Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok:
Egenskaper cefalosporiner (sist revidert: 21.06.2024):
Cefalosporinene tilhører gruppen betalaktamantibiotika. De er baktericide og lite toksiske. Som andre betalaktamantibiotika virker de ved å binde seg til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemme celleveggsyntesen. For alle betalaktamantibiotika gjelder at bakteriedrapet er tidsavhengig og at den postantibiotiske effekten er kortvarig. Det er derfor avgjørende at konsentrasjonen av midlene holdes høyere enn minste hemmende konsentrasjon (MIC) i lengst mulig tid.
Ceftriakson: (Revidert: 21.06.2024)
Antibakterielt spektrum: Har omtrent samme antibakterielle spektrum som cefotaksim med god effekt på blant annet gramnegative intestinale stavbakterier, streptokokker, pneumokokker, gonokokker og Borrelia.
Farmakokinetikk: Biotilgjengeligheten er 100 % ved intramuskulær tilførsel. Penetrasjon til vev og kroppsvæsker som andre cefalosporiner (se under cefalotin), men god penetrasjon til cerebrospinalvæsken. 50 % utskilles umetabolisert via nyrene ved glomerulær filtrasjon. Utskilles også metabolisert via gallen i feces. Halveringstiden er 6-8 timer. Trenger ikke dosejusteres ved nyresvikt.
Etter en enkelt intravenøs administrasjon med ceftriakson til (premature) spedbarn, ble følgende farmakokinetiske parametere observert (Martin et al. 1984):
Alder | < 1 uke | 1-4 uker | 3-9 måneder |
n= | 4 | 8 | 8 |
Dose (mg/kg) | 50 | 50-100 | 100 |
t½ (timer) | 16,2 | 9,2 | 7,1 |
Cl (ml/min/kg) | 0,37 | 0,77 | 1,03 |
Vd (ml/kg) | 450 | 480 | 394 |
Gestasjonsalder og vekt påvirker ikke ceftriaksons kinetikk, og det er heller ingen forskjell på Cmax etter intravenøs eller intramuskulær administrasjon (Mulhall, de Louvois, and James 1985). Cmax intervallet var 134-230 mg/L etter en enkelt dose på 50 mg/kg (Mulhall, de Louvois, and James 1985, McCracken et al. 1983, Steele et al. 1983).
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Gå raskt til:
Alvorlige bakterielle infeksjoner |
---|
|
Profylakse mot meningokokkinfeksjon |
---|
Disseminert Lyme-borreliose tidlig stadium (II) og sent stadium (III) |
---|
|
Preoperativ profylakse |
---|
GFR ≥10 ml/min/1.73m2: Dosejustering ikke nødvendig.
GFR <10 ml/min/1.73m2: Maks 2 g/døgn.
Tromboflebitt, feber, kvalme, oppkast, diaré, vaginal candida, unormal blodstatus, hodepine og forbigående forhøyede leverenzymer. Sjeldne: kramper, pseudomembranøs kolitt.
(Reversibel) utfelling i nyrene eller urinveiene er rapportert (spesielt hos barn > 3 år), spesielt ved høye doser og ved andre risikofaktorer som væskerestriksjon eller hos sengeliggende pasienter. I noen tilfeller førte dette til ureteral obstruksjon, (postrenal) akutt nyresvikt og/ eller anuri.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok (sist revidert: 21.06.2024):
Cefalosporiner:
Cefalosporinene har til dels de samme bivirkningene som penicillinene (se L1.2.1 Bivirkninger), men er gjennomgående mer nyretoksiske og har større økoskygge (se L1.1 Bivirkninger). Det er derfor betydelig risiko for resistensutvikling, påvirkning av normalfloraen og utvikling av Clostridioides difficile-diaré. Ved omfattende bruk av cefalosporiner ser man på avdelings- og sykehusnivå økt forekomst av infeksjoner med enterokokker og cefalosporinresistente gramnegative stavbakterier. Cefalosporiner har ingen effekt mot Listeria monocytogenes, enterokokker eller meticillinresistente stafylokokker (unntatt ceftarolin). Gramnegative stavbakterier med bredspektret betalaktamaseproduksjon (ESBL) eller AmpC-enzymer kan i enkelte tilfeller være følsomme in vitro for cefalosporiner, men det er betydelig risiko for resistensutvikling under pågående behandling. Man bør derfor unngå monoterapi ved alvorlige infeksjoner. Cefalosporiner virker sterkt resistensdrivende og skal kun brukes når mer smalspektret behandling ikke gir adekvat dekning. Etter påvisning av etiologisk agens kan man i de fleste tilfeller seponere cefalosporiner til fordel for mer smalspektrede alternativer.
Cefalosporiner kan adsorberes til overflaten av røde blodceller og reagere med antistoffer rettet mot legemidlet. Dette gir positiv Coombs test og noen ganger en mild hemolytisk anemi.
Ceftriakson kan felles ut i galleveiene og gi pseudolithiasis og symptomer på gallestein. Risiko økt hos spedbarn og små barn som vanligvis får relativt sett høyere dose.
På grunn av den høye forekomsten av hyperbilirubinemi hos nyfødte, er ceftriakson kontraindisert hos nyfødte med høye bilirubinverdier. Hvis bruken av et tredjegenerasjons cefalosporin er indisert, bør et tryggere alternativ brukes som f.eks. cefotaksim. Ceftriakson kan brukes til nyfødte som ikke lenger har hyperbilirubinemi og hvor det ikke er underliggende leversykdom.
Ceftriakson er kontraindisert til nyfødte (≤ 28 dager) dersom de har behov for (eller forventes å få behov for) behandling med kalsiumholdige intravenøse infusjonsvæsker, inkludert vedvarende kalsiumholdige infusjonsvæsker slik som parenteral ernæring, på grunn av risiko for utfelling av ceftriaksonkalsium.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, kap om cefalosporiner (Revidert: 21.06.2024):
Kjent allergi mot cefalosporiner og straksallergi overfor penicilliner eller karbapenemer. Kryssallergi mellom cefalosporiner og penicilliner forekommer hos 5–7 %. Hvis et cefalosporin gis til en penicillin- eller karbapenemallergiker, må det initialt gis en liten prøvedose og pasienten må overvåkes nøye i 10–20 minutter. En anafylaktisk straksreaksjon er livstruende. (Behandling se T9.1.4 Behandling.)
Kalsiumholdige oppløsningsmidler må ikke brukes til å rekonstituere ceftriakson i hetteglass eller til ytterligere fortynning av rekonstituert ceftriakson til intravenøs administrasjon, fordi utfelling kan dannes. Utfelling av ceftriaksonkalsium kan også skje når ceftriakson blandes med kalsiumholdige infusjonsvæsker i samme infusjonsslange. Ceftriakson og kalsiumholdige infusjonsvæsker må derfor ikke blandes eller administreres samtidig.
Ceftriakson er kontraindisert til nyfødte (≤ 28 dager) dersom de har behov for (eller forventes å få behov for) behandling med kalsiumholdige intravenøse infusjonsvæsker, inkludert vedvarende kalsiumholdige infusjonsvæsker slik som parenteral ernæring, på grunn av risiko for utfelling av ceftriaksonkalsium.
Følgende informasjon er hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, kap om Cefalosporiner (sist revidert: 21.06.2024):
Forsiktighetsregler: Ceftriakson og enkelte andre cefalosporiner kan fortrenge bilirubin fra serum-albumin. De bør derfor ikke brukes til nyfødte med gulsott eller pasienter med hypoalbuminemi eller acidose. Spesiell forsiktighet hos premature. Nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige, doserelaterte bivirkninger.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Første generasjon cefalosporiner | ||
---|---|---|
Keflex
|
J01DB01 | |
Cefalotin Navamedic, Cefalotin VM navamedic SA
|
J01DB03 | |
Cefazolin MIP
|
J01DB04 |
Andre generasjon cefalosporiner | ||
---|---|---|
Mandol
|
J01DC03 | |
Cefuroxim 1a pharma, Cefuroxim B. Braun, Cefuroxim Fresenius Kabi, Cefuroxim MIP, Cefuroxim Navamedic, Cefuroxim-ratiopharm, Zinacef
|
J01DC02 |
Tredje generasjon cefalosporiner | ||
---|---|---|
Cefotaxim MIP, Cefotaxim Navamedic, Cefotaxim VM navamedic SA
|
J01DD01 | |
Ceftazidim Fresenius Kabi, Ceftazidim MIP
|
J01DD02 | |
Zavicefta
|
J01DD52 |
Fjerde generasjon cefalasporiner | ||
---|---|---|
Cefepim MIP
|
J01DE01 |
Monobaktamer | ||
---|---|---|
Azactam, Cayston
|
J01DF01 |
Karbapenemer | ||
---|---|---|
Andatin
|
J01DH51 | |
Meropenem B. Braun, Meropenem Bradex, Meropenem Fresenius Kabi, Meropenem SUN, Meropenem VM sun SA
|
J01DH02 |
Andre cefalosporiner og penemer | ||
---|---|---|
Zinforo
|
J01DI02 |