Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og er hentet fra en generell gruppeomtale av glukokortikoider:
Glukokortikoider understøtter livsnødvendige funksjoner og påvirker stress- og skadeutløste responser. Det varierer fra noen få timer til flere døgn før de kliniske effektene manifesteres. Effektene formidles fortrinnsvis via binding til glukokortikoidreseptoren, som fungerer som en transkripsjonsfaktor for spesifikke gener, og effektene vil i praksis ha en viss latenstid. Enkelte virkninger inntrer raskt, sannsynligvis pga. ikke-genomiske effekter (effekter på cellemembraner). Hovedvirkningene er:
Stoffskifte og vekst: Metabolisme reguleres i katabol retning. Kortsiktige behov, som adekvat nivå av blodglukose, ivaretas på bekostning av proteiner, celledeling og vevsoppbygging.
De hemmende effektene er særlig kraftige på T‑lymfocytter, makrofager/monocytter og eosinofile granulocytter, men kan også være uttalt på fibroblaster, knokler, brusk, bindevev, muskler. På visse levkemiske celler av lymfoid opprinnelse har glukokortikoidene en meget kraftig cytolytisk effekt (apoptose).
Betennelse og immunprosesser: Glukokortikoidene er de sterkeste antiinflammatoriske midlene vi kjenner. De immunsuppressive effektene krever oftest noe høyere doser enn de rent antiinflammatoriske. Glukokortikoidene nedsetter antallet sirkulerende immunceller og hemmer mange av deres funksjoner, bl.a. cytokinfrigjøring. T‑lymfocytter og makrofager er spesielt følsomme. Interaksjonen mellom antigen og antistoff påvirkes ikke, og B-lymfocytter og plasmaceller affiseres først ved høyere doser, så mengden av sirkulerende antistoff påvirkes bare lite av glukokortikoider. Glukokortikoidene kan også dempe temperaturstigning og kan ha smertestillende effekt både som følge av den antiinflammatoriske virkningen og ved en direkte mekanisme.
De antiinflammatoriske og immunsuppressive effektene lar seg med dagens glukokortikoider ikke skille fra den glukokortikoide virkning.
Virkning på spesielle organfunksjoner: Glukokortikoidstimulering er nødvendig for normal funksjon i de fleste organer, og kan være en forutsetning for at andre hormoner skal ha virkning (permissiv effekt). F.eks. induserer glukokortikoidene dannelsen av betaadrenerge reseptorer i lungene og er nødvendig for normal effekt av katekolaminer på kartonus. Mangel på glukokortikoider reduserer nyrenes evne til å utskille fritt vann. Syreproduksjonen i ventrikkelen stimuleres.
Hemning av hypofysens ACTH‑produksjon: Alle glukokortikoider gir ved eksogen tilførsel suppresjon av hypofyse/binyrebark.
Ikke vurdert.
Ikke vurdert.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Ingen informasjon er tilgjengelig.
Allergisk rhinitt |
---|
|
Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon.
Veksthemming.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, fra gruppeomtale om glukokortikoider for lokal, nasal administrasjon:
Tendens til nysing og lett irritasjon foran i nesen i startfasen kan forekomme. Det pleier imidlertid å gå over. Tørrhet, skorpedannelse, ev. småblødninger sees hos noen få. Regelmessig skylling av nesen med saltvann og litt fuktighetsbevarende salve foran i nesen vil kunne eliminere disse plagene og gjøre at behandlingen vil kunne fortsette hos de aller fleste. Septumperforasjoner er beskrevet i noen sjeldne tilfeller i forbindelse med lokale glukokortikoider. Systemiske bivirkninger kan forekomme ved svært høy dosering (hyppige tilførsler), men sees ikke når legemidlene brukes i forskrevne doser.
Ingen informasjon.
Direkte importert fra Norsk Legemiddelhåndbok, og felles for alle glukokortikoider for nasal administrasjon:
Vurder nøye den totale mengde glukokortikoider som gis ved bruk av høye doser lokale glukokortikoider til barn som både behandles for rhinitt og astma.
Kontroll og oppfølging: Pasienter som står på lokale glukokortikoider over lang tid, bør kontrolleres med noen måneders mellomrom med tanke på lokale slimhinneskader, spesielt på neseskilleveggen.
Det er svært viktig å opplyse pasientene om at den maksimale kliniske effekten av preparatene ikke kommer før det har gått noen dager. Forklar hvordan sprayingen utføres og nytten av ev. å bruke slimhinneavsvellende nesedråper på forhånd.
Utvalg av legemidler med samme ATC-kode (ned til fjerde nivå). Indikasjoner/ bruksområder er ikke nødvendigvis like, og oversikten kan derfor IKKE anses som en bytteliste.
Adrenergika, usammensatte preparater | ||
---|---|---|
Nasivin, Rhinox
|
R01AA05 | |
Otrivin, Xylometazolinhydroklorid Norfri, Zymelin
|
R01AA07 |
Antiallergiske midler, ekskl. kortikosteroider | ||
---|---|---|
Livostin
|
R01AC02 |
Kortikosteroider | ||
---|---|---|
R01AD01 | ||
Budesonid 2care4, Budesonid Sandoz, Livicort
|
R01AD05 | |
Avamys, Avamys 2care4, Avamys orifarm, Fluticasonfuroaat basic pharma
|
R01AD12 | |
Azelastine hydrochloride/Fluticasone Sandoz, Dymista
|
R01AD58 | |
Mometason Cipla, Mometasone Sandoz, Nasonex
|
R01AD09 | |
Nasacort
|
R01AD11 |
Andre midler til bruk i nesen | ||
---|---|---|
R01AX10 |