med antistoffer rettet mot legemidlet. Dette gir positiv Coombs test og noen ganger en mild hemolytisk anemi.
• Ceftriakson kan felles ut i galleveiene og gi pseudolithiasis og symptomer på gallestein. Risiko økt hos spedbarn og små barn som vanligvis får relativt sett høyere dose.

Advarsler og forsiktighetsregler spesifikt for bruk hos barn

• Kalsiumholdige oppløsningsmidler må ikke brukes til å rekonstituere ceftriakson i hetteglass eller til ytterligere fortynning av rekonstituert ceftriakson til intravenøs administrasjon, fordi utfelling kan dannes. Utfelling av ceftriaksonkalsium kan også skje når ceftriakson blandes med kalsiumholdige infusjonsvæsker i samme infusjonsslange. Ceftriakson og kalsiumholdige infusjonsvæsker må derfor ikke blandes eller administreres samtidig.
• Ceftriakson er kontraindisert til nyfødte (≤ 28 dager) dersom de har behov for (eller forventes å få behov for) behandling med kalsiumholdige intravenøse infusjonsvæsker, inkludert vedvarende kalsiumholdige infusjonsvæsker slik som parenteral ernæring, på grunn av risiko for utfelling av ceftriaksonkalsium.
  • Cefalosporiner kan generelt administreres til pasienter som er overfølsomme for penicillin, selv om kryssreaksjoner har blitt rapportert. Særlig forsiktighet må utvises hos pasienter som tidligere har hatt anafylaktisk reaksjon på penicillin.
  • Ceftriakson er ikke effektivt mot bakterier som forårsaker atypisk lungebetennelse, eller mot ulike andre bakteriearter som kan forårsake lungebetennelse, inkludert P. aeruginosa.
  • Vær oppmerksom på symptomer som kan være tegn på at gallesteiner dannes. Behandlende spesialist må vurdere eventuell seponering av ceftriakson hvis slike symptomer inntreffer. 
  • Pseudomembranøs kolitt kan forekomme ved bruk av antibiotika. Hvis pseudomembranøs kolitt oppstår, skal ceftriakson-behandlingen avbrytes og egnet behandling igangsettes.

Generelle advarsler og forsiktighetsregler

Norsk legemiddelhåndbok per 1.8.2025, fra L1.2.4 Cefalosporiner (sist revidert: 21.06.2024):

• Forsiktighetsregler: Ceftriakson og enkelte andre cefalosporiner kan fortrenge bilirubin fra serum-albumin. De bør derfor ikke brukes til nyfødte med gulsott eller pasienter med hypoalbuminemi eller acidose. Spesiell forsiktighet hos premature. Nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige, doserelaterte bivirkninger.

Interaksjoner

• Antiinfektiver til systemisk bruk
• Antibakterielle midler til systemisk bruk

Andre betalaktamantibakterielle midler

Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.

Referanser

1. Arguedas A, et al, Safety and tolerability of ertapenem versus ceftriaxone in a double-blind study performed in children with complicated urinary tract infection, community-acquired pneumonia or skin and soft-tissue infection, Int J Antimicrob Agents, 2009, 33, 163-7
2. Biner B, et al, Ceftriaxone-associated biliary pseudolithiasis in children, J Clin Ultrasound, 2006, 34, 217-22
3. Bor O, et al, Ceftriaxone-associated biliary sludge and pseudocholelithiasis during childhood: a prospective study, Pediatr Int., 2004, 46, 322-4
4. Craig JC, et al, Ceftriaxone for paediatric bacterial meningitis: a report of 62 children and a review of the literature, N Z Med J., 1992, 105, 441-4
5. Dowell SF, et al, Acute otitis media: management and surveillance in an era of pneumococcal resistance--a report from the Drug-resistant Streptococcus pneumoniae Therapeutic Working Group, Pediatr Infect Dis J, 1999, 18, 1-9
6. James J, et al, Ceftriaxone--clinical experience in the treatment of neonates, J Infect., 1985, 11, 25-33
7. Karageorgopoulos DE, et al, Short versus long duration of antibiotic therapy for bacterial meningitis: a meta-analysis of randomised controlled trials in children, Arch Dis Child., 2009, 94, 607-14
8. Leibovitz E, et al, Bacteriologic and clinical efficacy of one day vs. three day intramuscular ceftriaxone for treatment of nonresponsive acute otitis media in children, Pediatr Infect Dis J., 2000, 19, 1040-5
9. Martin E, et al, Pharmacokinetics of ceftriaxone in neonates and infants with meningitis., J Pediatr, 1984, 105, 475-81
10. Mohkam M, et al, Ceftriaxone associated nephrolithiasis: a prospective study in 284 children., Pediatr Nephrol, 2007, 22, 690-4
11. Mulhall A, et al, Pharmacokinetics and safety of ceftriaxone in the neonate, Eur J Pediatr, 1985, 144, 379-82
12. Nathan N, et al, Ceftriaxone as effective as long-acting chloramphenicol in short-course treatment of meningococcal meningitis during epidemics: a randomised non-inferiority study, Lancet., 2005, 366, 308-13
13. No authors listed, Ceftriaxone in the treatment of meningitis, gonococcal infections and other serious bacterial infections. Infectious Diseases and Immunization Committee, Canadian Paediatric Society., CMAJ., 1990, 142, 450-2
14. Schaad UB, The cephalosporin compounds in severe neonatal infection, Eur J Pediatr, 1984, 141, 143-6
15. CBO, Richtlijn Lymeziekte, www.cbo.nl, 2013, 71-85
16. LCI, Richtlijn Meningokokken-meningitis en -sepsis, www.lci.rivm.nl, 2019, Jan
17. AWMF, Deutsche Gesellschaft für Neurologie, Leitlinien für Diagnostik und Therapie in der Neuroborreliose, https://www.awmf.org/leitlinien/aktuelle-leitlinien.html, 2018
18. Van de Beek, D, et al., ESCMID guideline: diagnosis and treatment of acute bacterial meningitis. Clinical microbiology and infection: the official publication of the European Society of Clinical Microbiology and Infectious Diseases, 2016, 22, Suppl 3: 37­ - 62
19. Fresenius Kabi, Nederland BV, SmPC ceftriaxon (RVG 100048) 12 Jun 2019, www.geneesmiddeleninformatiebank.nl
20. Steele, R. W., et al, Pharmacokinetics of ceftriaxone in pediatric patients with meningitis, Antimicrob Agents Chemother, 1983, 23(2), 191-4
21. McCracken, G. H. et al, Ceftriaxone pharmacokinetics in newborn infants., Antimicrob Agents Chemother, 1983, 23(2), 341-3
22. Tang Girdwood, S., et al., Population Pharmacokinetic Modeling of Total and Free Ceftriaxone in Critically Ill Children and Young Adults and Monte Carlo Simulations Support Twice Daily Dosing for Target Attainment. , Antimicrobial agents and chemotherapy, 2022, 66(1), , e0142721
23. Hartman SJF, et al. , Pharmacokinetics and Target Attainment of Antibiotics in Critically Ill Children: A Systematic Review of Current Literature, Clin Pharmacokinet., 2020, Feb;59(2), 173-205

Oppdateringer

Konsentrasjonsmåling

Overdose

Ved mistanke om forgiftning vurder å ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpent).
Informasjon fra Giftinformasjonen i Norsk Legemiddelhåndbok per 13.08.25 (Oppdatert: 12.10.2023):

• Ceftriakson: Se "Betalaktamantibakterielle midler, andre".
• Betalaktamantibakterielle midler, andre:
  • Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Høye doser parenteralt har gitt nevrologiske symptomer hos personer med nedsatt nyrefunksjon.
    • Barn: < 2 g cefaleksin eller cefuroksim forventes ingen eller lette symptomer. 2,5 g cefaleksin til 3-åring ga hematuri og krystalluri.
    • Voksne: < 2 g cefiksim ga ingen eller lette symptomer.
  • Klinikk for gruppen: Se G12.5.2 Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner (se under). I tillegg ev. koagulopati og forverring av allerede nedsatt nyrefunksjon.
  • Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
• Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner:
  • Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, magesmerter og diaré er vanlig. Ev. elektrolyttforstyrrelser (f.eks. hyperkalemi ved store doser penicilliner i form av kaliumsalt) og mer sjelden hemolytiske reaksjoner, nyresvikt, CNS-depresjon, muskelrykninger, kramper og koma.